Blande seg inn i andres samtaler ...

[Bekkeblom]

Her forrige dagen sto jeg i kø og overhørte jentene bak meg snakke om noe jeg sjøl nettopp har erfart. Klarte ikke å styre meg, men bland meg inn samtalen deres Det var selvfølgelig en privat samtale, men ikke om noe personlig eller noe sånt. Samtidig som jeg angrer på at jeg ikke klarte å la være å blande meg inn, syns vel sjøl jeg var litt frekk, så tenker jeg også at det var litt artig, da, litt unorsk liksom.

Eller?

[Gjest gjest1]

Kommer an på hva det gjalt?

Jeg pleier å blande meg høylytt hvis noen brøler ut om personlige problemer.

"SØSTRA MI ER GRAVID MED MIN SJEFS KONE!!" "Å JAHA!!!" da tenker jeg de lærer å snakke høyt blant folk til neste gang, ja.

[Gjest Vilja :-)]

Hva slags reaksjon fikk du fra jentene da, Bekkeblom? Hevet de øyenbrynene og så rart på deg, eller integrerte de deg i samtalen?

[Bekkeblom]

Tja, inkludere gjorde de ikke, men de var ikke helt avvisende heller. Jeg kom bare med et par setninger, og de fortsatte diskusjonen og jeg blanda meg ikke mer inn (enda DA hadde jeg i hvert fall lyst).

Bett de snakka om det etterpå

Towelie, flott at du også hopper inn i andres samtaler sjøl om du høres ut som du gjør det med større bravor

[Gjest King James]

Personlig ville jeg sakt. Pass dine egen saker

[Gjest gjest1]

Ingen putter ord i towelies ører uten reaksjoner ;D

I går var vi i baneheia! "Åh jeg fikk en stor stein i skoen." venninna hennes svarte "Aaaaaaah *orgasmisk* Så deilig"

En kan ikke bare simulere orgasmer over stein i skoen i skogen. Det går for langt!

Men da sa jeg bare

[Gjest Vilja :-)]

En ting er å blande seg inn i form at et par setninger (for å f.eks. komme med informasjon man mener kan være nyttig å formidle), en annen ting er det å virkelig blande seg inn ala. å "kreve" status som deltager i samtalen, ved å fortsette å snakke etter man har plumpet ut med det som trigget lysten til å blande seg 'in the first place'. Det første burde folk absolutt tåle, uten å tiske og viske om 'hu merkelige' i etterkant. Det andre dreier seg vel helst om mangelfullt utviklede sosiale antenner

Tror nok vi nordmenn har en tendens til å karakterisere nesten all form for innblanding fra vilt fremmede som tegn på særhet, frekkhet og andre lite flatterende egenskaper. Dumt! Det henger vel sammen med nordmenns generelle distanse til medmennesker man omgås med i det offentlige rom, ala. ikke se fremmede folk inn i øynene når man passerer hverandre på gata osv.