Oss i eksil

[Gjest gjest1]

Som tittelen kanskje sier så er dette en tråd for oss som er i eksil i utlandet og trenger et sted å dele erfaringer og lufte tanker, gleder og sorger. Fortell hva dere gjør/haar gjort, problemer og alt som er rart. Kulturforskjeller dukker opp på de merkligste steder.

Er selv bosatt i utlandet med en norsk samboer, som har jobb her. Synes det er utrolig deilig å møte på andre som skjønner frustrasjonene og problemene som dukker opp når man skal starte på nytt i et fremmed land!

Så langt har det vært frustrerende fordi jeg kjeder meg, og det er vanskelig å få jobb uten å kunne språket. Ikke har jeg noe sosialt nettverk heller, borsett fra min samboer. Han har jobb og kolleger, og ikke de samme utfordringene som meg og vanskelig for han å forstå at dette er vanskelig for meg Har gått språkkurs i vår, og selv om alle er hyggelige er det ikke alltid enkelt å få venner. Har vært flink til å ta iniativt til sosiale ting, men sommerferie har ødelagt prossessen litt dessverre.. Skal på kurs igjen i september, satser på å komme igang igjen med "prosjekt venner" da:)

[Gjest gjest1]

om meg.

Jeg har bodd i utlandet i litt over to måneder nå, flyttet ned hit pga kjæresten min er fransk, og vi vil bo her.

Det har vært utrolig vanskelig for meg, først fordi vi deler leilighet med hans bror og dame, og jeg er ikke noe særlig for å bo i "kollektiv", andre pga språkbarriere så er det vanskelig å dra rundt for seg selv. bare det å shoppe er hardt da veldig få snakker engelsk

Og kjenner ingen her. Har møtt kompiser av de som bor her, men skulle gjerne hatt noen egne!

Første måneden var kjæresten her, men nå har han vært borte siste mnd på grunn av jobb, noe som har gjort det 100 ganger vanskelig for meg å være her, føler meg enda mer alene.

Har meldt meg på franskkurs, og begynner på det i slutten av september, det gleder jeg meg mye til

[Gjest gjest1]

Det er jo bra ting også, i sommer har det jo vært MYE fint vær! Og jeg har hatt litt ferie sammen med samboeren min, og vi har gjort mye gøy, gått i fjellet, turer til Zûrich etc.

[Gjest gjest1]

fint vær ja, vært oppe i alle fall 36 grader i skyggen her, når jeg sjekket!

Nå har det vært en ukes tid (eller kanskje også 2) hvor været har falt litt, men etter over en måned med grilling i sola så er det egentlig ganske godt

[Gjest gjest1]

Ja, egentlig alt for varmt for meg, så har tilbragt mye tid i skyggen med solfaktor 25. Resultatet er at jeg er mye blekere enn venner i Norge som har valgt å steike i sola! Men det gjør ingenting, jeg blir ikke skikkelig brun likevel, bare rosa og så blek igjen...

Forøvrig bor jeg i Sveits. Har sikkert nevnt det så mange ganger før på KG at det ikke er noen vits i å ikke si det her.

[Gjest gjest1]

Ja, egentlig alt for varmt for meg, så har tilbragt mye tid i skyggen med solfaktor 25. Resultatet er at jeg er mye blekere enn venner i Norge som har valgt å steike i sola! Men det gjør ingenting, jeg blir ikke skikkelig brun likevel, bare rosa og så blek igjen...

Forøvrig bor jeg i Sveits. Har sikkert nevnt det så mange ganger før på KG at det ikke er noen vits i å ikke si det her.

←

bor rimelig nærme sveits ganske nærmt geneve.

bor faktisk veldig fint til. litt landlig, litt by, nærme fjell, og innsjø egentlig en utrolig fin plass jeg bor på!

[Amalie_85]

Jeg får ikke vært med

[Gjest gjest1]

Jeg får ikke vært med 

←

Hva? Hvor får du ikke være med?

Du får være med i tråden, om det var det du siktet til altså!

[Amalie_85]

Hva? Hvor får du ikke være med?

Du får være med i tråden, om det var det du siktet til altså!

←

Men jeg bor ikke i utlandet lengre. Men jeg har bodd. visst det tels

Så har jeg maaaange ting å klage på vist det hjelper

[Gjest gjest1]

Men jeg bor ikke i utlandet lengre. Men jeg har bodd. visst det tels 

Så har jeg maaaange ting å klage på vist det hjelper 

←

Veeeeel..... da stiller jo saken seg heelt annerledes Du får være med hvis du er flink til å trøste og fortelle at det blir bedre/lettere!

Endret 10. august 2006 av onyx

[Gjest gjest1]

Veeeeel..... da stiller jo saken seg heelt annerledes;) Du får være med hvis du er flink til å trøste og fortelle at det blir bedre/lettere!

←

skriver under på denne

[Gjest gjest1]

Det minner forøvrig på at jeg møtte en norsk dame i vinter som hadde bodd i Sveits i 30 år! Hadde håpet på trøst og at ting ville ordne seg etterhvert, og noen gode tips, men neida! Hun hadde endel skrekkhistorier på lager, om hvor vanskelig det er å få jobb og hvor innesluttet og vanskelig sveitsere kan være å bli kjent med. Satser på at ting ikke blir så ille som hun mente det kunne bli da...

