Lav stemme

[Gjest Gjest]

Jeg hater når jeg må lese høyt i klassen, fordi jeg alltid har hatt så lav stemme. Sitter og gruer meg til min tur, og når den kommer så prøver jeg å lese så høyt jeg kan. For meg føles det nesten som jeg roper, likevel får jeg bare lest noen ord så sier læreren eller de andre "høyere!" Men hvis jeg prøver å snakke/rope høyere så sprekker stemmen. Er det noen andre som har det slik? Hater gruppefremføringer og foredrag også, det er sikkert psykisk, men det med stemmen gjør det ikke bedre.

[Gjest Gjest]

JA!

Vet akkurat hvordan du har det.. jeg blir såå frustrert og forbannet hver gang noen sier "Jeg hører ikke hva du sier fordi du alltid snakker så lavt!", men for meg og i mitt hode så snakker jeg da veldig klart og høyt.. Rart det der.

Skjønner hva du mener med "skrikinga" også.. Jeg tror jeg har blitt litt bedre på det der med årene, og trening, men på dårlige dager når jeg er sliten så er det myyye vanskligere å snakke høyt nok uten å "skrike".

Vet ikke hvor gammel du er, men selv er jeg 20 og føler jeg har klart å jobbe meg opp til å kunne snakke tydligere (om jeg er i humør). Synes det faktisk er mer slitsomt i hverdagen, for man må konsentrere seg ekstra når man skal si noe.. noe som i grunn skal være helt naturlig, avslappet og enkel sak (det å snakke altså), må man faktisk slite seg ut for.. At livet skal være så vanskelig altså!

Lykke til videre!

[Gjest Gjest]

Å, så godt at vi er flere

Jeg har alltid hatet å lese høyt i klassen. Alltid var det noen som ville at jeg skulle lese høyere. Er nå i gang med utdanning, og av og til må vi framføre et prosjekt. Jeg gruer meg fælt, for jeg greier virkelig ikke å snakke høyere. Og hver gang er det samme leksen - kan du gjenta det? Kan du snakke litt høyere?

Det er litt dumt ellers også, jeg greier ikke å rope særlig høyt for eksempel. Roper jeg på samboeren min fra et annet rom, hører han det ikke. Eller om jeg ser noen jeg kjenner litt borti gata eller noe - jeg ender opp med å rope navnet deres, men kun de nærmeste ser på meg.

Stemmen min er også fæl å høre på film. Jeg høres ut som en småjente, og tonefallet høres ikke naturlig ut. Kanskje fordi jeg er litt for bevisst på det.

[Gjest Gjest]

Det er for de fleste nok å øve seg opp til å klare å snakke høyt å tydelig. En mulighet er å gå til sangpedagog eller logoped. Kan også hjelpe å gjøre noen pusteøvelser.

Selv er jeg blant dem som kan irritere meg over disse "snille pikene" som snakker lavt og med lys stemme. Dette fordi jeg hører dårlig (har ikke noen påvist diagnose), og ble beskyldt for ikke å følge med når disse med musestemme leste/snakket høyt i klassen. I tillegg ble jeg mobbet da jeg var liten siden jeg hadde så mørk stemme. Føler idag at jeg fortsatt går glipp av en del i diskusjoner når jenter med lav pipestemme snakker/mumler.

Det viktige er å tørre å snakke med den mørke stemmen sin. Jenter er oppdratt til å være så snille og ordentlige, og er ofte ikke klar over at de også kan bruke en liitt mørkere stemme. Men det er viktig å få med pusten for å få fram en tydelig stemme. En del yogaøvelser kan muligens hjelpe, feks "løven" hvor man skriker ut og får med pusten.

Og så er det selvsagt pysikisk. Hvis du ikke har troen på at det er mulig å snakke høyt, vil du ikke klare det. Har tro på det du forteller, og tenk at du synger ut ordene som en operasanger på en scene.

Lykke til