Mistrivsel på jobb og sykemelding

[Gjest Gjest]

Hvor mye skal til? Skjønner at det er variasjoner, men er det noen her som har blitt sykemeldt for mistrivsel?

Min lege mener det går over og at jeg bare må holde ut, selv om jeg har grått på jobb hver dag i mange uker nå.

[Gjest Gjesta]

Vet ikke, men hvis du misstrives så fælt at du gråter på jobb hver dag, så er kanskje sykemelding en litt midlertidig og udrøy løsning? Det løser jo ikke problemet ditt. Hvorfor misstrives du? Det er jo forskjell på om det skyldes forhold som kan gjøres noe med eller om det er jobben i seg selv som ikke er noe for deg.

[Gjest gjest1]

Tror ikke legene har lov å sykmelde pga mistrivsel. Men hvis du blir syk av mistrivsel, er det en annen sak. Kanskje lurt å gjøre noe med situasjonen di før det er for sent

[lillesky]

Kanskje lurt å gjøre noe med situasjonen di før det er for sent 

←

Signerer!

[Gjest Gjesta]

Tror ikke legene har lov å sykmelde pga mistrivsel. Men hvis du blir syk av mistrivsel, er det en annen sak. Kanskje lurt å gjøre noe med situasjonen di før det er for sent 

←

Der var innlegget mitt på plass allerede, ser jeg!

[Gjest Gjest]

Bytt jobb eller ta deg selv i nakken!

Å misstrives på jobb er ikke unormalt. Har selv gjort det i lange perioder og har virkelig slitt med å komme meg ut døren. MEN det er da ikke en sykemeldingsgrunn at man misstrives. Da får man heller ta konsekvensene av det å skifte beite.

[Gjest Gjest]

Jeg har pustevansker, klarer ikke arbeidsoppgavene fordi jeg er ukonsentrert og er kvalm. Jeg er redd og vil gjemme meg i et hjørne, men har et utadvendt yrke. I dag var det et par meter unna jeg kræsja på vei til jobb fordi jeg ikke fulgte med på trafikken, men satt og var redd.

Jeg søker andre jobber så det holder etter! Men alle er i mer eller mindre grad utadvente. Jeg trenger litt personlig rom. Har hatt et titalls forskjellige servicejobber og fungerer ikke i noen av dem. Ikke får jeg noen annen jobb heller. Og 3 måneders oppsigelse har jeg.

Jeg tar meg selv i nakken! Hver dag! Ellers hadde jeg stortuta halve dagen på jobb. Foreløpig klarer jeg å skjule det.

[Gjest Gjest]

Jeg har pustevansker, klarer ikke arbeidsoppgavene fordi jeg er ukonsentrert og er kvalm. Jeg er redd og vil gjemme meg i et hjørne, men har et utadvendt yrke. I dag var det et par meter unna jeg kræsja på vei til jobb fordi jeg ikke fulgte med på trafikken, men satt og var redd. 

Jeg søker andre jobber så det holder etter! Men alle er i mer eller mindre grad utadvente. Jeg trenger litt personlig rom. Har hatt et titalls forskjellige servicejobber og fungerer ikke i noen av dem. Ikke får jeg noen annen jobb heller. Og 3 måneders oppsigelse har jeg. 

Jeg tar meg selv i nakken! Hver dag! Ellers hadde jeg stortuta halve dagen på jobb. Foreløpig klarer jeg å skjule det.

 

←

Mener du at du blir bedre av å være sykemeldt da?

Det er det sykemelding er til for skjønner du. Du vil jo fremdeles ha en "utadvent" yrke med liten personlig rom når du kommer tilbake også da.

[Gjest Gjest]

Nå er vel velferdsnoreg slik at om man havner på feil hylle, så finnes det ordninger for å få folk ut i jobb, på riktig hylle? Og en sykemelding er vel starten på noe slikt?

Neinei, jeg får si opp jobben og gå på sosialen i stedet.

Beklager, men jeg trodde det var enklere å få sykemelding for mistrivsel, ja. Slik at jeg kunne slippe disse msertene. De som har vond rygg er stadig sykemeldte, enda de både kan gå og stå. Piller til å døyve smerten og sove om natta får de også.

Jeg har vært innom psykiatrisk hjelp de siste 10 årene, og vært sykemeldt utallige ganger for angstanfall og "leddsmerter" (angstvirkning) og tidvis depresjon. Aldri har jeg måttet ha det så jævlig. Men nå er det nytt yrke, ny jobb, ny lege, nytt sted.

Jeg spurte for å høre om det var noe håp om å komme noen vei, eller om jeg skal ta mine problemer og si opp jobben. Jeg er ingen snylter, bare en som har det vondt.

