Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet
Og sannheten er at kvinner har en makt som nærmest roper om å bli misbrukt her. Og mannen er temmelig hjelpesløs. Og ettersom jeg har vært i denne tråden kjenner jeg at det ikke lenger bare er noe jeg sier for å få frem en ny side i saken .- jeg begynner mer og mer seriøst å vurdere om kanskje det mest rettferdige ville vært om far fikk nekte ansvar for sitt barn.

Nei. I henhold til denne logikken er det mest rettferdige å nekte kvinnen selvbestemt abort også. Bare slik kan menn og kvinner få helt like rettigheter. Med litt historisk hukommelse, er det lite vanskelig å se at det er en dårlig løsning...

Det er ikke rettferdig overfor noen part at en mann skal kunne nekte å ha noe å gjøre med barnet sitt.

De aller fleste vil ønske å ha kontakt med barnet sitt, om ikke med en gang så kommer det etterhvert. Så jeg tenker at de fleste tross alt vil beholde ansvaret for barnet sitt. I tilegg syns jeg også at hvis kvinnen nekter far å ha kontakt med barnet så bør ikke far betale noe - med mindre det er barnevernet som nekter far å ha kontakt med barnet - da blir det er skjønnsspørsmål som handler om omsorgssvikt. Men barnemor er ikke nøytral nok til å ta en slik avgjørelse.

At de fleste vil ha kontakt "om ikke med en gang så etterhvert" er vel nettopp et argument for at fedre IKKE skal kunne nekte ansvar? Eller skal de kunne hoppe inn og ut som de vil?

Syns løsningen heller må være at vi får et iverksettende ledd inn som styrer at far får samvær med barn når det er bestemt av retten at han skal ha det. I dag har vi forsåvidt gode lover for dette, og rettsvesenet fungerer rimelig greit. Hjelper ikke stort når det ikke er sanksjoner overhodet for å ikke ta hensyn til dom.

Det er nå bare slik at en masse med menn føler seg lurt ut i farsskap - og hvem beskytter disse. Hva rettigheter har disse?  og ja, barnet har også rettigheter og vi setter alltid barn først. Men mennene er like mye mennesker som barna, de er ikke like hjelpesløse, men likevel er de like mye verdt. Vi kan ikke sette to mennesker opp mot hverandre og si at det ene er mer verdt enn det andre.

Menn kan starte å beskytte seg selv ved å ikke pule damer de ikke stoler på.... Om det er så mange som føler seg lurt, bør kanskje menn utrede hvorfor de til stadighet går på limpinnen.

I utgangspunktet er alle like mye verdt. Men barna er skapt av fedrene og det utgjør en distinkt forskjell mellom utgangspunktet og dermed behandlingen av de to partene. Det er ingen som snakker om menneskeverdet til menn her - det er snakk om å ta ansvar for sine handlinger. Å starte et svangerskap er og blir de voksnes ansvar.

På en måte gjør vi det stadig i og med at barn er avhengige av voksne og dermed skal være først prioritert. Men i det fulle og hele så har far følelser, behov og inni seg er han et barn som alle oss andre. Og - hvorfor er det greit å presse far opp i hjørnet men ikke mor? 

Igjen - vi kan jo fjerne abortretten for mor, så blir det helt rettferdig? Og det er jo det viktigste ikke sant? Det er jo dårlig gjort at mor kan bestemme og ikke far.... :ironi:

Jeg syns også at det er litt viktige spørsmål i og med at vi til tider opplever mishandling, trusler og andre "vemmelige" episoder i forhold til disse spørsmålen. og det er ikke feil om man prøver se nærmere på årsak til dette, i stede for å ganske enkelt kalle disse fedrene for psykopater.

mishandling og trusler gjøres ikke av friske mennesker uten problemer. Problemer som ikke kan skapes ved at en kvinne nekter å ta eller tar abort. Mishandling er utilgivelig uansett.

Da må han selvfølgelig betale - det måtte vært en kontrakt eller noe. Helt klart. Men ombestemmer han seg så selvfølgelig må han betale, og forhåpentligvis ville mor blitt glad for den ekstra støtten og at far også begynte å kjenne innstinktet.  For det må også huskes at mor kjenner det på kroppen sin, det gjør ikke far.

Det var ikke poenget mitt om han betaler. Jeg er i det hele ikke så opptatt av pengene i dette. Poenget mitt var at man fint kan ønske at man ikke får barn, for allikevel å bli glad i barnet når det først er der. Å ta beslutninger om ansvar eller ikke i starten av et uønsket svangerskap er ikke heldig.

