Menn bedre forfattere?

[punktom]

Og hvorfor får dette trollet uttale seg i beste sendetid på tv og radio?

Er det meningen at man skal grave fram alle slags troll med kontroversielle meninger? Hvor spennende er det å høre hva totalt ukjente mennesker mener om slikt?

[Prinsesse på erten]

Leste en kommentar i dag der han medga at det faktum at han ikke hadde lest noe særlig av kvinnelige forfattere var en svakhet ved hans innlegg.... Godt han ser det iallefall. Og så forsvarte han seg med at han ikke hadde hatt tid til det etter han bestemte seg for å skrive innlegget. Den var morsom

Det er jo rett og slett synd på mannen. Og så synes jeg litt synd på Dagbladet som bruker spalteplass på ham... Og til slutt synes jeg bittelitt synd på meg selv for at jeg bruker 2 min av min verdifulle fritid på å kommentere denne minusintressante kronikken....

[Gjest Gjest]

Da jeg hørte avsluttningen hans på Tabloid lo jeg høyt og sa til kjæresten:

Han skulle hatt seg noen timer i argumenteringsteknikk inne på KG, så skulle han sett hvor tynt det argumentet er!!!

Familien hans må gremmes, han fremsto jo som en moldbo!!

[Gjest Gjest]

Astrid Lindgren og Nina Karin Monsen har ikke sjanse mot Ari Behn og Kjartan Fløgstad...

[Gjest Ninakanin]

Astrid Lindgren og Nina Karin Monsen har ikke sjanse mot Ari Behn og Kjartan Fløgstad...

←

jeg må legge meg, leste "nina kanin mons sin" (hadde en katt som het mons )

men jo, han fremsto som en bygdetulling som ikke fikk se tv når han var liten men bare måtte lese mannebøker..

[Montezuma]

Utrolig morsomt å høre hvordan Unni Lindell tok han på P4 igår!!!

Han mangler antagelig lesere selv, og måtte finne en annen måte å få sine 15 minutes of fame på....... Stakkars tulling!

[Gjest Vilja :-)]

Akkurat denne holdningen ang litteratur skrevet av kvinnelige forfattere finner en hos flere menn.

Diskriminerende. De fleste som har disse meningene har liten kjennskap til litteratur skrevet av kvinner. Idioten i Aftenbladet vedkjenner jo at han ikke har lest klassiske verk av kvinner.

Smågutter har også en tendens til å velge bort bøker av kvinnelige forfattere. Det var derfor forfatteren av Harry Potter lot være å tilkjennegi fornavnet sitt da bøkene hennes ble gitt ut.

En har bevist at kvinner har bedre utviklet språk enn menn. I de vestlige landene er menn bedre i matematikk enn kvinner.

←

Mannlige leseres forhold til litteratur skrevet av kvinner er så og si ikke-eksisterende. Det er som om de automatisk trekker konklusjonen om at bøker skrevet av kvinner er skrevet for kvinner, og vice versa hva gjelder bøker ført i pennen av menn. På barne- og ungdomsskole-trinnet velger gutter å unngå bøker skrevet av kvinner og om kvinner. For oss kvinner er det ikke slik; vi er gjerne opptatt av en god historie og menneskelige erfaringer, og det er av underordnet betydning om forfatteren da er mann eller kvinne, eller om selve fortellingen tar for seg en manns perspektiv eller en kvinnes.

Menn vil lese om temaer som er forbeholdt menn. Kvinners livserfaringer interesserer de ikke (iallefall ikke i bokform, kan det synes som). Dermed unngår de også verkene til kvinnelige forfattere, fordi det da antas at disse verkene innehar et kvinnelig perspektiv, noe de ikke ønsker befatning med.

Skikkelig latterlig!

[Gjest Sorte Får Bææ]

Menn vil lese om temaer som er forbeholdt menn. Kvinners livserfaringer interesserer de ikke (iallefall ikke i bokform, kan det synes som). Dermed unngår de også verkene til kvinnelige forfattere, fordi det da antas at disse verkene innehar et kvinnelig perspektiv, noe de ikke ønsker befatning med.

Skikkelig latterlig!

←

Det gjenspeiler vel også litt holdninger i samfunnet, både fra menn og kvinner. For å overføre det til et annet eksempel: Hvor mange kvinner hadde rynket på nesa om en mann leste KK, og hvor mange menn hadde rynket på nesa om en kvinne hadde lest Vi Menn?

[Gjest Vilja :-)]

Det gjenspeiler vel også litt holdninger i samfunnet, både fra menn og kvinner. For å overføre det til et annet eksempel: Hvor mange kvinner hadde rynket på nesa om en mann leste KK, og hvor mange menn hadde rynket på nesa om en kvinne hadde lest Vi Menn?

←

Hvis du hadde quotet hele innlegget mitt så hadde jeg sluppet å svare deg på dette. Hehe

Jeg mener at det er langt mer typisk for menn å konsekvent unngå kvinnelitteratur og generelle kvinne-temaer, fordi det ”ikke er deres business”, enn det er for kvinner å unngå å lese "manne-bøker". Det er ikke blitt dokumentert, såvidt meg bekjent iallefall, at kvinner er like planmessige ift. å unngå "mannslitteratur" (dvs. bøker skrevet av menn/om menn) som menn er til å unngå kvinnelitteratur. Kanskje menn har for mye fordommer sånn sett. Kanskje de konkluderer for raskt med at kvinner ikke har noe på hjertet som det kan være verdt for mannen, som menneske, å lytte til.

KK og "Vi Menn"-problemstillingen dreier seg om hva menn synes om at kvinner leser manne-ting, og omvendt. Ikke hvorfor menn selv velger å ikke lese kvinne-litteratur. Dessuten er den slags blader et dårlig eksempel, i og med at de er så stereotypiske og overfladiske, type sminke og bil-artikler. Det er sikkert de som gjør seg antagelser om at mannlige lesere av KG er transverstitter på utkikk etter sminketips. Den samme antagelsen gjøres neppe om menn som leser Sigrid Undset

Endret 18. august 2006 av Vilja :-)

[Gjest Gjesta]

Mannlige leseres forhold til litteratur skrevet av kvinner er så og si ikke-eksisterende. Det er som om de automatisk trekker konklusjonen om at bøker skrevet av kvinner er skrevet for kvinner, og vice versa hva gjelder bøker ført i pennen av menn. På barne- og ungdomsskole-trinnet velger gutter å unngå bøker skrevet av kvinner og om kvinner. For oss kvinner er det ikke slik; vi er gjerne opptatt av en god historie og menneskelige erfaringer, og det er av underordnet betydning om forfatteren da er mann eller kvinne, eller om selve fortellingen tar for seg en manns perspektiv eller en kvinnes.

Menn vil lese om temaer som er forbeholdt menn. Kvinners livserfaringer interesserer de ikke (iallefall ikke i bokform, kan det synes som). Dermed unngår de også verkene til kvinnelige forfattere, fordi det da antas at disse verkene innehar et kvinnelig perspektiv, noe de ikke ønsker befatning med.

Skikkelig latterlig!

←

Enig i at det du skriver er skikkelig latterlig, fordi det selvsagt er en grov forenkling av verden.

Hvilke temaer er "forbeholdt menn"? Hva sier din påstand om en slik "forbeholdelse" om ditt syn på kjønnene, forutsatt at du faktisk mener det alvorlig? Og hvem skriver i så fall bøker om dette?

Det som er skikkelig latterlig i denne saken er jo selvsagt påstanden om at et kjønn skriver bedre/er bedre forfattere enn det annet kjønn. Jeg tror at kvinner generelt sett, og med en haug unntak, er bedre forfattere for kvinner, på samme vis som menn "treffer" menn bedre.

Det har litt med skrivemåte å gjøre, for eksempel. Jeg synes at Isabel Allende er en suveren forfatter, men fytte helvete så irriterende det er med den magiske realismen hennes!

På samme måte som jeg gjerne leser et par av Roy Jacobsens bøker om igjen, mens jeg sliter mer med å finne frem Herbjørg Wassmo, Anne Karin Elstad, Vera Henriksen og andre som ikke treffer meg på samme viset. Anne B. Ragde, derimot, hun treffer!

