Sosial angst

[Gjest jente23]

Hei! Jeg er ei jente på 23 som har sosial angst. Jeg har det skikkelig tøft, og skjønner ikke hvordan jeg skal klare å jobbe eller få meg en utdannelse....takler jo ikke noe... Er så deppa... Akkurat nå gjør jeg ikke noe..

Hvordan klarer dere med sosial angst å takle livet.?? Med tanke på jobb og studier. Har dere tilrettelagt situasjonen??

Vær så snill.....jeg trenger svar....

[Cognizance]

Sosial angst går an å bli kvitt. Det finnes psykiatriske diagnoser som er langt mer strevsomme, som også går an å bli kvitt. Trikset er terapi - gruppeterapi, individualterapi, sjølterapi eller kombinasjoner av disse.

http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=sim...&r=1&cid=162571

Den boka ser skikkelig kårny ut uttapå, men er ei skikkelig god sjølhjelpsbok, som bl.a. tar for seg sosial angst.

Endret 5. september 2006 av Cognizance

[Gjest jente23]

Tusen takk for svaret:)

Ingen flere som har noe å si...noen med sosial angst; Hvordan takler dere hverdagen?

[Gjest Gjest]

www.stillheten.net er et stort forum for folk med angst, inkl sosial angst. det er mange av oss!

[Gjest Gjesta]

Hadde sosial angst i mange år, og jeg taklet det ved å presse meg til å gjøre alle de tingene jeg var redd for. Gå på skole, jobbe, opptre foran masse mennesker, ut på byen osv. Men det var nok ikke riktige måten å gjøre det på, for en dag sa det stopp. Jeg hadde slitt meg sånn ut at jeg fikk sammenbrudd med depresjon, psykose og hele pakka. Men da fikk jeg hjelp, og jeg har etterhvert blitt kvitt sosialangsten ved hjelp av samtaleterapi og medisiner. Så det er fullt mulig å bli kvitt denne angsten, men det krever at du jobber med deg selv, gjerne sammen med en behandler, f.eks en psykolog, og at du er klar over at slike ting kan ta tid.

[India]

råder deg til å få hjelp. ikke prøv å overvinne det alene.

jeg har alltid slitt med sosial angst. min store krekk har vært å gå på butikken å handle og kjøre bil.

så en dag bestemte jeg meg for å overvinne angsten,jeg begynte og handle og kjøre bil. og jeg ble jo så glad,jeg klarte endelig å gjøre det jeg alltid har vært redd,det var jo ikke noe farlig..

men plutselig en dag fikk jeg mitt først panikkanfall, det har ført med seg depresjoner og masse psykiske lidelser. går nå i behandling hos lege og psykolog, og bruker antidepressiva og anti psykotiske piller..

synes det er dårlig gjort at jeg ble så syk når jeg ble så flink, men det er vel en reaksjon på sosiale forandringer..

har ikke klart noen utdanning og har aldri jobbet noe særlig,er 26 år. jeg har lyst,men klarer ikke..

søk hjelp du,lykke til

[Gjest Gjest]

Vet ikke om det er sosial angst jeg har, men jeg sliter skikkelig med nye situasjoner,nye mennesker,relasjoner etc.. Jeg klarer ikke tanken på å måtte bli kjent med nye mennesker, jeg kaldsvetter og pulsen gr på max bare ved tanken på å hilse på andre for første gang. Det er svært vanskelig.

Dette er ikke noe jeg har hatt hele livet - ihvertfall ikke i den grad et er nå - men det er svært plagsomt.

Jeg er for "stolt" til å face at dette kan "kalles" for noe - men innser poblemet,helt klart.

I årenes løp, har jeg lært meg å være megselv og "megselv".

"Megselv" er slik jeg er - men i tillegg selvsikker,sosial,sjarmerende,aktiv i samtaler osv. På jobben kommenterer de til stadighet hvor flink jeg er med mennesker(!?!) osv. Men egentligskjelver jeg innvendig.

Det er et problem, som jeg vet jeg deler med mange andre. Hvor er dere? Hva gjør dere??

Egentlig er det ingenting annet eg ønsker me mer enn å være mer tilgjengelig og tilstede, men det er hardt!

[Gjest jente23]

Takk for svar

.. Men hvordan fungerer egentlig antidepressiva??? Virker det mot sosial angst?

Ja, ofte lurer jeg på det jeg også: hvor alle med sosial angst egentlig er..jeg møter jo aldri noen som er som meg..

