Lonesome Doves

[Gjest Purple]

Så fin start på dagen da, purple. Husk å fortell oss hvem den snille var da! Hvis du finner ut av det 

←

Det skal jeg gjøre! Og dersom det er drømmemannen, så er dere jo alle selvfølgelig invitert i bryllupet!

[Gjest niomi]

Jeg setter også veldig pris på alenetid. Får angst av å bli tvangssosialisert!

←

Helt enig. Kanskje derfor jeg er litt "ensom"? Fordi jeg alltid har foretrukket å si nei en del til ting som skjer? Og heller leste bok i stedetfor å skravle i gangen i pausene på VGS?

Anyway - samboeren min skal på sykkeltur i morra, så da er jeg hjemme helt alene, ihvertfall fra i 10-tida til et stykke utpå dagen. Da SKAL klesskapet til pers. Akkurat nå finner jeg ikke en dritt (excuse my french), alt er et salig kaos Men i morra!

[brumma*]

God morgen!

Her har det skjedd mye siden jeg gikk å la meg igår kveld!

Purple: Så spennende med en mulig hemmelig beundrer! Og sjokolade på kjøpet!

Hold oss oppdatert da, jeg må jo vite om jeg skal få oppleve mitt første bryllup!

Jeg har ingen store eller spreke (så flinke dere er, Naomi og Alvine!) planer for dagen. Skal lese litt pensum idag også tenker jeg. Det gikk litt skeis igår...

Ikveld får vi besøk av en kamerat av samboer og kjæresten hans. De er veldig koselige, så det blir nok bra!

Alenetid ja... Liker godt å se en film, drikke vin og spise god mat helt mutters alene, men helst fordi jeg vil og ikke fordi jeg må.

[Gjest Purple]

Mozartkulemysteriet er oppklart. Det var han jeg trodde, fra nabokontoret. Så da blir det ingen bryllup Men det var jo koselig da!

[Lilith]

Mozartkulemysteriet er oppklart. Det var han jeg trodde, fra nabokontoret. Så da blir det ingen bryllup    Men det var jo koselig da!

←

Aw ... ingen hemmelig beundrer, altså. Men det var jo hyggelig likevel!

[Gjest gjest1]

Mozartkulemysteriet er oppklart. Det var han jeg trodde, fra nabokontoret. Så da blir det ingen bryllup    Men det var jo koselig da!

←

hehehe... jaja, det bringte vel uansett et smil hos deg

[helenas mamma]

Hei!

Jeg har lenge vært leser her inne, og ble SÅ glad når jeg leste hva dere drev med her inne!!

Kan jeg også få være med??

Er i samme situasjon som mangen av dere.

Er gift, har barn og hus og jobb. Har et godt liv, men det var dette med venner da.

Føler meg alltid til overs og er redd for å trenge meg på. Er på slutten av en svangerskapspermisjon som har vært koselig fordi min lille babygutt er fantastisk, men den har også vært veldig veldig ensom.

Når du ligger på barselavd. og ingen sender blomster,ringer eller besøker deg - da føler du deg usynlig, det skal jeg love deg.

Har ikke alltid vært sånn. Opp igjennom årene har jeg alltid hatt "gode venner" - men tydeligvis ikke gode nok? Jeg har fremdeles bestevenninden min da - vi har vært bestisser siden vi traff hverandre over matboksen i barnehagen - et 30 år gammelt vennskap som er urokkelig. Hun er fantastisk, men bor dessverre på andre siden av landet. Vi ringes ofte,men får ikke besøkt hverandre så ofte som vi hadde villet. Så jeg umulig være SÅ ille, når hun har holdt ut med meg i disse 30 årene!?!!

Flyttet for ikke så lenge siden til Oslo - kjenner ingen her som er "mine". Kjenner noen via mannen min ( supre folk,for all del ), men jeg føler meg ensom, og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal få snudd denne trenden.

Etter å ha blitt brent av "venner" et par ganger for diverse ting som har angått meg personlig ( fikk mitt 1. barn da jeg var 19 - og mange valgte å kutte kontakten med meg pga det ) Barnefaren stakk av og "ville ikke være pappa likevel" da babyen var 9 mnd. og der stod jeg. Stod på og tok utdannelse og hadde så dårlig råd at jeg giftet meg med en som virket snill ( og hadde jobb=lønning ). Big mistake. Han isolerte meg fullstendig fra de resterende vennene mine og jeg fikk ikke ha kontakt med andre enn ham,kollegaer og hans venner. Vi fikk en sønn sammen. Jeg prøvde å forlate ham etter 3 år,men da kom han sammen med sin mor og hentet meg tilbake ( befalte meg tilbake) Jeg brøt ut av dette etter 5 år, totalt psykisk utslitt og alene i verden. Jeg traff etterhvert en mann som jeg umiddelbart fikk tillitt til og en unik connection og vi er i dag lykkelig gift. Vi har to barn sammen og har et fantstisk samliv!

Han prøver hele tiden å oppmuntre meg til å få meg noen venner / bli kjent med noen. Da får jeg lyst til å gråte - men jeg setter opp en grei mine og sier at jeg egentlig har det veldig bra som jeg har det. Jeg vil ikke at han skal bekymre seg.

Jeg sliter med at jeg ikke har en A4 fortid, og har gang på gang følt fordømmelse for de valg som tidligere er tatt. Hvor lenge må jeg skamme meg over det - og hvorfor skal jeg skamme meg over å ha tatt de vanskelige valgene og i dag se min flotte tenåringssønn og hans søsken? Jeg kommer fra en liten bygd, og har kun vært på 1 av 3 gjenforeningsfester med gamle skolekamerater. Jeg følte meg uglesett av så mange, at jeg ikke orket noe reprise på det.

Jeg vil så gjerne bli kjent med noen som kan være der med meg i tunge stunder, i morsomme stunder - noen jeg kan dele hemmeligheter med, gjøre jenteting med, shoppe, cafebesøk,turer, se dårlige grinefilmer med og gå på utstilling med. Jeg trenger noen som gir meg en klem fordi jeg betyr noe og de er glad for å se meg. Jeg vil være en tilstedeværende,støttende,oppmuntrende venninde og håper at noen snart kan se meg i mengden!

Nei, jeg får slutte - vil ikke skremme dere bort - jeg har mye å dele, mye å gi. Jeg har mye humor og mye smerte. Jeg vet at jeg ikke er alene, men denne aleneheten gjør meg mer og mer vondt for hver spesiell dag som kommer!

Kan jeg få være med her?

[Gjest niomi]

Hei!

Jeg har lenge vært leser her inne, og ble SÅ glad når jeg leste hva dere drev med her inne!! 

Kan jeg også få være med??

←

helenas mamma!

[Gjest niomi]

(...) Han prøver hele tiden å oppmuntre meg til å få meg noen venner / bli kjent med noen.  Da får jeg lyst til å gråte - men jeg setter opp en grei mine og sier at jeg egentlig har det veldig bra som jeg har det. Jeg vil ikke at han skal bekymre seg. (...)

←

Kjenner meg igjen, ja! Samboeren min gjør også dette - eller mer den (meg) "Hun nye på jobben er innmari koselig" (han) "Å, er det noen du kan bli venn med?" Han gjorde jo dette bare for å hjelpe, men jeg ble så lei til slutt, jeg, og sa til han at jeg syns det er vanskelig å finne venninner - PUNKTUM. Dersom jeg fant noen, ville han raskt nok få vite om det. Så han kunne slutte å mase nå. Det funket!

[helenas mamma]

Niomi: Hear,hear. Uten at de skjønner det selv, blir det liksom smurt inn dette med venninde-mangel!

