Hva skulle du hatt i lønn

[Frøken Freken]

Inspirert av en del tråder inne på karriere og utdanning om at man synes lønna er for lav lurer jeg på hva dere forventer at lønna skal gi dere? Hva mener dere jobben deres er verdt?

Jeg blir litt overraska over at det er så mange "misfornøyde". Jeg forstår veldig godt at man skal kunne leve av lønna si, men hvor godt forventer du å leve? Har det blitt et samfunn hvor vi ikke er fornøyd med noenting? At lønna er det viktigste, så får trivsel osv komme i andre rekke.

Jeg for min del er student og lever av studielånet mitt, som er på 6177 (tror det har gått opp til det) i mnd, og jeg klarer meg fint. Nå har jeg riktignok ikke barn, men det skal holde til husleie, strøm, mat, klær osv i måneden.

[Gjest KATTAstrofe]

300 000 uten tillegg burde vært minstelønn for alle med høyere utdanning.

[Gjest Fruktfat]

300 000 uten tillegg burde vært minstelønn for alle med høyere utdanning.

←

absolutt. dessverre er det sånn at kvinner godtar lavere lønn enn menn fordi "vi klarer oss, mannen min tjener bra".

uannsett utdanning bør alle få en lønn man klarer å leve av, uavhengig av om man har en partner eller ikke.

om om noen klarer seg på studielån en periode av sitt liv betyr ikke dette at det er bra nok! de fleste bor ikke på hybler hele livet.

[Gjest Gjest]

absolutt. dessverre er det sånn at kvinner godtar lavere lønn enn menn fordi "vi klarer oss, mannen min tjener bra".

←

Hvorfor gjør dere det? Sist jeg bytta jobb fikk jeg 70.000 mer enn det første tilbudet arbeidsgiveren min kom med ved å sende kontrakten i retur med beskjed om at den lønna de tilbød var ALT for lav!

Still krav!

[Gjest *Snart medlem*]

Sånn som tilstanden er nå er jeg ikke egentlig misfornøyd med lønnen. Jeg bor i leid leilighet og har råd til å betale studielån og andre utgifter uten å snu på hver krone.

Men når vi skal kjøpe leilighet og betale på denne, håper jeg inderlig at jeg har høyere lønn.

Mao, jeg har så jeg klarer meg, og jeg synes egentlig det står i forhold til det arbeidet jeg gjør, men samtidig er det ikke rom for hverken mye sparing eller store utskeielser.

[Gjest Bjørnsdatter]

Det kommer ikke bare an på hvor mye jeg trenger for å klare meg, eller hvor mye jeg synes jobben min er verdt - det kommer også an på hva andre tjener.

Jeg var fornøyd med lønna mi da jeg ble trainee, jeg, helt til jeg fant ut at de andre som var traineer fikk nesten 50 000 mer enn meg. Fordi de hadde utdannelse (som i og for seg var totalt irrelevant for jobben), og jeg "bare" hadde jobbet i bedriften i tre år. De andre hadde ikke engang hatt sommerjobb før.

[Gjest niomi]

Lever greit på lønna mi, jeg - ca 340.000 uten tillegg, men mye vil jo ha mer... :-)

Skulle gjerne hatt utbetalt 25.000-30.000 i mnd. uten tillegg - da kunne jeg shoppet alt jeg hadde lyst på og reist på weekend-turer uten å sjekke Visaen først.

[Gjest Gjesta]

Med ti års universitetsutdanning, synes jeg selv at jeg fortjener 400 000, men vet at det nok blir noen år til jeg når den grensen. Allikevel har jeg andre fordeler som langt på vei oppveier den relativt lave lønnen; fleksitid, stor frihet i forhold til hva jeg vil jobbe med, og ikke minst det at jeg får holde på med det jeg liker aller best, og få betalt for det.

[Gjest Fruktfat]

Hvorfor gjør dere det? Sist jeg bytta jobb fikk jeg 70.000 mer enn det første tilbudet arbeidsgiveren min kom med ved å sende kontrakten i retur med beskjed om at den lønna de tilbød var ALT for lav!

Still krav!

←

helt enig!

kan fortelle om en dame jeg og en venninne møtte for å kanskje leie salongen hennes; vi spurte om salongen gikk bra, var det mye kunder, lønnsomt, osv. vi var jo to stk som er avhengig av lønn, og gikk fort derfra når hun svarte: "det er ikke hver måned jeg kan ta ut lønn, men jeg har en mann som tjener godt så det går bra"...

[Gjest Gjest]

Du spør hva jeg ville hatt i lønn for å være fornøyd.. Ja, var fornøyd om jeg hadde 600.000,-.

