Kopien eller originalen?

[Gjest Gjesta]

Hva i all verden er det som får folk til å påstå at en kopi er "bedre enn" en original?

Eit døme:

Vel er de sikkert kjekke og velpolerte, men hva i all verden er det som får folk til å påstå at managergullkalvene AliEspenAskilKurt lager "bedre" musikk enn originalene når de stort sett (i beste fall) bare planker det andre har gjort mange ganger før dem?

Finnes det i det hele tatt eksempler på at en kopi, eller en versjon, er bedre enn originalen? Og hva skal i så fall til?

Her er min fasit:

1) En kopi (som de ovennevnte gitarsjarmørene) blir aldri bedre.

2) En versjon kan faktisk fungere bedre, dersom den tilfører noe nytt. Det finnes versjoner som fanger en annen stemning i en tekst, og som plutselig gjennom vokal og instrumentering (eller fjerning av instrumentering) lager "en ny sang" av den opprinnelige.

Det er altså ikke nok at vokalisten(e) er kjekkere enn i originalbesetningen.

Synes jeg.

Kjør debatt, gjerne med eksempler.

Endret 1. august 2006 av Kvinneguden

[Angelheart]

Enig med deg. Originalen er nå engang ------ ORIGINALEN!

Men, at det kan være versjoner av samme låt som kan være veldig bra eller tilnærmet bedre også, det er klart. Dette forutsetter da selvsagt at låta er endret noe i forhold til originalen, ikke at det er samme sang, samme arrangement og samme instrumentvalg.

Et eksempel som jeg synes er godt i denne sammenheng er John Farnhams versjon av Beatles' Help. Ingen kopi av klassikeren, men en veldig bra versjon som gir låta noe nytt.

[Gjest Elfrida]

Hallelujah forsjempel da; Leonard Cohen sin originalversjon er helt ok, gjort på veldig Leonard Cohen-aktig måte. Jeff Buckley sin versjon er fullstendig himmelropende bra - han har virkelig løftet låta til helt nye høyder. Versjonen til disse gutta du snakker om er en pine i rompa.

Noen coverversjoner er ganske bra, dog sjelden bedre enn originalen, og det er i tilfeller hvor (jeg innbiller meg at) artisten virkelig har et forhold til låta og ønsker å tilføre noe nytt, komme med en ny tolkning, og ikke bare tjene penger på en låt som kanskje er såpass gammal at det går an å gjøre den til en hit igjen.

Kopier er dødskjedelig, ofte enda flatere enn originalen, som feks årets 'boys, boys, boys' med Aylar. Ja, Sabrina var en flau opplevelse, men Aylar...jeg har ikke ord.

[Gjest Gjesta]

Et eksempel som jeg synes er godt i denne sammenheng er John Farnhams versjon av Beatles' Help. Ingen kopi av klassikeren, men en veldig bra versjon som gir låta noe nytt.

←

Ja, den er et bra eksempel (dog ikke av mine favoritter).

Det siste jeg har hørt i denne kategorien er faktisk Lars Lillo Stenbergs Prøysenplate, der Lillebrors vise får en...hva skal jeg si..."mørkere" betydning uten at jeg helt klarer å sette fingeren på ett virkemiddel.

Og det finnes mange andre.

[Gjest gjest1]

Orgie analen er alltid best.

Trenger jeg å brøle han puffdaddy som voldtar og dreper kashmir? Hvem bryr seg vel om robert plant sa det var ok. Hva vet vel han? Han er rusmannen.

[Gjest Frk Åberg]

Ja, det er mye dårlige kopier ute og går. Om man skal gjøre en sang om igjen, syns jeg man må være sikker med seg selv på at man kan tilføre sangen noe nytt. Noen vil kanskje bli fornærmet over at man gjør en kjent og kjær sang på en annen måte, men om man først skal lage nyinnspilling, nytter det ikke bare å sette et nytt navn på singelen, nei.

Jeg syns Johnny Cash sin versjon av "One" er bedre enn U2 sin (inkl den nyeste med hun jeg ikke husker navnet på). Syns den er finere i en mer akustisk versjon. Det samme syns jeg forøvrig gjelder Jeff Buckleys versjon av Leonard Cohens "Halleluja". Mer følsom. Men når det gjelder gitarguttas kopi av samme sangen, så blir det helt meningsløst. De har klart kunsstykket å gjør en fin sang til en sviske.

