Snakke i forsamlinger

[Gjest Gjest]

De fleste er kanskje mer eller mindre engstelige for å snakke foran forsamlinger. Men det er stor forskjell på å være litt nervøs, og å få slik angst at man ikke klarer gjennomføre. Jeg haaater det, og har selv måttet avbryte foredrag pga skjelvinger. Angsten blir så stor at den får fysiske utslag. Hadde man enda klart å skjule redselen, men når man skjønner at folk ser det så blir det enda verre. Mange sier det er bare å trene, men når man får så dårlige erfaringer at man gruer seg enda mer neste gang, blir det håpløst. Noen som har vært i en slik situasjon og kommet over det? Finnes det noen behandling? For meg går grensen ved ca 10 personer i et rom. Er det feks et møte hvor alle skal si litt, gruer jeg meg som en hund til min tur. Aller verst hvis det er meg til slutt. Får nesten ut av kroppen-opplevelse, føles som man skal besvime. Avbrøt også en utdanning delvis av den grunn. Første dagen var det alle i ring og "si noen ord om deg selv" - grøss o gru! Og obligatoriske fremføringer foran klassen. Huff!

Håper dette ikke ble for langt til at noen gadd lese

[Gjest gjest1]

Har ikke så veldig mange råd å komme med, desverre, sliter med det samme. Jeg GJØR det jeg skal, men det er helt grusomt, og jeg har en følelse av at jeg ser helt nervevrak ut. Likevel har jeg valgt en vei her i livet hvor jeg må gjøre sånne ting jevnlig... Mye av grunnen til at jeg nå slutter med det jeg har holdt på med er at jeg sliter med talerstoler

[Saeria]

Det eneste jeg tror kan hjelpe er å prøve å tale, ha små fremføringer foran små grupper jevnlig.

Jeg hater å stå foran folk selv. Jeg blir skitnervøs og står omtrent i en slags transe når jeg snakker. Allikevel klarer jeg visstnok å skjule mesteparten av nervøsiteten. Gudene vet hvordan!

Det som har hjulpet meg er å bli pushet til å holde foredrag av lærere, lese mye på stoffet sånn at jeg føler meg trygg på det jeg skal prate om, og så lar jeg det stå til. Det er god hjelp i transparenter som vises på overhead, for da trekkes oppmerksomheten til de som hører på bort fra meg og over på det som er på overhead.

Jeg lager ofte punktlister som de som hører kan følge på overhead. Da ser de ikke så mye på meg, og jeg kan fremføre ut i fra overheaden.

[Ciara]

Flere universiteter og høyskoler har slike Ta Ordet-kurs som kan være nyttige. Søk på nettet. Der holder du foredrag for andre som er i samme situasjon som deg selv, og flere har visstnok taklet det å måtte snakke i forsamlinger mye bedre etterpå.

[Gjest Gjest]

Det som har hjulpet meg er å bli pushet til å holde foredrag av lærere, lese mye på stoffet sånn at jeg føler meg trygg på det jeg skal prate om, og så lar jeg det stå til. Det er god hjelp i transparenter som vises på overhead, for da trekkes oppmerksomheten til de som hører på bort fra meg og over på det som er på overhead.

←

Det med pushingen fra velmenende lærere er noe av det verste å takle, synes jeg. Hvis man er ordblind får man ikke beskjed om å skjerpe seg, men hvis man har angst så får man bare den der "kom igjen, du klarer det hvis du vil".

Det med overheaden derimot er nok lurt. Alt for å få oppmerksomhet vekk fra en selv