Jeg er liksom blitt litt småsær også,kanskje - heller vennløs enn mange dårlige "venner" - er det brutalt av meg?

[Gjest gjesta]

Jeg vil så gjerne bli kjent med noen som kan være der med meg i tunge stunder, i morsomme stunder - noen jeg kan dele hemmeligheter med, gjøre jenteting med, shoppe, cafebesøk,turer, se dårlige grinefilmer med og gå på utstilling med. Jeg trenger noen som gir meg en klem fordi jeg betyr noe og de er glad for å se meg. Jeg vil være en tilstedeværende,støttende,oppmuntrende venninde og håper at noen snart kan se meg i mengden!

Nei, jeg får slutte - vil ikke skremme dere bort - jeg har mye å dele, mye å gi. Jeg har mye humor og mye smerte. Jeg vet at jeg ikke er alene, men denne aleneheten gjør meg mer og mer vondt for hver spesiell dag som kommer!

Kan jeg få være med her?

←

Jeg synes det var flott ord du kom med, og du skremte i hvertfall ikke meg Velkommen hit!

Og gratulerer med baby, selv om det vel er en stund siden han ble født nå.

[helenas mamma]

Tocogo: tusen takk - rart å skrive alt det,egentlig ; det ble så ekte,liksom?

Han var født i desember - og er verdenbesteknusegodelykkeligefantastiskebaby - akkurat som de 3 andre!

[brumma*]

Velkommen Helenas mamma!

Synes du er tøff som har gått dine egne veier i livet, selv om de ikke har vært helt a4. Trist at man skal bli uglesett fordi man ikke har holdt seg helt innenfor "normalen"...

Slenger meg på en forsinket baby-gratulasjon jeg også!

[helenas mamma]

Brumma: takk!

Dere er så greie!

Klem til dere alle!!!

[Lilith]

Velkommen til oss, Helenas mamma! Håper du vil trives!

[helenas mamma]

[Gjest mela]

Først nå var jeg våken da. En sein morgenhilsen herfra.

Og velkommen til helenas mamma.

[Gjest Purple]

Velkommen, helenas mamma!

Dagen snegler seg avgårde. Typisk fredag, sitter bare og venter på helg. Har egentlig mye å gjøre, men jeg klarer ikke å tenke ut hvordan jeg skal gjøre det, så jeg sitter bare her og dingler... Og egentlig bør jeg jobbe til kl 17 for å ta igjen en time jeg gikk for tidlig en annen dag.

Jeg vil ha helg! Har dere planer for helgen da, jenter og gutt (vi har bare en gutt her, har vi ikke?)?

Endret 8. september 2006 av Purple

[Gjest niomi]

Hallo, Purple, godt å høre at det er flere som ikke klarer helt å engasjere seg i jobben i dag.

Jeg har svært lite planer for helga. Kvelden i kveld går med til kamp. I morra skal samboeren min på sykkeltur med "gutta" (= sykle ned bratte stup og over dype myrer, ellerno sånt), så da har jeg kåken helt alene! Ihvertfall for noen timer!!! Og det blir så digg! Har lovet både min samboer og meg selv at jeg skal rydde klesskap og soverom. Men utover det blir det nok å ligge på sofaen, evt sitte på verandaen ved godt vær, og surfe "litt". Er jeg riktig heldig, skal min kjære ut og drikke øl i morrakveld, så da kan jeg få glodd meg igjennom noen episoder med "Buffy" (serien over alle serier, altså!!!)

Dersom det er godt vær på søndag, blir det vel en aldri så liten bærtur. Hater å plukke bær, men elsker nyrørt blåbær, så det er verdt strevet.

EDIT: Nå høres det ut som om jeg ikke er glad i samboeren min, og bare vil ha han ut av huset, men det er ikke sant, altså. Syns bare det er så deilig å være litt alene i blant!

[Gjest mela]

Jeg skal bo hos pappa i helga mens han er i Danmark, for å passe katta.