Gå til innhold

Hvordan nærme seg spiseforstyrrelse?


Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Har en i nær omgangskrets som jeg mistenker å "slite".

Fikk "beviset" for noen uker siden, da h*n hevdet å være tjukk - vedkommende er som en strek. Da jeg prøvde å si at du er jo så tynn og flott (sjøl om h*n egentlig er radmager...) fikk jeg bare kjeft og at jeg ikke skjønner noe... Har selv erfaring med anoreksi, og har tidligere forsøkt å snakke om dette, men det er som å snakke til en murvegg...

Er alvorlig bekymret, og tror h*n trenger hjelp, men hva kan jeg gjøre når h*n ikke vil "innrømme" noe???

Videoannonse
Annonse
Skrevet

et raske tips er å lese på www.iks.no og se om du kan få noen tips der.

Eller er det beste å være et medmenneske og vise at du bryr deg.

Skrevet

Hvis hun blir sint når du snakker om det, tyder det på at denne personen har et problem, ja. Vet ikke hvor gammel hun er, men kan det kanskje være aktuelt å nevne det for hennes foreldre?

Ellers for du prøve deg frem med rett og slett å snakke med henne, si at du ikke vil at det skal skje henne noe, og at det er derfor du bryr deg.

Spør henne om hun kaster opp maten sin, og at hun ikke trenger å være flau for å si det hvis det er tilfelle.

Les alt du kan komme over om emnet, og se om du kan finne ut hva andre har gjort i samme situasjon - at ens nærmeste muligens lider av anoreksi.

Lykke til! :)

Skrevet

Jeg har selv slitt med anoreksi for noen år til bake og det var et hælvete,veide på det minste 32kg,var innlagt i flere uker på sykehus,mine nærmeste holdt på å bli gal når jeg var hjemme,trimma hoppa og spratt hele dagen,så bare ei feit jente i speilet ,det nytta ikke hva de andre sa.Fikk psykolog hjelp,var i forening gikk på møter,ville bare dø til slutt.Så ble jeg gravid og alle mente jeg burde ta abort for de trodde ikke noe foster ville overleve i min mage.Men da skjedde det noe med meg jeg våkna liksom,og jeg gikk gradvis oppover i vekt,så da jeg var fullgått var jeg litt over normal vekt.Skjønner frustrasjonen til de som har ei venninne,datter som sliter for det er vel ikke så mye andre kan gjøre,har man fått disse forvridde tankene om seg selv så nytter det ikke hva andre sier,det er som det er med rus avhengihet.Har ennå tendenser blir sur å grinete hvist jeg spiser for mye,er i selskap å spiser kaker osv.Og det 10årsiden jeg var virkelig syk.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...