Omsorgsbolig.

[reddelinnea]

Jeg tør heller ikke å flytte i leiligheten min. Jeg bor ennå hjemme sammen med mamma og pappa selv om jeg er 26 år. Jeg har en leilighet som jeg ikke tør å flytte inn i. Nå har psykologen og hun psykiatriske sykepleieren snakket om at jeg skal få bo i en sånn omsorgsbolig for mennesker med psykiske lidelser. Fordi jeg ikke tør å flytte og å bo for meg selv. mammma og pappa er sinna på meg fordi jeg ikke får til å flytte og å bo i leiligheten min. De sier hele tiden at jeg må bo der og sånn. Og at det er flaut å bo i en omsorgsbolig. Men jeg tør ikke noe annet. Mamma og pappa har vært på møte med psykologen og den psykistriske sykepkleieren og legen min ang. dette. Også sier foreldrene mine at jeg må bo i leiligheten min, men jeg tør ikke dette heller. Og jeg er redd. Vi må nok selge den leiligheten min fordi jeg ikke tør. Og foreldrene mine vil så gjerne at jeg skal bo i den. De sier hver eneste helg at vi skal gå på besøk til leiligheten min. at de skal overnatte der sammen med meg en natt osv. Det er jo veldig snilt av dem stakkar. Men jeg er så redd og blir dårlig bare når vi kjører nedover den veien til leiligheten min. Jeg blir kvalm. Men foreldrene mine vil at jeg skal klare meg selv. de sier at det er bets å klare seg selv. Men jeg klarer meg ikke selv. Jeg tør ikke å flytte i leiligheten min og jeg føler jeg svikter og skuffer foreldrene mine ved å ikke bo i leiligheten min. Hva skal jeg gjøre? Er det flere som bor i omsorgsboliger her?

Også spør foreldrene mine om hvorfor jeg skal tørre å bo i en omsorgsbolig når jeg ikke tør å bo i leiligheten min? Men jeg vet ikke jeg. Jeg føler meg så forvirra og forstyrra av det hele. Jeg er redd. I den omsorgsboligen så er det personale der litt om dagen,, men ikke om natta dessverre. Selv om det er fordi om natta så er jeg mest redd. Synd det ikke er personale der om natta, men de hadde ikke det. Jeg er redd det skal være innbrudd, og om det skal være noen under senga mi, inni skapet mitt eller bryter seg inn mens jeg sover. Jeg er redd for alt jeg. unnskyld.

[Gjest Gjest]

kanskje du har agorafobi i tillegg til sosial angst

[fiolen]

[quote=reddelinnea,19.08.2006 (21:20) Jeg er redd for alt jeg. unnskyld.

Kjære deg, du må ikke unnskylde deg for at du er så redd. Hvis psykologen din mener at det å bo i en omsorgsbolig er en mulighet for deg, vil jeg tro at du kan trenge det.

Jeg kjenner flere som bor i slike omsorgsboliger for psykiske lidelser, og de har ulike oppfatninger av det.

Nå vet jeg ikke hvordan det er der du bor, men han ene jeg kjenner bor i en bolig hvor det er mulig å få assistanse selv på natta. (enten via telefon eller hjemmebesøk)

Du bør forhøre deg om hvordan det fungerer i boligene der du bor.

Lykke til!

[c",)]

Hei Linnea!

Det er jo kjempefint hvis du kan få leilighet i omsorgsbolig.

Mange unge mennesker bor i omsorgsbolig, å det er ikke flaut.

Selv om det virker skremmende at det ikke er personalet der om natten, er det kanskje tilknytning til hjemmetjenesten når boligene er ubemannede. Det kan du jo spørre psykologen din om. Det er nok litt tryggere for deg bare å vite at du kan kontakte hjemmetjenesten om du har behov for det.

Det å ha andre personer i samme bolig vil kanskje også være betryggende. Beboerne kan kanskje hjelpe hverandre når noen har det vondt. Å du vil treffe andre som kanskje har det som deg.

Synes du skal vurdere omsorgsbolig. Leiligheten du har kan jo leies ut en periode for å se hvordan det går om du tar imot tilbud om omsorgsbolig.

Noen har tidligere nevnt støttekontakt for deg. Har du tenkt noe mer på det?

Ønsker deg masse lykke til

[reddelinnea]

jeg har støttekontakt.

jeg vet ikke hva jeg skal skrive jeg. unnskyld.

tusen takk for alle svar.

jeg har også agorafobi ja. uff. jeg er redd.