[monja]

Jeg har vært sykmeldt fordi mistrivsel førte til utbrenthet. Men da har man kanskje en diagnose som er mer akseptert.

[Gjest gjest1]

Hvis du blir syk av det, er det vel en annen sak. Ta en ordentlig prat med legen din, eller bedriftshelsetjenesten hvis det har med arbeidsmiljøet å gjøre. Ellers er vel alternativet å si opp selv, og starte omskolering på egen hånd. Noen ganger må man bare ta affære på egen hånd. Og tro meg, det føles ganske greit å klare seg selv.

[Gjest Gjest]

Nå er vel velferdsnoreg slik at om man havner på feil hylle, så finnes det ordninger for å få folk ut i jobb, på riktig hylle? Og en sykemelding er vel starten på noe slikt?

Neinei, jeg får si opp jobben og gå på sosialen i stedet.

Nei velferdsnorge skal ikke koste på seg at vi tar feile valg her i livet

Dersom det du sier skulle vært tilfelle skulle jo alle som har tatt opp studielån feks og angret seg underveis ha sponset en ny utdannelse for å komme "på rett hylle " i livet.

[Gjest Gjest]

Jeg har prøvd flere ganger selv. Klarer ikke vanlige studier. Det har krevd oppmøte og i studenmiljøer er det så mye sosialt press. Jeg har ikke rett på noe fra lånekassa lenger. Har studert uten støtte før, men nå har jeg ikke ork til ås tudere ved siden av jobb og uten jobb har jeg jo ikke noe å leve for.

Jeg angerer ikke noe! jeg har prøvd masse og er stolt av alt jeg har prøvd.

Og grunnen til at jeg har havnet "skeivt ut" er mishandling og mobbing gjennom hele barndommen. Så ikke gi meg skylden for å ha valgt noe, jeg fikk feil foreldre utdelt bare.

Men nå har jeg et stykke igjen til utbrent og dypt deprimert hele døgnet. Kanskje legen har rett i at det går over da? Føles bare ikke sånn, siden det bare blir værre og værre for hver uke som går.

[Sun Mei]

Jeg har vært i den situasjonen du er i nå og jeg vil si at du bør komme deg bort fra den jobben FØR du blir utbrent og deprimert. Har du en utdannelse som kan brukes til noe annet enn det du gjør i dag?

Finn ut hvilke muligheter du har.

Sykemelding kan være en mulighet for deg. Ett pusterom. Et pusterom til å få det bedre med deg selv og til å bearbeide og legge en strategi for resten av det yrkeasktive livet ditt

[Gjest Gjest]

Tusen takk! Jeg har tenkt på mine muligheter i 10 år. Trodd at jeg har gjort de riktege valgene, men så skjrer det seg allikevel. Trodde at dette var siste gang jeg trengte å pines i forsøk på å finne noe jeg kunn leve med. At dersom dette ikke fungerte, ville jeg få en sykemelding (jeg vil ikke ha 100% en gang, for det er viktig å holde hjernen i gang med noe annet enn å bare gå hjemme) og så søke attføring. Men den gang ie.

[Sun Mei]

Er det absolutt ingenting du kunne tenkt deg å holde på med?

[Gjest Gjest]

Jo, masse! Den enkle løsningen er at jeg kunne trives med en jobb som er serviceminded. Ellers tenker jeg en jobb som er litt mer "skjermet". Tall har alltid interessert meg.

Ellers er jeg ikke så nøye på det. Bare jeg kan få brukt hodet mitt til noe. Jeg takler ikke å sitte å gjøre "meningsløse rutineoppgaver" (så som lønnsregistrereing og sånt, prøvd det også).

[Sun Mei]

Da er det bare å se etter en slik jobb. Bruk tid på det. Og i mellomtiden skal du ta vare på deg selv. Du får ingen stjerne i boka av å brenne deg ut og holde ut

[Gjest Gjest]

I dag er humøret bedre. Håper det holder til i morra også. At kunder slipper å se meg med tårevåte og røde øyne nok en gang.

Et par jobber jeg kan søke på har jeg også funnet.

Og så har jeg skrevet et brev til legen hvor jeg får ut litt damp, tanker og følelser og meninger. Kanskje det kan få i gang noe, om ikke en sykemelding.

Og til slutt så har jeg hatt et angstanfall. Det første på en håndfull år. Det var godt med en "utladning" og jeg håper at det var tegnet jeg trengte for å ta noen vonde valg, valg jeg ikke forstår er rettferdige, men som jeg allikevel gjør for å ikke kjøre meg rett i grøfta.

Takk for svar alle! Jeg setter pris på oppriktige svar., selv o jeg skulle ønske de var mer til min "fordel".

[Gjest Gjest]

Hvis du forteller din lege (bytt gjerne!) at du ikke klarer å gå på jobb, må h*n høre på deg.