Bekymringsmelding til BV

[Gjest Tibz]

Jeg føler med deg TS!

Det er lite gøy å havne mellom barken og veden...

Men som andre skriver her, så tenk på barna.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Takk for svar.

Jeg vet med sikkerhet at det er noe å melde fra om.

Grunnen til at jeg ønsker å være anonym er ikke pga min egen del, men fordi jeg er redd det kan være ødeleggende for den personen som har betrodd seg til meg hvis det kommer frem at jeg har gått til BV.

←

Så du synes det er viktigere å beskytte den som har betrodd seg til deg enn barnet som du med sikkerhet vet ikke har det bra?

Da håper jeg virkelig at det er barnet som har betrodd seg til deg, og at du ikke beskytter en voksen venninne!

Er det barnet du beskytter, så snakk med henne/ham! Si at dette er noe du ikke har lov til å holde for deg selv, og at du må gjøre noe for å hjelpe henne/ham. Spør om det finnes en lærer hun/han tar tillit til, som dere sammen kan snakke med om dette for å finne en løsning på problemet.

Her er det ikke snakk om å gi barnet noe annet valg enn HVEM det vil snakke med!

[Tiit]

Barneverntjenesten tar imot alle typer meldinger, anonym eller ei. Men tredjehåndsinformasjon ansees som usikker, og man bør igrunnen ha informasjon rett fra en som har sett eller hørt det bekymringsfulle. Dersom det er anonymt og tredjehåndsinformasjon er jeg redd det kan fremstå som svært usikker informasjon. Det betyr ikke at det ikke blir tatt tak i, men det veier kanskje ikke så tungt. Dersom det er en alvorlig bekymring som vil føre til behandling i fylkesnemnda, kan det ikke legges frem anonym informasjon.

[Trebarnsmor]

Hvorfor vil ikke venninnen melde disse folkene til bv?

Dette virker nesten som tenåringsopplegg. Sorry, ikke stygt ment.

[Gjest Bare innom]

Så du synes det er viktigere å beskytte den som har betrodd seg til deg enn barnet som du med sikkerhet vet ikke har det bra?

Da håper jeg virkelig at det er barnet som har betrodd seg til deg, og at du ikke beskytter en voksen venninne!

Er det barnet du beskytter, så snakk med henne/ham!  Si at dette er noe du ikke har lov til å holde for deg selv, og at du må gjøre noe for å hjelpe henne/ham.  Spør om det finnes en lærer hun/han tar tillit til, som dere sammen kan snakke med om dette for å finne en løsning på problemet.

Her er det ikke snakk om å gi barnet noe annet valg enn HVEM det vil snakke med!

←

Og er det ikke barnet du beskytter, så kan ikke tilstanden i hjemmet være så ille som du gir uttrykk for, siden du velger å beskytte en venninne framfor å ta hensyn til barnet/barna.

Er det barnet du beskytter, vær med henne og snakk med en lærer på skolen, eller helsesøster. Det er ofte lettere å snakke med dem, enn en som de tror skal ta dem bort fra mamma og pappa!

Beskytter du en venninne så mener jeg at er det snakk om en reell bekymring, så ring barnevernet. Godtar de at du er anonym, så fint for deg og den du beskytter.

Hvis ikke får du finne ut hva som veier tyngst. Bekymringen for barnet/barna, eller hensynet til de voksne som blir involvert.

Det er jo barnets/barnas beste vi snakker om her, ikke sant?

[iss]

Man står helt fritt til å levere en bekymringsmelding til bv. Men meldingen blir tatt mer seriøst dersom man "står fram"

Dersom man ønsker det, kan barneverntjenesten si at melderen ønsker å være anonym (hvis bv vet hvem du er)

MEN dersom saken sendes til fylkesnemnda for omsorgsovertagelse har de plikt til å si ifra hvem det er som melder.

Konklusjon: Du kan enten levere en helt anonym melding, eller du kan snakke med de og si at du ønsker å være anonym, men de kan ikke garantere anonymiteten din dersom saken går til fylkesnemnda.