Samboeren min har det på samme måte, men med motsatt fortegn. Det betyr ikke at menn eller kvinner er bedre forfattere, men at de treffer sitt publikum på ulik måte.

Som de enkle sjelene vi er, er vi veldig glade i krimromaner. I en sånn tematikk er kjønn totalt uinteressant. Jeg liker Unni Lindell og ikke minst Kim Småge (undervurdert dame!) bedre enn hun gjør, mens jeg i motsetning til henne synes at Varg Veum er en ganske endimensjonal og uoriginal, loslitt fyr.

Kjønn er interessant, med andre ord - men ikke for å vurdere "best" eller "dårligst." Den det er linket til innledningsvis kommer nok ikke til å bli innkjøpt av meg, for eksempel, til tross for at han er mann og dermed "best."

Endret 18. august 2006 av vimse

[Gjest Sorte Får Bææ]

KK og "Vi Menn"-problemstillingen dreier seg om hva menn synes om at kvinner leser manne-ting, og omvendt. Ikke hvorfor menn selv velger å ikke lese kvinne-litteratur. Dessuten er den slags blader et dårlig eksempel, i og med at de er så stereotypiske og overfladiske, type sminke og bil-artikler. Det er sikkert de som gjør seg antagelser om at mannlige lesere av KG er transverstitter på utkikk etter sminketips. Den samme antagelsen gjøres neppe om menn som leser Sigrid Undset

←

Det gjør det i aller høyeste grad. Det kan være at ikke så mange hadde rynket på nesa av at menn leser Sigrid Undset og mer seriøse bøker/forfattere, men at noe av grunnene til at de ikke leser det som voksen er at det ikke er akseptert å lese mer "banal" kvinnelig litteratur, slik som Anne Karin Eldstad eller Frøken Detektiv.

[Prinsesse på erten]

Helt enig med deg, Kvinneguden. Godt sagt!

[Gjest Vilja :-)]

Enig i at det du skriver er skikkelig latterlig, fordi det selvsagt er en grov forenkling av verden.

Hvilke temaer er "forbeholdt menn"? Hva sier din pstand om en slik "forbeholdelse" om ditt syn på kjønnene, forutsatt at du faktisk mener det alvorlig? Og hvem skriver i så fall bøker om dette?

Det som er skikkelig latterlig i denne saken er jo selvsagt påstanden om at et kjønn skriver bedre/er bedre forfattere enn det annet kjønn. Jeg tror at kvinner generelt sett, og med en haug unntak, er bedre forfattere for kvinner, på samme vis som menn "treffer" menn bedre.

Det har litt med skrivemåte å gjøre, for eksempel. Jeg synes at Isabel Allende er en suveren forfatter, men fytte helvete så irriterende det er med den magiske realismen hennes!

På samme måte som jeg gjerne leser et par av Roy Jacobsens bøker om igjen, mens jeg sliter mer med å finne frem Herbjørg Wassmo, Anne Karin Elstad, Vera Henriksen og andre som ikke treffer meg på samme viset. Anne B. Ragde, derimot, hun treffer!

Samboeren min har det på samme måte, men med motsatt fortegn. Det betyr ikke at menn eller kvinner er bedre forfattere, men at de treffer sitt publikum på ulik måte.

Som de enkle sjelene vi er, er vi veldig glade i krimromaner. I en sånn tematikk er kjønn totalt uinteressant. Jeg liker Unni Lindell og ikke minst Kim Småge (undervurdert dame!) bedre enn hun gjør, mens jeg i motsetning til henne synes at Varg Veum er en ganske endimensjonal og uoriginal, loslitt fyr.

Kjønn er interessant, med andre ord - men ikke for å vurdere "best" eller "dårligst." Den stakkars nynorskbønna det er linket til innledningsvis kommer nok ikke til å bli innkjøpt av meg, for eksempel, til tross for at han er mann og dermed "best."

