Lonesome Doves

[Gjest gjesta]

Det syyykeste, kanskje, og det jeg syns virker som har hatt best effekt, er en drøm jeg hadde. Jeg drømte at jeg drepte alle plageåndene mine. På skikkelige blodige måter  Men etter det, har jeg faktisk slått meg helt til ro, og får ikke vondt i magen når jeg tenker på den tida lenger 

←

Oi, fascinert nå!! Det er jo en fantastisk historie! Hodet ditt renset seg opp på egen hånd!

Du er et levende argument mot de som sier at drømmer kun er ubetydelige avfallsinntrykk som hjernen kvitter seg med i søvne. Freud ville elsket deg!

[Gjest gjesta]

Koselig å lese introene deres, skal ta en selv når jeg er i intro-humør!

Chic, kanskje du kan føre inn navnene på duene i hovedinnlegget etterhvert som vi melder oss?

[brumma*]

Her var det liv! :-D

Jeg er 24 år og studerer jus i Oslo. De gode vennene mine har flyttet avgårde en etter en. Har noen igjen da, men føler vi har vokst fra hverandre og har få felles interesser.

Jeg har samboer og mange bekjente, men savner gode venninner. Pysjamas, film, skravling, vin, shopping, kaféturer... Noen jeg kan snakke om alt mulig med, og som aksepterer meg for den jeg er. Sånne ting.

Er egentlig ikke så sjenert, bare helt i begynnelsen (da det selvfølgelig gjelder å være frempå...). "Hei, vil du være vennen min" er en lite brukt frase...

Synes dette er et kjempebra tiltak!

[brumma*]

Jente på 22, flytta nylig til frankrike for å bo sammen med kjærsten min!

←

Hvor i Frankrike bor du? Jeg har bodd der jeg også, utenfor Paris.

[Majka]

Heisann!

Min første tur innom her

Tar bare en liten presentasjon i første omgang. Nyutdannet, nysingel, nyinnflyttet og ny jobb Livet er bra på mange måter, men også litt ensomt. Spesielt siden jeg har vært samboer i en annen by de siste årene. Nå bor jeg alene på hybel i en by jeg aldri ha bodd i før.

Har venner å ringe og slikt. Men ingen omgangsvenner ennå. Blir sikkert fint å lufte tanker her inne i tiden framover

[Gjest gjest1]

Hvor i Frankrike bor du? Jeg har bodd der jeg også, utenfor Paris.

←

bor sørøst, helt til grensa av sveits, bruker kvarter til sentrum av geneve

[Gjest gjest1]

Koselig å lese introene deres, skal ta en selv når jeg er i intro-humør!

Chic, kanskje du kan føre inn navnene på duene i hovedinnlegget etterhvert som vi melder oss?

←

JA det skal jeg gjøre! :-D

[Gjest gjesta]

bor sørøst, helt til grensa av sveits, bruker kvarter til sentrum av geneve

←

Så heldig du er - det er veldig spennende å bo i utlandet (og utfordrende også)! Og den første tiden, så mye nytt å utforske og finne ut av. Hvor lenge har du bodd der? Kjæresten din er fransk da? Hvordan traff du han? Hehe, ble mange spørsmål det her *lengte tilbake til mitt år i Australia*

[Gjest gjest1]

Så heldig du er - det er veldig spennende å bo i utlandet (og utfordrende også)! Og den første tiden, så mye nytt å utforske og finne ut av. Hvor lenge har du bodd der? Kjæresten din er fransk da? Hvordan traff du han? Hehe, ble mange spørsmål det her *lengte tilbake til mitt år i Australia*

←

spennende, njaeh, mye annerledes, utfordrende, HELT KLART!

Har bodd her nå i litt over 3 mnd. Ikke så altfor lenge men... hardt!!!

Kjæresten min er fransk ja Traff han i selveste Las Vegas hihi.

edit: joda, det er ganske spennende å bo i utlandet, vet ikke helt hva jeg tenkte når jeg skrev njaeh, lol....

Endret 6. september 2006 av Chic

[Lilith]

Hei, alle!

Jeg er 27, nysingel (var bare en sommerflørt, egentlig, men kjipt likevel ...), har en kul jobb jeg trives med og bor midt i Oslo sammen med to beist av noen puser. Jeg har vel egentlig mange venner og bekjente, men ingen veldig nære. Jeg føler meg alltid litt utenfor, og er nok veldig usikker og sær av meg. Dessuten er jeg ikke utpreget sosial, og unngår ofte sosiale tilstelninger til fordel for sofaen og en bok. Men det betyr jo ikke at jeg ikke vil ha venner!

Usikkerheten gir seg ofte utslag i at jeg inntar 'angrep er det beste forsvar'-posisjonen. Teit, for det får folk til å tro at jeg er tøff og selvsikker og tåler en støyt, men det gjør jeg jo egentlig ikke ...

Såh ... jeg er nok ganske vanskelig som person, og noen ganger tror jeg at jeg er et håpløst tilfelle og at jeg kommer til å ende opp totalt ensom fordi ingen orker å være sammen med meg. Det stemmer forhåpentligvis ikke

Dette ble litt krøkkete skrevet - jeg får komme sterkere tilbake

[Gjest Snuske]

Så var det litt om meg da...