Var det svar på et du lurte på Trådstarter??

[Frida Frosk]

Takk, Iss. Ja det var godt nok svar.

Til dere som skriver om å beskytte ei venninne. Jeg beskytter ingen venninne. Jeg har faktisk ikke nevnt noen venninne i det hele tatt.

Jeg kommer selvfølgelig til å gjøre noe uansett, men hvis det er en mulighet for at jeg kan holde den personen som jeg vil beskytte utenfor dette, så gjør jeg aller helst det. Dessuten trenger det vel ikke å være slik at for å hjelpe et barn må man ødelegge for en voksen?

Ettersom jeg ikke kjenner familien på samme måte, som den som har kommet til meg med dette, kan jeg heller ikke med 100 % sikkerhet vite hvordan barnet har det. Men jeg har ikke samvittighet til å ikke gjøre noe, så da melder jeg heller fra til BV og stoler på at de gjør det som er rett i denne saken.

[Gjest Gjest]

Et annet tips er å ta en prat med barnet/as kontakt lærer(e). De har taushetsplikt, og ikke lov til å si noe om hva de vet om familien, men da jeg jobbet i skolen hadde vi en sak hvor vi vurderte bekymringsmelding.

Men det er et stort steg å ta, og vi hadde ikke noe mer konkret enn at vi så hvordan barnet hadde det. Slett ikke bra, ingen kontakt å få med hjemmet, mye bråk og rot. Så kom en nabo av barnet og ba om møte med sosiallærer, kontaktlærer og helsesøster. Og uttrykte sin bekymring. Og da hadde vi mer hold og noen knagger å henge problemene på, og barnevernet ble kontaktet.

Dette er nå et par år siden, og barnet har begynt på ny skole. Bor fortsatt hjemme, men har fått oppfølging vha støttekontakt og ferekoloni-type-ting, samt leksehjelp. Barnet har gått fra å være en 5-åring i en 11-årings kropp uten venner og med et voldsomt temperament til å bli en sympatisk 13-åring som spiller fotball og har mange venner. Faglig sett har barnet kommet opp på forventet nivå.

Jeg vet det er vanskelig, lykke til! 

←

Må bare si at jeg syns det høres utrolig uprofesjonelt og ulovlig! ut at sosiallærer, kontaktlærer og helsesøster har møte om et barn sammen med barnets nabo! Uten at foreldrene til barnet er informert eller har samtykket...

Hvis man jobber i det offentlige har man meldeplikt. Og jeg tror det er viktig at man informerer foreldrene om at man tenker å melde bekymring. Det er ikke en morsom ting å gjøre, men er man profesjonell i jobben sin må man takle såpass. Foreldrene får uansett vite hvem som har meldt (hvis det er en offentlig ansatt) og min erfaring er at dette er lettere for foreldrene å takle hvis de informeres på forhånd.

Det handler litt om å ha respekt for foreldrene og om at man skal kunne samarbeide i etterkant.

Når det gjelder naboer, slekt og venner som er bekymret, kan jeg skjønne at mange ønsker å være anonyme, men hvis det kommer til nemnda gjelder ikke anonyme vitnemål. Med andre ord; hvis du ikke kan stå for det du forteller kan det hende saken glipper.

Jeg vil anbefale alle som er i tvil om å be om en anonym drøfting med barnevernet. (altså drøfte saken uten å oppgi identitet til de man er bekymret for). Da vil barnevernet kunne gi råd om de anser saken så alvorlig og bekymringsfull at du bør melde.

[Trebarnsmor]

Hvorfor kan ikke dama som er vitne til dette, melde fra selv?

[Amanlis]

Hvis man jobber i det offentlige har man meldeplikt. Og jeg tror det er viktig at man informerer foreldrene om at man tenker å melde bekymring. Det er ikke en morsom ting å gjøre, men er man profesjonell i jobben sin må man takle såpass. Foreldrene får uansett vite hvem som har meldt (hvis det er en offentlig ansatt) og min erfaring er at dette er lettere for foreldrene å takle hvis de informeres på forhånd.

