Når informere foreldrene til unger

[Gjest Gjest]

Hvor går terskelen for å informere foreldrene til andre barn at de har gjort datteren sønnen deres noe, hvis de kommer grinene hjem eller er leie seg når de kommer hjem fra skolen?

Unger er unger og gjør ting de vet er galt og stort sett tror jeg de fleste gjør det en gang eller to i løpet av oppveksten. hvor fort synes dere vi som foreldre skal gripe inn og informere de andre foreldre som hendelser og hvor mye prøver dere å få ut av deres eget barn før dere evt tar kontakt?

Her er det snakk om at vår jente lugget en annen jente i dag og foreldrene henne ringte her og var temmelig oppskakket for denne hendelsen. Jepp man lugger ikke og er ikke stygge med andre det er jeg enig i. Jeg sa at dette skulle vi ta opp med våres datter og så lurte jeg litt på hva hun hadde fortalt om hendelsesforløpet slik at jeg hadde noe å forholde meg til når jeg snakket med min datter. Barn kan vri seg unna og da var det greit å høre om de hadde en noenlunde lik oppfattning av det hele. Jeg pratet med min datter og hun innrømmet å ha lugget denne jenta som da lugget hardt igjen, da lugget min igjen og jenta begynte å grine og løp hjem. Hvorfor min hadde lugget først fikk jeg ikke noe helt klart svar på annet enn de lekte og det ble bare slik og jeg vet ikke hvorfor.

Vi har nå snakket sammen om dette og oppførsel og konsekvenser (hvis hun holder på slik, vil ingen leke med henne osv. ) av slike handlinger og min datter har lovet å snakke med denne jenta i morgen og unnskylde seg.

Klart jeg setter pris på å få vita hva som skjer etter skoletid og er glad for informasjon som gjør at ting må endres på, men helt ærlig syntes jeg nå dette var noe jentene burde ordnet opp i selv uten oss voksne. De går i 3. klasse og dette var på hjem fra skolefritidsordningen.

Jeg tror ikke jeg hadde kontaktet andre foreldre for en slik hendelse selv om jeg på en måte er glad for at jeg fikk vite det også.

Hvor går deres terskel og hvordan hadde dere reagert hvis noen ringte hjem til dere for en slik ting?

[Gjest Gjest]

Det er et vanskelig spørsmål. Slik det beskrives minner det litt om Tuppen og Lillemor - dette vil gå over hvis de er gode venner i utgangspunktet. Slåssing er uansett ikke ok, men til jenter å være ville jeg foretrukket litt lugging fremfor utestenging, sladder og tiskingen om hverandre som jenter er fæle til å holde på med. Av to onder ....

Når skal man gripe inn egentlig - er det mobbing blir faktisk foreldre rådet til å ta opp ting med en gang, og ikke la mobberne få lov til å ødelegge mer for andre. Det høres ikke ut som din datter blir mobbet, men hvis dette er noe som har skjedd flere ganger med vennina hennes, ville jeg ha fulgt det opp. Er denne jenta ei som havner opp i sånne situasjoner ofte fordi hun er kranglete, eller er hun en som de andre tar ting ut på (hakkekyllingen). Det er uansett greit å si fra synes jeg, slik at vi som er foreldre vet hva som skjer - og om det er sånn som barna fremstiller det. Holdningsendringer kan vi alle jobbe med.

Hvis du har en formening om at dette er en engangsforeteelse, så har du jo allerede tatt en prat. Jeg ville fulgt opp at de faktisk ble venner igjen og at ting gikk greit for seg på skoleveien heretter.

[la Flaca]

Jeg tror ikke terskelen for å ringe og tipse foreldre om sånt bør være så veldig høy. Det er jo ikke snakk om å henge ut noen, men å ta tak i ting som man ikke ønsker. Det er en fordel at ungene føler at foreldrene har kontroll på hva de driver med, absolutt ingenting negativt i det.

Jenter som går i 3.klasse begynner forøvrig å bli for store til å lugge hverandre, like greit å plukke det av dem en gang for alle.

[Gjest mindy]

Jeg pleier å se om det gjentar seg før jeg tar kontakt med foreldrene. Hvis jeg ser hendelsen selv tar jeg det opp med ungene direkte, forteller dem at dette er ikke akseptabel oppførsel. Gjentar det seg så har jeg ingen hemninger med å gå til foreldrene og jeg forventer nesten å få høre det hvis mine barn ikke oppfører seg ordentlig mot andre.