←

Hehe, du leser ikke innlegget mitt særlig grundig. For hadde du gjort det, hadde du nettopp forstått at jeg personlig ikke innehar noe mening om at det eksisterer litteratur forbeholdt de ulike kjønnene. (Siterer fra det forrige innlegget mitt; Det er som om de automatisk trekker konklusjonen om at bøker skrevet av kvinner er skrevet for kvinner, og vice versa hva gjelder bøker ført i pennen av menn. ). Men derimot tror jeg det er endel som har dette synet, og at flertallet av disse er menn. Mitt poeng er jo nettopp tvert imot at jeg synes det er latterlig at visse menn ser ut til å mene at det er mest gunstig for de å lese bøker av menn, fordi de sikkert tror at disse bøkene også da er skrevet for menn. Det er jo dette de som har satt seg inn i "saken" gjerne benytter som forklaringsmodell for å forstå hvorfor menn gjerne "boikotter" kvinnelige forfattere. Altså at menn sannsynligvis ikke finner kvinnelige forfattere verdt å lese da disse mennene antar at kvinnelige forfattere stort sett skriver om kvinners erfaringer (eller omskrevet; "temaer forbeholdt kvinner"). Og videre at disse mennene ikke er hypp på å lese om kvinner fra kvinnens perspektiv.

Jeg kunne muligens vært mer presis i den konkrete setningen du valgte å henge deg opp i, og heller skrevet; Menn vil lese om temaer som de tror er forbeholdt menn, og som de da tror de kan dra mer personlig nytte av å lese. Denne holdningen etableres tidlig hos mange av dere hannkjønn. Det begynner kanskje med en barnlig flauhet over å lese bøker med rosa omslag, men eskalerer dessverre til mer dypgripende, dog kanskje ubevisste i mange tilfeller, holdninger. Selvfølgelig skal man kunne få lese den litteratur man finner at treffer en best (det er jo forøvrig dette som er intensjonen med å lese bøker 'in the first place'), men jeg tror nok at kvinner er langt mer åpne for å la seg "treffe" av bøker signert et hannkjønn, enn omvendt. Igjen forklarer jeg dette med at fordommene og antagelsene er ute og lusker hos menn. Det finnes faktisk mange tilårskomne mannlige litteratur-elskere som knapt har lest noe av kvinner, mens de aller fleste kvinner bokormer leser mannlige forfattere. Og dette kan ikke forklares iform av at mannlige forfattere skriver bedre.

Påstander om at man må tilhøre den mannlige delen av befolkningen for å skrive god litteratur, er selvsagt latterlig. Men fordommer ala. "kvinner skriver stort sett om kvinneting", og "menn skriver stort sett om manneting", er også latterlig. Særlig når de etterfølges av konsekvenser iform av at man kun leser bøker skrevet av enten menn eller kvinner. Selv leser jeg gjerne bøker skrevet av menn, har tom. lest det meste av Hemingway Ja, jeg også ute etter å lese om ting som treffer meg, men akkurat kjønnet på forfatteren er meg irrelevant. De fleste gutter jeg kjenner leser i 90% av tilfellene bøker skrevet av menn. Når jeg har spurt enkelte av disse hvorfor de tror det er slik, får jeg svar som: "det vet jeg sannelig ikke" eller "jeg foretrekker å lese om temaer som er relevante ift. meg og mitt". Igjen avsløres holdningen om at mannlige forfattere skriver om temaer "forbeholdt menn".

[Gjest Vilja :-)]

Det gjør det i aller høyeste grad. Det kan være at ikke så mange hadde rynket på nesa av at menn leser Sigrid Undset og mer seriøse bøker/forfattere, men at noe av grunnene til at de ikke leser det som voksen er at det ikke er akseptert å lese mer "banal" kvinnelig litteratur, slik som Anne Karin Eldstad eller Frøken Detektiv.

←

Eh, javel. Hardyguttene og Tom Sawyer neste. Skjønner ikke helt hvorfor du begynner med KK og ender opp med Frøken Detektiv. Hvorfor ikke ta en dypdykk ned i problemstillingen "Menns aversjon mot å lese ypperlige verker skrevet av eminente kvinnelige forfattere"? Eller sliter du med å komme på noe av disse?

