All makt hos mamma

[Far til 2]

Kvinner bør kanskje skrive opp far som ukjent, så slipper de bråket med idiotene.

←

Hvilket bråk ???

Bråk som oppstår om mor ønsker enerett på å ta avgjørelser som nødvendigvis ikke er barnets beste ?

[Gjest Gjest]

Hvilket bråk ???

Bråk som oppstår om mor ønsker enerett på å ta avgjørelser som nødvendigvis ikke er barnets beste ?

←

Hvem avgjør hva som er barnets beste da?

[Atmi]

Så i praksis vil da en mann kunne ha sex akkurat som han vil, uten å tenke på å beskytte seg mot en uønsket graviditet. For om graviditeten skulle oppstå kan han bare fraskrive seg ansvaret. Skal han da kunne hindre barnet også arv?

Og om far ikke skal ha noe økonomisk ansvar, hvem skal da ha det? Staten? Eller mor alene?

I realiteten vil vi da være tilbake til start, nemlig slik det var for ikke så altfor mange år tilbake. Om du ikke var gift når du ble gravid var det en rimelig vankelig situasjon både sosialt og økonomisk.

Er det ønskelig med et B-lag med barn som bare er ønsket av den ene av foreldrene, men derfor får dårligere kår?Eller at økonomi i forbindelse med graviditet blir et så stort problem at abort er eneste valg?

Som sagt før:

Menn har et valg. Nemlig å beskytte seg ved sex på en slik måte at sjansene for en uønsket graviditet er minst mulig.

←

Ja - hvis han ønsker abort og ikke mor vil han fraskrive seg alt ansvar, også arv. det er faktisk et valg kvinner har som menn ikke har. Kvinner kan i praksis ha sex med hvem de vil uten å måtte ta konsvensen av det, da de kan ta abort. Menn kan ikke gjøre dette. Og menn kan i tillegg risikere at kvinner lyver for dem og gjør seg gravid mot mennenes vilje.

Hvis båd kvinnen og mannen ikke legger seg ned med hvemsomelst vil de stort sett kjenne hverandre så godt at det er vanskelig for far å fraskrive seg alt ansvar. For begge parter er det litt dårlig skikk og "pule" rundt. og ettersom kvinnen da har siste ord kan hun risikere å bli sittende med hele ansvare alene. Men en kvinne, akkurat som en mann, er veldig klar over konsekvensene av å ha sex. I tillegg har også her kvinnen størs kontroll da det er hun som bruker den usynlige prevansjonen. Hun kan uten problem vite at mannen ikke lurere henne til å bli gravid - mannen kan lettere la seg lure. kanskje det er naivt å tro på sin partner hvis hun hevder å bruke piller - men det er nå likevel mange som velger å gjøre det.

[Atmi]

Nei det er feil. Det er noe helt annet å kunne frata seg ansvaret for et barn man har vært med å skape enn å frata seg ansvaret for å skape et barn i utgangspunktet.

Og grunnlaget for frivillig abort er jo nettopp at man ikke ser fosteret som et barn enda.

Når barnet er født, er det en tredje person inne i bildet som faren ikke kan ha rettigheter til å frasi seg ansvaret for - like lite som moren har.

Økonomisk ansvar for barnet for øvrige skattebetalere kan jeg ikke se er relevant for saken, det kan vi få uavhengig av om noen ønsket abort.

Tror det er viktig å forstå for begge sider, at det å få et barn ikke er en rettighet.

Her er du enda lenger ute på viddene. Hvordan kan det være en rettighet "av mindre art" å frasi seg ansvaret for et levende menneske??? Det er da virkelig det viktigste ansvaret vi har som mennesker - for våre egne barn.

←

Kjære vene. visst er det en rettighet.

Jeg forstår at du syns det er fælt at det ligger rettigheter i det å skape et barn. Blandt annet rettigheten til å avgjøre at det ikke skal bli skapt - men å ta abort eller evt ha mulighet til å fraskrive seg ansvar er og vil evt være rettigheter.

