Lonesome Doves

[Gjest gjest1]

Da er Lonesome Doves åpna!

Dette er for oss som er litt ensomme der ute, og ikke har så altfor mange å prate med!

Her kan vi snakke om alt mellom himmel og jord

til alle ensomme duer!

Medlemsliste:

Sweet Jane

Cocopuff

Snuske - 6 Oktober

Lilith

Niomi - 16 Mars

Ayrabeth

Tocogo

Rosin

Brumma*

Majka

Chic

Miros

Lisee - 28 August

Nevdulinien

MoskvaMorten

Purple

Alvine

*MissA*

Helenas mamma

Cata

Lilletroll

Cola

Marimor

Sille

Aylana

Klara81

Yzma

Kaploink

Amygdala

Malina

Lamadama

Endret 18. september 2006 av Chic

[Gjest gjesta]

Der ja!

Mitt første himmel og jord-tema: Nå skal jeg barbere leggene mine for herr legemann.

[Gjest mela]

Moro.

[Gjest gjest1]

thihi!

[Gjest Snuske]

Tror dette kommer til å bli artig

[Gjest mela]

Der ja!

Mitt første himmel og jord-tema: Nå skal jeg barbere leggene mine for herr legemann.

←

Tror det er på tide med en opprydning hos meg og (selvom jeg ikke skal til legen).

[Lilith]

Hey-hey! Egen bok, og greier! Dette blir bra

[Gjest Snuske]

Tror det er på tide med en opprydning hos meg og (selvom jeg ikke skal til legen).

←

Tror jeg må følge samme eksempel, viss ikke jeg skal starte en egen mote da med rastafletter på leggene....

[Gjest gjesta]

Oi! Du vet du er singel når du nesten tetter vasken hver gang du barberer leggene!

Mon tro om dette er en due-trend?

[Gjest niomi]

Åååå, så kult! Tihiii!

Tenkte jeg skulle fortelle litt om meg selv, jeg, da.

Er altså Niomi, er 28 år, har samboer og bor i en drabantby i Oslo. Jobber med teknisk administrasjon og support i et internasjonalt ingeniørkonsern.

På fritida dømmer jeg fotball, og liker egentlig veldig godt å henge på kafé. Men etter at jeg flyttet til Oslo for 2 år siden, har jeg slitt litt med å finne damer/jenter på min egen alder å henge på kafé med. Mulig jeg ikke har lagt ned den helt store energien i det, men jeg syns det er litt vanskelig å bare gå bort til noen ukjente som ser ålreite ut og si: "Hei, vil du være vennen min?"

Jeg har jo som sagt samboer, og er i den forstand ikke ensom, men alle jeg har blitt kjent med etter at jeg flyttet ned hit, kjenner jeg gjennom samboeren min, og jeg vil så gjerne ha noen "egne" venner. Jeg har mange bekjente, som jeg henger med på fest og sånt, men jeg savner det nære vennskapet - hvor man kan sitte i hver sin pysjamas og se på sippe-filmer på DVD og spise snop, betro seg til og alltid finne aksept, en sjelevenn som ikke har utovertiss...

Men hvem er dere, da?

[Gjest gjest1]

Oi! Du vet du er singel når du nesten tetter vasken hver gang du barberer leggene!

Mon tro om dette er en due-trend?

←

hoho...

Man trenger ikke være singel for å tette vasken hver gang man barberer leggene vet du

jeg har min egen greie, barberer bare om sommeren, eller når det er nødvendig ellers... Så om vinteren ser jeg ut som en huleboer på legga. Neida, er ikke så ille, er heldig å har lyse og ikke så altfor mye hår

Dette fordi jeg har skrekken for å få sånne tykke svarte hår som man gjerne får etter mye barbering! derfor lar jeg legga gå i dvale om vinteren

[Gjest gjest1]

This is me:

Jente på 22, flytta nylig til frankrike for å bo sammen med kjærsten min!

Jobber ikke, men skal snart lære meg fransk så jeg får lært meg språket, og deretter håper jeg raskt å få meg en slags jobb. Men har nettopp kjøpt meg hest da, så nå blir det ikke så kjedelig lenger

Her i landet har jeg ikke mine venner men kjærsten sine venner, dvs jeg møter de aldri uten han. Ikke har jeg stort med venner igjen i Norge heller, så har ingen spesielle der å ringe til heller når jeg vil slå av en prat! Ganske kjipt... Skulle gjerne hatt et par jeg kan prate med om alt mulig, dra på cafe når det skulle falle inn, eller finne på andre småting! Håper på å finne noen etterhvert, enten via stallen, eller kanskje på språkkurset? Får nå se Har i alle fall IKKE lett for å bli kjent med noen, kan godt prate og sånt, men tør lixom aldri å "presse meg på" (som jeg tror jeg gjør, tar sikkert feil der) for å spørre om å finne på noe. Har en smule sosial angst tror jeg...

Så det var kort om meg

[Gjest gjesta]

Men hvem er dere, da?

←

Hei!

Jeg bor i Trondheim, er 24 år og studerer på NTNU, akkurat nå går det i engelsk. Jeg har faktisk har faktisk et par gode venninner, men er ikke så mye sammen med dem. Hun ene har jeg kjent siden videregående, og studerer nå i utlandet. Hun andre bor her akkurat nå, men er for det første veldig opptatt med trening skole etc, og har for det andre akkurat bodd i utlandet et år og kommer vel heller ikke til å bo her så veldg lenge.

