Ville du ofret ditt liv

[Gjest Ikke innlogget]

Jeg vet jeg kunne ha gått gjennom ild og vann, jeg kunne også ha ofret armer og ben, men kunne jeg ha ofret livet, og dømt mine barn til en fremtid uten sin mor?

Hadde det vært en akutt situasjon der det ikke hadde vært tid til å tenke, bare handle (f.eks å dytte barnet unna en løpsk bil, eller løpt inn i et brennende hus), så hadde svaret utvilsomt vært JA!! Det hadde jeg gjort uten å blunke!

Men i en annen situasjon?? Jeg vet ærlig talt ikke!

[Gjest Gjest]

Jeg vet jeg kunne ha gått gjennom ild og vann, jeg kunne også ha ofret armer og ben, men kunne jeg ha ofret livet, og dømt mine barn til en fremtid uten sin mor?

Hadde det vært en akutt situasjon der det ikke hadde vært tid til å tenke, bare handle (f.eks å dytte barnet unna en løpsk bil, eller løpt inn i et brennende hus), så hadde svaret utvilsomt vært JA!!  Det hadde jeg gjort uten å blunke!

Men i en annen situasjon?? Jeg vet ærlig talt ikke!

←

Veldig enig i dette. Har vokst opp uten mor selv og da måtte jeg vært sikker på at barnet hadde fått et godt liv uten meg. Mor er den viktigste personen i et barns liv, viktigere enn far.

[Cumulus]

Mor er den viktigste personen i et barns liv, viktigere enn far.

←

Akkurat det er vel individuelt. Mine barn har en super far som elsker dem like høyt som jeg gjør. Jeg tror vi er akkurat like viktige for barna våre.

Når det gjelder spørsmålet, så HÅPER og TROR jeg at jeg ville ofret meg for barnet. Men jeg synes ikke det er noe lett spørsmål å svare på. Jeg håper inderlig at jeg aldri kommer opp i en sånn situasjon. Å svare "ja, med glede" og "ja, selvfølgelig, hadde ikke stusset" blir for meg litt for lettvint. Men i prinsippet: Ja jeg ville nok ofret meg. Håper jeg.

[Gjest Gjest]

Akkurat det er vel individuelt. Mine barn har en super far som elsker dem like høyt som jeg gjør. Jeg tror vi er akkurat like viktige for barna våre.

←

Båndet mellom mor og barn er helt unikt og ikke det samme som mellom far og barn. Mener du at mors og fars rolle er helt likstilt biologisk sett? Det er vi som bærer barnett fram, føder det og ammer det! Klart dette skaper noe spesielt som far ikke har! Er for likestilling og feminist jeg, men å si at menn og kvinner er like er da bare tull og overdrevet.

[Gjest Gjest]

Mor er den viktigste personen i et barns liv, viktigere enn far.

←

[Gjest Gjest]

Båndet mellom mor og barn er helt unikt og ikke det samme som mellom far og barn. Mener du at mors og fars rolle er helt likstilt biologisk sett? Det er vi som bærer barnett fram, føder det og ammer det! Klart dette skaper noe spesielt som far ikke har! Er for likestilling og feminist jeg, men å si at menn og kvinner er like er da bare tull og overdrevet.

←

[Gjest Bare innom]

Til trådstarter

Jeg ville, som alle andre, instinktivt ha reddet barnet/barna ved selv å gripe inn i en situasjon... dette er som sagt et instinkt, ikke noe en tenker over!

Men når det gjelder ditt spørsmål, og da ser vi bort fra akuttsituasjoner:

Jeg kan ikke se en eneste situasjon der jeg som mor redder mitt barn ved å ofre meg selv, jeg skjønner derfor ikke helt problemstillingen

Kan du komme med et eksempel på omstendigheter der dette kan være en realitet?

[Gjest Bare innom]

Båndet mellom mor og barn er helt unikt og ikke det samme som mellom far og barn. Mener du at mors og fars rolle er helt likstilt biologisk sett? Det er vi som bærer barnett fram, føder det og ammer det! Klart dette skaper noe spesielt som far ikke har! Er for likestilling og feminist jeg, men å si at menn og kvinner er like er da bare tull og overdrevet.

←

Jeg er helt klart enig med deg i at forholdet mellom mor og barn er unikt, men det samme er forholdet mellom far og barn også i mine øyne.