Men sveitsere er litt rare, og innesluttet og vansklige å bli kjent med..

[Amalie_85]

Jeg bodde i danmark jeg da.

Trivdes ikke på skolen for der ble jeg frøse ut. Det virka som de var sjalu. Men ellers så hadde jeg noen kjempe koselige naboer. Som inviterte meg over til å se på film og drikke øl, spille spill. You name it. Det var kjempe koselig. Så fant jeg meg jo noen som drev med samme hobby som meg. Så der fikk jeg og en del venner. Og de har jeg kontakt med enda. Så ingen ting er håpløst.

Gjorde jeg det bra?

[Gjest gjest1]

gikk en tur idag, og etter kanskje 20 minutters gåing finner jeg en liten stall med tre hester! de var så skjønne, og det var så fint å kose med de! den ene var 28 år, dæven det tror jeg er den eldste hesten jeg har sett! alt føles en smule lettere nå etter denne gåturen!

[Gjest gjest1]

Åååå så koselig. Regner med du til og med fikk snakket med noen? Du får begynne å gå forbi og kose med hestene ofte.

Egentlig er det helt merkelig hvordan slike små ting gjør dagen helt annerledes. Hester er koselige dyr!

[Gjest gjest1]

Åååå så koselig. Regner med du til og med fikk snakket med noen? Du får begynne å gå forbi og kose med hestene ofte.

Egentlig er det helt merkelig hvordan slike små ting gjør dagen helt annerledes. Hester er koselige dyr!

←

ja, møtte bonden, ganske morro hehe, han nekta snakka engelsk, men vi klarte å kommunisere litt i alle fall på fransk og yes, jeg kommer nok til å ta den gårunden der ofte nå hehe, er nesten overlykkelig nå jeg. og så jeg som har savna hester så mye da! håper han kanskje vil la meg hjelpe til litt etterhvert!

[Gjest Neffi]

Hei...

Så kan jeg vel melde meg inn her da! Her burde jeg nemlig passe inn, skikkelig godt

Litt om meg?

Jeg flyttet hit jeg bor nå, for 3 å siden. Og jeg trives bra nå! Etter ca to år begynte det å løsne. Noen - virker det som - tilpasser seg etter bare noen måneder! Så der er vi alle forskjellige.

Jeg jobber her nede med det jeg har studert, og etter at jeg fikk denne jobben føler jeg meg mye mer "hjemme". Poenget mitt er at jeg var på søk etter å ha noe å trives meg her, som jeg også hadde trivdes med hjemme i Oslo. Altså, ikke bare tidsfordriv men noe jeg virkelig brenner for.

Og venner da... Akk for et prosjekt å skaffe seg et liv! Små steg... er alt jeg har å si. Men for meg så skjedde det tilslutt litt plutselig en dag, og jeg hadde truffet en jente som var skikkelig god! (gjennom bekjente til noen på min første jobb her nede) Etter det har jeg ikke vært alene rent venninnemessig. Det er godt å iallefall ha en, som drar meg videre og intdroduserer osv.. bortsett fra kjærsten min da, som alltid er god å ha...

I begynnelsen... (har egntlig ikke tid til dette, men åh, jeg bare må ), så var det altfor mye meg og mannen... Trodde iblandt jeg skulle gå på veggen. Av å våkne uten å ha en jobb. Uten å ha en lunsjdate, uten vin på kvelden med en venninne.... Uten alt jeg var vant til. Likevel hadde jeg ikke klart det om han ikke hadde stilt opp 100%, heldigvis gjorde han det. Tror jeg ble litt deperimert en periode der

Men hjemme er hjemme, og jeg leeengter fryktelig. Hva skjer når første barnebarn kommer?

Jaja, det var tanker fra meg. Litt OF mht hva dere skriver om nå da Håper dere har åpne armer likevel!

Endret 10. august 2006 av Neffi

[Gjest gjest1]

her er det åpne armer vet du vi velkommer alle som er i eksil i det store utland :-D

[Arkana]

Som Amalie så bor jeg ikke i utlandet lenger, men bodde i England i tre år pga studier. Det var en veldig fin tid som jeg faktisk savner og tenker mye på nå i ettertid. Jeg ble helt forelsket i landet og menneskene og stortrivdes, hadde ikke hjemlengsel i det hele tatt før helt på slutten. I sommerferien mellom andre og tredje året ble jeg nemlig sammen med samboeren min og det var tungt å være borte fra ham, så den siste tiden telte jeg uker og dager til vi kunne være sammen igjen. Men ellers syntes jeg det var fantastisk å få oppleve en annen kultur (selv om den ikke var SÅ ulik) få snakke et annet språk til daglig (jeg kunne jo engelsk mer eller mindre flytende før jeg dro dit, men har alltid elsket å snakke engelsk så jeg koste meg), og med et så stort internasjonalt miljø fikk jeg venner fra alle verdensdeler. Men, borte bra, hjemme best, og jeg kunne aldri tenke meg å flytte bort fra Norge for godt selv om jeg ser på de tre årene i England som noen av de desidert beste i mitt liv.

[Gjest Gjest]

Forøvrig bor jeg i Sveits. Har sikkert nevnt det så mange ganger før på KG at det ikke er noen vits i å ikke si det her.

←

Jeg trodde du bodde på Vindern