Hvor gamle er dere andre?

[Cilie]

Jeg er 36 år og han er 33.

Jeg har aldri vært gift før, og har aldri vært interessert i det heller!! Inntil jeg møtte "den rette", da var det full klaff, selv om vi nå har vært sammen i 4 år visste vi begge ganske fort at dette var "det real thing" og at vi ville gifte oss. Vi gifter oss 7.september 2002, kirkebryllup,stor fest, ja alt et bryllup skal innholde! Gleder oss!!

[Gjest Anonymous]

Er det virkelig mulig? Gifte seg når man er 19, 20 og 21 år!!!!!???? Jeg tror dere er gærne, jeg. Dere ha'kke peiling på noe i livet i det hele tatt. Sorry, men dere kommer til å ende opp i skilsmissestatistikken!

*Rister på hodet* - verste jeg har hørt.

Jeg synes 25 og 26 er ungt også jeg.

[Bonzo]

Jeg er 31 og forloveden er 28 når vi gifter oss i august. (blir 32 i november)1212[ Dette Innlegg er endret av: Rallybrud den 2002-03-25 08:27 ]

[Pusen]

Helt enig med "anonym". Synes det er meeeeget tidlig å gifte seg mellom 19 og 24 år. Jeg er selv 22, har kjæreste, men laaaaaaangt fra ekteskap. Dere ender mest sannsynlig i statistikken. Hvorfor har dere så innemari dårlig tid da?

Bare lurer jeg altså....12

[Gjest gjest 0]

Jeg må bare si meg enig: Å gifte seg så tidlig kan aldri være lurt....

Selv er jeg 21 og trodde jeg skulle gifte meg en gang i tiden med han jeg var sammen med for et år siden. Da hadde vi vært sammen i tre år. Men nå er jeg singel.....

Tenk dere om!! Det er jo ingenting som haster! Dere har jo hele livet foran dere. Dere kan umulig ha erfaring nok til å vite at dere kommer til å holde sammen resten av livet!!12

[gleder meg!]

Jeg er 20, og forloveden min er 23!!! Syntes det er "dårlig" gjort av dere å snakke nedlatende om alder og bryllup! Kan ha bra og varige forhold selv om man er så heldig å møte sin kjære når en er ung!

Er det ikke noe som heter "det er ikke alderen som teller"???

[Gjest Anonymous]

Jeg er 28, og han er 35. Har vært sammen i 11 år og angrer ikke på at jeg ventet så lenge.

[jbkaarud]

Jeg er 32 år og sambo'en er 29 år. Vi har vært "skamboere" ) i 6 år og fått 2 barn før vi endelig trer inn i ekteskapet. Dette gleder både vi og i hvert fall datteren vår på snart 5 år seg til.

[Gjest Arwen]

Jeg er 32 år gammel, og samboern er 36. Vi har bodd sammen i 8 1/2 år og er foreldre til to barn som gleder seg til bryllupet.

Arwen

[Lisemor]

Jeg er 25 og han 28.

Er begge et år eldre når vi gifter oss høsten 2003.

12

[Gjest Anonymous]

Jeg er 19 og min elskede er 22:)

[Ruby]

Jeg er 26, blir 27 i juni!12

[Gjest Anonymous]

Jeg er 21 år og han er 25 år. det er helt latterlig å dømme folk til skilsmisse statestikk når de er mellom 19 og 23, tror ikke det er alderen som har så mye å si, heller forholdet. det kan også være dere over 30 som ender opp i statestikken. tenk før dere snakker.

[Lula]

Ingen grunn til å bli fornærmet fordi noen mener det er ungt å gifte seg når man er mellom 19-24 år.

Selvsagt kan det gå utmerket, men statistikken viser visstnok at de som gifter seg i "ung alder" også skiller seg oftere enn de som gifter seg gifter når de er noe eldre.

Det er helt supert at noen er så heldige å treffe den rette mens de ennå er veldig unge. Jeg traff også "den rette" tidlig i livet. Vi var sammen i 6 år før vi oppdaget at det ikke var så riktig likevel...... og jeg er veldig glad for at vi ikke giftet oss (og JA, det var et tema )!

Når man er tidlig i 20-årene skal man fortsatt utvikle seg ganske mye. Det har i hvertfall jeg gjort, og den som var riktig for meg den gangen er DEFINITIVT ikke riktig for meg i dag.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det haster sånn med å gifte seg. Man kan vel heller nyte hverandre og ta vare på de gode tingene i forholdet. Så kan jo ekteskap komme noe senere.....

Det er min mening, og det er slett ikke meningen å fornærme eller såre noen.

