Hun lurer ham!

[Gjest Gjest_Kiwi_*]

Min venninne later som om hun bruker prevensjon. Samboeren hennes vil gjerne ha barn, men vil vente til hun er ferdig med å studere. Hun mener de har ventet lenge nok, og de har snakket mye om når osv, men han står på sitt. Det gjør hun og.

Hun bruker pessar, for hun tåler ingen hormonell prevensjon, får ikke spiral da hun ikke har vært gravid, og kondom er noe styr, synes de begge.

Nå fortalte hun meg at hun pleier å droppe pessaret rundt eggløsning, for å bli gravid. "Kan jo bare si at pessar ikke er 100% sikkert".

Hvordan skal jeg reagere på dette? De har et veldig seriøst forhold, de har hus sammen osv, så det at de får barn sammen er "på tide". Men han vil jo vente, og det ikke mer enn et par år. Så hun kunne vært mer tålmodig. Kan forstå ønsket hennes, men...

Hvordan skal jeg reagere?

[Gjest Gjest]

Syns ikke du skal bande deg inn i det. Det er deres liv, og det er jo ikke akkurat sånn at han absolutt ikke ønsker seg barn.

[Gjest 2324]

Jeg hadde snakket med venninnen min, og oppfordret henne sterkt til å enten legge kortene på bordet, eller slutte med det tullet hun driver med.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg hadde snakket med venninnen min, og oppfordret henne sterkt til å enten legge kortene på bordet, eller slutte med det tullet hun driver med.

←

Skriver under på denne. Fortell henne hvilket tillitsbrudd dette er overfor samboeren hennes, og at han kan komme til å få store problemer med å stole på henne i ettertid hvis han får mistanke om at hun har lurt seg unna prevensjonen. Du kan jo selvsagt true henne med å fortelle det til ham hvis hun ikke vil si noe selv.

[Gjest Gjest]

Ikke bland deg i dette. Det er mellom dem.

[Gjest baby-E]

jeg hadde sagt hva jeg syns om dette til henne, og håpet at hun tok til fornuften. Tenk å lure samboern sin på den måten!

[Gjest gjesta]

jeg synes at ved å fortelle dette til folk så blander hun andre inn i det. Kan ikke brette ut ting og vente at folk ikke har meninger. Bryr du deg om henne og samboeren hadde jeg hintet at hun skulle legge kortene på bordet. mn på en grei måte da...

[meta]

jeg hadde sagt hva jeg syns om dette til henne, og håpet at hun tok til fornuften. Tenk å lure samboern sin på den måten!

←

Enig med baby-E.

[Gjest Gjest]

hmmm...

Høres ut som meg, dette her. Kanskje det er det?

Nåvel, forventer ikke at alle skal forstå min side av saken, men i og med at jeg fant dette innlegget, vil jeg gjerne forklare hvordan det er fra MITT ståsted, i alle fall.

Ja, kanskje jeg lurer ham. Jo, jeg gjør vel det, i og med at jeg ikke bruker prevensjonen men sier jeg gjør det.

Jeg har ønsket meg barn i mange år, min kjære gleder seg veldig til å bli pappa. Men han vil vente til jeg er ferdig med å studere om et par år, og sier det rett og slett er fordi han er redd for hvordan vår økonomi vil bli om vi får barn når jeg ikke er i jobb.

Vi har hus, jobb og bil. Min utdannelse sikrer meg jobb, og han vil heller aldri gå arbeidsledig. Å få barn som student gir mye økonomisk støtte, i tillegg til at mitt studielån blir lavere. Altså holder ikke hans argument om økonomien. Tror det mest ligger i at han synes det er en overveldende tanke.

Mitt ønske om å bli mor er nå så sterkt at jeg har problemer. Mine venninner er gravide/har fått barn, og det er så smertefullt å være vitne til at jeg ikke orker være noe særlig sammen med dem. Jeg murer meg heller inne, de opplever det jeg har drømt om i noe som føles som alle år.

