Lonesome Doves

[TheHairyToothfairy]

Jeg sluttet definitivt å feire fødselsdagen min etter at exen min dumpet meg på akkurat den dagen, via MSN. Jeg jobber helst slik at jeg slipper tenke over saken. Samme med jul og nyttår. Nyttårsaften er ganske håpløs, jeg har ikke lyst å være med noen - men vil heller ikke være alene. Da er det veldig greit å være dørvakt.

[brumma*]

Jeg kommer fra en a4-familie, mamma og pappa har vært gift i 25 år- minst. Kommer ikke på at det kan være mer komplisert...

Høres bra ut sånn du har tenkt da! Og så blir du gjort stas på to ganger istedenfor en!

[Gjest gjest1]

Jeg sluttet definitivt å feire fødselsdagen min etter at exen min dumpet meg på akkurat den dagen, via MSN. Jeg jobber helst slik at jeg slipper tenke over saken. Samme med jul og nyttår. Nyttårsaften er ganske håpløs, jeg har ikke lyst å være med noen - men vil heller ikke være alene. Da er det veldig greit å være dørvakt.

←

usch da det hørtes ikke noe særlig ut

[Gjest mela]

Jeg sluttet definitivt å feire fødselsdagen min etter at exen min dumpet meg på akkurat den dagen, via MSN. Jeg jobber helst slik at jeg slipper tenke over saken. Samme med jul og nyttår. Nyttårsaften er ganske håpløs, jeg har ikke lyst å være med noen - men vil heller ikke være alene. Da er det veldig greit å være dørvakt.

←

Herregud, så fælt! Skjønner godt at bursdag ikke er noe stas å feire da..

Høres bra ut sånn du har tenkt da! Og så blir du gjort stas på to ganger istedenfor en!

←

Sånn var det for meg og fram til i fjor. Da hadde pappa møtt en annen og mamma flyttet ut. Alt skjedde kjempefort så det er bare i det siste jeg har blitt helt vant til å måtte gjøre alt x 2.

[Lilith]

Bursdag, ja ... Nå har jo jeg venner som liker å ta en fest, så jeg skal vel ikke klage - jeg har alltids den muligheten, selv om det er sjelden jeg velger den. Jeg pleier egentlig å feire stille, med mamma og pappa, eller å ikke markere dagen i det hele tatt.

Endret 6. september 2006 av Lilith

[Crash]

.

Endret 2. april 2008 av Miros

[Gjest gjesta]

En spørsmål til de ensomme duene som ikke har kjæreste eller samboer: Hvordan feirer dere bursdag? Sammen med familie eller aleine?

Familien min er ikke særlig stor på å feire bursdager sammen, så jeg blir som oftest sittende hjemme å se på tv eller noe.

←

Jeg har ikke feiret bursdagen min på mange år egentlig. Jeg er i utgangspunktet ikke så begeistret for feiringer heller... Men det har vel pleid å være litt god mat sammen med et familiemedlem eller to. Husker faktisk ikke helt nå! I år var jeg forresten på konsert med søstera mi, det var min type feiring.

Men jeg fikk litt trist bilde i hodet av deg foran tv-en da, siden det virker som om du gjerne skulle ha gjort noe annet... Bursdager og spesielle anledninger er jo fæle til å understreke at man er alene...

[Majka]

Blæ. Jeg hater brudd. Føles som om det ble slutt for tredje gang i kveld, når jeg måtte be han slutte å ta kontakt på msn for å spørre hvordan det går. Det gjør bare vondt verre. Den første gangen det ble slutt var når han faktisk gjorde det slutt. Den andre når vi møttes en siste gang sist helg.

Alikevel er det en eller annen ufornuftig følelse inni meg som sier: "ikke gi opp" "Kanskje han ombestemmer seg". Selv om jeg vet innerst inne at det aldri skjer, føles det som om jeg avskriver siste sjanse når jeg ber ham kutte ut å ta kontakt.

Jeg får han aldri tilbake, gjør jeg vel?

