Gjest Bunnpris Skrevet 5. august 2006 #1 Skrevet 5. august 2006 Vurderer å spørre fastlegen min om rekvisisjon til psykolog. Jeg er ikke deprimert, har heller ikke store, personlige problemer. Ingen traumer jeg sliter med. Har passert de tredve, har jobb og mann og små barn, og føler jeg står overfor noen vanskelige, avgjørende problemstillinger i livet mitt. Jeg har en del valg å ta, men greier ikke. Eller, jeg tror jeg vet, for så i neste øyeblikk å tvile veldig. Dette rir meg natt og dag. I tillegg får jeg (i krangler) stadig høre fra et par av mine nærmeste at jeg har "null selvinnsikt", jeg føler jeg begynner å tvile på meg selv og min egen dømmekraft, tar jeg virkelig så feil i ting? Føler stort behov for å sortere tanker og følelser og få hjelp av en nøytral tredjepart til å se tingene klarere. Føler jeg drukner. Mon tro om det er noen sjanse for å få rekvisisjon til en runde hos en psykolog? I Oslo? Eller må jeg betale i dyre dommer for et sånt "kjenn-deg-sjæl-kurs" eller lignende?
Gjest Frk Åberg Skrevet 5. august 2006 #2 Skrevet 5. august 2006 Rekvisisjon? Tenker du på henvisning? Kan godt tenke meg at legen vil henvise deg på det grunnlaget (selv om sånt nok varierer fra lege til lege). Man må ikke være alvorlig syk for å få henvisning. Men du må antakelig regne med å stå på venteliste, særlig hvis du vil til psykolog med avtale (du får da noe dekket).
Gjest Vilja :-) Skrevet 5. august 2006 #3 Skrevet 5. august 2006 Jeg vil ikke tro at du med din problemstilling, selv om den er aldri så vond å handskes med for deg, blir prioritert i den lange køen av sjeler i Oslo som venter på å få innpass hos psykologer med driftsavtale. Selv for de som sliter med tung depresjon kan ventetiden forløpe på et halvt år. Men hvorfor ikke forsøke å samtale med en filosof istedetfor? Det er jo gjerne nye infallsvinkler og innspill vi ønsker oss når vi står fast i livet vårt og ikke vet hvordan vi skal stake ut kursen videre, og til å oppnå dèt trengs ikke nødvendigvis en psykolog. Vet ikke om det finnes noen filosofer med offentlige avtaler, men det er jo mulig. Kanskje køene er kortere også, siden dette ikke er det første folk tenker på når de kontakter fastlegen for henvisning til samtaleterapi.
Gjest Gjest Skrevet 6. august 2006 #4 Skrevet 6. august 2006 Jeg synes ikke sånne som deg skal oppta de få psykologene med driftsstøtte. Psykiatrien er så underprioritert at den bør prioriteres de som virkelig trenger det. En veninne av meg prøvde å ta livet av seg, men da hadde de nesten ikke plass til å ta henne inn. Slik er desverre situasjonen Enten bør du oppsøke en privatpraktiserende psykolog (og betale for det) eller en filosof slik noen her foreslo. For er det egentlig det offentliges oppgave at du skal "finne deg sjæl"? Beklager hvis innlegget mitt virker krasst, det er ikke meningen. Men virkeligheten er gjerne hard. Håper du finner en løsning på problemet ditt TS som ikke belaster det offentlige
Gjest Blondie65 Skrevet 6. august 2006 #5 Skrevet 6. august 2006 Hvis det er familierådgivning du trenger synes jeg du skal kontakte de kontorene som tilbyr slikt. Hvis avgjørelsene gjelder yrkesveiledning så har arbeidskontoret yrkesrettledere. Har aldri hørt om at filosofer driver med rådgivningstjeneste og kan heller ikke fatte at det er det du trenger. Hvis du er på jakt etter manglende selvtillit så finnes det bøker du kan lese om "å finne deg selv" - jeg har hatt stor nytte av slikt selv. Det er forøvrig grunnlag for å søke psykologhjelp - men jeg tror du har en vrangforestilling om hva psykologen gjør - han finner ikke svar for deg - han bare lytter til det du har å si. En god venn kan gjøre akkurat samme nytten. Forutsatt at denne vennen ikke er en av de som rakker ned på din selvinnsikt. Når jeg skal ta vanskelige avgjørelser setter jeg opp 10 grunner for og 10 grunner i mot. Dette setter jeg ned på et papir. Jeg MÅ produsere 10 grunner - det er når det begynner å bli veldig tynne argumenter på den ene siden at jeg ser hvilken avgjørelse jeg skal ta.