[Gjest Gjesta]

Kopier er dødskjedelig, ofte enda flatere enn originalen, som feks årets 'boys, boys, boys' med Aylar. Ja, Sabrina var en flau opplevelse, men Aylar...jeg har ikke ord.

←

Sabrina hadde nå solide pupper, da. Jeg er gammel nok til å huske videoen på MTV...

Ellers er Hallelujah gjort av så mange at den bør være "oppbrukt." Og jeg har ikke hørt andre enn Buckley tangere originalen, dog på en helt annen måte.

Et tips:

Hør Chipahuas versjon av "Summer in the city." Smooth og samtidig mørk, mørk.

[Gjest Gjesta]

Originalen er stort sett bedre. Sånn er det bare med den saken.

Ta Crazy, for eksempel. Patsy Kline gjør den bra, Hulio gjør den "sådär", mens Willy Nelson som lagde den den gjør den vakker.

Iris med Keating lukter vondt, mens originalen med Goo Goo Dolls er rå og sår og deilig. (Når ble Ronan Keating avhengig av å gjøre flate coverlåter i Rune Rudberg-stil, forresten?)

-Og hva var det egenlig Nathalie Imbruglia gjorde bedre enn Trine Rein? Markedsføringa, punktum.

Jo, det finnes mange sanger som er gode (og kanskje bedre) i ny versjon, men da snakker vi sjelden om coverutgaver.

[punktom]

Kurten vår synger nå bedre enn Bono.

[Gjest Gjesta]

Kurten vår synger nå bedre enn Bono.

←

Ja, Bono må skjerpe seg.

[Gjest Gjesta]

Jo, det finnes mange sanger som er gode (og kanskje bedre) i ny versjon, men da snakker vi sjelden om coverutgaver.

←

Og en sjelden gang kommer det faktisk versjoner på et annet språk som tar med seg essensen i originalen og omgjør den til sitt eget uttrykk.

Hellbillies "Krasafaren steinbu" er for eksempel en strålende, "lokal" utgave av Hal Ketchums "Past the point of rescue"

[Gjest Gjesta]

Det var er utmerket eksempel ja!

[Gjest LilSweetie]

Jeg krysset av på tonedøv, men vil likevel slenge på at jeg synes Halleluja er mye mye bedre med Cohen. Mer sjel, mener Jeff Buckleys versjon blir flatere og....kjedelig.

[Gjest Gjesta]

Jeg krysset av på tonedøv, men vil likevel slenge på at jeg synes Halleluja er mye mye bedre med Cohen. Mer sjel, mener Jeff Buckleys versjon blir flatere og....kjedelig.

←

Her vil nok noen av de som er mest forelsket i JB-versjonen si at din mening er preget av at du er tonedøv.

Jeg vil selvsagt ikke si det.

[Gjest LilSweetie]

Høflig, ja.

[Gjest Gjesta]

Høflig, ja.

←

Eller desperat.

Uansett; prøv heller å høre på Walkabouts versjon av Charlie Rich sin "feel like going home." Selv de tonedøve naboene mine foretrekker den versjonen fremfor originalen.

[Gjest gjesta]

Er enig i at Orginalen stort sett alltid er best, men det finnes mange fine cover-låter også. Sarah McLachlan har en nydelig versjon av Beatles' Blackbird for eksempel.

Endret 1. august 2006 av ayrabeth

[Gjest gjesta]

Og Eva Cassidy har MANGE fine cover-låter.

[Gjest Gjesta]

Er enig i at Orginalen stort sett alltid er best, men det finnes mange fine cover-låter også. Sarah McLachlan har en nydelig versjon av Beatles' Blackbird for eksempel.

←

Vel, nå skal det mye til å ødelegge verdens vakreste låt, det måtte eventuelt vært om noen laget en Svensktoppversjon. Eller black metal.

[Gjest gjesta]

Vel, nå skal det mye til å ødelegge verdens vakreste låt, det måtte eventuelt vært om noen laget en Svensktoppversjon. Eller black metal.

←

Det hadde jo vært litt interessant da.