Hvorfor er furu "ut"?

[Gjest Lea]

Jeg synes at furu er helt greit, jeg. Har en del furumøbler som jeg kjøpte på 90-tallet og enkelte ting er fortsatt ubehandlet/oljet. Antre ting har jeg beiset eller malt, slik at det passer inn.

Jeg er enig i at man absolutt bør velge noe man trives med selv.

[Gjest gjest1]

Grunnen til at jeg ikke liker furu er at jeg vokste opp med furumøbler og furuvegger (ikke malt) jeg hatet det og sliter med å like det ennå. MEN jeg har en sjenk og et hjørneskap i furu for det.. De er lakkert, så det er ikke bare bare å beise over det...

Når det er sagt, så liker jeg heller ikke trenden med eggeskall hvitevegger og stål og glass. Mitt hjem bærer preg av en del gammel ting (arvet) noe vi begge hadde med oss inn i huset og noe vi har kjøpt sammen. Ingen trensig sammensettning, men velidg hjemmekoselig Og det er det som er viktig for meg

[Gjest Tanita]

Er enig i at lutafuru ser billig ut, men jeg syns folierte sponplater ser 10.000 ganger mer billig og trasig ut.

←

Ja, enig i at sponplater ser enda billigere ut, men det finnes mange andre alternativer heldigvis! Jeg liker mørkt tre, slik som sesamtre og valnøtt.

[Gjest Tanita]

Altså mørkt tre. Mørk valnøtt.

[Gjest tiden]

Vi liker ikke det som foreldrene våre likte! De som var tenåringer på 80-90 tallet vil absolutt ikke ha furu for det var det foreldrene møblerte hjemmet med, og det er litt satt.

Jeg vokste opp med overstoppede møbler og teakbord og vil absolutt ikke ha det.

Jeg har en del furumøbler hjemme og kjenner at tiden er inne til å male vekk furuen. Jeg er klar for andre farger. Jeg er typen som blir lei av ting etter en stund, men som mange andre så har jeg ikke økonomi til å skifte ut hele møblementet når en ny trend kommer. Derfor skifter jeg ut møbler etter hvert som de blir slitt og er klar for utskifting.

Jeg ser bilder av interiør i møbelblader og syns mye er fint, også det minimalistiske men har såpass selvinnsikt at jeg vet at jeg ikke kommer til å ha det sånn selv.

Jeg har lyst på møbler som mine besteforeldre hadde, flammebjerk, jeg syns de skapene som nå er å få på loppemarked er så stilige. Så besterforeldrestilen er ok, men ikke mine foreldres.

[Rakel]

Har aldri likt Furu, og har aldri eid et eneste furumøbel i mitt liv. (Da det kom på moten, likte jeg det ikke p.g.a assosiasjonene til hytteliv.)

Vi bor nå i nytt Funkishus, men ikke min smak utenpå. Dette ble vi tildelt billig, og slo til av den grunn. Da vi innredet for 5 år siden, skulle alt være malt hvitt og stilrent med parkett.

Helt hvitt minner meg om sykehus og offentlige kontorer. Kaldt! Jeg tapetsert derfor i lyse farger med nyanser i. På kjøkkenet har jeg en tapet i gul oker/beige. Den blir jeg aldri lei. Varm og lys farge. I stuen har jeg en lys tapet med en anelse grønn, og i sov. rom en tapet i lys beige. Det eneste jeg malte hvitt var gang ned til- og kjeller + kontor.

Jeg har heller aldri likt den vanlige parketten. Synes det ser "rotete" ut med alle stavene og nyansene. Jeg spurte og letet overalt etter andre alternativ, og falt pladask for en stavs Eikeparkett. I den tiden var det svin dyrt. (980,- kvadraten!)

Mannen min nektet, og jeg nektet å legge vanlig parkett.. Til slutt, etter mye leting, fant jeg en billigere som vi hadde råd til på budsjettet.

Dette var min smak, uavhengig av mote. Men selvfølgelig blir jeg lett påvirket også. Det er ofte disse tingene som jeg blir lei, og skifter ut. (Liker godt den Indiske stilen med rødt, orange, gull, puter, dusker osv.)

Ellers har jeg alltid likt eik, og eikefargen. Ikke for lys, og ikke for mørk. Desverre hadde de ikke det når jeg innredet, men nå kan jeg gå berserk.

Bakdelen med dette er jo at jeg ikke har noen gjennomført stil, men litt forskjellig. Noe nytt og noe gammelt. (På kjøkkenet henger en 100 år gammel lysekrone som min far fikk fra en kirke)

Men, ENDELIG er min tid kommet. Ser det er helt in med tapet, eik, og å blande stiler nå. Jippi, endelig et moderne hus.

Endret 19. august 2006 av Rakel

[tuji]

Jeg har alltid ledd av glassbord...  Det ser uten unntak helt bedritent ut

←

Jeg er så utrolig enig!

Og furu har alltid vært gørstygt.

