Mister kontrollen nå tror jeg :-(

[Gjest Donna]

Sitter her jeg. Skulle egentlig lagt meg for en god stund siden - men så hendte det litt forkjellig og jeg begynte å tenke. Og da kom jeg meg ikke i seng. Det blir sikkert rotet dette men jeg håper dere tilgir det. Håper jeg får frem hva jeg mener likevel.....når det skjer dumme ting så er det lett at alt er svart ut ....

Jeg startet jo en tråd for neon uker siden - en avstemming om spiseproblemer. Da stemte jeg selv på at jeg slanker meg men ikke har problemer med det. Og det hadde jeg heller ikke ....da ..........og det jeg er redd for nå er at jeg skal få det igjen.....

Hm ...begynne på begynnelsen mon tro?`......vel....for en del å siden så var jeg overvektig i mine egne øyner ...var nok litt rund og lubben i allefall hvis jeg sammenlignet med med veninner. Fikk en del sårende kommentarer. Da jeg begynte på vg skole så fikk jeg helt noia....og begynte å slanke meg. det foregikk slik at jeg nesten ikke spiste. Et runstykke var alt i løpet av skoledagen....og nesten ikke mat hjemme. Husker i grunnen ikke så mye fra det annet enn at jeg alltid var sulten.......drev på det året med det. Kan ikke huske at jeg la merke til at jeg gikk ned i vekt heller. Så flyttet jeg og da var jeg blitt mager. Ser det på bilder fra den tiden - og kommentarer fra de rundt meg. Var nede i str 36 i bukser. Merker jo nå at det var en dum måte å gjøre det på...tok av feil steder .....og fikk en del plager etterpå.

Så holdt vekten seg lav 45 + et par kg (er 162 så det var jo for lite)......(var 60 kg da jeg begynte - dvs ned nesten 15 kg) ....jeg flyttet mer .......spsiste vanlig uten å tenke mer på det ...var jo tynn...Så for et par år siden begynte kiloene å komme tilbake . Dette hendte gradvis.......jeg kjøpte lite nye klær og tenkte ikke over det. Ifjor ble jeg nokså fortvilet... da var jeg nesten oppe i 70 kg (ikke helt da ....!!).... og det er ganske stor økning (i løpet av 6 - 7 år). Prøvde da å slanke meg i gjen ...sprøvde å spise sunnere....prøvde å begrense meg ..men greide det dårlig ......måtte spise......da sommeren kom var jeg så lei og skuffet for at det ikke hadde gått.

Vel ..i løpet av sommeren hendte det ting og jeg fikk motivasjoen tilbake. I september satte jeg i gang. Også denne gangen med å nesten ikke spise. en liten youghurt, et par knekkebrød, en banan, en gulrot, litt potet og saus .........det var alt i løpet av dagen.......begynte også å ta sittups, og diverse andre øvelser. i løpet av et par mnd hadde jeg gått ned 7 kg. Ble så glad! ! fortsatt var motivasjonen til stede. jeg gikk masse turer .....før jul var jeg nede i 60 kg...og merket på klær og i speilet at det hjalp...fikk også kommantarer og det var godt å høre .......Så kom julen da ....og i en periode før den spiste jeg mye. Vet ikke hvorfor og greide heller ikke la være ..måtte bare spise.

Trodde det gikk greit etter at julen var over ..men nå ser jeg det .......har lagt på meg igjen. to kg . og jeg blir så fortvilet !!!!!!

jeg vil under 60 kg! jeg hadde tenkt å prøve et sted mellom 55 og 58 kg...... men nå går det feil vei med meg.

Sitter med masse rotete følelser og tanker inni meg ...for jeg føler meg så svak ! og redd ! jeg har ikke greid det jeg begynte på ! jeg greier ikke lenger å ta kontrollen ! jeg spiser for mye ...og er såå lei masningen om å skulle spise! Jeg blir så fortvilet og oppgitt også ! for jeg har ikke drivkraft - ikke motivasjon til å gå ned - å kjempe------ for det er jo et slit! Nå er jeg inne i en vond sirkel igjen og vet ikke hvordan jeg skal komme utav ! alle rundt meg spiser og spiser ...hele dagen ....og da spiser jeg også .....Prøver å holde meg til sunne matvarer ...men så sprekker jeg og det blir sjokolade , og annet snadder! og så VET jeg jo at det ikke er bra! jeg vet det ..og likevel greier jeg ikke å la være.

