Hun lurer ham!

[Atmi]

Min venninne later som om hun bruker prevensjon. Samboeren hennes vil gjerne ha barn, men vil vente til hun er ferdig med å studere. Hun mener de har ventet lenge nok, og de har snakket mye om når osv, men han står på sitt. Det gjør hun og.

Hun bruker pessar, for hun tåler ingen hormonell prevensjon, får ikke spiral da hun ikke har vært gravid, og kondom er noe styr, synes de begge.

Nå fortalte hun meg at hun pleier å droppe pessaret rundt eggløsning, for å bli gravid. "Kan jo bare si at pessar ikke er 100% sikkert".

Hvordan skal jeg reagere på dette? De har et veldig seriøst forhold, de har hus sammen osv, så det at de får barn sammen er "på tide". Men han vil jo vente, og det ikke mer enn et par år. Så hun kunne vært mer tålmodig. Kan forstå ønsket hennes, men...

Hvordan skal jeg reagere?

←

Utrolig stygt gjort syns jeg. Og du bør vel ikke blande deg inn for mye, men jeg hadde jammen sagt hva jeg mente.

Har du sett tråden om abort og hvem som har makten? Hun er en av de med holdninger som ødelegger for alle.

[Atmi]

hmmm...

Høres ut som meg, dette her. Kanskje det er det?

Nåvel, forventer ikke at alle skal forstå min side av saken, men i og med at jeg fant dette innlegget, vil jeg gjerne forklare hvordan det er fra MITT ståsted, i alle fall.

Ja, kanskje jeg lurer ham. Jo, jeg gjør vel det, i og med at jeg ikke bruker prevensjonen men sier jeg gjør det.

Jeg har ønsket meg barn i mange år, min kjære gleder seg veldig til å bli pappa. Men han vil vente til jeg er ferdig med å studere om et par år, og sier det rett og slett er fordi han er redd for hvordan vår økonomi vil bli om vi får barn når jeg ikke er i jobb.

Vi har hus, jobb og bil. Min utdannelse sikrer meg jobb, og han vil heller aldri gå arbeidsledig. Å få barn som student gir mye økonomisk støtte, i tillegg til at mitt studielån blir lavere. Altså holder ikke hans argument om økonomien. Tror det mest ligger i at han synes det er en overveldende tanke.

Mitt ønske om å bli mor er nå så sterkt at jeg har problemer. Mine venninner er gravide/har fått barn, og det er så smertefullt å være vitne til at jeg ikke orker være noe særlig sammen med dem. Jeg murer meg heller inne, de opplever det jeg har drømt om i noe som føles som alle år.

Det er egoistisk av meg å ta den beslutningen jeg tar på sambos vegne. Jeg ser det. Og ikke pent å lure ham heller, som det blir kalt. Men det er også egoistisk av ham å ta den beslutningen han tar, når han ser hvordan jeg faktisk lider under det. Vi vil ha barn uansett, vi elsker hverandre og har satset fullt på hverandre. Ingenting i vårt liv krever at vi venter. Det er bare hans redsel for en ny hverdag.

Han kommer til å venne seg til tanken, barnet kommer ikke ut på dagen.

Så da er spørsmålet; hvem sitt ønske skal veie tyngst.

Men jeg ser at det vel ikke er her dilemmaet ligger. Poenget er at jeg lyver. Ingen ønskelig situasjon. Men jeg takler ikke smerten lenger. Det er så vondt. Og jeg føler meg helt alene med alt.

Hva synes dere om det?

Heh, blir vel noen moralprekener her nå... Men det er godt med innspill fra noen som faktisk tør si hva de mener.

-Lise-

←

Jeg syns du er utrolig egoistisk faktisk. Og det hadde vært mye bedre om du fortalte kjæresten din om situasjonen og lot han avgjøre om han syns det er god nok grunn til å endre sin mening.

Utover det går du vel kanskje under det en kompis av meg kaller for DNA tyv. Tenk bare om noen hadde gjort deg gravid mot din vilje - at du plutselig hadde våknet opp gravid, når du ikke ønsket det - fordi at noen andre hadde så lyst på barn at det var vondt?

Beklager altså - men jeg syns det er bedre å si hva jeg mener enn å prøve jatte med. For det kan også være du angrer på det om du blir gravid. Man kan aldri vite. Han har vært temmelig klar på at han ønsker ikke barn før han er ferdig med å studere, og det bør du respektere. Akkurat som han ville måtte respektert deg. Ikke misbruk makten ved å være kvinne, du kan ødelegge hans forhold og tillit til kvinner for resten av livet hans

[Gjest gjest1]

Jeg synes det er fullstendig uakseptablet å lure sin samboer på denne måten!

Det er nesten så jeg skjemmes av å være kvinne når jeg hører slikt.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Hadde følt det som et mindre svik dersom en kvinne med vitende og vilje hadde påført meg en uhelbredelig kjønnssykdom, enn om hun med løgn, fortielser og overlegg hadde påført meg et farsskap.

[Atmi]

Hadde følt det som et mindre svik dersom en kvinne med vitende og vilje hadde påført meg en uhelbredelig kjønnssykdom, enn om hun med løgn, fortielser og overlegg  hadde påført meg et farsskap.

←

Litt av en sammenligning, men jeg tror faktisk jeg kan forstå litt hvordan du tenker.

[Gjest "gjest"]

Jeg forstår venninna di til trådstarteren.

Endret 14. august 2006 av "gjest"

[Frida Frosk]

Fullstendig utilgivelig og lure en mann på den måten. Ikke bare er det et stort svik, men du setter et barn til verden som faren i utgangspunktet ikke ønsket. Hverken bra for far eller barn.