Ei heller "dømme dere til skilsmisse" (som en skrev). Folk er forskjellige og tar følgelig ulike valg. For MEG ville det vært alt for tidlig å gifte meg da jeg var 20 år. For andre føles det sikkert riktig.

Om det var det riktige valget kan jo egentlig bare fremtiden vise.

Men, jeg mener at veldig mange ville være tjent med å foreta et slikt viktig valg etter at man har levd litt lenger og samlet noen flere erfaringer.

12

[Pusen]

Beklager, ikke meningen å snakke nedlatende om alder og giftemål. Men jeg lurer fordi i den alderen (min egen) så har man lite erfaring med livet. Vår levealder har så mye å by på og så mye kan skje. Å bli sammen i tidlig alder kan (KAN) sette begrensninger, men ikke alltid. Godt mulig at dere kommer til å bli gamle sammen, men det er desverre liten sjanse for det. Det er ikke statistisk fremstilt, men sunn fornuft, folkevett og logisk tenkning...

Jeg synes det er fornuftig å vente til midten av 20 årene, være sammen lenge, kjenne hverandre inn og ut og dermed være sikker! I begynnelsen av 20 årene skjer det svært mye i livet; nye opplevelser, inntrykk, endring i livssituasjon og bekjentskaper. Mye vil påvirke et parforhold både postitivt og negativt (heldigvis og dessverre på begge deler)

Igjen; jeg snakker ikke nedlatende til noen av dere. Vil bare at folk skal tenke fornuftig... Hva er problemet med å vente med å gifte seg og heller være sammen og/eller bo sammen til man er litt mer voksen og selvsikker på seg selv og forholdet?

Dette er egentlig bare min mening. Den som gidder eller vil kan tenke over det. Jeg er ihvertfall en person som vil være 100 % sikker på den jeg skal gifte meg med og jeg vil gifte meg bare èn gang. Bli gammel sammen med mannen i mitt liv.

Selv om jeg er så forelsket at tærne mine krøller seg og blodet bruser og på nåværende tidspunkt kan tenke meg å tilbringe resten av livet mitt med kjæresten, klarer jeg å tenke realistisk og si at det er ikke sikkert det vil bli slik.

Just a thought...12

[Gjest Anonymous]

Den kriblende forelskelsen har gått over for vår del, men den har blitt til noe mer fast og holdent. Vi har tilbragt mange år sammen og bodd sammen i flere år. Nå har vi omsider funnet ut at vi ønsker å stadfeste for alle og oss selv at det blir oss. Det har tatt oss mange år så jeg er stolt av å si at dette ikke er noe vi har rushet inn i. Vi har også gjennomgått samtaler med presten som skal vie oss i nærmere ett år og da har vi diskutert alt mellom himmel og jord. En må være bevisst også at det er et liv etter bryllupsplanleggingen - da kommer hverdagen.

12

[Gjest gjest 0]

Jeg må bare rope et lite hurra for de to siste innleggene her nå. Det er akkurat det sammen jeg mener. Og å være nedlatende ovenfor alder ville jo betydd at jeg er nedlatende til meg selv siden jeg kun er 21... Det er heller valgene deres som vi reagerer på...12

[Nephilia]

jeg er 26 år, og samboeren min er 31 når vi gifter oss.

Vi har ikke vært sammen så veldig lenge, tre år i august.

Tror jeg kan si ganske bestemt at dette er mannen jeg kommer til å bli gammel sammen med, men 100% sikker kan man jo aldri bli...

Men så har vi hatt det ganske tøfft den tiden vi har vært sammen, veldig dårlig økonomi frem til for et år siden, ufrivillig barnløs osv osv, så dermed føler jeg at vi har et godt utgangspunkt, om jeg kan si det slik.

Det jeg mener er at vi har hatt så mye motgang, og fremdeles er sammen, og det gir et godt utgangspunkt for resten av livet. 12

[Anki1971]

jeg er 30 1/2, og samboeren min fyller 27 en måneds tid etter at vi har giftet oss 12

[Gjest Anonymous]

Føler meg litt "dum" når jeg sier dette, etter alle de krasse ordene....men jeg er 19 når jeg gifter meg og typen 27. Da har vi vært sammen i fire (fantastiske) år- (ja, vi ble sammen da jeg var 15 og han var 23!!! Å det funket kjempe bra!!) å det føles helt naturlig for oss å ta skrittet helt ut, å gifte oss. Selv om jeg har vært så heldig å møte min elskede da jeg var så ung, så trenger jo ikke dette å legge ei "sperre" på mine planer-jeg skal fortsatt studere, gjøre alt det som jeg har drømt om. Og jeg synes selv at jeg er utrolig heldig som får lov til å oppleve dette sammen med min elskede! Jeg føler meg faktisk priviligert!