[Gjest Gjesta]

Hehe, du leser ikke innlegget mitt særlig grundig. For hadde du gjort det, hadde du nettopp forstått at jeg personlig ikke innehar noe mening om at det eksisterer litteratur forbeholdt de ulike kjønnene. (Siterer fra det forrige innlegget mitt; Det er som om de automatisk trekker konklusjonen om at bøker skrevet av kvinner er skrevet for kvinner, og vice versa hva gjelder bøker ført i pennen av menn. ). Men derimot tror jeg det er endel som har dette synet, og at flertallet av disse er menn. Mitt poeng er jo nettopp tvert imot at jeg synes det er latterlig at visse menn ser ut til å mene at det er mest gunstig for de å lese bøker av menn, fordi de sikkert tror at disse bøkene også da er skrevet for menn. Det er jo dette de som har satt seg inn i "saken" gjerne benytter som forklaringsmodell for å forstå hvorfor menn gjerne "boikotter" kvinnelige forfattere. Altså at menn sannsynligvis ikke finner kvinnelige forfattere verdt å lese da disse mennene antar at kvinnelige forfattere stort sett skriver om kvinners erfaringer (eller omskrevet; "temaer forbeholdt kvinner"). Og videre at disse mennene ikke er hypp på å lese om kvinner fra kvinnens perspektiv.

Jeg kunne muligens vært mer presis i den konkrete setningen du valgte å henge deg opp i, og heller skrevet; Menn vil lese om temaer som de tror er forbeholdt menn, og som de da tror de kan dra mer personlig nytte av å lese. Denne holdningen etableres tidlig hos mange av dere hannkjønn. Det begynner kanskje med en barnlig flauhet over å lese bøker med rosa omslag, men eskalerer dessverre til mer dypgripende, dog kanskje ubevisste i mange tilfeller, holdninger. Selvfølgelig skal man kunne få lese den litteratur man finner at treffer en best (det er jo forøvrig dette som er intensjonen med å lese bøker 'in the first place'), men jeg tror nok at kvinner er langt mer åpne for å la seg "treffe" av bøker signert et hannkjønn, enn omvendt. Igjen forklarer jeg dette med at fordommene og antagelsene er ute og lusker hos menn. Det finnes faktisk mange tilårskomne mannlige litteratur-elskere som knapt har lest noe av kvinner, mens de aller fleste kvinner bokormer leser mannlige forfattere. Og dette kan ikke forklares iform av at mannlige forfattere skriver bedre.

Påstander om at man må tilhøre den mannlige delen av befolkningen for å skrive god litteratur, er selvsagt latterlig. Men fordommer ala. "kvinner skriver stort sett om kvinneting", og "menn skriver stort sett om manneting", er også latterlig. Særlig når de etterfølges av konsekvenser iform av at man kun leser bøker skrevet av enten menn eller kvinner. Selv leser jeg gjerne bøker skrevet av menn, har tom. lest det meste av Hemingway  Ja, jeg også ute etter å lese om ting som treffer meg, men akkurat kjønnet på forfatteren er meg irrelevant. De fleste gutter jeg kjenner leser i 90% av tilfellene bøker skrevet av menn. Når jeg har spurt enkelte av disse hvorfor de tror det er slik, får jeg svar som: "det vet jeg sannelig ikke" eller "jeg foretrekker å lese om temaer som er relevante ift. meg og mitt". Igjen avsløres holdningen om at mannlige forfattere skriver om temaer "forbeholdt menn".

←

Det er snarere du som ikke har lest ditt eget, forrige innlegg, for vi er ikke uenige i den delen av innlegget ditt som ikke er like fordomsfullt som nynorskbønna det linkes til i startinnlegget.

Hvis vi fortsatt skal ta på alvor det du skriver: "Menn vil lese om temaer som de tror er forbeholdt menn, og som de da tror de kan dra mer personlig nytte av å lese. Denne holdningen etableres tidlig hos mange av dere hannkjønn. Det begynner kanskje med en barnlig flauhet over å lese bøker med rosa omslag, men eskalerer dessverre til mer dypgripende, dog kanskje ubevisste i mange tilfeller, holdninger. Selvfølgelig skal man kunne få lese den litteratur man finner at treffer en best (det er jo forøvrig dette som er intensjonen med å lese bøker 'in the first place'), men jeg tror nok at kvinner er langt mer åpne for å la seg "treffe" av bøker signert et hannkjønn, enn omvendt. Igjen forklarer jeg dette med at fordommene og antagelsene er ute og lusker hos menn"

Ser du ikke selv at dette er like generaliserende og ikke minst forutinntatt som det du selv beskylder menn for å være?