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
sitat fjernet

Jeg synes Atmi har et poeng i at kvinner har en makt som skriker etter å bli brukt. Gjerne misbrukt hvis kvinnen av en eller annen grunn er i konflikt med tidligere partner. Og det er hun som kjent for de fleste tilfellene der det er samlivsbrudd.

Vi vet at det benyttes "ufine midler" for å straffe barn og far. Det er f.eks. i enhver sammenheng straffbart med falske anmeldelser. Det er ett unntak. Mor kan bevisst levere inn falske anmeldelser på fedre mhp f.eks. vold. Far kan ikke gå til motsøksmål og har dermed ikke mulighet til å motbevise påstandene. Og falske anklager om vold blir utvilsomt levert.

Mødre har opparbeidet seg rettigheter gjennom en syk praksis av lovverket mht omsorg for barn. Det er som oftest ikke foreldrenes egenskap som omsorgsforelder som blir vurdert. Kun foreldrenes kjønn. Så lenge vi har en slik praksis vil vi altid ha fedre som trekker seg bort fra omsorgsrollen (samvær) fordi de blir diktert samværsløsninger ned til minste detalj. Når slike fedre trekker seg bort blir de ab enkelte kritisert. Om de reiser seg for å kjempe for barnets og fars rettigheter blir de kritisert.

Det er ikke uten grunn at stadig flere menn nå reiser seg og sier ifra at dette finner vi oss ikke i. Gutter blir opplært til å ikke ha samvær med sine barn den dagen de selv blir gamle nok til å få barn (og evt opplever samlivsbrudd) gjennom dagens praksis hvor de altfor ofte blir fratatt det samværet de ønsker. Men så snart det er snakk om at menn skal få gitt slike signaler om at barn ikke bør ha samvær blir det reaksjoner (ref. Atmi's antydning om at menn skal innhe slike rettigheter) blir det reaksjon. For slike straffemetoder skal kvinner kunne ha alene ifølge enkelte debatanter.

Vi ser tilsvarende reaksjoner i Storbritania hvor "Fathers 4 Justice" kjemper en tilsvarende kamp for retten til samvær med egne barn.

Hvordan kan vi skape en god oppvekst for barn som blir fratatt muligheten til det de er mest glad i i livet når det er så stor forskjell på rettighetene. Pga den skjevdelingen som er av makt er det tusenvis av fedre som føler at de ikke har noen rettigheter til å opprettholde samvær. Og i en kritisk fase hvor konfliktnivået er høyt velger altfor mange menn å trekke se bort. Ofte basert på at de ser naboer som er blitt fratatt samvær/omsorg for barna.

Så lenge denne terrorbalansen etter et samlivsbrudd er så skjevt fordelt vil det altid være konflikter. Vi ser det samme i Midt-Østen hvor Israel gjør som de vil mens Palestinerene blir jaget fra sted til sted. Vi så det samme når det gjelder Apertheidregimet som var i Sør Africa for en del år tilbake. Og vi så det samme i Norge da kvinner i realiteten ikke hadde mulighet til å få en akseptabel betalt jobb og heller ikke kunne innta ledende stillinger. Disse siste tingene er blitt endret ved at norsk lov forfordeler kvinner i stadig flere sammenhenger.

Det sies at i Skandinavia er kvinner kommet lengst mht likeverd og likestilling. Det er en possitiv sak som også barn har glede av. Men når det gjelder likeverd etter samlivsbrudd er det fortsatt utrolig mye å gjøre for å løfte menns rettigheter til et akseptabelt nivå. Og fortsatt velger myndighetene å lukke øynene for det dette medfører av savn og tap av samvær for barna.

Endret av vimse
Gjest alenemamma
Skrevet

Og dette med at mor tar alle avgjørelser og mor får bestemme alt. Joda, det har jeg også gjort, men kan ikke si at jeg nøt makten det gav meg. Faktum er at NOEN må ta disse avgjørelsene, og når far gir blanke blaffen er det ikke andre til å gjøre det enn... mor. Fedre som virkelig ikke ønsker barn (eller enda verre, gir F i om det blir barn eller ikke), kan alltids frasi seg hele ansvaret. Den muligheten finnes ikke på samme måte for mødre.

Bare et lite sidespor i en ellers lang, og vanskelig, debatt.

Tullprat! Det er nettopp denne muligheten vi har jo.

Hørt om abort?