←

Dersom det er skole eller barnehage som melder til barnevernet skal foreldrene/foresatte informeres i forkant med unntak av seksuelle overgrep.

[Leanne]

Du kan jo sende bekymringsmelding til BV og si hvem du er, men at du ikke ønsker at de det gjelder skal få vite at det er du som har meldt fra om saken. Da vil de si til foreldrene at de har fått en anonym hendvendelse, men de har allikevel en person å forholde seg til hvis de trenger å snakke med deg igjen.

[iss]

Bv kan IKKE garantere melders anonymitet dersom de til slutt må ta omsorgen for barnet. I fylkesnemnda må bv oppgi melder. Man kan gi beskjed om at man ØNSKER å være anonym, men den kan alstså ikke garanteres.

[Gjest niomi]

Må bare si at jeg syns det høres utrolig uprofesjonelt og ulovlig! ut at sosiallærer, kontaktlærer og helsesøster har møte om et barn sammen med barnets nabo! Uten at foreldrene til barnet er informert eller har samtykket...

←

Det er faktisk ganske vanlig at bekymrede venner, familiemedlemmer og naboer henvender seg til hjelpeapparatet på skolen.

Og som sagt - skolens ansatte har ikke lov å diskutere barn med utenforstående, så i denne saken var det rett og slett den utenforstående som snakket. Resten noterte. Og fikk vel noen "a ha"-opplevelser underveis.

[Gjest Cosette]

Jeg lurer litt.. (eller mye egentlig)!

På flg; BV jobber så vidt jeg har forstått det slik at de vurderer hver enkelt henvendelse (anonym eller ikke) i et såkalt "meldingsmøte" en gang per uke.

Når jeg så, i egenskap av mor (samværsforelder) melder inn en sak, får beskjed om at min bekymringsmelding 99 % sikkert vil bli avvist i nevnte meldingsmøte, fordi far har vist seg "komplett umulig å samarbeide med"... - Hva skal jeg gjøre da??

Jeg blir oppgitt, - og da tenker jeg også at anonyme meldinger kan bli tatt noe useriøst-- Jeg var forøvrig IKKE anonym hverken denne gangen eller gangen før...

Og, for de som lurer; -ja, jeg har god grunn :cry:

[iss]

HVordan barneverntjenesten håndterer meldinger er opp til hver enkelt kommune. Mange velger å ha meldingsmøte, men det finnes også andre måter å fange opp meldinger på..

Når barneverntjenesten gjennomfører en undersøkelse er det forhold hos bostedsforeldren de undersøker. Altså, barneverntjenesten i den kommunen der barn og bostedforeldre bor.

Du sier at de sier at far er komplett umulig å samarbeide med. Det betyr at de har gjennomført en undersøkelse og forsøkt å samarbeide med han??

Når barneverntjensten har gjennomført en undersøkelse kan utfallet bli:

- henleggelse. Altså barneverntjenesten vurderer at omsorgen er god nok

- frivillig hjelpetiltak. Mange mottar hjelpetiltak i form av barnehage, råd og veiledning, økonomisk støtte eller lignende. Dette er FRIVILLIG og hvis foreldren ikke ønsker å motta hjelp, har barneverntjenesten to valg. Henlegge saken eller fremme sak til fylkesnemnda om omsorgsovertagelse.

- omsorgsovertagelse

Altså, hvis far ikke ønsker hjelpetiltak kan han nekte dette. Barneverntjenesten må da vurdere om omsorgen for barnet er så dårlig at de ønsker å kreve omsorgen. Det skal mye til for at de gjør dette. I mange tilfeller er det slik at omsorgen for ett barn ikke er god nok, men igjen ikke dårlig nok for at man tar omsorgen for dem.

Hvis du fortsatt har bekymring, synes jeg du skal melde gang på gang. Slik at de innser hvor bekymret du er.

Var det oppklarende??