Det er egoistisk av meg å ta den beslutningen jeg tar på sambos vegne. Jeg ser det. Og ikke pent å lure ham heller, som det blir kalt. Men det er også egoistisk av ham å ta den beslutningen han tar, når han ser hvordan jeg faktisk lider under det. Vi vil ha barn uansett, vi elsker hverandre og har satset fullt på hverandre. Ingenting i vårt liv krever at vi venter. Det er bare hans redsel for en ny hverdag.

Han kommer til å venne seg til tanken, barnet kommer ikke ut på dagen.

Så da er spørsmålet; hvem sitt ønske skal veie tyngst.

Men jeg ser at det vel ikke er her dilemmaet ligger. Poenget er at jeg lyver. Ingen ønskelig situasjon. Men jeg takler ikke smerten lenger. Det er så vondt. Og jeg føler meg helt alene med alt.

Hva synes dere om det?

Heh, blir vel noen moralprekener her nå... Men det er godt med innspill fra noen som faktisk tør si hva de mener.

-Lise-

[Gjest 2324]

Jeg synes det du gjør er veldig veldig galt. Jeg ser virkelig ned på kvinner som lurer menn til å gjøre dem gravide, uansett hvor perfekt timing og alt måtte være. Han stoler på deg, og du gjør dette mot han?? *riste på hodet* Glad jeg ikke er sammen med en som deg.

[enden]

Helt ærlig så synes jeg det høres ut som et merkelig forhold. Dere har sikkert brukt masse tid på å snakke om saken - jeg håper i alle fall det.

Jeg skjønner godt hans ønske om at du skal bli ferdig med skolen først. Du sier at utdannelsen din sikrer deg jobb, men det hjelper lite dersom du aldri blir ferdig med utdannelsen. Det er faktisk ikke så lett å bare plukke opp skolen igjen etter et år eller to med fravær. Stol på meg der...

På den andre siden skjønner jeg din side og. Det bør han også gjøre, og det er litt arrogant av han å sette ned foten hvis det er så viktig for deg som du beskriver.

Jeg ville tatt en ny prat med han om dette. Å lyve om det er sannsynligvis noe av de dummeste du kan finne på. Eller mener du det er viktigere med et barn enn å beholde forholdet? Finner han ut av det, og av en eller annen merkelig grunn pleier det å ende opp slik, så kan det fort bety kroken på døra. Da sitter du der uten både mann og barn, og sjegget fullt av postkasser

[Gjest Gjest]

En venninne av meg gjorde akkurat dette. De hadde bestemt "prøvestartdato" et år frem i tid. Min venninne klarte ikke vente, og sluttet på pillen uten at han visste det. Ble gravid første måneden. Hun ville i starten ikke fortelle hva hun hadde gjort, men etter pådriv fra venninnene sa hun det. Han ble forferdelig lei seg og skuffet, men var jo selvfølgelig overlykkelig over graviditeten allikevel!! Nå har de verdens nydeligste sønn, og mannen hennes spøker ofte med dette, og sier han er så glad for at hun gjorde som hun gjorde..

Jeg forsvarer IKKE det å lure mannen sin, og min venninne var forferdelig lei seg i lang lang tid. Hun hadde tenkt å slutte på pillen og bruke sikre perioder så godt det lot seg gjøre, slik at det var lettere å bli gravid når de startet prøvingen på ordentlig. Men det gikk altså mye fortere...

Til tross for at det gikk bra i denne historien, er det et STORT tillitsbrudd som aldri noen bør finne på å gjøre mot noen annen, noen som stoler på en!

[Pialita]

Jeg må innrømme at jeg ikke forstår helt hva slags forhold dere har.. Å føre ham bak lyset på denne måten er jo det ultimate tillitsbrudd. Snakker dere ikke sammen?.. Har du fortalt ham - så han forstår - hvor viktig det er for deg å få barn nå i stede for å vente? I så fall kan det hende han ikke legger så stor vekt på det økonomiske, og heller tenker på ditt ve og vel. Hvis dere vil hverandre godt, og er innstilt på å "gi og ta", kan det jo hende at dere blir enige om en løsning dere begge kan leve med.

Jeg skjønner at du ikke har det noe godt, men jeg tror ikke det å lure ham er den beste løsningen på ditt problem. Lykke til uansett.

[Gjest Bellatrix]

Så da er spørsmålet; hvem sitt ønske skal veie tyngst.

Men jeg ser at det vel ikke er her dilemmaet ligger. Poenget er at jeg lyver. Ingen ønskelig situasjon. Men jeg takler ikke smerten lenger. Det er så vondt. Og jeg føler meg helt alene med alt.

Hva synes dere om det?

Heh, blir vel noen moralprekener her nå... Men det er godt med innspill fra noen som faktisk tør si hva de mener.

-Lise-

←

Er det så viktig for deg med barn nå, så sier du det. Lurer på hva slags mor du vil bli. Kommer du til å oppfordre barnet ditt til å lure folk hvis det ikke får det som det vil?

[Gjest gjest1]

Jeg har virkelig null respekt overfor kvinner som lurer menn til å bli fedre på den måten.

[Fashion.Faux.Pas]

kall meg gjerne naiv... finnes det virkelig slike?? hvem er det egentlig som ønsker å bli alene-mor? jeg er selv skilsmisse barn og vet at det kan være ensomt til tider. og uansvarlige mødre??

[Titti72]

Mitt ønske om å bli mor er nå så sterkt at jeg har problemer. Mine venninner er gravide/har fått barn, og det er så smertefullt å være vitne til at jeg ikke orker være noe særlig sammen med dem. Jeg murer meg heller inne, de opplever det jeg har drømt om i noe som føles som alle år.

←

Smerter??? Kaller du det å ha smerter å måtte vente 2 år med å bli gravid???

Herregud. Med en sånn mentalitet burde du kanskje droppe det i evig tid?

Det du driver med er rett og slett skammelig! Skam deg!

[Gjest Gjest]

Dette er et utilgivelig tillitsbrudd.. Kanskje han gir deg på båten..? Er det da like stas?

[Fidel]

Ja, her fikk du så hatten passer... Det du gjør, er jo det eldste trikset i boka! Dette har kvinner gjort i generasjoner, lenge før prevensjonens tid. Det er mange som til og med har fortalt sin mann at de er gravide, og da har jo ikke mannen hatt noen grunn til å kaste borte satsen,..., Jeg syns ikke at det du gjør er så ille, men er du sikker på at han vil utsette det pga det økonomiske? At han ikke vil fly i flint viss han fikk vite hva du driver med... Og en annen ting, merker han virkelig ikke at du ikke har i pessaret? Det ville min mann ha merket med en gang, det kjennes jo ganske tydelig, iallefall med fingrene! Lykke til i allefall, med luringen og prøvingen

[la Flaca]

Jeg har faktisk forståelse for det du gjør - du som forteller at du lurer mannen din...

Selv ble jeg rimelig desparat da jeg ble 29 og sambo verken hadde fridd eller ville ha barn "akkurat da". Uansett hvor mye jeg forklarte at det å få et barn kan ta år, jeg nærmet meg 30 og ville ikke være utgammel mor, har bra jobb begge to osv osv- det hjalp ikke! Hva gjør man da? Hadde jeg hatt muligheten til å lure han tror jeg nesten jeg ville gjort det. Jeg var så fly forbanna for at han skulle sabotere, fordi han ikke evnet å se hvor vanskelig jeg hadde det. Mange menn er helt håpløse sånn! Heldigvis ordnet det seg på redelig vis; han fridde og samme natt laget vi baby. Men jeg tror ikke forholdet hadde stått særlig sterkt hvis vi hadde slitt med å bli gravide.