Gjest alenemamma
Skrevet
Nei, aldri :roll:

Abort var ikke poenget. Selvsagt kan moren ta abort dersom hun virkelig ikke ønsker barn. Det var underforstått i innlegget mitt, men jeg burde kanskje presisert det veldig, veldig nøye...

Poenget mitt var at der det faktisk finnes et barn, må det også finnes noen som tar ansvar for det barnet. Og dette "restansvaret" som noen må ta, hefter først og fremst ved mor. Hvis far ikke gidder å stille opp, så blir mor sittende igjen med dette ansvaret helt alene- og det at noen i tråden motaler dette lett foraktelig som "mors makt" synes jeg blir helt, helt feil. Selvsagt finnes det mødre som i konfliktsituasjoner bruker barna som et pressmiddel mot far, trenerer samvær osv. Det er selvsagt hårreisende, og skal ikke aksepteres (det gjelder også om det er far som oppfører seg slik). Men man skal heller ikke lukke øynene for at det finnes en god del menn der ute som synes det er helt flott at mødrene tar seg av barna deres, for det gidder de ikke selv. Og å hevde at denne retten til å bestemme over barna liksom er noe mor urettmessig har tilranet seg fra far, er i slike situasjoner helt på jordet.

Dersom vi virkelig bare ser ulempene med å barn og absolutt ikke vil ha brn så tar jentene abort. Gjør de det ikke ja så mener jeg faktisk at de må ta det i beregning at faren kanskje ikke kommer til å stille opp. Når noen likevel velger å få barn vil jeg da mene at de velger å få barn fordi gledene med å ha barnet er større enn byrdene som følger med.

Så at det vi gjør er så fantastisk flott den kjøper jeg ikke ;)

Skrevet (endret)
Nei. I henhold til denne logikken er det mest rettferdige å nekte kvinnen selvbestemt abort også. Bare slik kan menn og kvinner få helt like rettigheter. Med litt historisk hukommelse, er det lite vanskelig å se at det er en dårlig løsning...

Har ikke sagt at man skal fjerne selvbestemt abort, men har sagt at det fører til at kvinnen har en dominerende makt. Og det gjør ikke noe om også mannen får rettigheter her. Så jeg klarer ikke se logikken din i at dersom mannen skal ha flere rettigheter må kvinnens fjernes - for meg er det helt ulogisk.

Det er ikke rettferdig overfor noen part at en mann skal kunne nekte å ha noe å gjøre med barnet sitt.

At de fleste vil ha kontakt "om ikke med en gang så etterhvert" er vel nettopp et argument for at fedre IKKE skal kunne nekte ansvar? Eller skal de kunne hoppe inn og ut som de vil?

En mann er også et menneske, akkurat som kvinnen. Og mannen kjenner ikke dette på kroppen. Det er naturlig at noen menn, spesielt unge menn, vil få totalt avstand fra dette og fraskrive seg ansvaret - for så å endre seg etter noen måneder når de får tenkt seg om.  Kvinnen er i en helt spesiell posisjon her som vi må klare å forstå at mannen ikke er i. Noen menn vil for all fremtid føle at kvinnen har tatt et dårlig valg., Mens andre menn vil ha reagert i frustrasjon da de ba om abort, og derfor ombestemme seg etterpå. Det vil også være en løsning som kan føre til at ferre menn presser kvinner til abort mot sin vilje, fordi de har muligheten til å fraskrive seg ansvaret.  Også kvinner har relativt god tid på seg til å vingle frem og tilbake i den avgjørelsen - det er ikke noe som vil være spesielt for menn. Kvinner, som kjenner det inni sin egen kropp har faktisk inntill 4 måneder på seg til å bestemme seg.

Syns løsningen heller må være at vi får et iverksettende ledd inn som styrer at far får samvær med barn når det er bestemt av retten at han skal ha det. I dag har vi forsåvidt gode lover for dette, og rettsvesenet fungerer rimelig greit. Hjelper ikke stort når det ikke er sanksjoner overhodet for å ikke ta hensyn til dom.

Menn kan starte å beskytte seg selv ved å ikke  pule damer de ikke stoler på.... Om det er så mange som føler seg lurt, bør kanskje menn utrede hvorfor de til stadighet går på limpinnen.

