Til journalistene

[T.S]

siden dere er her...

Stemmer det inntrykket mange (og jeg ) har om at dere er mer hårsåre på egne vegne enn adres?.. Dvs dere setter kritisk søkelys på andre, men går i forsvar veldig fort selv?

[Champagnepiken]

Til det vil jeg si et ubetinget tja. Det er vel gjerne blant oss som i mange andre yrkesgrupper, at vi er flinkere til å ta debatten internt enn eksternt. "Fellesskapsfølelsen" er sikkert like sterk blant oss journalister som blant f.eks. leger, advokater eller politifolk.

Når det er sagt, merker jeg i grunnen en endring. Jeg tror vi er i ferd med å bli flinkere til å ta mediedebatten I MEDIA, og helt åpent, ikke bare i våre egne fora og fagblader. Og kanskje er vi blitt flinkere til å være kritiske mot hverandre også. Det finnes mange journalistiske avgjørelser jeg ikke har problemer med å hakke i fillebiter - men så finnes det ting "dere utenfor" reagerer på, som jeg vil slåss med nebb og klør for å forsvare også.

Men er det ikke egentlig naturlig at man forsvarer profesjonen sin også?

Og jo, jeg er enig med deg i at vi bør tåle et mer kritisk søkelys, ettersom vi krever av andre at de skal tåle det.

[T.S]

Men er det ikke egentlig naturlig at man forsvarer profesjonen sin også?

Og jo, jeg er enig med deg i at vi bør tåle et mer kritisk søkelys, ettersom vi krever av andre at de skal tåle det.

←

Hm. Jeg vil kanskje ikke sette likhetstegn mellom profesjon og gjerning på en måte... Dvs jeg vil forsvare min yrkesgruppe, men ikke hva alle gjør...

Når media forsvarer seg eller flagegr egne meninger om seg selv i media blir det jo så tydelig... Mer ballanse hadde ofte vært fint ja.

Saker jeg tenke rpå er når det reageres på overtramp i forhold til privatliv til andre vs sine egne f eks..

Det er jo bra dersom debatten tas internt, men jeg sitter med inntrykk av at det går mye i forsvarstaler utad i stedet for selvkritisk diskusjon. Dersom det diskuteres internt, men forsvares utad, så er det ikke bra synes jeg.

Det er forøvrig en sak som slår meg akkurat nå :

Dersom noen av ymse grunner figurerer gjevnlig i offentlighetens lys, så blir de automatisk (ofte) regnet som offentlige personer. Det får følger for privatlivet som ikke beskyttes like mye som hos oss som ikke er i media.

Men mediapersonligheter, som via sin jobb også blir en del av samme sirkus, de slipper samme press på livet utenfor jobb, selv om de bruker jobben sin som "middel" for å bli en del av offentlig debatt f eks.

Snodig