Ville du drept din egen offiser?

[Gjest Gjest]

Siden du ikke har grunnleggende kunnskaper om hvordan det fungerer i miliæret og tydligivis tror at en avsettelse skjer i kombinasjon med vold, foreslår jeg at du beveger deg videre til en annen tråd.

←

Er det ikke snakk om krig da gutten? Hvis du ikke har kjennskap til hvordan virkeligheten er, så foreslår jeg at du fortsetter å sitte på Kg og poste på skråblikk.

Hva vil du med denne tråden? Ha svar ala antall kalorier og drep de udugelige?

[TheHairyToothfairy]

.

Endret 9. oktober 2022 av TheHairyToothfairy

[Gjest Sorte Får Bææ]

Aldri faen. Uansett hvor elendig befalet er så kunne jeg aldri funnet på å gjøre noe slikt. Jeg vil aldri være med på å demoralisere noen avdeling jeg er med i, gjør jeg dette så er det få steg til at jeg blir nestemann.

←

Gjør du ikke det, så blir du nestemann sammen med 95 % av kompaniet. Ingen hadde latt det gå utover deg, hvis du hadde reddet livet til de andre.

Derimot er det min plikt å frata befalet fra en elendig offiser om det skulle sette mine soldater, meg selv og også de høyere offiserene i fare. Spesielt hvis det setter nasjonen i fare og.

Strengt tatt er hele spørsmålet temmelig dumt, dette er så innlysende basic og noe enhver offiser er totalt gjennomtrent på. Det skal være litt av en heisagjeng før noen går til det skrittet å skyte sine egne, uansett hvor jævlig det er. Da er man enten blottet for IQ eller temmelig ruset på sokker og bananer.

←

For å sitere Liebgott i Band of Brothers: "Because the army never makes a mistake, right?". Har du noen gang vært i militæret? Da har du kanskje sett at, til tross for mange dyktige folk, at militæret også er et arnested for idioter som vil ha en fast inntekt. Også blant høyere offiserer.

Spørsmålet er ikke idiotisk og var høyst relevant under annen verdenskrig. Eksempelet mitt er fra virkeligheten. Sersjantene skrev under på at de ikke ville tjenestegjøre under Sobel og risikerte faktisk dødstraff for det, og hadde antakeligvis fått det hvis ikke USA trengte hver eneste mann de kunne få tak i til krigen. Hvis sersjantene ikke hadde tatt den sjansen, hadde de blitt ledet av Sobel som ikke kunne grunnleggende ting som å lese et kart.

Skremmende å se hvor stor tiltro noen har til militæret.

[skrue]

Til poenget. Om dere skulle ut i krig og var underlagt en elendig offiser som antakeligvis ville ha kostet så godt som alle livet, kunne du tatt på deg oppgaven med å drepe han/hun?

←

Nei. Problemet her er at de nedover leddene ikke alltid kan eller har mulighet til å se den store sammenhengen. Kan godt være at en overordnet er håpløs på en måte men uvurderlig på en annen.

[Gjest Gjest]

Gjør du ikke det, så blir du nestemann sammen med 95 % av kompaniet. Ingen hadde latt det gå utover deg, hvis du hadde reddet livet til de andre.

For å sitere Liebgott i Band of Brothers: "Because the army never makes a mistake, right?".  Har du noen gang vært i militæret? Da har du kanskje sett at, til tross for mange dyktige folk, at militæret også er et arnested for idioter som vil ha en fast inntekt. Også blant høyere offiserer.

Spørsmålet er ikke idiotisk og var høyst relevant under annen verdenskrig. Eksempelet mitt er fra virkeligheten. Sersjantene skrev under på at de ikke ville tjenestegjøre under Sobel og risikerte faktisk dødstraff for det, og hadde antakeligvis fått det hvis ikke USA trengte hver eneste mann de kunne få tak i til krigen. Hvis sersjantene ikke hadde tatt den sjansen, hadde de blitt ledet av Sobel som ikke kunne grunnleggende ting som å lese et kart.

