Venner som barnevakt

[Gjest Gjest_Lilla_*]

Er det egentlig greit å be venner være barnevakt? Jeg liker ikke å sitte barnevakt og har følgelig heller aldri tilbudt mine venner å sitte barnevakt for barna deres. Likevel har de spurt, og jeg svarer nei, men føler jeg må komme med en unnskyldning. Jeg får dårlig samvittighet, men jeg vet at jeg ikke ville like meg i situasjonen som barnevakt, både fordi det er grusomt kjedelig og fordi jeg ikke har peiling på barn og jeg tror neppe de får en særlig god barnevkt i meg. Hvordan er det egentlig, er det greit å be "hvem som helst" av sine venner om en slik tjeneste? Er det ikke en litt vel stor tjeneste å be om når en ikke har fått signaler om at det er noe en er villig til å gjøre?

[Gjest Gjest_Lilla_*]

Hvordan ville du like at noen sa nei hvis du spurte? "Nei, jeg skal (et eller annet viktig)" eller "nei, jeg har ikke lyst til å sitte barnevakt"?

[Gjest Gjest1]

Jeg hadde kanskje spurt, men hadde ikke forventet at de sa ja. Og om jeg spurte hadde jeg først prøvd andre muligheter, som familie og annet.

[Gjest Gjesta]

Synes det er helt greit å spørre vennene sine om å sitte barnevakt jeg. Jeg har selv ingen barn, men de fleste vennene mine har. Jeg sitter gjerne barnevakt. Og jeg forventer ikke at de skal gjøre noe igjen til meg for det. Jeg tror ingen spør hvem som helst om å sitte barnevakt for barna sine. Du får derfor se på det som en tillitts erklæring at de spør deg. Og det må selvfølgelig være helt greit at du sier nei. Det er en ærlig sak. Du må da ikke føle at du må ha en god grunn til å si nei og du skal ikke ha dårlig samvittighet. Det er ditt valg.

[Gjest Gjesta]

Jeg for min del har sagt nei flere ganger, uten at det har skapt noen problemer.. Ikke alltid det passer.

[Gjest Gjest]

Jeg er vant til at venner kan spørre hverandre om tjenester. Jeg liker eks ikke å flytte, men sier da ja til venner som spør om flyttehjelp likevel.

[Lassie]

Jeg hadde nok ikke spurt hvem som helst av vennene mine om å sitte barnevakt, men jeg hadde nok ikke vært redd for å spørre iallfall et par av dem. Vet de ikke ville tatt det ille opp, og vet at de hadde turt å si nei. Nå har jeg ikke barn da, men når den dagen forhåpentligvis kommer, liksom, så ville jeg nok spurt venner innimellom istedenfor å alltid spurt svigermor. (Min familie bor altfor langt unna)

[Hu i Svingen]

Jeg har aldri blitt spurt, men hvis det skjedde ville jeg nok sagt nei. Og forklart hvorfor, nemlig fordi jeg er håpløs med unger, og at det nok er best for ungene å være hos noen andre.

[Gjest lilletroll]

Jeg tror ingen spør hvem som helst om å sitte barnevakt for barna sine. Du får derfor se på det som en tillitts erklæring at de spør deg.

←

Sånn velger jeg å ta det i hvertfall. Jeg har blitt spurt noen ganger av ei venninne om å sitte barnevakt. Jeg ble beæret over at hun spurte meg, og har sagt ja de gangene det har passet.

Jeg synes det må være helt greit å si nei, men kanskje det er bedre å ta en hvit løgn om at det ikke passer hvis det er snakk om en gang eller to, men hvis spørsmålet kommer til stadighet er det jo bedre å bare si at du dessverre ikke har lyst på det ansvaret det er å passe noen andres barn, så slipper du at de spør igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg var lenge den eneste uten barn, og følte noen ganger at den eneste gangen noen av vennene/slektninger tok kontakt var når de ønsket barnevakt. Startet å føle meg litt misbrukt, og sa derfor ofte nei..... Min svigerinne befalte oss gjerne; ringte og sa at nå må dere være barnevakt fordi jeg skal det og det......Nå spør de sjelden, og det synes jeg er ok.

[Scorpina]

Jeg har spurt et par av mine venninner en handfull ganger ganger om å være barnevakt for jenta vår (som snart blir 9 år) - - så jeg føler jeg ikke har "utnyttet" dem for å si det slik. Spør heller moder'n før jeg spør dem for å si det sånn (mange har jo barn selv så...) Men de gangene jeg HAR spurt har det gått helt greit og ikke vært no' problem. Jeg har også vært barnevakt for venner's barn (+ gudsønn) flere ganger, fra noen timers pass til overnattinger. Heeelt kurant det. Skulle bare mangle. Tror vi har sagt to ganger at det ikke passa da vi selv skulle bort.

[Malama]

Det har aldri vært en ektull problemstilling for meg hverken å bli spurt elelr å spørre, ettersom jeg ikke har barn, og ikke har venner med barn (men det kommer, folk med baby i magen kjenner jeg i alle fall)

Jeg ville LIKE å bli spurt om å være barnevakt jeg, og gjerne gjort det dersom det passet. Og håper vi kan få lov til å kanskje ka venner vøre barnevakt for oss også av og til når den tid kommer, for våre familier bor en halv dags kjøretur unna, og er litt "tungvindt" for barnevakt mindre enn ei langhelg...