Din omgangskrets kan jeg ikke svare for, men jeg regner med at den er like dårlig egnet til generaliseringer som min omgangskrets (med mindre du påstår at du har flere og mer statistisk representative venner enn meg, siden jeg er mann og sikkert omgås mest gutter siden det er det gutter gjør). Og i min omgangskrets går favorittforfattere og hvem/hva man leser fullstendig på tvers av kjønnsskiller.

Som sagt; som deg er jeg ute etter å lese ting som treffer meg, uavhengig av forfatterens kjønn. Til forskjell fra deg er jeg imidlertid ikke på jakt etter å konstruere uholdbare generaliseringer. Hadde jeg vært på slik jakt, kunne jeg for eksempel sagt at innleggene dine tyder på at urealistisk selvhevdelse på sitt kjønns vegne er en jenteting.

Husk også at den det vises til i startinnlegget nok er omtrent like representativ for menns meninger som Gry Jannicke Jarlum er for kvinners meninger. Forskjellen er at Gry Jannicke Jarlum til en viss gad selger, også til menn.

Endret 18. august 2006 av vimse

[Gjest Sorte Får Bææ]

Eh, javel. Hardyguttene og Tom Sawyer neste. Skjønner ikke helt hvorfor du begynner med KK og ender opp med Frøken Detektiv. Hvorfor ikke ta en dypdykk ned i problemstillingen "Menns aversjon mot å lese ypperlige verker skrevet av eminente kvinnelige forfattere"? Eller sliter du med å komme på noe av disse?

←

At du ikke ser koblingen, får være ditt problem. Problemene kan ligge litt dypere enn det du nevner som årsak, noe jeg prøvde å illustrere.

Hvis det blir godtatt at menn kan lese banal kvinnelig litteratur, kan det overføres til lesing av mer seriøs litteratur. Regner med at heller ikke du begynte med Undset og Dostojevski.

[punktom]

Jeg mener at det er langt mer typisk for menn å konsekvent unngå kvinnelitteratur og generelle kvinne-temaer, fordi det ”ikke er deres business”, enn det er for kvinner å unngå å lese "manne-bøker".  Det er ikke blitt dokumentert, såvidt meg bekjent iallefall, at kvinner er like planmessige ift. å unngå "mannslitteratur" (dvs. bøker skrevet av menn/om menn) som menn er til å unngå kvinnelitteratur. Kanskje menn har for mye fordommer sånn sett.

←

Eller kanskje mannlige forfattere er flinkere å kommunisere til begge kjønn?

Hmmmm. Kanskje fyren er inne på noe likevel...

[Gjest gjesta]

De skjønnlitterære kvinnelige forfatterne i bokhylla mi kan telles på én hånd.

Jeg har ikke giddet å lese debattinnlegget til hvem-det-nå-var særlig inngående, men jeg må innrømme at jeg velger annerledes enn majoriteten av (kvinnelige?) lesere. Krim og "lett" litteratur interesserer meg ikke, og da faller mange av de kjente kvinnenavnene bort. Likevel, i motsetning til hvem-det-nå-var, klarer jeg å se forskjell på personlig smak og harde fakta.

For øvrig har jeg nettopp begynt å studere litteraturvitenskap, og det skal bli spennende å se om det dukker opp noen kvinnelige forfattere i pensum... Jeg får inderlig håpe det! Horisonten og bokhylla mi har nok godt av det.

[Gjest Vilja :-)]

Det å spy ut generasliseringer er ikke min drivkraft for å poste i denne tråden. Jeg er nyfiken på problemstillingen jeg allerede har formulert, i to varianter til ære for deg At du kanskje ikke aksepterer/vil forholde deg til dokumenterte, gjennomgående årsaker til hvorfor mange menn ikke leser bøker skrevet av kvinner, er ikke dermed sagt at disse gjennomgående årsakene er _mine generaliseringer_.