Og siden disse rollene er så ulike, så er det ikke helt "fair" å si at den enes forhold til barnet er mer verd enn den andres... de er begge like mye verd, og et barn fortjener å ha mor OG far så fremt dette overhodet er mulig!

[Cumulus]

Båndet mellom mor og barn er helt unikt og ikke det samme som mellom far og barn. Mener du at mors og fars rolle er helt likstilt biologisk sett? Det er vi som bærer barnett fram, føder det og ammer det! Klart dette skaper noe spesielt som far ikke har! Er for likestilling og feminist jeg, men å si at menn og kvinner er like er da bare tull og overdrevet.

←

Joda, jeg kan være enig i at så lenge mor passer barnet på dagtid og gjerne ammer, så er barnet mer knyttet til mor enn til far. Men når barnet blir eldre er jeg ikke enig. Hvis foreldrene er omtrent like mye sammen med barna, og er like flinke til å leke/trøste/prate med barna, hvordan kan man da si at den ene er bedre/viktigere enn den andre? Hvis jeg hadde sagt til mann at "jeg har ammet barna våre derfor er jeg viktigere for dem enn det du er", ja da hadde han blitt kraftig fornærmet.

Jeg har to døtre og det er noe absolutt noe spesielt med mor/datter forhold. Men samtidig ser jeg jo dette båndet som de har til faren sin. Jeg ser hvordan han mykner i blikket når han er sammen med dem. Jeg ser stoltheten hans når han har pyntet de med kjole og og musefletter. Jeg ser hvor utrolig glad DE er i HAM.

Nei båndet mellom far og barn er kanskje ikke det samme som mellom mor og barn. Men er det mindre viktig? Jeg mener at vi er like viktige for barna våre.

[Gjest Tweetypie]

Hva vist ditt barn hadde blitt alvorlig syk. Og eneste måten at ditt barn kunne overleve var at du måtte dø. Ville du da ofret ditt liv for at ditt barn skulle leve.

Eller hadde du lat ditt barn dø. Slik at du kunne leve ?

←

Ville latt barnet mitt leve. Vet at mannen min også føler på samme måte om et av våre barn skulle bli alvorlig syk.

[Gjest Gjest]

La meg spørre deg om dette først.

Hvorfor setter du deg foran alle andre ?

svarer du meg på det. Skal jeg svare deg på ditt spørsmål.

←

Ok, så du besvarer et spørsmål ved å stille et nytt? Greit for meg.

Jeg har et nærmere forhold til mitt eget sjelsliv enn alle andres. Det er jo naturlig, siden jeg har et hjerte som slår i min kropp, og en hjerne som fungerer i mitt hode. Tilsammen er dette meg. Inne i dette har jeg mange minner, opplevelser, lykke, følelser og tanker. Jeg er ikke villig til å gi slipp på dette for hvem som helst, som f.eks. en fremmed (slik du selv nevnte at du var villig til å ofre ditt liv som din verste fiende).

Derfor kan jeg ikke i min villeste fantasi se for meg at jeg ofrer eget liv for andre. Jeg er rett og slett glad for å leve her på jordkloden vår, og gir ikke det fra meg uten kamp.

Hva er din begrunnelse for å være villig til å ofre ditt eget liv for din verste fiende/andre mennesker?

[Gjest Gjest]

Veldig enig i dette. Har vokst opp uten mor selv og da måtte jeg vært sikker på at barnet hadde fått et godt liv uten meg. Mor er den viktigste personen i et barns liv, viktigere enn far.

←

Du vil aldri få en garanti for at ditt barn ville ha fått et godt liv med eller uten deg.

Jeg er på ingen måte enig med deg i at Mor er den viktigste personen i et barns liv. Jeg har selv erfart og sett mange eksempler på at Far er den aller viktigste personen for et barn, fra det er lite og livet ut.

[Gjest Gjest_Henriette_*]

Jeg er helt klart enig med deg i at forholdet mellom mor og barn er unikt, men det samme er forholdet mellom far og barn også i mine øyne.

Og siden disse rollene er så ulike, så er det ikke helt "fair" å si at den enes forhold til barnet er mer verd enn den andres... de er begge like mye verd, og et barn fortjener å ha mor OG far så fremt dette overhodet er mulig!

←

Jeg skrev innlegget rett over dette, og er veldig enig med deg.

Jeg blir sint og provosert av alle kvinner/mødre som hevder at Mor er den viktigste for et barn. Jeg har sett altfor mange eksempler på at det ikke stemmer.

Jeg heier på Far!