Blir så trist ....! hva skal jeg gjøre da?? jeg trimmer masse og prøver å spise sundt - men greier det ikke .....

Og nå kommer tankene og følelsene inn i bildet . Det skal så lite til før jeg føler behov for å trøstespise. En sjokolade er godt for det meste . Og det har vært en del op og ned i det siste og jeg har følt behov for det. Nå i kveld hendte det noe igjen .....og jeg begynte å tenke...... Hva om jeg sulter meg igjen? tenkte jeg. Det er fælt de første dagene - så gir sulten seg ...da er det ikke lenger kroppen som kan mase seg til mat. Men er redd for å begynne med det også ! i fortvilelsen har til og med tanken på å brekke meg og få det opp igjen vært der ..og det har jeg aldri gjort før !! Men tenker at da legger jeg ikke på meg ...men så forakter jeg meg selv også for jeg VET jo at det et tull å begynne med .og ikke kan jeg fordra å kaste opp heller ..ville heller dø tror jeg ...

Nå nå er jeg rimelig desperat her . Vet jo hva målet er - å gå ned de to kg jeg har lagt på meg igjen - og å fortsete til jeg kommer inn i størrelse 38. det var like før ved juletider ..men nå går det feil vei her !!

Og så føler jeg med så patetisk og det er en guffen følelse. For her har jeg sittet og gitt råd til andre , trøstet og delt erfaringer - og nå er det plutselig MEG som mister kontrollen her - og det er skremmende. Jegvil ikke inn i gamle spor ...er over tiden med spseforstyrelser - det vil jeg i allefall være ....hen liker ikke de tankene jeg har i hodet mitt. de vil liksom frem til at det letteste er å slutte å spise - da går i allefall vektne ned.

Selv om jeg mosjonerer en del synes jeg at kondisjonen går nedover - jeg greir ikke å gå like fort lenger - og det gjør meg også redd - og da betyr det virkelig at jeg er på feil spor......

Hvrfor skriver jeg dette da?? tror det er for å få ut en del jeg sliter med. For å få andres tanker ....hjelp til å komme inn å rett spor igjen før jeg begynner med ting jeg ikke burde. Trenger noen som sier til meg hva jeg bør gjøre ..for nå greier jeg ikke å tenke det klart ...er bare så opghengt i nederlaget - at kiloene er på veg tilbake ....kan det ha med å gjøre at jeg ikke har spist CLA i det siste for å spare penger?...hm ja .....jeg er i alefall litt langt nede nå ...er redd og sinna på meg selv ......føler meg patetisk ..og det liker jeg ikke.......og jeg er så sliten ...har lyst å sove .....men så sulten .....

legger meg nå......håper at noen svarer meg ...og kan hjelpe meg med motivasjonen og hva som er rett og gal måte å gjøre det på ..trenger det - det er så tungt å slite alene.............for vekten skal ned på et eller annet vis....

vet jeg har masse skrivefeil - men jeg orker ikke å rette på alle de nå .....sorry.......

Mulig jeg angrer i morgen på at jeg postet dette ...men tror likevel det er lurt å gjøre det ..for jeg trenger noe dytt i riktig rettning.......

[alix@18]

Kjære kjære deg....

Jeg skal ikke bedømme hvorvidt du mister kontrollen eller allerede har mistet kontrollen, men jeg ser at du er på en farlig vei. Men i og med at du skriver dette innlegget allerede nå, så tidlig i fasen- ser ikke ting helt mørkt ut for deg, etter min mening. Du er bevisst din egen situasjon og søker råd her hos oss. Det er en god start.

Midt beste råd til deg er at du gir opp slankingen. Ikke fokuser på å komme under et visst tall kg (ja, jeg vet at dette er umulig!) Selv fokuserer jeg minst like mye , og om du har lest noen av innleggene mine vet du nok om det. Alt for å komme ned i 50 kg! (Mislykka 18åring) Men nå er det satt i gang mange tiltak for å få meg på andre veier. Jeg får bare veie meg en gang i uka, bl.a...

Kanskje du skulle prøve det også? Og eventuelt en kostliste? Kan være mye trygghet i en slik.

Har lyst å si mye mer til deg, men har det ikke helt bra selv her jeg sitter. Føler meg uendelig tykk og stygg - og det vil nok innvirke på innlegget jeg nå skriver. Derfor tror jeg jeg kutter av her nå. Men kjære, kjære Virgo - jeg vet at du ikke ØNSKER å bli kontrollert av maten. Vær så snill å gjøre noe før dte er for sent...

Mange klemmer fra mislykka18åring ( nytt nick- alix@)

[Gjest Donna]

takk for klemmene !!! rar situasjon egentlig .....jeg har svart på dine og andres innlegg og var da den som kunne gi trøst og oppmuntring - og nå sitter jeg her og tar i mot.

Jeg har jo tenkt litt på dette siden i natt da når jeg startet tråden. Er jo redd for å bli oppfattet som hysterisk- for jeg hørtes nok temmelig desperat ut ........

Å la være å slanke meg greier jeg ikke. og heller er jeg ikke særlig tålmodig - vil helst ha kjappe resultater. Skal la være å sette meg et mål i antall kg. Vil heller ta utgangspunkt i at jeg ønsker å komme inn i størrelse 38. (40 nå) så da er det jo ikke så mye om å gjøre - men det kommer jo an på hvor kiloene forsvinner da. Men jeg må få til det på et eller annet vis. Jeg var jo så flink også - og så ble jeg så utrolig lei og skufet når jeg la på meg igjen ! Kan ikke fordra å mislykkes med noe! Og da blir jeg altså oppgitt og vet ikke hva jeg lenger skal gjøre for å få det til igjen. Og så at jeg spiser så mye da. det er nok ikke snakk om overspising - men jeg er så lysten på mat hele tiden til alle døgnets tider. og da hjelper jo ikke akuratt det på.

Uansett tusen takk for klemmene og oppmuntring ! det varmer :-) jeg vet jo at du sliter også --og er faktisk redd for hvordan det går med deg ....du er i en mye mer alvorlig situasjon enn jeg er håper ikke du blir påvirket i negativ rettning av å lese mine og andres innlegg her ...følg programmet ditt vennen og stå på ...skal ta meg sammen jeg også ....

Virgo (lille Meg 2)

[*Lillian*]

Virgo!

Når du skriver at du ikke klarer å slutte å slanke deg, så kanskje du burde søke hjelp av profesjonelle?

Jeg vet hvordan du har det, jeg har drevet med såkalt jojoslanking i flere år. Jeg har, som du kanskje vet, også en SF. (tvangsspising med et snev av bulimi, ifølge de i IKS) Jeg driver fortsatt med å skulle slanke meg, men har klart å begrense det litt iallfall... Alt gjør monn, vettu. Små skritt av gangen istedenfor store osv...

Jeg tror ikke at du greier å komme deg ut av dette hvis du fortsetter å tenke på alt du spiser, og tenke at du må inn i størrelse 38. Visste du forresten at størrelse 40 er den mest vanlige størrelsen på voksne kvinner? (Det var iallfall det jeg fikk vite av noen mennesker som driver en klesforretning)

Vet ikke om jeg greier å hjelpe deg på noe vis, men jeg vil råde deg til kanskje å snakke med noen. Vet det er vanskelig, har ikke klart det så mye selv enda, jeg (bortsett fra på nettet, men det telles ikke), men jeg tror at det vil bli så mye lettere å fikse ting da!!

Lykke til, tenker på deg iallfall!! *klemmer*

Koz, Lillian

[Gjest Donna]

Jeg er litt trist og lei om dagen - og da føles alt verre.Og jo mer man tenker på at man er lei . desto tristere og nedtrykt blir man. Det er en ond sirkel......

Nå har jeg skiftet signatur igjen også......burde vel valgt en glad og bli en - men føler ikke for det. Kanskje jeg bare må gjøre meg ferdig med å være trist .......

Det dumme er jo at jeg legger på meg midt oppe i det hele... for jeg ble så skuffet.

Jeg har ikke alvorlige problemer tror jeg. Men må få motivet meg til å fortsette på en en sunn måte, slik at jeg ikke griper etter den letteste løsningen som er å sulte seg. Men jeg vet ikke hvordan........jo - jeg VET jo det da ......egentlig ......spise sunnere - mere mosjon.....jepp.. Men når jeg ikke greier det da ..da blir jeg frustrert...og ennå mer skuffet....og lei....og så er jeg i gang i gjen i den onde sirkelen.

Tror det er det oppe i hodet jeg må få snudd. Få bort det triste....men den følelsen klamrer seg fast inne i hjertet som en diger jernklo....vil ikke slippe ...klemmer og river .....gjør vondt......og det skremmer meg for jeg har ingen grunn til å være trist. har aldri hatt det på denne måten før......rett og slett deppa.......mulig at jeg har lagt lokk på følelser tidligere og at det nå er de som trenger seg frem og vil opp i lyset - bare at det blir for mange på en gang ... :-? greier det ikke .....vil ikke ha det slik.

skal ta meg sammen - trene mer - begrense maten - og så håper jeg at jeg vil få se resultater av dette....ellers vet jeg ikke hva jeg gjør ....

Det er godt å lese inleggene deres. Kan ikke snakke med noen om dette...synes det er fælt å lempe det ut på nettet også ...det er allerede så mange triste og fæle tråder fra før om ikke jeg skal begynne også ....men jeg må jo få det ut et sted ......

Vet det er dumt å sitte slik å deppe for da bare psyker man seg ned. Huff jeg høres jo ut som den sippa nå .....forstår ikke dette jeg ...dette er ikke meg i det hele tatt .....finnes det noe man kan kjøpe på helsekost/apotek som får opp humøret igjen??? kanskje det er det som skal til.....

[Kosepia]

Hei Virgo!

Får vondt av å høre hvordan du har det nå!

Jeg har selv i mange år slitt med dårlig selvbilde og alltid sett på meg selv som tykk. Dessverre har jeg noe som heter PCOS, noe som dessverre gjør at kiloene ganske lett klistrer seg innpå.

MEN, det som skjedde etter at jeg la på meg, er at jeg har blitt mer sikker på meg selv, og sett at selv om andre er så og så tynne, så blir jeg likt likevel. Nå vil jeg ikke si at jeg synes det er topp å være litt tykk, men jeg trives bedre med meg selv.

Nå sier jeg ikke at dette er løsningen for deg, men jeg vil egentlig frem til at jeg håper at du med litt hjelp skal bli glad i din egen kropp!

For meg virker det som at du kanskje trenger litt hjelp?

Prat med noen om dette. Jeg synes det er utrolig flott av deg at du er så bevisst på at du kanskje mister kontrollen. For meg høres det ut som at du innerst inne vil slippe dette "styret" og depresjonene som slanking kan medføre.

Jeg tror du er et sterkere menneske enn du egentlig tror! Men jeg håper du vil søke hjelp. Kanskje profesjonelle kan hjelpe deg på rett vei? I allefall hjelpe deg til å få bukt med depresjonen?

Dessverre er det slik at når kroppen ikke får næring, så går den over i det de kaller sparebluss. Og når du da begynner så spise normalt, slik som du kanskje har gjort i jula?, så begynner kroppen å ta til seg næring, og da legger man igjen på seg. Jeg kjenner veldig til den følelsen av at man da går opp i vekt. Det er grusomt! Et bittelite tips er at du kan ta for eksempel 1-2 tabletter med epleeddik hver dag (fåes kjøpt på helsekosten). Dette er IKKE slankepiller, men skal hjelpe kroppen til å øke forbrenningen litt. De hjelper meg litt i alle fall.

Hva med å snakke med en ernæringsfysiolog? Eller noen andre som kan dette med et ordentlig kosthold? Jeg tror at riktig kosthold (man skal da også kunne unne seg litt godteri innimellom, bare ikke hver dag. Ikke ha dårlig samvittighet for den sjokoladen du spiser!) og trening 3 ganger i uka, så finner kanskje kroppen din sin egen idealvekt?

Kanskje er ikke kroppens idealvekt innenfor størrelse 38, men dersom du får hjelp til å takle tankene, så tror jeg du vil få det bedre med deg selv etter hvert!

Det at du kommer med dette "ropet om hjelp" så vet jeg at du er obs på deg selv! Det er en begynnelse! Du er sterk! Du kan klare å komme deg ut av denne onde sirkelen dersom du vil!

Håper jeg får høre hvordan det går med deg! Sender i alle fall masse varme tanker til deg, og håper du har det litt bedre akkurat nå.

Masse klemmer fra Kosepia