Skremmende å se hvor stor tiltro noen har til militæret.

←

Men de drepte ham ikke. Til de som sier at de ikke ville drepe ham, så påstår du de ikke har peiling på det militære.

I hvilken verden lever du i?

[Gjest Sorte Får Bææ]

Nei. Problemet her er at de nedover leddene ikke alltid kan eller har mulighet til å se den store sammenhengen. Kan godt være at en overordnet er håpløs på en måte men uvurderlig på en annen.

←

Men hjelper det så veldig når den ene dårlige egenskapen hans ville fått dem drept?

[Gjest Gjest]

Men hjelper det så veldig når den ene dårlige egenskapen hans ville fått dem drept?

←

Og hvordan vet man at denne ville det?

[Gjest Gjest]

Nei, jeg hadde ikke gjort det fordi slike handlinger leder bare til anarki.

Og hva om han som erstattet han man skulle drepe er dårligere da? Skal man drepe han å da?

Jeg hadde heller brukt energien min på å drepe fienden.

Storm!

[Bønna]

Jeg ville efter all sannsynlighet ikke engang taklet å bli sendt i krig (grøss), så chansen er heller lav for at jeg hadde greid å drepe et menneske, og ihvertfall ikke en offiser på "mitt lag".

←

Men å bruke markedet som våpen for å drepe har du tydeligvis ingen problemer med.

[Gjest Tyr]

Men å bruke markedet som våpen for å drepe har du tydeligvis ingen problemer med. 

←

Forklar meg hva du mener med denne kommentaren Bønna.

[Bønna]

Til poenget. Om dere skulle ut i krig og var underlagt en elendig offiser som antakeligvis ville ha kostet så godt som alle livet, kunne du tatt på deg oppgaven med å drepe han/hun?

←

Det vet jeg ikke, men jeg tror jeg ville gjort det. Uansett er det på det rene at slikt er ganske vanlig i krig. Jeg vil si han ikke er den skarpeste kniven i skuffen, den offiseren som i krig ikke frykter den tungt bevæpnete gjengen han er satt til å kommandere. En del av tapene av offiserer i krig skyldes nok at de er blitt likvidert av sine egne menn.

Tross alt er det rasjonelt å ofre et individ som utsetter kollektivet for alvorlige problemer. I den sammenheng kommer jeg på noe interessant jeg leste en gang. Språket er årsaken til at mennesket er den arten med minst utpregede alfahanner. Gjennom språket kunne det svake flertallet rotte seg sammen mot det sterke mindretallet. Dermed ble alfahannen minimalisert i det menneskelige arvematerialet. Rett og slett fordi de ble drept av de øvrige hannene.

Endret 29. august 2006 av Bønna

[Bønna]

Forklar meg hva du mener med denne kommentaren Bønna. 

←

Tanken bak sosialdarwinismen var at det er naturlig at de svake individene dør ut. De mente at de fattige og svake blir holdt kunstig i livet gjennom universelt tilgjengelige statlige støtteordninger. Det interessante her er at ”det frie markedet” fungerer som en utryddelsesleir for de fattige og svake. Ved at de som ikke har særlig markedsverdi i ”det frie markedet” dør hvis de ikke mottar privat veldedighet.

Så de som ønsker å avskaffe velferdsstaten, slik liberalister/liberatarianere faktisk gjør, ønsker i praksis å drepe de fattige og svake ved å bruke markedet som en utryddelsesleir. Så når en liberalist/liberatianer påberoper seg å være ute av stand til å drepe et annet menneske, er det åpenbart bare tull.

Endret 29. august 2006 av Bønna

[Gjest Tyr]

Hadde bare livet vært en modell Bønna.

Men det er det ikke, selv forklaringsmodeller må godta at

mennesker er irasjonelle og (modellmessigt) upålitelige.