aline Skrevet 6. august 2006 #6 Skrevet 6. august 2006 det er vel forskjell fra lege til lege, men uansett må du belage deg på vente tid på ca 6 mnd her i oslo dersom du skal til en med driftsavtale (hvor du da alltså kun betaler opp til egenandelen og får resten gratis). ser du ikke for deg at du trenger så altfor mange timene, så ville jeg heller fått meg time hos en psykolog uten avtale, der må du betale full pris, men du kommer inn med en gang, og dersom du ikke ser for deg ett halvt år med behandling, så er det ikke sikkert det blir så gæli likevel. jeg har selv vært sykemeldt ett år nå pga psyke, og har IKKE kommet inn til noen behandling, til tross for selvmordstanker og dyp depresjon har det ikke vært noe hjelp å få fra psykologkanten, så det er ikke lett å komme inn til en psykolog for hjelp. selv har jeg heller ikke hatt råd til psykokog uten avtale, siden jeg også går på annen behandling som jeg ikke får dekket + at jeg nok må regne med lenger behandlingstid, men hadde jeg bare trengt noen timer, så hadde jeg valgt å gå privat.
Gjest Frk Åberg Skrevet 6. august 2006 #7 Skrevet 6. august 2006 Jeg synes ikke sånne som deg skal oppta de få psykologene med driftsstøtte. Psykiatrien er så underprioritert at den bør prioriteres de som virkelig trenger det. En veninne av meg prøvde å ta livet av seg, men da hadde de nesten ikke plass til å ta henne inn. Slik er desverre situasjonen Enten bør du oppsøke en privatpraktiserende psykolog (og betale for det) eller en filosof slik noen her foreslo. For er det egentlig det offentliges oppgave at du skal "finne deg sjæl"? ← Det er forskjell på psykiatri og privatpraktiserende psykologer. Det var vel ikke de lange psykologkøene som gjorde at hun ikke fikk plass på akuttmottak? Hvem er det egentlig som skal bestemme hvem som har rett på hjelp (her altså)? Må det gå så langt som til selvmordsforsøk før man trengnende nok? Men likevel, kanskje du bør forsøke noen uten driftsstøtte, også siden det er mindre venting da.
aline Skrevet 6. august 2006 #8 Skrevet 6. august 2006 Må det gå så langt som til selvmordsforsøk før man trengnende nok? ← man får jo ikke hjelp da heller, så det er vel det som trigget svaret du siterte til tror jeg. dersom man har erfaring med kjære som ikke får hjelp når de trenger det selv når de er på selvmordets rand, også er det folk som trenger å få hjelp til litt selvinnsikt som står i køen forran en. selv om jeg ikke er enig i at slike som trådstarter ikke har noe der å gjøre, for jeg synes alle som mener de trenger hjelp, bør få lov å søke og stå på vent om man virkelig føler at det er verd 6-8 mnd ventetid i kø. men jeg skjønner tankegangen bak å bli frustrert over at slike som ts tar opp plass i køen, jeg fikk selv ikke hjelp når jeg slet med selvmordstanker og dyp depresjon, fordi det er for mange forran meg i køen, kanskje mange som trådstarter? lege får svare på hvem som skal få henvisning og ikke, ikke pasienter, for vi pasienter har ingen grunnlag for det. vi kan mene og syntes, men heldigvis ikke bestemme.
Gjest Gjest Skrevet 6. august 2006 #9 Skrevet 6. august 2006 Hva med meditasjon, det gjør at man får mer kontakt med seg selv. Jeg prøvde acem-meditasjon, og jeg ble mye tryggere på meg selv og mine avgjørelser mens jeg holdt på. Framgangen er jo veldig gradvis, men når jeg ser tilbake var den perioden et tidsskille for meg. Jeg har jo hørt om folk som går til psykolog bare for å prøve, men synes det er skammelig at slike skal oppta plassene til de som virkelig er syke.