Selvsagt må man kunne svare nei om det ikke passer, og selvsagt er det lov å ikke føle at man har lyst. Men både jeg og min forlovede er kjempeglade i barn, og ville se på det som en stor tillitsærklæring om noen ville la oss være banevakt for barnet deres.

en må nesten kjenne sine egne venner. De som sier at de ikke vil (ikke at det ikke passer, men at de ikke vil, generelt) bør ikke bli spurt flere ganger, og en skal selvsagt ikke "utnytte" noen, men noen vil se på dette som en glede, andre orker ikke. en får tilpasse seg?

[Bobeline]

Jeg synes det er greit å spørre venner om å være barnevakt, like mye som jeg synes det er greit å spørre familie om det samme. Jeg synes også at de som spør må godta et positivt svar like mye som et negativt, og det siste uten å forlange en god unskyldning. Det jeg betrakter som en god grunn er ikke nødvendigvis en god grunn for dem, så jeg synes det er feil å be om en begrunnelse.

Jeg har ikke barn selv, men mange av mine venner har det. Så langt har jeg aldri blitt spurt om å sitte barnevakt, av den enkle grunn at foreldrene ikke stoler på at jeg vil klare å ta meg ordentlig av barna deres. Jeg har tilbudt meg å sitte barnevakt, og fått negativ tilbakemelding på det siden foreldrene helst vil at andre skal gjøre den jobben.

Å forlange at venner og/eller familie skal være barnevakter er noe helt annet, og det synes jeg er feil.

Endret 11. september 2006 av Bobeline

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn, men jeg har ikke noe i mot å være barnevakt for venner med barn en gang i blant.

Men det jeg synes er litt viktig, er at "tjenestebalansen" blir litt opprettholdt. For ei venninne synes jeg det er bare koselig å sitte barnevakt, for vi treffes og snakkes ellers mye også, og hvis jeg i en periode gjør henne mange flere tjenester enn hun for meg, så er hun flink til å vise at hun setter pris på det, takker meg og gir meg kanskje en liten oppmerksomhet, en blomst eller noe.

Med en annen merker jeg at jeg føler meg litt utnyttet, siden hun stadig trenger hjelp til noe; barnepass, datamaskin, passe dyrene hennes i tre uker mens hun er på ferie... Hadde hun invitert oss til seg på middag som takk eller noe slikt en gang i blant, hadde det bare vært koselig, men slik som det er nå, er jeg litt lei. Jeg har ofte følelsen av at hun som regel bare tar kontat hvis der er noe hun trenger/har nytte av. Og det er ikke joselig.

Så: så lenge balansen stemmer nogenlunde og dere viser at dere ikke tar det som en selvfølge og at dere setter pris på det, er det bare koselig å bli spurt.

[Scorpina]

Nettopp gjest 11.16 - der sa du noe viktig - balansen!! Altså, at den ene tjensten er den andre verdt. Hvis man får en tjeneste gjort av en venn så gjengjelder man tjenesten ved en annen anledning.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke spurt hvem som helst av mine venner om en slik tjenste, fordi jeg vet at en del av dem ikke ser forskjell på frem og bak på unger. Men jeg har spurt andre, noen ganger fått ja og andre ganger nei. Jeg krever ingen forklaring på hvorfor de sier nei, de har et eget liv de også.

Men nå blir det galt å kalle det tjenester for min del, for jeg betaler de som er barnevakt her. Om det er snakk om mer enn 30 min da.

[Gjest Gjest_Lilla_*]

Takk for svar! Heretter kommer jeg bare til å si nei på en hyggelig og bestemt måte. Samvittigheten kommer til å være helt ren. Jeg skjønner at det er de færreste som forventer at venner skal sitte barnevakt, heller tvert imot. Jeg personlig synes egentlig ikke det er greit å be folk som ikke har tilbudt seg det om å sitte barnevakt. Men siden folk likevel gjør det, så får en svare like klart igjen.

[suzie]

Regner med at det er helt greit for deg også at dine venner sier nei på en hyggelig og bestemt måte når du trenger hjelp til noe også da!

Selv synes jeg det er helt supert å kunne hjelpe hverandre med forskjellig! Alt fra barnevakt, flytting, oppussing etc. Hvis man hjelper andre selv så er det mye kjekkere å kunne be om hjelp!

[Gjest Gjest]

Regner med at det er helt greit for deg også at dine venner sier nei på en hyggelig og bestemt måte når du trenger hjelp til noe også da!

Selv synes jeg det er helt supert å kunne hjelpe hverandre med forskjellig! Alt fra barnevakt, flytting, oppussing etc. Hvis man hjelper andre selv så er det mye kjekkere å kunne be om hjelp!

←

Helt enig med deg her. Når jeg aldri ber venner om hjelp til barnevakt er det fordi jeg faktisk har nok av andre som mer enn gjerne stiller

Har venner som forventer at jeg hjelper til med en gang det er noe med data eller andre ting de ikke klarer selv. Men når det alltid går ene veien og de aldri gir noe tilbake så blir jeg lei. Det er ikke slik vennskap skal fungere etter mitt hode.

[Gjest Gjest_Lilla_*]

Regner med at det er helt greit for deg også at dine venner sier nei på en hyggelig og bestemt måte når du trenger hjelp til noe også da!

←

Ja, jeg foretrekker faktisk at mine venner sier nei hvis de ikke kan, ikke har tid eller ikke har lyst til å gjøre noe for meg.

Men jeg oppfatter denne kommentare noe syrlig, har jeg rett? Tror du at jeg ikke vil gjøre mine venner noen tjenester bare fordi jeg ikke har lyst til å sitte barnevakt? I tilfelle er det feil.