[Pauline]

Da jeg etablerte meg på 80-tallet, skulle alt være hvitt. Etterpå kom furua. Husker jeg syntest det var knallfint, men man hiver ikke ut nesten nye møbler, så det ble med tanken. Men husker vi sparte lenge til en dyr seksjon i syre-lakkert furu. En furu bondebrisk kom og i hus da eldste sønnen skulle begynne på skolen. (Den er fremdeles furu, og jentungen sover der. Seksjonen er malt for mange år siden)

Noen venner etablerte seg senere, tidlig på 90-tallet. Husker jeg syntest det var så lekkert hos dem. De hadde lindegrønn stue, okerfarvet gang og blått kjøkken. Alt av møbler var luta furu.

Har en del arvemøbler - gustaviansk- og har ellers holdt meg til det hvite etter en kort periode på tidlig 90-tall da gangen var gul og soverommet ROSA! Lenger kom ikke vi med knallfarvene før vi gikk lei.

Plutselig for noen år siden så jeg at stilen min hadde et navn, shabby chic. Men det er ikke helt det heller for jeg liker ikke den avflassa varianten heller.

Mørkt tre er fint hos andre, men jeg vil ikke ha det. Hvitt er deilig og rent å forholde seg til. Det er lyst og luftig og passer meg. Så får andre ha det som de vil.

Furu er alt for mørkt. Men så er jeg da barn av 70-tallets akademikere som digga furu og hadde masse bbl-hyller.

[Gjest -eline-]

Mitt største problem med furua er at alle møbler i furu har så masse krinkelkrokddill, i tillegg så er ikke furufargen noe særlig pen i seg selv og hyttestil er pent på hytta, men jeg personlig synes ikke det er noe pent hjemme hos meg. Mamma hadde/har *mye* furu, dvs etter at hun hadde fått byttet ut marmorbordet fra 80-tallet (fantastisk oppfinnelse: du måtte være minst 3 personer for å kunne løfte det av gulvteppet... ), og jeg tror som endel andre, at dette kom mye av den store fokusen på det nasjonalistiske i forbindelse med OL på Lillehammer.

Noe glassbord får heller ikke plass hos meg, interiøret hjemme hos oss er en salig blanding mellom arvegods, loppisfunn og IKEA-møbler. Vi er spesielt glade i 50-60-tallsdesign, men min bestemors kommode i flammebjerk har jeg sagt at jeg gjerne vil ha... Når det gjelder treslag så har vi en blanding mellom teak, palisander (begge deler fra gamle møbler), eik og bjørk, så lenge resten av interiøret er rolig så fungerer dette faktisk ganske bra.

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri likt furu. Det minner meg om enten et hyttemiljø eller en badstue. Og det er ikke et hyggelig hjem for meg. Furu er jo blant de billigste tresortene her i landet (med unntak av gran som er enda mykere), og derfor heller aldri vært noe for snobbene.

Og så liker jeg ikke ubehandlet furu, siden man blir helt paralysert av å kikke på alle kvistene. Sånn er det nemlig når jeg skla sove på hytta: ligger og kikker opp på alle kvistene i taket, det taket er forøvrig av gran

[Cata]

Og så liker jeg ikke ubehandlet furu, siden man blir helt paralysert av å kikke på alle kvistene. Sånn er det nemlig når jeg skla sove på hytta: ligger og kikker opp på alle kvistene i taket, det taket er forøvrig av gran

←

Liten avsporing.... Dette minner meg om en sokkelleilighet jeg bodde i en gang. Der hadde veggene i stua brystningspanel av furu, mens øvre halvpart av veggen var hvitmalt. Det var forsåvidt greit nok. (Hadde veldig hyttestil der....)

Som kjent har sokkelleiligheter ofte sin rimelige andel av edderkopper, så skrekken ble stor en kveld jeg lå på sofaen og leste og plutselig så at en "kvist" begynte å spasere bortover veggen. :hår: På den tiden hadde jeg nemlig en ganske voldsom skrekk for de småkrypa (ble kurert etter noen år der )

[Gjest Tanita]

[mocci]

Heia!

Jeg kan heller ikke fordra furumøbler, faktisk av den enkle grunn at det vokste jeg opp med hjemme. Nå da jeg er såkalt voksen, så vil jeg selvsagt ikke kjøre samme stil som mine foreldre, man er da tross alt i det 20 århundre Jeg syns faktisk furumøbler er ganske så harry, og jeg liker heller verken fargen eller utformingen med runde hjørner, ofte kompakte og store møbler også. Minimalisme here I come

[Gjest allium]

man er da tross alt i det 20 århundre

←

Eh... nei, faktisk ikke...

[Gjest Gjest]

Furu møbler har aldri vært pent, bortsett fra på hytta

[Montezuma]

Jeg tror ikke jeg synes at furu er stygt, det går mere på at jeg ble møkkalei. Etter å ha vært på furu- og bondefargetrenden, malte jeg alle furumøblene mine svarte, og trivdes med de enda noen år.

Grunnen til at jeg nå har kvittet meg helt med de, er at jeg ønsker å ha alt så enkelt som mulig i fht. vask,rydding og vedlikehold. Det kommer av at med jobb og skolebarn er det så mye annet som rører seg, at det har blitt viktig å ha det enkelt og "rolig" i heimen. derfor har jeg enkle møbler, glatte flater og mye mindre pynt og dill enn før.

Eneste forklaringen jeg har.....