Det blir for meg et helt tomt argument. Det finnes også mange kvinner som har sex med en mann de ikke ønsker å bli gravid med. Og det er alt for mye å forlange av en mann at han skal være avholdende fra sex inntill han er klar for å få barn, og så kun ha sex med de han ønsker barn med. Vi er i 2006 - det er ikke lenger vanlig å vente med sex til ekteskap. Og skal det bli en ny norm bør det gjelde også kvinnen. Som derfor ikke bør tillate seg å bli gravid før hun er med han hun vil tilbringe resten av livet sammen med

I utgangspunktet er alle like mye verdt. Men barna er skapt av fedrene og det utgjør en distinkt forskjell mellom utgangspunktet og dermed behandlingen av de to partene. Det er ingen som snakker om menneskeverdet til menn her - det er snakk om å ta ansvar for sine handlinger. Å starte et svangerskap er og blir de voksnes ansvar.

Igjen - vi kan jo fjerne abortretten for mor, så blir det helt rettferdig? Og det er jo det viktigste ikke sant? Det er jo dårlig gjort at mor kan bestemme og ikke far.... :ironi:

Din logikk virker å si at en mann bør holde seg for godt til å bli lurt eller gjøre feil. Alle gjør feil - også kvinner, og menn.  Og dette med å fjerne abortretten som du stadig trekker frem blir ikke noe det går å forholde seg seriøst til. Enten det er brukt som ironi eller ikke er det ikke noe som hører hjemme der.   Det du sier er faktisk at kvinnen er skjermet for alt og det er greit. Mens mannen kan ikke tillate seg eller at det ikke er akseptert at en mann blir lurt. Mens kvinnen derimot kan - for ellers, hvis alle graviditeter er ønsket - da kan vi faktisk fjerne arbotrettigheten.  Jeg kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å gi menn samme spilleromm som kvinner. Menn er ikke noen steiner uten følelser, de er akkurat som oss. Og de tingene vi kan bli frustrert, lei og deprimert av, det kan også menn få samme vonne følelser av. 

mishandling og trusler gjøres ikke av friske mennesker uten problemer. Problemer som ikke kan skapes ved at en kvinne nekter å ta eller tar abort. Mishandling er utilgivelig uansett.

Det var ikke poenget mitt om han betaler. Jeg er i det hele ikke så opptatt av pengene i dette. Poenget mitt var at man fint kan ønske at man ikke får barn, for allikevel å bli glad i barnet når det først er der. Å ta beslutninger om ansvar eller ikke i starten av et uønsket svangerskap er ikke heldig.

Mange menn vil si seg veldig uenig i det du sier der. Og ettersom det er mennene dette handler om syns jeg de har definisjonsretten når det gjelder egne tanker og følelser.

Svarte på dette likevel fordi det var noen som ble nærmest hysteriske over at jeg sier jeg velger å ikke ta meg tid til lange og oppdelte innlegg. Men til informasjon så gjør jeg vanligvis ikke det. Jeg bruker lite tid til å skrive innlegg på forum - skriver gjerne mange, men kjappe. Og med mindre jeg har ekstra god tid så hopper jeg over oppdelte lange innlegg fordi det tar lang tid å lese det jeg har sagt før, og svaret og dele opp i flere deler og evt forklare sammenhengen i det jeg faktisk har sagt.

Atmi

Endret av Atmi
Skrevet

Har ikke fått med meg innleggene som sier at jeg skriver tungt jeg - de ble slettet før jeg fikk lest dem. Men jeg skal være kortere.

Det jeg mener er at så lenge kvinner går gravide og det er vår kropp det dreier seg om under selve svangerskapet eller aborten, kan vi ikke likestilles fullstendig med menn. Eneste måten å bli fullstendig likestilte på er å si at HELLER IKKE kvinner skal kunne velge denne løsningen - altså fjerne selvbestemt abort.

Jeg mener selvsagt ikke at dette skal gjøres - men det er den eneste måten å bli helt og fullt likestilte på i forhold til å kunne velge å avbryte et ikke-planlagt svangerskap.

Jeg ser at flere argumenterer for at menn skal kunne fraskrive seg retten til et barn han ikke ønsker. Dette begrunnes i at menn også har følelser og er individer som skal hensynstas. Og at de skal ha like rettigheter som kvinner.

Jeg er litt skremt over at man ikke ser at dette ikke er lik rett. Dersom kvinnen "fraskriver seg ansvar", blir det ikke noe barn. Dersom mannen gjør det samme sitter et barn der uten en far. Det er en kjempestor forskjell.

Jeg kan ikke forstå at noen kan mene noe slikt, og heldigvis kommer det aldri til å bli en realitet i Norge. Det er rett og slett urimelig mot barna.