[villemo69]

Jeg syns faktisk av og til at foreldre er litt for kjappe å ringe til hverandre for den minste lille ting. Jeg kan ta et eks. Når datteren min gikk på barneskolen var de en ganske sterk jentegjeng med mange sterke personligheter. Dette skapte naturlig nok en del gnisninger, men det var aldri noen som ble mobbet!!

Men noen av foreldrene drev å ringte rundt for hver minste lille ting, selv om deres eget barn var ganske delaktig ved andre anledninger. En dag kom datteren min og klaget til meg og sa: Mamma, hvorfor ringer aldri du til de andre mamma'ene når noen har vært teit mot meg? Og da svarte jeg henne at min jobb her i verden er å lære henne å være selvstendig og å ta vare på seg selv. Dersom jeg skulle fungere som brannslokker ved alle små ting som skjer ville hun bli veldig avhengi av meg. Dette var hun enig i.

Jeg ser i dag (siste året på ungdomskolen) at en del av de som hadde foreldre som hele tiden tok kampen for dem, både røyker, drikker, skulker skolen og er ute langt på natt. Det tolker jeg dithen at de har/er vant til at foreldrene hele tiden går i bresjen for dem. Faktisk hadde min datter jentebursdag for et års tid siden, der to av jentene som var invitert hadde vært i kjelleren og stjålet øl av oss. (Jentene var alene max 1 time mens jeg var ute et lite ærend) Da jeg ringte til deres respektive foreldre for å fortelle hva som hadde skjedd, ble jeg helt sjokkert!!!!! Det var ikke måte på hva en av de klarte å prestere å se: hvor uansvarlig det var av oss å ha øl i kjelleren når vi skulle ha "barne"bursdag, det var noen andre som hadde gjort det og skyldte på hennes datter osv osv.

Det var kun snakk om tre øl, men jeg ville bare gi beskjed om at nå var den "fasen" i gang og at vi som foreldre måtte begynne å være litt på vakt.

Men jeg ble nesten behandlet som en drittunge som ringte bare for å slenge dritt om barnet dems.

Hvordan skal da et barn lære å bli selvstendig og å ta ansvar for sine handlinger??

For å summere opp litt her, jeg mener selvfølgelig at man må ta tak i ting når det blir alvorlig som direkte mobbing o.l. men jeg syns det er unødvendig å ringe/ta kontakt pga litt lugging el. Da kommer de foreldrene til å få ganske høy telefonregning etterhvert spør du meg.

[Gjest lilletroll]

Jeg tror ikke terskelen for å ringe og tipse foreldre om sånt bør være så veldig høy.

←

Det mener jeg også!

og jeg forventer nesten å få høre det hvis mine barn ikke oppfører seg ordentlig mot andre.

←

Så også jeg. Jeg vil VITE om mitt barn ikke oppfører seg som det skal slik at jeg kan gjøre noe med det!

[Gjest Nicoline ii]

Jeg synes foreldre skal la barn ordne opp i sånne småting selv. Det er litt for dumt med foreldre som blander seg inn i den minste bagatell.

Selv hadde jeg en venninne med en mor som ringte min mor for den minste ting. Det endte med at datteren ble en stor pyse som ingen gadd være sammen med. La barna få ordne opp selv og bli litt herdet...

[Tusenfryd]

Det er forskjell på napping og knuffing og grisedeng. Dessuten er det stor forskjell på unger. Hvis en unge som aldri gjør noen noe uansett plutselig begynner å lugge, er det greit om dette blir tatt med en gang. Er det to venninner som av og til knuffer seg i mellom, er det selvsagt noe annet. Tror ikke det finnes fasitsvar på dette, men er enig i dem som sier de vil vite om barnet deres ikke oppfører seg. Sånn på generelt grunnlag.

[Jerle]

Synes i grunn foreldre skal informere hverandre om slikt jeg. Men det betyr ikke at foreldrene til den rampete ungen skal gjøre noe første gang det skjer, men at det er greit og vite slikt.

Nå er barna mine litt for små til at så mye slikt kan skje, men jeg hadde likt å vite om de var for rampete. For da har vi noe å jobbe med hjemme. Vel dette er hva jeg tror jeg mener, men har som sagt ikke vært opp i situasjonen selv enda.

Endret 5. september 2006 av Jerle