Jeg har også samboer, og kjenner mange gutter, hvor av de fleste er hans venner. Jeg kommer godt overens med de, men de blir liksom ikke venner jeg drar på kafé med og ringer til.

Derfor savner jeg altså noen jenter å generelt "henge med".

[Gjest gjesta]

Her er jeg: 23 år, for tiden student midt i Norge. Opprinnelig kommer jeg fra Østlandet, og lengter litt tilbake dit nå ja. Går på et femårig studie, og er ferdig om et år Da blir det ut å søke jobber, forhåpentligvis får jeg en jobb i Oslo eller området rundt.

Jeg har også samboer, vi har bodd sammen i ett år nå, vært sammen i 6. Fra et år i utlandet har jeg mange msn-venner over hele verden, men det blir liksom ikke film og pysjamas ut av det da Ellers har jeg de riktig gode vennene mine hjemme, men de ser jeg så altfor sjeldent. Her oppe er det litt så som så med nettverket, men jeg har det jo fint og trives godt allikevel

Er glad i å lage og spise god mat, og trives i sofaen med håndarbeidet mitt ---> tvunget meg selv til å begynne å trene nå, så høstens store mål er å fortsette med det.

[Gjest mela]

Men hvem er dere, da?

←

Jeg er 21 år, bor i Vestfold. Har dessverre ingen samboer eller kjæreste så det blir ganske ensomt til tider.

Jeg er født og oppvokst i byen jeg bor i så det er ikke flytting som er grunnen til at jeg ikke har noen nære venner her.

Jeg fikk sosial angst og ble deprimert i en ganske ung alder så jeg trakk meg vekk fra alle og ble for det meste sittende inne. Forståelig nok ble de fleste vennene jeg hadde lei av å spørre etter meg til slutt og ga opp.

Jeg har to som har vært "trofaste" gjennom alt dette men vi snakker skjeldent sammen og sees ennå skjeldnere (de er opptatt med sitt og har flere venner på andre kanter, noe som er forståelig).

Så, nå som jeg er klar for å komme meg ut og leve, må jeg gjøre det alene.

[Gjest niomi]

Når jeg tenker meg om, har jeg vel alltid vært litt ensom ulv. Trekker meg unna når folk kommer for nær...

Da jeg var liten, var jeg ekstremt åpen, men det ble en brå slutt på det da jeg begynte på skolen. Gidder ikke å ta hele historien, men 9 år med mobbing, utfrysing og svik har nok satt sine spor. Ingen selvmedlidenhet, altså, men en konstatering av fakta.

Både på VGS og NTNU var jeg fast inventar i flere gjenger, og det var alltid mange å finne på noe sammen med. Men de jeg kom nærmest, var gutta. Så når jentene hadde sminke-vorspiel, var jeg på fotball-vorspiel med kompiser.

Har alltid gjort "gutte-ting" - sto i mål i både håndball og fotball, er nå fotballdommer. Spilte i korps, ikke klarinett eller fløyte som de fleste jenter, men baryton (grovmessing). Jeg og gutta. Har vært politisk aktiv, og der ble jeg jo kjent med en del jenter, men disse var stort sett også "gutte-jenter". Realfag var min store greie. Eneste jenta i fysikk-klassen, ja.

Tror jeg søker til gutter fordi de er mer reale, jeg. Ingen utfrysing, er noen uenige med deg eller forbanna på deg, får du høre det med én gang, ikke ad omveier fra 4. part.

[Gjest gjesta]

Ser ut til at vi er mange NTNU'ere her

[Gjest mela]

Da jeg var liten, var jeg ekstremt åpen, men det ble en brå slutt på det da jeg begynte på skolen. Gidder ikke å ta hele historien, men 9 år med mobbing, utfrysing og svik har nok satt sine spor. Ingen selvmedlidenhet, altså, men en konstatering av fakta.

←

Gir deg fordet jeg.

Opplevde 6 år av det samme selv.

[Gjest niomi]

Gir deg fordet jeg.

Opplevde 6 år av det samme selv.

←

Tusen takk! til deg, også!

Jeg har fått profesjonell hjelp til å bearbeide dette, og plutselig forsvant depresjonene mine, gitt! Det syyykeste, kanskje, og det jeg syns virker som har hatt best effekt, er en drøm jeg hadde. Jeg drømte at jeg drepte alle plageåndene mine. På skikkelige blodige måter Men etter det, har jeg faktisk slått meg helt til ro, og får ikke vondt i magen når jeg tenker på den tida lenger

Men nok lidelse for i dag.

Var noen som nevnte mye NTNU-ere, ja. Var ferdig med siv.ing-studiet for 2 år siden, jeg, da. Savner miljøet og byen, men ikke klimaet Klimaet, og naturen, i Oslo er helt fantastisk, men jeg savner Samfundet, Moholt-kjellerne og NABO'N!!! Har ikke vært i Trondheim siden jeg flyttet, men skal oppover en tur i oktober for å treffe noen studiekamerater. Åååå, glede seg!

Hva gjør/gjorde resten av NTNU-gjengen, da?

[Gjest gjest1]

Her er jeg også. Tar presentasjonen en dag jeg har litt bedre tid, men er glad for å være her