Har desverre "bare" 450.000,-

[suzie]

ligger i dag på 350 000, men hadde vært fornøyd med 400 000... (og alt over så klart )

Endret 6. september 2006 av suzie

[Gjest Vilja :-)]

Jeg for min del er student og lever av studielånet mitt, som er på 6177 (tror det har gått opp til det) i mnd, og jeg klarer meg fint. Nå har jeg riktignok ikke barn, men det skal holde til husleie, strøm, mat, klær osv i måneden.

←

Så du jobber ikke ved siden av studiene, du heller? I semesteret?

Det er tøft å klare seg på 6000 i måneden, og jeg begynner å bli rimelig lei av å gå rundt og føle at man aldri kan unne seg noe ekstra. Når det skal sies får jeg litt penger hjemmefra i ny og ne, dersom jeg trenger det, men føler det ubehagelig å ringe hjem og spørre om denslags. Men, trenger jeg nye joggesko og nytt sportsutstyr f.eks., som gjerne koster litt, vet jeg at foreldrene mine unner meg det og dekker utgiftene. Jeg gleder meg til å komme ut i jobb, selv om det er noen år igjen med studier. Utdanner meg til psykolog, og begynnerlønna ligger vel på rundt 330.000. Jeg ønsker å etterhvert spesialisere meg innen klinisk psykologi, og er ikke "fornøyd" lønnsmessig før jeg ligger på rundt 400.000.

[Frøken Freken]

Så du jobber ikke ved siden av studiene, du heller? I semesteret?

←

Nei, jeg jobber ikke i semesteret, men i ferier. Nå er ikke jeg sånn at jeg trenger så mye for å være fornøyd, og jeg er absolutt ingen storshopper, men jeg unner meg noe innimellom Jeg prøver å spare det meste av det jeg tjener i ferier, men dersom det kommer noen uforutsette utgifter, så kan jeg bruke av de.

[Lassie]

Jeg er ikke så veldig kravstor, egentlig, tror jeg.. Jeg hadde vært fornøyd om jeg hadde 270.000kr, jeg.. Nå har jeg 234.000. Jeg når ikke opp til 270 engang, med mindre det blir veldig store lønnsøkninger etter forhandlinger, men det skjer nok aldri..

[Gjest loren]

Jeg har nå 220.000 ca, hadde nok blitt fornøyd med 250-270.000..

Da hadde jeg sluppet de par siste dagene i mnd uten penger =P ( Eller jeg kan slutte å handle på eBay istedet )

Har kun vgs, så jeg forventer ikke å stige mye i lønn før etter evt. etterutdannig...

Men det har jeg begynt på nå, så hvis jeg f.eks stiger til 300.000 om en 3-4 år s er jeg så fornøyd at jeg ikke veit hvor jeg skal gjøre avmeg en gang =P

[liv]

Jeg har treårig høgskoleutdanning, synes det burde kvalifisert til 300 000 i allefall. Ikke 262 000 som jeg tror er minstelønnen fortiden.

[Gjest Gjest]

Jeg har treårig høgskoleutdanning, synes det burde kvalifisert til 300 000 i allefall. Ikke 262 000 som jeg tror er minstelønnen fortiden.

←

Enig med deg i det. Det er trist at både de med 3 og de med 6 års høyere utdanning ligger under 300.000,-

[Gjest Gjest]

Så enig, så enig, Jeg har 6 års utdannelse, er riktignok fersk i arbeidslivet men har en jobb som innebærer ganske så mye ansvar likevel. Og for det innsatsen får jeg 290 000 i året. Synes det er lite i forhld til all den tiden jeg har brukt på utdannelsen.

[Gjest Gjest]

Jenter! Det er bare to måter å stige i lønn...

1. Du må (på en fin måte) KREVE mer lønn

2. Du må bytte jobb og forhandle deg til MYE høyere lønn ved nyansettelse

Jenter (meg selv inkl. inntil for et par år siden) tar til takke med at de har jobb osv. TULL! VI er verdifulle. Det koster arbeidsgiver mye å finne en ny om du slutter. Ta en prat med sjefen og krev mer lønn (snakker ikke om lønnstillegg på 10.000,-).

Lykke til!

[Gjest selvstendig]

Jeg har lært å sette pris på meg selv, og underpriser meg så absolutt ikke. Jeg jobber en del frilans innen en bransje der mange priser seg lavt, dette er folk uten utdannelse og som ikke har den faglige tyngden de med utdannelsen har.

Selv ligger jeg tre ganger høyrere i timepris enn disse, men har mer enn nok å gjøre. Grunnen er at jeg har fine referanser og kan vise til faglig kvalitet. De som ansetter meg på et oppdrag vet at jeg gjør jobben og er flink til å holde deadline.

I min faste jobb så har jeg også drevet harde lønnsforhandlinger før jeg sa ja til den. For min del spiller det ingen rolle hva personen ved siden av meg tjener, jeg vil ha den lønnen jeg selv mener jeg fortjener. Jeg jobber i kommunal sektor og fikk presset lønnen opp 40 000 i forhold til starttilbudet.