Gjest Bunnpris Skrevet 6. august 2006 #10 Skrevet 6. august 2006 Rekvisisjon? Tenker du på henvisning? ← Ups, selvfølgelig henvisning. Skjønt - det hadde jo vært flott om det hadde vært mulig å få rekvirert en psykolog og få ham/henne levert på døra. Men hvorfor ikke forsøke å samtale med en filosof istedetfor? ← Er gift med en. Og han er halve problemet. Men det kan jo være en tanke, ja... Jeg synes ikke sånne som deg skal oppta de få psykologene med driftsstøtte. Psykiatrien er så underprioritert at den bør prioriteres de som virkelig trenger det. En veninne av meg prøvde å ta livet av seg, men da hadde de nesten ikke plass til å ta henne inn. Slik er desverre situasjonen Enten bør du oppsøke en privatpraktiserende psykolog (og betale for det) eller en filosof slik noen her foreslo. For er det egentlig det offentliges oppgave at du skal "finne deg sjæl"? ← Har litt vanskelig for å putte meg selv i en bås kalt "sånne som meg". Jeg har selvfølgelig ikke utmalt hele bildet her. Men ok, sånne som meg, "som ikke står på selvmordets rand", den er grei. Uansett, som det ble sagt her, fagpersoner som tar seg av akuttpersoner, er nok andre enn de som tilbyr den typen hjelp som jeg søker. Å bruke uttrykket "finne seg sjæl" var kanskje uheldig. Det er selvfølgelig ikke så enkelt. Hvis det er familierådgivning du trenger synes jeg du skal kontakte de kontorene som tilbyr slikt. Det har vi vært gjennom... Hvis avgjørelsene gjelder yrkesveiledning så har arbeidskontoret yrkesrettledere. Nei, det dreier seg ikke om jobb, selv om det på én måte er en del av pakka. Hvis du er på jakt etter manglende selvtillit så finnes det bøker du kan lese om "å finne deg selv" - jeg har hatt stor nytte av slikt selv. Mangler ikke selvtillit... Det er forøvrig grunnlag for å søke psykologhjelp - men jeg tror du har en vrangforestilling om hva psykologen gjør - han finner ikke svar for deg - han bare lytter til det du har å si. En god venn kan gjøre akkurat samme nytten. Forutsatt at denne vennen ikke er en av de som rakker ned på din selvinnsikt. Vet godt hvordan en psykolog jobber. Gode venner har jeg "brukt", men de er selvfølgelig til en viss grad partiske. Når jeg skal ta vanskelige avgjørelser setter jeg opp 10 grunner for og 10 grunner i mot. Dette setter jeg ned på et papir. Jeg MÅ produsere 10 grunner - det er når det begynner å bli veldig tynne argumenter på den ene siden at jeg ser hvilken avgjørelse jeg skal ta. Er det nå jeg skal vise fram mine bøker med opplistede argumenter for og i mot? Har også god erfaring med den "metoden". Men nå har alt snøret seg sammen. ← Men likevel, kanskje du bør forsøke noen uten driftsstøtte, også siden det er mindre venting da. ← Blakk... Men kanskje jeg skal prøve likevel. Hva med meditasjon, det gjør at man får mer kontakt med seg selv. Jeg prøvde acem-meditasjon, og jeg ble mye tryggere på meg selv og mine avgjørelser mens jeg holdt på. Framgangen er jo veldig gradvis, men når jeg ser tilbake var den perioden et tidsskille for meg. Jeg har jo hørt om folk som går til psykolog bare for å prøve, men synes det er skammelig at slike skal oppta plassene til de som virkelig er syke. ← Meditasjon kunne vært noe. Bare så synd det koster så dyrt. Penger er ikke akkurat det jeg har mest av, for å si det sånn. Jeg har selvfølgelig ikke noe ønske om å snike meg foran noen som virkelig trenger psykolog for å fungere i hverdagen. For all del. De lange ventelistene er en skam. Men en slektning som er psykolog forteller at alle psykologer sørger for å ha "hummer og kanari" på klientlistene sine, ingen psykolog makter å ha listene fylt opp av kun tunge tilfeller. Alle må spe på med "sånne som meg". Jeg skal nok overleve og nøste meg ut av knuten på egen hånd, men det begynner å røyne på. Det hadde vært så bra å få litt hjelp på veien, mens jeg enda har hodet over vannet. Takk for alle kommentarer!