Å ja - det er tragisk for barna det evt måtte gjelde. Akkurat som det er i dag. Det er tragisk når foreldre bruker barna som maktmiddel. Noe som er og vil være om trent det samme uansett. Det beste hadde vært om folk ikke var så gjerrige og tok mer hensyn til sine omgivelser. Dessverre fungerer det dårlig i praksis.

og hvis far ikke vil ha noe med barnet å gjøre så vil han ikke det- Barnet må leve med det faktum enten far betaler penger eller ikke betaler penger. Så den personlige biten om stakkars barn vil ikke endre seg. Og faktisk syns jeg at dersom man vil bære frem et barn til tross for at andre parten ikke ønsker det, så bør man også kunne stå ansvarlig for det man gjør.

Syns det er skremmende hvordan dere snur og vrenger ting som om kvinner er noen stakkarslige vesener uten ansvar. Det er en skam, og jeg blir provosert når jeg ser kvinner fremstillt på den måten.

Jammen ikke rart at noen menn syns hele likestillingen er noe latterlig som kun er for kvinner og ikke for menn.

Kvinner er egentlig ikke noen hjelpesløse vesener som ikke kan ta ansvar selv og bare skal behandles med silkehansker. Kvinner er likeverdige menn og fullt i stand til å ta vare på et barn alene. Og om mannen ikke vil ha noe med barnet å gjøre, vil en verdig kvinne være sterk nok til å gjøre det uten hans hjelp. Faktisk vil hun foretrekke det fremfor å utsette sitt barn for frustrasjonene det er å måtte forholde seg til en far som skulle ønske det ikek var født. Da er det bedre å overse ham og konsentrere seg om de folkene som faktisk er glad en er født.

[Atmi]

Hvem avgjør hva som er barnets beste da?

←

I følge de innleggene som ligger her er det helt klart hjelpesløse kvinner. Og jeg syns det virker som de bruker barnets beste som argument for å skape et frustrert barn med masse traumatiske tanker.

[Far til 2]

Hvem avgjør hva som er barnets beste da?

←

Det kan det ihvertfall ikke være mor som alene skal ha enerett til.

[Atmi]

Det kan det ihvertfall ikke være mor som alene skal ha enerett til.

←

Jeg må innrømme at jeg mistenker KG for å bestå av forholdsvis unge jenter - og det er da ganske naturlig at det skinner gjennom i diskusjonene. Ting blir ofte seendes litt annerledes ut etterhvert som man vokser til

[Gjest Gjest]

En kvinne kan ikke bare skrive "far ukjent" og slik skvise faren ut. En mann som ønsker å være far, kan kreve DNA-prøve, og hvis den er positiv, blir han gitt fulle rettigheter som far.

[Caramba]

Det ville vært rett tilbake til de "gode gamle dager" dersom en mann kunne fraskrive seg allt ansvar for sitt eget barn fordi han ikke var gift med moren. Dengang het det å havne i ukøkka og man ble stigmatisert av samfunnet. Ungen ble stemplet som løsunge fordi den ikke hadde noen far.

En kvinne kan skjeldent fraskrive seg allt ansvar. Er hun gravid og velger å bære frem barnet så har hun et forsørgeransvar 20 år frem i tid. Barnebidrag fra far dekker bare en liten del av det et barn koster, kjenner mange som får mistebidrag på under 1000- lappen i måneden. Jeg sier igjen: har man sex så kan det bli barn av det. Man tar en kalkulert risiko. Skulle de føre til en graviditet må man være villig til å ta ansvaret for sine egne handlinger og det gjelder begge to.

Igjen, det går ikke an å fraskrive seg ansvar ved å si at jeg ville abortere. Hvordan skal man bevise at dette er sant? Hvem skal ta avgjørelsen på om faren skal betale bidrag eller ikke?

[Gjest Turi]

Kjære vene.  visst er det en rettighet.

Jeg forstår at du syns det er fælt at det ligger rettigheter i det å skape et barn. Blandt annet rettigheten til å avgjøre at det ikke skal bli skapt - men å ta abort eller evt ha mulighet til å fraskrive seg ansvar er og vil evt være rettigheter.

←

Tror du misforstår meg. Det jeg sier er at ingen har rett til å skape et barn. Et barn er en gave. Det vet alle som sliter med å bli gravide, har vært gjennom uønskede aborter, eller rett og slett aldri har funnet riktig medforelder til barna sine. Så det står jeg for - ingen har verken rett til eller krav på å få barn. Jeg har selv mistet et barn/foster, har fått et barn, og er ingen ungjente, bare for å ha bemerket ditt siste innlegg.

Jeg skjønner ikke hva du mener med at "du syns det er fælt at det ligger rettigheter i det å skape et barn"?

Det jeg er enig med deg i er at man som kvinne i Norge i dag HAR rett til å avgjøre at et barn ikke skal fødes, og det er en rettighet ja. Og heldigvis for den retten.

og hvis far ikke vil ha noe med barnet å gjøre så vil han ikke det- Barnet må leve med det faktum enten far betaler penger eller ikke betaler penger. Så den personlige biten om stakkars barn vil ikke endre seg. Og faktisk syns jeg at dersom man vil bære frem et barn til tross for at andre parten ikke ønsker det, så bør man også kunne stå ansvarlig for det man gjør.

←

For å bruke din retorikk, er det en ganske barnslig og ureflektert betraktning, om jeg tør være så freidig

Dersom det legges til rette for at fedre skal kunne kreve at kvinnen tar abort - alternativt at han ikke har ansvar for barnet - vil det være et faktum utover å betale eller ikke betale penger. Å frasi seg ansvar for barn dreier seg om mye mer enn penger, og de kvinnene som velger å få et barn til tross for at far ikke vil er ikke nødvendigvis/sannsynligvis de samme som nekter far samvær.

Hvis man bærer frem et barn fordi en av to foreldre ønsker det, bør man ta ansvar for det, selvsagt. Og det tror jeg de fleste kvinner i situasjonen gjør. Samtidig har dette barnet som er halvt uønsket ihht. norsk lov rett til en far og en mor. Og der må far stille opp for den uskyldige part selv om han ikke ville ha barnet. Alternativet er å straffe barnet, noe jeg uansett ikke kan se er verken samfunnstjenlig eller godt for familien det dreier seg om.

Om man endrer denne lovfestede retten, vil du sitte igjen med fare for klassifisering av barn, der det er offentlig viten hvorvidt barnet var ønsket eller ikke. Du vil stille med en b-klasse, en gruppe "uønskede" som vil ha egne bistandsordninger mv. For ikke å snakke om arverettigheter, fars øvrige familie o.a. som er nevnt tidligere i diskusjonen.

Syns det er skremmende hvordan dere snur og vrenger ting som om kvinner er noen stakkarslige vesener uten ansvar. Det er en skam, og jeg blir provosert når jeg ser kvinner fremstillt på den måten.

Jammen ikke rart at noen menn syns hele likestillingen er noe latterlig som kun er for kvinner og ikke for menn.

Kvinner er egentlig ikke noen hjelpesløse vesener som ikke kan ta ansvar selv og bare skal behandles med silkehansker. Kvinner er likeverdige menn og fullt i stand til å ta vare på et barn alene. Og om mannen ikke vil ha noe med barnet å gjøre, vil en verdig kvinne være sterk nok til å gjøre det uten hans hjelp. Faktisk vil hun foretrekke det fremfor å utsette sitt barn for frustrasjonene det er å måtte forholde seg til en far som skulle ønske det ikek var født. Da er det bedre å overse ham og konsentrere seg om de folkene som faktisk er glad en er født.

←

Hehe...... Denne var litt morsom da.

Nei, kvinner er ikke hjelpesløse. Ja, vi kan ta ansvar for oss selv. Ja, vi er likeverdige. Vi er kanskje til og med i stand til å ta vare på et barn alene - mange har allerede gjort det. Men det er ikke optimalt for barnet unntatt i veldig få tilfeller.

Å blande inn "verdig, sterk kvinne" og dine siste konklusjoner vedr. hva som er å foretrekke og barnets beste folk å konsentrere seg om understreker du ihvertfall for meg at du sannsynligvis er vokst opp med en mor og en far som viser deg at du er ønsket og at du ikke vet noe om hva et barn uten en tilstedeværende far ønsker seg.

Barn trenger både far og mor i livet sitt, med mindre en av de er voldelige eller svært svært syke på andre måter, vil et barn trenge dette. Å føle seg ønsket og elsket av foreldre. En kvinne som ønsker faren i barnets liv tilstede er ikke verken uverdig eller svak. En kvinne som ønsker faren velkommen i livet til et barn han i utgangspunktet ønsket abortert bort - se DET er en sterk kvinne.

[Gjest Turi]

Igjen, det går ikke an å fraskrive seg ansvar ved å si at jeg ville abortere. Hvordan skal man bevise at dette er sant? Hvem skal ta avgjørelsen på om faren skal betale bidrag eller ikke?

←

...og et element til: Selv om en mann ønsker barnet abortert bort, er det ikke dermed sagt at han ikke ønsker kontakt med barnet når det først kommer til verden. Akkurat som en kvinne fint kan ønske seg barnet som kommer til tross for at hun tok angrepiller som ikke virket...

[Gjest gjest1]

Er menn virkelig så tafatte og hjelpesløse offer for sin egen seksualitet og drifter at de skal regnes som "bevistløse" i gjerningsøyeblikket og dermed kan fraskrives ethvert ansvar for følgene?

[Gjest Gjest]

I følge de innleggene som ligger her er det helt klart hjelpesløse kvinner. Og jeg syns det virker som de bruker barnets beste som argument for å skape et frustrert barn med masse traumatiske tanker.

←

Skremmende at mange mennesker ser ut til å mene at kvinner tar beslutninger på sine barns vegne bare for å leike sjef. Vi vet jo at det som oftest ikke er sånn.

[Atmi]

Tror du misforstår meg. Det jeg sier er at ingen har rett til å skape et barn. Et barn er en gave. Det vet alle som sliter med å bli gravide, har vært gjennom uønskede aborter, eller rett og slett aldri har funnet riktig medforelder til barna sine. Så det står jeg for - ingen har verken rett til eller krav på å få barn. Jeg har selv mistet et barn/foster, har fått et barn, og er ingen ungjente, bare for å ha bemerket ditt siste innlegg.

←

Siterer bare litt her for at du skal se hva det er svar på. Å sitere hele ble så vanvittig langt. Men du har rett i mye av det du sier. Likevel diskuterer vi her, og når vi diskuterer bær vi kunne stille litt kritiske spørsmål. Og sannheten er at kvinner har en makt som nærmest roper om å bli misbrukt her. Og mannen er temmelig hjelpesløs. Og ettersom jeg har vært i denne tråden kjenner jeg at det ikke lenger bare er noe jeg sier for å få frem en ny side i saken .- jeg begynner mer og mer seriøst å vurdere om kanskje det mest rettferdige ville vært om far fikk nekte ansvar for sitt barn.

De aller fleste vil ønske å ha kontakt med barnet sitt, om ikke med en gang så kommer det etterhvert. Så jeg tenker at de fleste tross alt vil beholde ansvaret for barnet sitt. I tilegg syns jeg også at hvis kvinnen nekter far å ha kontakt med barnet så bør ikke far betale noe - med mindre det er barnevernet som nekter far å ha kontakt med barnet - da blir det er skjønnsspørsmål som handler om omsorgssvikt. Men barnemor er ikke nøytral nok til å ta en slik avgjørelse.