Det var ikke meningen å avspore tema eller noe. Måtte bare få ut dette et sted. Innprent meg gjerne med fornuft.

[Gjest gjesta]

Jeg sluttet definitivt å feire fødselsdagen min etter at exen min dumpet meg på akkurat den dagen, via MSN. Jeg jobber helst slik at jeg slipper tenke over saken. Samme med jul og nyttår. Nyttårsaften er ganske håpløs, jeg har ikke lyst å være med noen - men vil heller ikke være alene. Da er det veldig greit å være dørvakt.

←

Trist å lese... Har datoer og hendelser lett for å flyte sammen hos deg?

Men bare vent til duene skåler i sjampanje ved nyttår nå du!

[Crash]

.

Endret 2. april 2008 av Miros

[Gjest gjesta]

Blæ. Jeg hater brudd. Føles som om det ble slutt for tredje gang i kveld, når jeg måtte be han slutte å ta kontakt på msn for å spørre hvordan det går. Det gjør bare vondt verre. Den første gangen det ble slutt var når han faktisk gjorde det slutt. Den andre når vi møttes en siste gang sist helg.

Alikevel er det en eller annen ufornuftig følelse inni meg som sier: "ikke gi opp" "Kanskje han ombestemmer seg". Selv om jeg vet innerst inne at det aldri skjer, føles det som om jeg avskriver siste sjanse når jeg ber ham kutte ut å ta kontakt.

Jeg får han aldri tilbake, gjør jeg vel?

Det var ikke meningen å avspore tema eller noe. Måtte bare få ut dette et sted. Innprent meg gjerne med fornuft.

←

Brudd er det aller verste som finnes. (Så ille at jeg ble trist da jeg leste Harald Eia uttale at det var slutt mellom han og kona, enda jeg ikke akkurat hadde engasjement i dem. )

Jeg kan ikke historien din, men hvis jeg har tolket den riktig ut fra dette innlegget, gjør du nok rett i å bryte kontakten helt. Å holde døren på gløtt drar ut situasjonen, og er det noe som er verre enn et brudd, er det et langvarig brudd...

[Gjest mela]

Jeg har ikke feiret bursdagen min på mange år egentlig. Jeg er i utgangspunktet ikke så begeistret for feiringer heller... Men det har vel pleid å være litt god mat sammen med et familiemedlem eller to. Husker faktisk ikke helt nå! I år var jeg forresten på konsert med søstera mi, det var min type feiring.

←

Det er en sånn feiring jeg også kunne tenkt meg. Sånne store bursdager med kake og masse presanger og bursdagssang er ikke nødvendig for min del.

Men jeg fikk litt trist bilde i hodet av deg foran tv-en da, siden det virker som om du gjerne skulle ha gjort noe annet... Bursdager og spesielle anledninger er jo fæle til å understreke at man er alene...

←

Du har nok rett. Jeg er alene og forsvinner i mengden resten av året så jeg ønsker alltid at på bursdagen min kan jeg få litt ekstra oppmerksomhet. Men så skjer det jo ikke (ikke fordi jeg har en slem familie, ikke i det hele tatt) fordi vi ikke pleier å feire. Men det er bare på den ene dagen jeg føler sånn da, resten av året går det greit.

Ønsker ikke å høre sytete ut her, eller fiske etter sympati. Jeg sier bare som niomi gjorde tidligere i tråden, konstaterer bare fakta.

[Gjest mela]

Å holde døren på gløtt drar ut situasjonen, og er det noe som er verre enn et brudd, er det et langvarig brudd...

←

Jeg holdt kontakt med eksen heeele tiden (gjør det fortsatt) etter det ble slutt og da tok det langt over et år før jeg kom over han.

Tror nok i de feste tilfeller at det er lurest å ta en pause fra å prate med hverandre sånn at man får tid for seg selv til å sortere alle følelsene.

[Gjest Solsikke]

Litt sen - men kan jeg også få være med?

Litt om meg:

Jeg er 21 år, og bor i Stavanger. Flytter til Bergen om ca 2 mnd. Jobber innen reklame og media.