[Gjest Gjesta]

Noen antidepressiva, men ikke alle, fungerer mot sosial angst i tillegg mot depresjon. Jeg brukte en som heter Seroxat. Det gikk ca en uke fra jeg begynte på medisinen og til jeg merket noen effekt, og det første jeg merket var at jeg sluttet å være så anspent når jeg satt på trikken omringet av masse folk. Jeg klarte å gå gjennom sentrum med masse fremmede folk på alle kanter, og allikevel føle meg avslappet og vel tilpass. Etterhvert begynte jeg å tørre å ta kontakt med mennesker, og snakke i forsamlinger. Og så ballet det bare på seg. Etterhvert som angsten forsvant turde jeg å prøve nye ting, fikk venner, et sosialt liv, og mye mer overskudd siden jeg tidligere hadde brukt så mye energi på å presse meg gjennom angstskapende situasjoner.

Og hvor alle med sosial angst er? De holder seg vel litt for seg selv tror jeg . Jeg har heller aldri møtt andre med sosial angst, untatt i behandlingssammenheng.

[Gjest Gjest]

Noen antidepressiva, men ikke alle, fungerer mot sosial angst i tillegg mot depresjon. Jeg brukte en som heter Seroxat. Det gikk ca en uke fra jeg begynte på medisinen og til jeg merket noen effekt, og det første jeg merket var at jeg sluttet å være så anspent når jeg satt på trikken omringet av masse folk. Jeg klarte å gå gjennom sentrum med masse fremmede folk på alle kanter, og allikevel føle meg avslappet og vel tilpass. Etterhvert begynte jeg å tørre å ta kontakt med mennesker, og snakke i forsamlinger. Og så ballet det bare på seg. Etterhvert som angsten forsvant turde jeg å prøve nye ting, fikk venner, et sosialt liv, og mye mer overskudd siden jeg tidligere hadde brukt så mye energi på å presse meg gjennom angstskapende situasjoner.

Og hvor alle med sosial angst er? De holder seg vel litt for seg selv tror jeg . Jeg har heller aldri møtt andre med sosial angst, untatt i behandlingssammenheng.

←

..I behandlingssammenheng..hvordan har dette fungert for deg da? Er det grupperterapi du mener?

[Gjest Gjest]

Jeg takler det med å legge livet mitt opp slik at jeg kan fungere så normalt som jeg klarer.

Handler mat og lignende i litt større mengder enn jeg egentlig behøver når jeg først kommer meg på butikken, handler en del via nett og de fleste jeg kjenner har jeg møtt via Internett først.

Når det gjelder jobb og økonomi har jeg måttet innse at jeg neppe klarer få meg en vanlig jobb, jeg må tenke kreativt. Så hva blir det til? Jeg forsøker starte opp eget firma (men kommer meg ikke til regnskapsfører , galgenhumor er en nødvendighet etter en tid i isolasjon ), og vurderer bli dagmamma. Mange vil nok si at det er galskap, men jeg fungerer faktisk helt fint med barn, og har i lang tid har barnepass som en del av en byttetjeneste. Så jeg vet jeg takler det, eneste som endres fra tidligere blir at jeg får betalt i penger i stedet for tjenester og varer.

Senere håper jeg at jeg får tatt generell studiekompetanse, men det kan jeg ikke begynne på nå. Presser jeg for hardt på blir jeg sykere, og går tilbake til start igjen.

Har lenge hatt lyst til å ta kontakt med angstringen, men jeg vet ikke om jeg passer inn der, jeg virker ganske så “normal”, merkelig nok men kanskje det kan være noe for deg?

[Gjest Gjesta]

..I behandlingssammenheng..hvordan har dette fungert for deg da? Er det grupperterapi du mener?

←

Både gruppeterapi og individualterapi med psykolog. Gruppeterapi gikk jeg bare i i en kort periode, men det var veldig fint å kunne diskutere og få tilbakemeldinger fra andre med lignende problemer. Psykolog gikk jeg til i flere år, og hun hjalp meg med å bli klar over endel uhensiktsmessige reaksjonsmønstre som jeg hadde, og lærte meg å endre dem og endre måten jeg tenkte på meg selv på. F.eks i møte med medstudenter, som var et problem på den tiden, så lærte jeg å slutte å være så ekstremt oppmerksom på meg selv. Hvordan jeg så ut, sa jeg noe teit?, syns de jeg er rar?, og istedet vende oppmerksomheten ut mot dem jeg snakket med. Det tar tid å forandre på måten man tenker på, men det er fullt mulig.