[Gjest beekeeper]

Jeg syns du er utrolig egoistisk faktisk.  Og det hadde vært mye bedre om du fortalte kjæresten din om situasjonen og lot han avgjøre om han syns det er god nok grunn til å endre sin mening.

Utover det går du vel kanskje under det en kompis av meg kaller for DNA tyv.  Tenk bare om noen hadde gjort deg gravid mot din vilje - at du plutselig hadde våknet opp gravid, når du ikke ønsket det - fordi at noen andre hadde så lyst på barn at det var vondt? 

Beklager altså - men jeg syns det er bedre å si hva jeg mener enn å prøve jatte med. For det kan også være du angrer på det om du blir gravid. Man kan aldri vite.  Han har vært temmelig klar på at han ønsker ikke barn før han er ferdig med å studere, og det bør du respektere. Akkurat som han ville måtte respektert deg. Ikke misbruk makten ved å være kvinne, du kan ødelegge hans forhold og tillit til kvinner for resten av livet hans

←

Enig.

Dette høres bare ut som ren egoisme spør du meg.

[Gjest Aerin]

Jeg synes det er fullstendig uakseptablet å lure sin samboer på denne måten!

Det er nesten så jeg skjemmes av å være kvinne når jeg hører slikt.

←

Helt enig.

Dette er noe av det drøyeste et menneske kan gjøre mot et annet, i mine øyne. Hvorfor ikke finne en mann som ønsker det samme som deg?

[Gjest Rambo]

Dette er et eksempel på enkelte kvinners arrogante holdning overfor sine menn. Her har de tenkt og fundert og så formet en virkelighetsoppfatning som virker veldig logisk og berettiget for dem selv og så lempet den over på den personen de egentlig skal være mest glad i av alle. Og det uten å spørre.

En virkelighet som kun er egosentrisk. Og det blir gjort uten skrupler fordi "det er til hans eget beste, jeg vet best fordi jeg er kvinne, jeg bestemmer alt på dette området alikevel". Og de slipper unna med det bare fordi de er kvinner og føler seg berettiget til å legge så store føringer for resten av mannens liv uten å spørre.

Å være forelder er som de fleste vet en utfordrende oppgave og når mannen ikke føler seg klar for det, enten på grunn av praktiske årsaker som karriere (skole/jobb) eller følelsesmessig usikkerhet, blir det utrolig dårlig gjort å lyve om prevansjon. Om dama blir gravid står jo mannen ganske maktesløs, men det finnes det en annen diskusjon for her. Men sånn er verden... takke meg til likestill....nei, jeg mente kvinnestillingen...

[Scorpina]

Ja jeg skjønner ikke helt hva hun har det så forbaska travelt med. Hennes samboer VIL bli pappa en dag - flott! Hvorfor ikke vente til han OGSÅ er psykisk innstilt og klar for det...?!

Flere har nevnt dette med å lure ham og jeg er tilbøyelig med å komme med nøyaktig samme kommentar. HVORFOR denne luringa?? Bli ferdig med utdannelsen og så begynn å produsere barn Ja, lånekassen har greie ordninger mht graviditet/fødsel under utdannelse....men hun HAR valget om faktisk å gjøre deg ferdig med studiene dine og SÅ få barn.

Tro meg - jeg snakker av erfaring!!

Håper denne frøkna tenker TO ganger neste gang de skal ha en hyrdestund Evt at de møtes på midten og kommer til et kompromiss/enighet.

Endret 15. august 2006 av Scorpina

[L@dy]

Jeg kan godt forstå "suget" eller savnet i magen etter barn, og så har en en samboer som sier ikke nå, men om ett eller to år. Jeg synest det er trist at du velger å lure han, dette er noe du må bære med deg hele livet. Og hva, om det nå går ett år, to år og du IKKE blir gravid.... Så går du rundt og VET dere har "ett eller annet problem" med fruktbarheten, men du kan ikke bare si det til han heller. Da må du avsløre deg, og det vil vel ikke bli helt gledelig mottatt.

Jeg og samboer har nå ett barn, og jeg har sagt til sambo at jeg vil ha ett til om noen år. Men han er nå på "vil kun ha ett barn stadiet". Han har spøkt med at han kan jo "bare" kutte strengen så blir det vertfall ingen barn, men hva om han eller for den del en annen mann, ikke hadde sagt noe om det? Tenk å gå og TRO en er prøver, men så viser det seg at partneren har sterilisert seg bak den andres rygg. Det blir jo veldig mye det samme synest jeg, å føre den andre bak ryggen på en stygg måte.

[Susan Sto Helit]

Jeg ville anbefalt at istedenfor å lure en mann ved å si at man bruker prevansjon, og så ikke gjøre det, er det bedre å være ærlig.

Fortell typen at du virkelig ønsker barn, NÅ. Og at du derfor ikke lenger tar ansvaret med å bruke prevensjon.

Dersom han ikke ønsker barn ennå, må han gjerne bruke kondom, men det er også greit for deg om han ikke gjør det. (Men da må han også vite at konsekvensen av å ikke bruke kondom er at du kan bli gravid.)

Dette er godt for to ting. Det ene er at typen får et innblikk i hvor klar du egentlig er for å få barn, uten at du lurer han.

Det andre er at det er utrolig mange mannfolk som synes dette med prevensjon er veldig viktig, helt til de får ansvaret for det selv.

Da er det plutselig ikke så viktig å vente med barn alikevel.