Jeg har en del venner/bekjente (som jeg har hatt siden barne- og ungdomskolen), men jeg har vel egentlig aldri hatt noen som har vært en "bestevennine" som jeg kan prate med alt om, og være meg selv med. Det har jeg alltid savnet. Jeg har forsåvidt en som jeg ser på som min aller beste vennine, men hun bor på andre kanten av landet, og vi treffes ca. 2 ganger i året, så jeg savner først og fremst noen å kunne treffe i hverdagen, gå på cafe, kino, konserter, se jentefilmer og prate om alt mellom himmel og jord med...

De tre siste årene har jeg kun hatt kollegaer og kjæreste å omgås i hverdagen. Det har vært tøfft å ikke ha noen venninne å betro seg til mange ganger. Spesielt i den tiden jeg var singel. Når jeg gikk på videregående hadde jeg heller ingen gode venner, og var veldig mye alene.

Nå flytter jeg snart til Bergen, mesteparten av barndomsvennene mine bor der, så jeg gleder meg til å få et mer sosialt liv, men samtidig så vet jeg at jeg aldri kan være 100% meg selv med noen av de vennene jeg har der, vi er for ulike, og jeg har flere ganger fått bevist at jeg ikke kan stole på de...

Håper på å kunne starte på nytt i Bergen, og få meg nye venner. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal komme i kontakt med noen... tar gjerne i mot forslag

[Majka]

Jeg holdt kontakt med eksen heeele tiden (gjør det fortsatt) etter det ble slutt og da tok det langt over et år før jeg kom over han.

Tror nok i de feste tilfeller at det er lurest å ta en pause fra å prate med hverandre sånn at man får tid for seg selv til å sortere alle følelsene.

←

Det er det jeg også tenker. Har hatt to lange brudd før, som ble ekstra lange fordi vi holdt kontakten. jeg syns bare det er litt rart at han ikke klarer å være fornuftig i denne situasjonen og holde seg borte. Men han er jo ferdig med følelsene, det er ikke jeg. Er vel bare dårlig samvittighet fra hans side.

Blæ å være alene for første gang på fem år. Ikke lurt å gå konstant i forhold. Kjenner jeg må jobbe for å ta opp igjen kontakt med venninner rundt meg.

Endret 6. september 2006 av Majka

[Lilith]

Ah, det er godt å lese at flere er som meg. Jeg har kjempeproblemer med å bryte 'på ordentlig' med kjæresten, selv om det kanskje er jeg som slår opp i utgangspunktet. Er i den situasjonen akkurat nå, og det er så fristende å sende en melding eller ta kontakt på msn, selv om jeg vet at det ikke er liv laga. Sukk ...

[brumma*]

Nå har jeg begynt på et svar flere ganger uten å få fram noe fornuftig. Skikkelig trøtt, så alt går i stå! Titter innom imorgen- nå skal hjernen til lading!

God natt!

[Majka]

Hmmm...da er kanskje du Lilith i hans situasjon? Den som gjør det slutt, og samtidig holder litt kontakt med eks? Hvorfor? Hos meg gir det bare falskt håp

(Er ikke sint på deg altså! Bare lurer fordi det er motsatt side av min)

[Crash]

.

Endret 2. april 2008 av Miros

[Kvist]

Kan jeg få være med?

Er 25 år og gift med en fantastisk mann... men savner som mange av dere noen gode venninner. Flyttet for to år siden til Fredrikstad og har jo fått noen bekjente/perifere venner men ingen nærmer seg pysjamas og film stadiet. Hmm, presentasjon ja. Ehh hva skriver man? Jo jeg jobber med barn, syns det gir meg fantastisk mye, selv om det er slitsomt. Noen barn "spiser opp" alt man har av krefter og da er det godt å komme hjem til et rolig hus og slappe av. Men vil ikke være i et rolig hus og slappe av hele tiden! Jeg vil ut og møte folk, finne på noe, få besøk, gå på besøk....

Alt i alt: Tror jeg kvalifiserer til å være en Lonesome Dove

Og til dere som startet dette!