Er 29 år, har en guttunge på 9 år, og er egentlig gift..

Flyttet fra vest-norge til Østlandet rundt årsskiftet, og det er jaggu meg ikke lett å finne nye venner. Er jo ikke slik at jeg går å banker på nabodøren og spør om de skal komme ut for å leke..

Jobber innenfor IT, i et relativt stort konsern, synest det er helt ok jobb jeg har, det eneste jeg savner er å ha et sosialt liv igjen.

Ergo så tilbringer jeg mye tid foran pc'n på kveldstid.

Jeg har vel også vært en litt som 'ensom ulv' som Niomi sa, og det skyldes vel at jeg egentlig kan være litt vanskelig å bli ordentlig kjent med. Jeg er kansje en av de som prater med alle, og er i utgangspunktet veldig utadvendt, men når det kommer til å bli kjent med den jeg virkelig er, da er det vel ikke mer enn et par stk som kjenner meg..

Ellers vet jeg ikke hva mer jeg skal si om meg selv, men slike ting dukker vel opp etter hvert imens vi skravler her inne

[TheHairyToothfairy]

Tøft, nå er jeg jo nesten litt stolt for at mitt navneforslag ble det utvalgte! Får skrive litt mer leiter sjøl, er pittelitt for slapp akkurat nå.

[Crash]

.

Endret 2. april 2008 av Miros

[Gjest gjest1]

Hei..

Litt sent ute ser jeg, men kan jeg melde meg inn jeg og? 

Kjenner meg veldig igjen, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har noen venner.

Jeg kommer sterkere tilbake, tv-en streika nettopp og jeg skal prøve å finne ut hva som er galt *leke elektriker* :S

Ps. Jeg likte navnevalget! 

←

velkommen i klubben, ensomme due. hihi

[Gjest mela]

En spørsmål til de ensomme duene som ikke har kjæreste eller samboer: Hvordan feirer dere bursdag? Sammen med familie eller aleine?

Familien min er ikke særlig stor på å feire bursdager sammen, så jeg blir som oftest sittende hjemme å se på tv eller noe.

[Majka]

Siden jeg nettopp har blitt singel, blir det en annerledes bursdag enn de siste årene (som jeg har feiret stille med han). Har tenkt å reise hjem, og invitere til en liten vennefest Det tror jeg blir bra! Alternativt skal jeg invitere noen venner ut på middag og samtidig feire at jeg har fått jobb.

Endret 6. september 2006 av Majka

[brumma*]

Jeg kommer sterkere tilbake, tv-en streika nettopp og jeg skal prøve å finne ut hva som er galt *leke elektriker* :S

←

Høres skummelt ut! (Men så finnes det ikke et eneste elektrikergen i meg da...) Håper du får det til!

CocoPuff: Når jeg var singel feiret jeg med familien. Kanskje du kan prøve å bake en kake, og invitere familien hjem til deg hvis det ikke er tradisjon at de lager selskap?

Å være alene på bursdagen sin er ikke noe særlig.

[Gjest gjest1]

En spørsmål til de ensomme duene som ikke har kjæreste eller samboer: Hvordan feirer dere bursdag? Sammen med familie eller aleine?

Familien min er ikke særlig stor på å feire bursdager sammen, så jeg blir som oftest sittende hjemme å se på tv eller noe.

←

Jeg har faktisk aldri feira bursdagen min med kjæreste, enten har han vært borte, eller så har jeg vært singel.

Mamma pleier alltid å prøve å gjøre stas på meg, men av en eller annen grunn har jeg lett for å bli deppa på bursdagen min, og liker å holde meg for meg selv. Prøver dog å ha en liten feiring med nærmeste familie da, nesten mest for dems skyld.. rart eller hva

[Majka]

Nå er jeg heldig å har litt venner (fra "gamledager") på hjemstedet mitt. Om jeg ikke hadde hatt venner der heller, hadde jeg kanskje valgt å feire for meg selv her jeg bor nå.

Har feriet alene på hybel en gang. Det var trist det. Eller...jeg var vel ikke alene, men hadde besøk av en venninne, men jeg turte ikke å si at jeg hadde bursdag. Så nært var det vennskapet...

[Gjest mela]

CocoPuff: Når jeg var singel feiret jeg med familien. Kanskje du kan prøve å bake en kake, og invitere familien hjem til deg hvis det ikke er tradisjon at de lager selskap?

Å være alene på bursdagen sin er ikke noe særlig.

←

Takk.

Det går ikke helt å få familien samlet etter foreldrene mine skilte seg. Den eneste søsteren min bor i Bergen, og mamma er aleine. Og så er det pappa og stemoren min. Så alle er litt spredt rundt omkring.

Hadde bursdagen min på 30. august men skal foreslå middag med mamma og mormoren min for seg og pappa, stemoren og bestemoren min for seg og bare kalle det en sein bursdagsfeiring.