Jeg mener at du tillegger brukeren over en mening

hun ikke har.

[Christiane]

Men å bruke markedet som våpen for å drepe har du tydeligvis ingen problemer med. 

←

Det er tåpelig anklage Bønna. Bare fordi man reduserer velferdsstaten og tilrettelegger litt mer for næringslivet, betyr det ikke at man dømmer alle de fattige og lavtlønnede til sultedøden.

De færreste på den mer markedsvennlige siden til Høyre ønsker å legge ned velferdsstaten helt.

Endret 29. august 2006 av Christiane

[Bønna]

Det er tåpelig anklage Bønna. Bare fordi man reduserer velferdsstaten og tilrettelegger litt mer for næringslivet, betyr det ikke at man dømmer alle de fattige og lavtlønnede til sultedøden.

Det praktiske resultatet av liberalisme, som man tydelig kan observere fra liberalismens gullalder på 1800-tallet, er at noen vil dø som følge av manglende tilgang på livsnødvendigheter og adekvate helsetjenester. Hvilket da også er sosialdarwinistenes uttalte hensikt med å avskaffe statlige støtteordninger og å erstatte dem med privat veldedighet.

Liberalisme er sosialdarwinistenes våpen for å drepe de fattige og svake. Å være tilhenger av liberalisme er det samme som å føre kniven selv. Resultatet er det samme. Noen dør som følge av en annen manns vilje.

De færreste på den mer markedsvennlige siden til Høyre ønsker å legge ned velferdsstaten helt.

←

Nei da, men det skyldes først og fremst at det er politisk umulig å avskaffe velferdsstaten i et demokrati som først har fått oppleve velferdsstaten. Ikke fordi de ikke ønsker å legge ned velferdsstaten.

Å hevde at det ikke er mange i Høyre som er tilhenger av laissez-faire-kapitalisme vil være en direkte løgn. Dessuten har vi jo partier som Det Liberale Folkepartiet. Det er gutta som har vaska seg.

Endret 30. august 2006 av Bønna

[Bønna]

Hadde bare livet vært en modell Bønna.

←

Jeg må bare legge til at sosialdarwinisme ikke er basert på en modell, men på faktiske erfaringer. Eller empiri som det heter i vitenskaplig terminologi.

Sosialdarwinismen oppstod som en motvekt mot en radikal arbeiderbevegelse - som forlangte at det ble etablert statlige inntektsoverføringsprogrammer for å bøte på liberalismens/kapitalismens skadevirkninger. Det er disse faktiske skadevirkningene ved liberalismen/kapitalismen som sosialdarwinismen ønsker å naturliggjøre ved å henvise til evolusjonen.

Endret 30. august 2006 av Bønna

[Bønna]

Hvis en eller annen moderatordust sletter denne tilleggstråden på grunnlag av manglende relevans, kommer jeg til å forlange at KG fjerner vedkommendes moderatorrettigheter på grunnlag av manglende skikkethet. Det er en sammenheng mellom politiske ideologier og likvidering av egne offiserer.

[Christiane]

Det praktiske resultatet av liberalisme, som man tydelig kan observere fra liberalismens gullalder på 1800-tallet, er at noen vil dø som følge av manglende tilgang på livsnødvendigheter og adekvate helsetjenester. Hvilket da også er sosialdarwinistenes uttalte hensikt med å avskaffe statlige støtteordninger og å erstatte dem med privat veldedighet.

Liberalisme er sosialdarwinistenes våpen for å drepe de fattige og svake. Å være tilhenger av liberalisme er det samme som å føre kniven selv. Resultatet er det samme. Noen dør som følge av en annen manns vilje.

Nei da, men det skyldes først og fremst at det er politisk umulig å avskaffe velferdsstaten i et demokrati som først har fått oppleve velferdsstaten. Ikke fordi de ikke ønsker å legge ned velferdsstaten.

