Ting er ikke alltid like lett..

11. september 2006

Vet jeg ikke på langt nær har like store problemer som dere andre som skriver her - men jeg sliter så fryktelig..

Forloveden min reiser ned til Libanon med MTB'ene om under tre uker..

Da blir de borte i 6 måneder - med en turnus slik at jeg får sett han hver 5 uke.

Han er nettopp blitt 20 år - og er aboslutt ikke moden for dette.

Det er ca ingen på båtene. De ser på dette som et slags eventyr. En guttetur.

Og de skal i krig.

Jeg kan ikke fatte at regjeringen klarer å ha samvittighet til å sende disse nedover.. Er så utrolig redd for hva slags psykiske arr dette kan sette på guttene - og hvordan det blir for dem..

Skammer meg over at de kan sende ned folk som har vært i militæret siden april bare. Syntes virkelig dette er ille. Spesielt når det er mange på over 21 som har vært på disse båtene i 12 mnd - man lett kunne fått med seg..

Aner ikke hvordan jeg skal takle dette.

Er så redd for kjæresten min - og syntes det blir fælt å være så lenge uten han. Bare å se på nyheten og høre om libanon er tungt om dagen..

Dere tenker sikker at dette er et luksusproblem. Er jo mange her som har mistet barn, foreldre.. har kreft..

Nei vet ikke helt hva jeg skal skrive... ville bare få det litt ut, og snakke med noen som ikke har noe med dette å gjøre..

11. september 2006

Vet jeg ikke på langt nær har like store problemer som dere andre som skriver her - men jeg sliter så fryktelig..
Forloveden min reiser ned til Libanon med MTB'ene om under tre uker..
Da blir de borte i 6 måneder - med en turnus slik at jeg får sett han hver 5 uke.
Han er nettopp blitt 20 år - og er aboslutt ikke moden for dette.
Det er ca ingen på båtene. De ser på dette som et slags eventyr. En guttetur.
Og de skal i krig.
Jeg kan ikke fatte at regjeringen klarer å ha samvittighet til å sende disse nedover.. Er så utrolig redd for hva slags psykiske arr dette kan sette på guttene - og hvordan det blir for dem..

Skammer meg over at de kan sende ned folk som har vært i militæret siden april bare. Syntes virkelig dette er ille. Spesielt når det er mange på over 21 som har vært på disse båtene i 12 mnd - man lett kunne fått med seg..
Aner ikke hvordan jeg skal takle dette.
Er så redd for kjæresten min - og syntes det blir fælt å være så lenge uten han. Bare å se på nyheten og høre om libanon er tungt om dagen..
Dere tenker sikker at dette er et luksusproblem. Er jo mange her som har mistet barn, foreldre.. har kreft..

Nei vet ikke helt hva jeg skal skrive... ville bare få det litt ut, og snakke med noen som ikke har noe med dette å gjøre..

←

Jeg forstår deg godt jeg. Min far var FN offiser i Libanon tidlig på 80 tallet og midten av 80 tallet. Da var det veldig urolig der nede.

Jeg merker meg at regjeringen ikke har endret seg siden den gang. Min far hadde militær erfaring fra førstegangstjeneste på ubåt og gjennom heimevernet, men også den gang sendte de helt "ferske" unge gutter ned dit. Bare man var mydig var det greit, liksom.

Det er ingen guttetur han skal på, men forhåpentligvis blir det ikke som ille som det har vært. Vet du noe om de skal i land? Om det er noen trøst, så er nordmenn svært populære blant lokalbefolkningen i sør. Jeg var der i fjor og fikk erfare det selv.

Å være vitne til krigshandlinger setter spor, men heldigvis har militæret en bedre debriefing enn før. Forsvaret har blitt litt flinkere til å samtale med de som kommer hjem, hvor også kyndig fagpersonell er tilgjengelig.

Det er ikke sånn at alle kommer hjem og utvikler post traumatisk stress. De fleste klarer seg bra, men har gjerne gjort seg erfaringer som gir dem et nytt perspektiv på livet.

Jeg skjønner du er redd. Bildene fra Libanon har ikke vært pene, men nå begynner heldigvis ting å roe seg ned betraktelig.

Bare det at han får perm hver 5. uke er et pluss. Før måtte man engasjere seg for et halvår av gangen (i UNIFIL), men at det er lenge å vente forstår jeg. Særlig når du er redd for han. Det vil nok utvilsomt være til hjelp for forloveden din å vite at du venter på han hjemme. Da har han noe å se frem til. Jeg håper jo at han ikke opplever så mange provokasjoner fra IDF eller Hizbollah når han er på båten. Hvis han "bare" skal patruljere farvannet, er han nok ganske så safe fra å se ting.

Ditt problem er slett ikke noe luksusproblem. Det er klart det ikke er noe moro å sende den man elsker til et land som preges av uroligheter og konflikt.

:klem: