Hun er ikke dum...

[tuji]

Jenta mi har skjønt hvordan hun skal få det som hun vil. Hvis jeg gjør noe upopulært som å løfte henne ut av et blomsterbed, nekte å kjøpe godteri i butikken e.l., roper hun høyt: IKKE SLÅ!

Jeg blir selvfølgelig redd for hva alle rundt måtte tro, så jeg gir etter. Smart jente. Og enda er hun bare to år. Jeg frykter tenårene.

[Birgitte]

Du skal definitivt ikke være redd for hva andre måtte tro når datteren din roper IKKE SLÅ!

Det er jo nemlig slik at i en gjennomsnittlig butikk har de eller fleste kundene hatt å gjøre med barn i toårsalderen, og de vet hvordan det er. Hvis ungen din hyler av raseri foran godterihyllene, skal du være bestemt på at et nei er et nei, og du vil få massevis av oppmuntrende blikk fra forbipasserende. De vil like det de ser!

Du skal bare fortsette å løfte henne ut av blomsterbed, nekte henne godteri, uansett hva hun måtte prøve å fortelle deg. Du skal jo tross alt oppdra et barn, ikke en hel butikk! Så gjør det du må, med din overbevisning om at det er riktig å nekte henne godteri på en mandag.

Hvis du lar henne få lov til å gå i blomsterbedene i en alder av to, da tror jeg iallfall du har noe å frykte i tenårene!

[Gjest gjest1]

Dette begynte eldste jenta vår med også sånn rundt 2 års alderen, jeg ble helt satt ut når hun ropte høyt "ikke slå" eller "det er ikke lov å skubbe, mamma".

Huff det var ekkelt, men jeg visste jo at jeg ikke gjorde det

Det gikk heldigvis fort over for henne.(Dvs. til neste gang....)

Endret 15. august 2006 av Niko

[Lykkelig eks-frue]

Sånn har jeg hatt det med mine også. Kommer fortsatt noen sånne meldinger, men nå er de større og takler at jeg sier noe tilbake. Så jeg pleier å si: Næmmen, det vet du jo at jeg bare gjør på søndager. Og da pleier de som regel å knekke sammen av latter.

Men som de andre sier her, dette er noe de fleste har vært gjennom. Så de fleste tror nok ikke at det barnet roper stemmer

[tuji]

Jeg skjønner at jeg bare må fortsette å sette grenser, men jeg synes det er skikkelig ekkelt. Hun er ikke sint eller hysterisk eller noe når det skjer, hun bare roper det ut. Kanskje hun har hørt noen andre si det, jeg vet ikke. Det er jo litt komisk også...

[Twigi]

Jeg blir selvfølgelig redd for hva alle rundt måtte tro, så jeg gir etter. Smart jente. Og enda er hun bare to år. Jeg frykter tenårene.

←

Du skal definitivt ikke være redd for hva andre måtte tro når datteren din roper IKKE SLÅ!

Hvis ungen din hyler av raseri foran godterihyllene, skal du være bestemt på at et nei er et nei, og du vil få massevis av oppmuntrende blikk fra forbipasserende. De vil like det de ser!

Du skal bare fortsette å løfte henne ut av blomsterbed, nekte henne godteri, uansett hva hun måtte prøve å fortelle deg. Du skal jo tross alt oppdra et barn, ikke en hel butikk! Så gjør det du må, med din overbevisning om at det er riktig å nekte henne godteri på en mandag.

Hvis du lar henne få lov til å gå i blomsterbedene i en alder av to, da tror jeg iallfall du har noe å frykte i tenårene!

←

Helt enig med Birgitte. Jeg er en av dem som forsøker å sende oppmuntrende og støttende blikk til foreldre som er midt oppe i det!

KJære Tuji - hvis du gir etter nå, hvordan tror du det blir fremover? Tror du hun kommer til å bli mer diskret i sine "trusler" som 13-åring Det er nå du har muligheten til å vise henne at du faktisk bestemmer, og sørge for at hun vet at et nei er et nei.

Jeg har tenåringsbarn, og har fulgt endel ungdommer i vennekrets/klassemiljø i noen år. Noen har allerede i 10-års alderen klart å overta all styring på foreldrene sine, det er tragisk å se. Unger som kaller foreldrene sine "drittsekk" i 10-12 års alderen er dessverre en ren konsekvens av foreldre som ikke har klart å sette grenser for dem som unger. Tror du det blir lettere når de blir store og "fornuftige"? Glem det - det gjelder bare hvis du har vært den voksne gjennom hele barndommen deres. Og da må du følge rådet til Birgitte, uansett hvor ubehagelig det er.

[La Guapa]

Et lite utvalg fra vår datter på 2 år:

"mamma klypa mæ i finga" (mamma kløp meg i fingeren)

"mamma dyna mæ" (mamma klønet meg)

"Pappa dytta mæ"

"Det e ikke lov, mamma; FU!!!(FY!)

"Pappa bita mæ" (med et parfekt avtrykk av små to-åringstenner på armen etter en liten gutt i barnehagen)

[tuji]

En annen ting hun har begynt med, er å skylde på andre når hun promper, særlig på offentlig sted. Hun slipper en liten en, og sier høyt og tydelig: "MAMMA PROMPA!"

[Gjest gjest1]

En annen ting hun har begynt med, er å skylde på andre når hun promper, særlig på offentlig sted. Hun slipper en liten en, og sier høyt og tydelig: "MAMMA PROMPA!" 

←

Jeg tror døtrene våre hadde hatt det gøy i lag, Tuji! De liker tydeligvis å si de samme tingene. Jenta mi sier, "DET VAR IKKE MEG"(roper) når hun promper. "Det var nok mamma/pappa"

Men dette har hun altså lært av faren sin, så jeg synes det er litt søtt

[Ciara]

En annen ting hun har begynt med, er å skylde på andre når hun promper, særlig på offentlig sted. Hun slipper en liten en, og sier høyt og tydelig: "MAMMA PROMPA!" 

←

Hun er ikke tapt bak en vogn, datteren din

[Gjest Gjest1]

Hun finner løsninger på problemene sine. Slett ikke dum nei.

[Sunbird]

Helt tydelig at hun ikke er dum. Hun er nok like smart som de fleste andre 2/3 åringer. Har selv en datter på 3 år og vi har vært igjenom en del av disse episodene vi også. I det siste har jeg sagt at vi går rett ut i bilen igjen hvis hu begynner med noe tull. Hun er jo selvfølgelig helt enig med meg da, men når vi kommer til noe hun vil ha som vi ikke skal ha,er alt dette glemt. Så da har det blitt litt roping og hyling. For jeg har nemelig tatt henne ut av handle vogna og begynnt å gå mot utgangen. Og da forstår hun at mamma faktisk mener hva hun sier. Så da har vi klart å fortsette handleturen uten noe mer tull.

Men det er jammen meg ikke enkelt å være mamma heller, for barna våre er veldig glupe. (kanskje de har arvet det fra sin mor... hihi )