Det er nå bare slik at en masse med menn føler seg lurt ut i farsskap - og hvem beskytter disse. Hva rettigheter har disse? og ja, barnet har også rettigheter og vi setter alltid barn først. Men mennene er like mye mennesker som barna, de er ikke like hjelpesløse, men likevel er de like mye verdt. Vi kan ikke sette to mennesker opp mot hverandre og si at det ene er mer verdt enn det andre.

På en måte gjør vi det stadig i og med at barn er avhengige av voksne og dermed skal være først prioritert. Men i det fulle og hele så har far følelser, behov og inni seg er han et barn som alle oss andre. Og - hvorfor er det greit å presse far opp i hjørnet men ikke mor?

Jeg syns også at det er litt viktige spørsmål i og med at vi til tider opplever mishandling, trusler og andre "vemmelige" episoder i forhold til disse spørsmålen. og det er ikke feil om man prøver se nærmere på årsak til dette, i stede for å ganske enkelt kalle disse fedrene for psykopater.

[Atmi]

...og et element til: Selv om en mann ønsker barnet abortert bort, er det ikke dermed sagt at han ikke ønsker kontakt med barnet når det først kommer til verden. Akkurat som en kvinne fint kan ønske seg barnet som kommer til tross for at hun tok angrepiller som ikke virket...

←

Da må han selvfølgelig betale - det måtte vært en kontrakt eller noe. Helt klart. Men ombestemmer han seg så selvfølgelig må han betale, og forhåpentligvis ville mor blitt glad for den ekstra støtten og at far også begynte å kjenne innstinktet. For det må også huskes at mor kjenner det på kroppen sin, det gjør ikke far.

[Atmi]

Skremmende at mange mennesker ser ut til å mene at kvinner tar beslutninger på sine barns vegne bare for å leike sjef. Vi vet jo at det som oftest ikke er sånn.

←

Som oftest betyr ikke aldri .)

[Caramba]

Jeg må innrømme at jeg mistenker KG for å bestå av forholdsvis unge jenter - og det er da ganske naturlig at det skinner gjennom i diskusjonene.  Ting blir ofte seendes litt annerledes ut etterhvert som man vokser til

←

Hva mener du egentlig med forholdsvis unge jenter, by the way? I denne diskusjonen er det da voksne, reflekterte mennesker (og jenter) som deltar? Jeg er over 30 og gravid med nummer en, regner med at jeg har "vokst til" nok.......

[Atmi]

Hva mener du egentlig med forholdsvis unge jenter, by the way? I denne diskusjonen er det da voksne, reflekterte mennesker (og jenter) som deltar? Jeg er over 30 og gravid med nummer en, regner med at jeg har "vokst til" nok.......

←

Og hva har det å gjøre med min mistanke?

[Caramba]

Og hva har det å gjøre med min mistanke?

←

Jeg synes din "mistanke" har svært lite med denne debatten å gjøre. Hva definerer du som svært unge jenter, og hvorfor er det relevant? Nå er det nettopp unge jenter/kvinner som har en tendens til å bli gravide, dermed må alle få lov til å svare uten at det skal bety noe for denne diskusjonen.

PS: du som er så voksen og reflektert, hvilken aldersgruppe tilhører du selv?

Endret 13. august 2006 av Caramba

[Atmi]

Jeg synes din "mistanke" har svært lite med denne debatten å gjøre. Hva definerer du som svært unge jenter, og hvorfor er det relevant? Nå er det nettopp unge jenter/kvinner som har en tendens til å bli gravide, dermed må alle få lov til å svare uten at det skal bety noe for denne diskusjonen.

PS: du som er så voksen og reflektert, hvilken aldersgruppe tilhører du selv?

←

Hvis du ikke syns det er relevant så er det helt greit å ikke svare på det. Men det virker som du syns det er litt relevant tross alt.

Ang hva aldersgruppe jeg tilhører. Vel - jeg kan si det sånn her: Jeg tilhører en aldersgruppe som gjør at jeg ikke føler jeg har noe å forsvare her.