[Gjest Cosette]

Du sier at de sier at far er komplett umulig å samarbeide med. Det betyr at de har gjennomført en undersøkelse og forsøkt å samarbeide med han??

Ja, det har de, over en periode på ca 1 år pluss noen mnd.. Det ble tilbudt hjelpetiltak, noe far godtok, men senere trakk tilbake, fordi han ikke ville la seg kontrollere. Dette var hjelpetiltak for barnet, men også far i forhold til terapi. Paralellt med dette ble det kjørt sak i retten om omsorg for barnet.

BV er enig med meg i at omsorg og situasjonen generelt for barnet ikke er bra nok, men vegrer seg for å gå inn i saken da far er meget fiendtlig mot autoriteter generelt. Alle har feil, bare ikke han.

Synes BV er litt feige her, men vet de prøver det beste de kan i denne situasjonen.

←

[iss]

Skjønner.. Hvis de har kjørt sak om omsorgsovertagelse har fylkesnemnda bestemt at omsorgen ikke er dårlig nok til å ta omsorgen. Det er i slike tilfeller det er utrolig vanskelig for alle parter!

Når omsorgsforeldren nekter hjelpetiltak og nemnda sier at det ikke er omsorgsovertagelse, skjønner jeg at de ikke har mye å stille med. Men fortsett å send meldinger du! Dersom saken kommer for nemnda igjen viser det at familien har mottat mange bekymringsmeldinger og det styrker barnevernets sak...

[Gjest Cosette]

Skjønner.. Hvis de har kjørt sak om omsorgsovertagelse har fylkesnemnda bestemt at omsorgen ikke er dårlig nok til å ta omsorgen. Det er i slike tilfeller det er utrolig vanskelig for alle parter!

Når omsorgsforeldren nekter hjelpetiltak og nemnda sier at det ikke er omsorgsovertagelse, skjønner jeg at de ikke har mye å stille med. Men fortsett å send meldinger du! Dersom saken kommer for nemnda igjen viser det at familien har mottat mange bekymringsmeldinger og det styrker barnevernets sak...

←

Jeg var sikkert ikke tydelig nok, JEG kjørte sak om overtagelse av omsorg som mor. Jeg ble i tingretten (vant frem fullt) og lagmannsretten vurdert som best egnet, men 2 av 3 dommere i lagmannsretten var skeptiske pga miljøskifte for barnet. Far fikk beholde omsorgen mot å motta hjelp, noe han i ettertid jo ikke vil ha. Nå driver han med sabotasje av samvær...

[iss]

Åja, det var du som mor og ikke barnevernet som kjørte sak... Skjønner..

Hvis retten har satt som betingelse at han skal samarbeide, og han bryter dette, så bør du vel diskutere med advokaten din igjen??

Barnevernet jobber etter barnevernloven og de vurderer kun hvordan barnet har det der det bor. Barnevernet kan ikke regulere samvær eller vurdere samvær.

Dette med samvær og slikt går under Barneloven og er utenfor barnevernets område. Det er privatrettslig og må ordnes med advokater og mekling og sånn.

Hvis du kan dokumentere hvordan far bryter retningslinjene retten har satt, så har du vel god sak?? Synes du skal ha en god prat med advokaten din jeg! Ny mekling kanskje? Hvis far skjønner at han ikke har oppfylt kriteriene som retten har sagt?

Dette er noe jeg ikke har mye kunnskap om.. Sorry..

[Gjest Cosette]

Ikke mye kunnskap jeg heller, men lærer underveis... Jeg kjører samværsabotasjen inn for retten i disse dager. Sammen med min advokat. Gjør alle riktige ting i forhold til lover og regler. Men dette koster. Psykisk og fysisk. Far har fri rettshjelp, jeg har ikke det. Forrige runde kostet meg ca 200.000. Urettferdig? Ja.. Men jeg gjør det jeg kan for at barnet mitt skal ha det bra. Da spiller ikke pengene noen rolle. Takk for alle råd iss, - setter pris på det.