←

Å være tilhenger av liberalisme er å være tilhenger av menneskets frihet. Det er å være tilhenger av frie markeder, frie tanker og frie mennesker. Liberalismen er på alle måter overlegen din kommunisme.

Liberalisme skaper rikdom og fremgang, mens kommunismen stort sett bunner ut i fattige og totalitære diktaturer.

Det vil selvsagt være en del inntektsforskjeller mellom de forskjellige gruppene i en liberalistisk stat, men det er i grunnen ikke så galt.

Det er bedre enn det kommunistiske alternativet, som alltid ender opp med at alle er like fattige. Unntaket for sistnevnte er selvsagt diktatoren og hans venner og familie.

Å hevde at det ikke er mange i Høyre som er tilhenger av laissez-faire-kapitalisme vil være en direkte løgn. Dessuten har vi jo partier som Det Liberale Folkepartiet. Det er gutta som har vaska seg. 

←

Greit nok at mange de fleste i Høyre støtter Laissez- Faire -kapitalisme, men det vil de fleste oppegående mennesker gjøre. Det er likevel ingen automatikk med at kapitalismen må ledsages av en total nedbyggelse av velferdsstaten. Velferdsstaten bør heller bare reduseres.

DLF er jo forøvrig ganske patetiske. Stort sett er det bare teorionanister, hvis sosiale liv avgrenser seg til veldig spesielle miljøer på Blindern.

DLF har null innflydelse, akkurat som RV, NKP, AKP og de andre reaksjonære.

[TheHairyToothfairy]

Gjør du ikke det, så blir du nestemann sammen med 95 % av kompaniet. Ingen hadde latt det gå utover deg, hvis du hadde reddet livet til de andre.

For å sitere Liebgott i Band of Brothers: "Because the army never makes a mistake, right?".  Har du noen gang vært i militæret? Da har du kanskje sett at, til tross for mange dyktige folk, at militæret også er et arnested for idioter som vil ha en fast inntekt. Også blant høyere offiserer.

Spørsmålet er ikke idiotisk og var høyst relevant under annen verdenskrig. Eksempelet mitt er fra virkeligheten. Sersjantene skrev under på at de ikke ville tjenestegjøre under Sobel og risikerte faktisk dødstraff for det, og hadde antakeligvis fått det hvis ikke USA trengte hver eneste mann de kunne få tak i til krigen. Hvis sersjantene ikke hadde tatt den sjansen, hadde de blitt ledet av Sobel som ikke kunne grunnleggende ting som å lese et kart.

Skremmende å se hvor stor tiltro noen har til militæret.

←

Jeg er offiser, thank ye. Jeg har ikke skremmende stor tiltro til det millitære, jeg vet bare at jeg har tiltro til det jeg først forlater base camp og går ut i felt med. Ingen annen vei fungerer.

Jeg har vært i kamphandlinger i Kosovo, som befal. Jeg har måtte tolerere at offiserer og befal over meg sannsynligvis har en mening, en plan og en handling med det de foretar seg.

Ja, jeg har sett Band Of Brothers, men jeg tror du skal skjønne en ting; det er ikke slik ting foregår idag.

Edit. Det er ikke snakk om at offiserer vil bli sendt ut med kommando uten å i det hele tatt være temmelig sikre på hvordan gruppen fungerer, og vice versa. Man har lært siden WW2, Korea, Vietnam, Libanon etc etc.

Endret 31. august 2006 av MoskvaMorten

[Bønna]

Jeg er offiser, thank ye. Jeg har ikke skremmende stor tiltro til det millitære, jeg vet bare at jeg har tiltro til det jeg først forlater base camp og går ut i felt med. Ingen annen vei fungerer.

Jeg må si jeg har en viss forståelse for at militarister ikke har spesielt høy status i vårt samfunn når skylapper og romantisk naivitet er deres følgesvenn.