Gjest Gjest Skrevet 6. august 2006 #11 Skrevet 6. august 2006 Meditasjon kunne vært noe. Bare så synd det koster så dyrt. Penger er ikke akkurat det jeg har mest av, for å si det sånn. Takk for alle kommentarer! ← Det koster da ikke så mye med et meditasjonskurs. Først går du på et kurs for å lære teknikken, deretter fortsetter du på egen hånd. et slikt kurs kostet 1000 kr da jeg gikk på det. Å drive meditasjon er jo at man selv tar tak i problemene sine. Å gå til pdykolog er jo heller ikke gratis, selv om man går med en med driftsstøtte. Egenandelen er jo på 1600 pr år før man får det gratis. Filosofer er en egen rase ja, kjenner til dem. Det går an å få troen på seg selv selv uten pdykologhjelp, selv om man er gift med en filosof. lykke til
Gjest Vilja :-) Skrevet 6. august 2006 #12 Skrevet 6. august 2006 Har bare lyst til å føye til; coaching.
Gjest Gjest Skrevet 30. november 2012 #14 Skrevet 30. november 2012 Hei på deg! Hvis du har tanker som rir deg natt og dag og som har med store avgjørelser og gjøre så syntes jeg det er grunn nok til å gå til psykolog! Fortell fastlegen din om problemet- det er verdt et forsøk. Også er det opp til helsevesenet og ta den avgjørelsen. Det er nok svært mange "lettere nevroser" som kommer til psykologer med driftsavtaler. de plukker jo selektivt ut brev. Jeg tror derfor at du kan oppleve det motsatte- å få time kjapt! Lykke til og ta problemene dine på alvor!
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2012 #15 Skrevet 1. desember 2012 Vurderer å spørre fastlegen min om rekvisisjon til psykolog. Jeg er ikke deprimert, har heller ikke store, personlige problemer. Ingen traumer jeg sliter med. Har passert de tredve, har jobb og mann og små barn, og føler jeg står overfor noen vanskelige, avgjørende problemstillinger i livet mitt. Jeg har en del valg å ta, men greier ikke. Eller, jeg tror jeg vet, for så i neste øyeblikk å tvile veldig. Dette rir meg natt og dag. I tillegg får jeg (i krangler) stadig høre fra et par av mine nærmeste at jeg har "null selvinnsikt", jeg føler jeg begynner å tvile på meg selv og min egen dømmekraft, tar jeg virkelig så feil i ting? Føler stort behov for å sortere tanker og følelser og få hjelp av en nøytral tredjepart til å se tingene klarere. Føler jeg drukner. Mon tro om det er noen sjanse for å få rekvisisjon til en runde hos en psykolog? I Oslo? Eller må jeg betale i dyre dommer for et sånt "kjenn-deg-sjæl-kurs" eller lignende? Jeg tror nok det kan bli vanskelig å få psykolog-tilbud offentlig på dette grunnlaget. En av grunnene til det er at man MÅ ha en diagnose for å i hele tatt få det. Det kan jo hende du kan få en utredning, men hvis den ikke viser at du har noen diagnose så blir det vanskelig. Da må man betale for privat psykolog.
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2012 #16 Skrevet 1. desember 2012 Jeg tror nok det kan bli vanskelig å få psykolog-tilbud offentlig på dette grunnlaget. En av grunnene til det er at man MÅ ha en diagnose for å i hele tatt få det. Det kan jo hende du kan få en utredning, men hvis den ikke viser at du har noen diagnose så blir det vanskelig. Da må man betale for privat psykolog. Dette er en 6 år gammel tråd Man må ikke ha en diagnose for å få dekket psykolog. Anonym poster: b5bd0c899ef0252df5e547922234b965
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2012 #17 Skrevet 1. desember 2012 Dette er en 6 år gammel tråd Man må ikke ha en diagnose for å få dekket psykolog. Anonym poster: b5bd0c899ef0252df5e547922234b965 1. Så ikke det før nå 2. Jo, det må man. Det er det samme som at man ikke får behandling på sykehus uten noen diagnose.
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2012 #18 Skrevet 1. desember 2012 1. Så ikke det før nå 2. Jo, det må man. Det er det samme som at man ikke får behandling på sykehus uten noen diagnose. Noen må isåfall stille diagnosen, hvem mener du gjør det da Men nei, jeg har ingen diagnose, men legen har akkurat skrevet henvisning til psykolog. Anonym poster: b5bd0c899ef0252df5e547922234b965
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2012 #19 Skrevet 1. desember 2012 Noen må isåfall stille diagnosen, hvem mener du gjør det da Men nei, jeg har ingen diagnose, men legen har akkurat skrevet henvisning til psykolog. Anonym poster: b5bd0c899ef0252df5e547922234b965 Ja, men psykologen du henvises til må stille en diagnose. Det første man gjør er som oftest diagnoseintervjuet MINI.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå