Gå til innhold

Lonesome Doves


Gjest gjest1

Anbefalte innlegg

  Chic skrev:
Forlover? har ikke peiling...

Det var nettopp den tanken som fikk meg til å innse hvor ensom jeg egentlig er. Føler meg jo ikke ensom i hverdagen, egentlig, men det er ved de store anledninger...

Har heldigvis tatt opp igjen kontakten med barnehage-buddyen min, og hun vil nok kunne være en fin forlover. Men reise bort for å gifte seg? Frister veldig. Desverre så syns min samboer det er så dumt, for kompisene hans kommer til å bli så skuffet over at de ikke får arrangert utdrikkingslag til han. Eller - han blir med hvis vi reiser til Las Vegas og gifter oss i et tacky Elvis-kapell :ler:

Cata: Velkommen tildeg! Her på KG har vi det bra! :kghjerte:

Rosin: Jeg vil anbefale "Klosteret" på det sterkeste. Gourmetrestaurant i Oslo sentrum, som ligger i en kjeller. Helt fantastisk der, og maten... Og vinen... Olala...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  niomi skrev:
Det var nettopp den tanken som fikk meg til å innse hvor ensom jeg egentlig er. Føler meg jo ikke ensom i hverdagen, egentlig, men det er ved de store anledninger...

Ja. jeg hadde ikke planer om å noen gang gifte meg i det hele tatt, men så møtte jeg jo THE MAN da.... Og så har vi snakka litt om det, men for min del vil den store dagen bli mer flaut tror jeg... Glad vi ikke har planer om det enda i alle fall, kanskje jeg rekker å bli kjent med noen før den tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lilletroll
  Purple skrev:
Det største problemet er nok at det tar litt tid å bli kjent med meg. Jeg er skikkelig dårlig på smalltalk, og kan være veldig stille når jeg ikke kjenner folk. Dermed blir jeg ikke så lett kjent med folk, de blir ikke kjent med meg, og de får liksom ikke se den jeg egentlig er (for de som kjenner meg syns jo at jeg er både grei og morsom!).

AKKURAT som om jeg skulle skrevet det selv!!

  ayrabeth skrev:
Det kommer til å bli flaut når vi skal ha vennefest etter bryllupet neste år, jeg har ca. 8-9 personer å be, medregnet søsken og søskenbarn, og han har ca 45-50.  :forvirret:

Jeg ville vel hatt 2 jeg kunne be, jeg..... :forvirret:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lilletroll

Presentere meg jeg også kanskje.....jeg er 27, gift og har ett barn. Bor i Telemark. Har INGEN jeg kan ringe for å finne på noe sammen med. Har INGEN jeg bare kan stikke innom. Har INGEN jeg kan snakke med om vanskelige ting (Bortsett fra mannen selvsagt - han er fantastisk!!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Rosin skrev:
Heldigvis er samboeren min enig med meg. Ingen av oss har lyst på tradisjonelt kirkebryllup og ørten timer lang "fest på lokalet" etterpå med taler og sanger og skilte foreldre og i det hele tatt  :forvirret: Frister ikke. Både jeg og samboeren min har prestasjonsangst foran forsamlinger, og hadde vel antakelig besvimt begge to foran alteret :ler: Vi liker ihvertfall ikke å være midtpunkt noen av oss. Lite bryllup kan jo bli veldig fint det, skal dere gifte dere i kirken tror du?

Håper det ordner seg med forlover til deg ja :-D

Takk for det rosin :)

Jeg ønsker heller ikke noe kirkebryllup. Blir skjelven i knærne bare ved tanken på å gå opp midtgangen, med alles øyne rettet mot meg :forvirret: Liker definitivt ikke å være midtpunkt nei :ler:

Ønsker dere en riktig god helg duer :klem:

Endret av alvine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  Miros skrev:
Akkurat som jeg skulle skrevet det selv..! Skulle gjerne vist den "ordentlige" meg til alle andre også, men hun går og gjemmer seg når det er andre til stede  :tristbla:

Jeg er mye mer "sosial" på nettet. På msn kan jeg være kjempeutadvendt, flørte, tulle, skravle i vei, mens jeg i virkeligheten blir litt mer stille. Det er en jeg liker litt, og vi har snakka en del på msn, og da er det kjempegøy, men når vi treffes i virkeligheten, så har jeg ingenting å si liksom. Det er så fælt, og han må jo synes det er sååå kjedelig å snakke med meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Miros skrev:
Jeg er ei jente på 22 år, bor alene i Oslo. Ble nettopp slutt med kjæresten etter 4 år og jeg føler meg mer ensom enn på lenge. Jeg har ingen å ringe eller sende sms til for å høre om de vil finne på noe, eller bare vil prate. Jeg har aldri hatt noen nære venner heller, har alltid følt meg ensom og "annerledes". Ofte er det eneste jeg sier i løpet av en dag "hei" til kassadama. Burde kanskje nevne at jeg har sosial angst også..

Jeg synes denne dagboka var en veldig fin ide, så selv om jeg neppe kommer til å være den mest aktive her inne håper jeg dere har plass til meg likevel :)

:dagens-rose:

Hei Miros!

Her er det plass for alle! :) Velkommen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Miros skrev:
Tusen takk :) Har vært her en liten stund allerede da ;)

Hehe, var det jeg trodde. Men så ble jeg ikke helt sikker, og orket ikke å kikke gjennom innleggene for å sjekke. Så da ble det en ekstra velkomst til deg :)

Prøver å somle meg til å hoppe i dusjen jeg. Våkna altfor tidlig i dag. Var ute med jobben i går, og det ble mye vin. Hadde det veldig gøy, men hvorfor skal jeg alltid våkne så fryktelig tidlig etter at jeg har vært ute? Det er jo da jeg burde klart å sove lenge?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  Miros skrev:
Har en sånn jeg også, men vi har ikke møttes, kommer vel neppe til å gjøre det heller.

Hadde en sånn jeg også, og nå har vi vært kjærester i mange år :) Vi tok det i mitt tempo, møttes ikke før det hadde gått veldig lang tid.. for at jeg skal være meg selv må jeg føle meg trygg, og det gjorde jeg når vi møttes, og da gikk det som det gikk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Tocogo skrev:
Hadde en sånn jeg også, og nå har vi vært kjærester i mange år :) Vi tok det i mitt tempo, møttes ikke før det hadde gått veldig lang tid.. for at jeg skal være meg selv må jeg føle meg trygg, og det gjorde jeg når vi møttes, og da gikk det som det gikk ;)

Så koselig! :hjerter_rundt:

Ingenting er som en god kjærlighetshistorie. Og ja, Brumma er av den romantiske typen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  Purple skrev:
Jeg er mye mer "sosial" på nettet. På msn kan jeg være kjempeutadvendt, flørte, tulle, skravle i vei, mens jeg i virkeligheten blir litt mer stille. Det er en jeg liker litt, og vi har snakka en del på msn, og da er det kjempegøy, men når vi treffes i virkeligheten, så har jeg ingenting å si liksom. Det er så fælt, og han må jo synes det er sååå kjedelig å snakke med meg!

Vi er nok litt forskjellige, og jeg er, om jeg får si det selv, ganske så konge på small talk. Jeg er utadvent og kommer til stadighet borti nye mennesker. Problemet mitt er at når de kommer for "nær" (= begynnende nært vennskap), så lukker jeg døra og skyver de litt unna. For selv om jeg gjerne vil, klarer jeg ikke, for det føles som om de invaderer privatsfæren min. :forvirret:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morn, jenter....

Sitter her og tenker lengselsfullt på dusjen, men siden jeg har en avtale med støvsugeren for å forhindre hybelkaninformering så tenkte jeg å vente litt med dusje-posten på programmet. Lurt å bli kvitt støvet først.*skuler på støvsugeren*

Gror ikke ned akkurat, men.....lenge siden noe annet enn tørrmopp var i sving på gulvene her. Så i dag er den store stygge husarbeidsdagen, men først skal jeg ha organisert sløving med morgen -eh- formiddagskaffe. (Klarte å forsove meg noe så inn i.......)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  niomi skrev:
Rosin: Jeg vil anbefale "Klosteret" på det sterkeste. Gourmetrestaurant i Oslo sentrum, som ligger i en kjeller. Helt fantastisk der, og maten... Og vinen... Olala...

Synes jeg har hørt om den restauranten ja, tror nok jeg må få med meg samboeren min dit neste gang vi har noe å feire :) Høres herlig ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...