Det er ikke snakk om at offiserer vil bli sendt ut med kommando uten å i det hele tatt være temmelig sikre på hvordan gruppen fungerer, og vice versa. Man har lært siden WW2, Korea, Vietnam, Libanon etc etc.

←

Det er stor forskjell på små operasjoner, med overlegen militær slagkraft, og krig i stor skala mot en likeverdig motstander. I en totalkrig har man ganske enkelt ikke råd til å være kresen med befalet, da kvantitet alltid er bedre enn kvalitet i militær sammenheng. Og på slagmarken vil den menige soldats liv i høyeste grad være avhengig av kvaliteten på troppsbefalet. Hvilket betyr at det er i fotsoldatenes rasjonelle egeninteresse å kvitte seg med et udugelig befal. Med de midler som er tilgjengelig for dem.

På samme måte vil det være rasjonelt for stammens middelmådige hanner å rotte seg sammen og drepe stammens alfahann. Slik det i et hvert klassesamfunn vil være i underklassens rasjonelle egeninteresse å gjøre væpna revolusjon dersom deres andel av kaka blir for liten.

Å være tilhenger av liberalisme er å være tilhenger av menneskets frihet. Det er å være tilhenger av frie markeder, frie tanker og frie mennesker. Liberalismen er på alle måter overlegen din kommunisme. Liberalisme skaper rikdom og fremgang, mens kommunismen stort sett bunner ut i fattige og totalitære diktaturer.

Så lyder propagandaen. Virkelighetens historie er en annen. For det første er det ikke liberalismen som har brakt velstand til folk flest. Det er det blandingsøkonomien som har gjort. For det andre var det nettopp de enorme menneskelige lidelsene under liberalismens gullalder som ga støtet til kommunismen. Den kommunistiske revolusjon var et direkte resultat av at folk flest rett og slett hadde det jævlig under liberalismen. Slik det er en sammenheng mellom dagens manglende oppslutning om kommunismen og velstanden til folk flest.

Ikke minst er man ikke fri så lenge ens muligheter begrenses av ens finansielle situasjon og ens arbeidsmarkedsverdi. Slik sett står menneskenes frihet i direkte opposisjon til markedsfrihet/økonomifrihet, da frihet for næringslivet og fraværet av offentlige velferdsordninger slavebinder mennesker med lav markedsverdi på arbeidsmarkedet.

Det vil selvsagt være en del inntektsforskjeller mellom de forskjellige gruppene i en liberalistisk stat, men det er i grunnen ikke så galt.

Inntektsforskjeller vil det også være i en blandingsøkonomi. Problemet med liberalismen er at den skaper illegitime og helt unødvendige store inntektsforskjeller.

Det er bedre enn det kommunistiske alternativet, som alltid ender opp med at alle er like fattige. Unntaket for sistnevnte er selvsagt diktatoren og hans venner og familie.

Nei, la oss for all del ikke glemme hvor fantastisk flott det er med en middelklasse.

Greit nok at mange de fleste i Høyre støtter Laissez- Faire -kapitalisme, men det vil de fleste oppegående mennesker gjøre.

Det er bare sanne drittsekker som i voksen alder er tilhenger av Laissez-Faire-kapitalisme. Empatiske voksne mennesker er tilhenger av blandingsøkonomi.

Velferdsstaten bør heller bare reduseres.

Hvorfor det? Hva er poenget med større forskjeller mellom arbeiderklassen og middelklassen?

DLF er jo forøvrig ganske patetiske. Stort sett er det bare teorionanister, hvis sosiale liv avgrenser seg til veldig spesielle miljøer på Blindern.

DLF har null innflydelse, akkurat som RV, NKP, AKP og de andre reaksjonære.

←

Høyre deler i stor grad sitt ideologiske fundament med DLF. Det er det som gjør DLF så interessant. Det er teorionanistene på Blindern som viser hvor lite kontakt Høyre egentlig har med virkeligheten.