Litt mer tanker;

Mange kvinnelige skribenter som levde på 1800-tallet skrev under mannlig pseudonym, og ble hyllet for sin litterære genialitet. Da dette lille "peket" siden ble avlørt, trakk anmelderene (menn selvsagt) sine rosende uttalelser tilbake, og begynte å komme med kritikk av verkene som overhodet ikke var tema under første anmeldelse. Litteratur åpenbart skrevet av kvinner hadde liten mulighet for å bli publisert og lest på den tiden, fordi menn dømte den nord og ned. Dengang da. Men fremdeles; I 2006 velger den kvinnelige forfatteren av Harry Potter-bøkene, dagens mest leste barne-og ungdomsbøker, å kamuflere seg under et litt tvetydig navn. Motivet er å forhindre at gutter/menn unnlater å lese bøkene hennes. Hun mener at dette kan skje, i kraft av at gutter(menn ser at forfatteren er en kvinne! Og gjett hva, strategien hennes virker. Det er idag flere litteratur-elskende menn som har lest noe av J.K. Rowling, enn de har lest noe av f.eks. Virginia Wolf! De samme mennene leser trolig Dostojevskij og Proust, så hvorfor ikke også V. Wolf, som jo er mer i bane med Proust, Joyce og denslags, enn fantasy-sjangeren. Enda viktigere er naturligvis Nobelkomiteens manglende vurdering av kvinnelige forfattere. De fleste av medlemmene i komiteen er, surprise, menn.

Så - hvis det behager å følge på dette med at menn ikke leser bøker skrevet av kvinner i like stor grad som kvinner leser bøker av mannlige forfattere (dette er dokumentert! Det er ikke en påstand jeg slenger ut forgodtbefinnende), så må du da vel kanskje fatte interesse for _hvorfor det er sånn_? Og kanskje anerkjenne det faktum at det ikke er så tilsynelatende "enkelt" som at vi velger å lese det som treffer oss mest? Kanskje finnes det faktisk noe som kan minne om fordommer hos mange menn på dette feltet? På vegne av ditt kjønn beklager jeg dersom forklaringen på hvorfor det er sånn, ikke faller i smak! Jeg beklager at det viser seg at jeg har gode grunner for å komme med disse uttalelsene vedr. årsaken til hvorfor menn styrer unna Sigrid Undset, Virginia Wolf, Hanne Ørstavik osv. Selvfølgelig kan vi ikke se vekk ifra at personlig smak og behag ligger til grunn, men _inn under_ smak og behag ligger det kanskje gjemt en aldri så liten fordom som resulterer i at en mann ikke engang gidder å plukke opp bøker fordi de er skrevet av en kvinne.

Forøvrig; Flott å høre at din mannlige omgangskrets leser litteratur av begge kjønn. Men hva vet vel du om ikke dette dreier seg om unntaket som bekrefter regelen om at menn primært leser bøker skrevet av menn? Det har vært slik før, og det er slik fremdeles.

http://www.sandefjord.folkebibl.no/bibl/boktips/menn.html

En person i denne artikkelen forklarer menns hang til bøker skrevet av menn med "ønske om å finne noe å identifisere seg med". Og det er jo greit nok, igjen tilbake til at man leser det som treffer en. Men jeg spør da; hva annet enn fordommer og antagelser er det som ligger til grunn her, når såpass mange menn ikke har lest noe som helst av kvinnelige forfattere? Hvordan kan de automatisk vite at kvinnelige forfattere ikke produserer givende lesning? Hva er det som maner frem slike meninger, annet enn forutinntatthet? Har de forlest seg på anmeldelser av bøker om de kvinnelige forfatterne? Anmeldelser sannsynligvis skrevet av menn?

Og til en annen deltager i tråden, som kunne telle på èn hånd antall verker i bokhyllen hun hadde av kvinnelige forfattere: Gled deg! Du har gått glipp av mye bra litteratur. Kan kanskje prise deg lykkelig sånn sett at du skal igang med litteraturstudier, der kan jeg nemlig opplyse om at mange kvinner figurerer på pensumlistene, og dèt med rette!

Endret 18. august 2006 av vimse

[Gjest vimse]

Tråden er ryddet.

vimse-mod