Dermed står vi igjen med en situasjon der kvinner i større grad enn menn kan styre svangerskap. Jeg er enig i at det kan oppleves urettferdig, men det er "gevinsten" av at det er vi som blir gravide, som går svangre og som føder. Med den realiteten klart fremme, mener jeg menn må beskytte seg i større grad enn kvinner ja. Jeg kan ikke se at argumenter om at vi lever i et samfunn med fri sex utenfor ekteskap skal kunne endre dette.

Håper innlegget mitt nå var kort nok, om ikke kan du godt la være å svare altså. Det var ikke min mening å gå inn i en diskusjon med deg alene...

Skrevet (endret)

Er det så sikkert at det er urimelig mot barna? For det første har jeg fortalt, i denne tråden, og til deg, at jeg sa det som et argument. Men så har jeg tenkt på det og etterhvert som jeg leser denne tråden syns jeg at mannen skal ha mer å si.

Hvor mange barn er det ikke som sliter med en far som dukker opp en gang innimellom - jeg råder i hvertfall alltid mora til å la det ligge og la barnet slippe de stadige skuffelsene. En dårlig realitet er faktisk bedre enn å ikke forstå. Og et barn uten far er ikke verdens undergang i dag. Jeg tror nesten det er verre å være uten far. Samtidig går det også ann å bruke anonym donor - som gir samme resultat.

Men det beste hadde vært en annen holdning. Likevel er det akkurat for tiden en tråd på dette forumet som viser at flere kvinner mener det er helt ok og lure partneren sin til å bli gravid mot hans vilje - og det er rått - og hva har mannen å stille opp med mot det?

Ikke si han skal stole på dama si - for det et helt innlysende at da må menn bli paranoide for å kunne fungere etter slike mål.

Ang det andre innlegget så var det ingen stor sak før div anonymiteter ikke klarte lavære å lage en stor sak utav det. Jeg bare forklarte hvorfor jeg ikke tok meg tid til å svare på det i går.

Endret av Atmi
Gjest "gjest"
Skrevet

Menn får heller begynne å bli flinkere til å tre på seg et kondom i stedet for å hyle opp om at de blir lurt. Vi har jo hver og en av oss ansvar for vår egen seksualitet. Det gjelder menn også. Denne småligheten med å legge all skyld på kvinnene kan ikke voksne mennesker være seg bekjente av .

Skrevet
Menn får heller begynne å bli flinkere til å tre på seg et kondom i stedet for å hyle opp om at de blir lurt. Vi har jo hver og en av oss ansvar for vår egen seksualitet. Det gjelder menn også. Denne småligheten med å legge all skyld på kvinnene kan ikke voksne mennesker være seg bekjente av .

Hehe, Tvert imot. Her legges faktisk alt ansvar og all skyld på mannen. Og det er aldeles lukket for å legge like mye ansvar på begge to. Og endatil så er det kvinnen som også har de usynlige p pillene - og enda en måte å utøve kontroll på. En kontroll som jeg mer og mer føler at kvinner ikke er i stand til å utøve på en god måte.

Hva om din mann insisterte på å bruke kondom fordi han ikke klarte stole på deg når du sier du bruker piller? Og hvor mange ville ikke blitt dødelig fornermet over at mannen ikke har tillit til dem og at mannen beskytter seg som om hun var skitten.

Ser for meg alle trådene om temaene her inne jeg.

Min man stoler ikke på meg, stakkar meg, hva skal jeg gjøre. Han nekter å ligge med meg uten kondom, endatil at jeg bruker piller og ikke liker sex med kondom. Kan han være psykopat?

Skrevet

:) Takk for svar Atmi

Ja, jeg er sikker på at det er urettferdig mot barna. Farsarv, økonomisk støtte og å vite hvem han er. Å føle at man har en identitet, noe selv adopterte barn ofte søker etter.

Jeg mener også det er for lettvint for far.

Og at biologi ER viktig....

Vedrørende den andre tråden har jeg ikke lest den, og jeg mener selvsagt det er helt f o r k a s t e l i g å lure en mann til å gjøre en gravid. Det er vel egentlig de (forhåpentligvis få) sakene som er det egentlige problemet.....(?)

Skrevet
:) Takk for svar Atmi

Ja, jeg er sikker på at det er urettferdig mot barna. Farsarv, økonomisk støtte og å vite hvem han er. Å føle at man har en identitet, noe selv adopterte barn ofte søker etter.

Jeg mener også det er for lettvint for far.

Og at biologi ER viktig....

Vedrørende den andre tråden har jeg ikke lest den, og jeg mener selvsagt det er helt  f o r k a s t e l i g  å lure en mann til å gjøre en gravid. Det er vel egentlig de (forhåpentligvis få) sakene som er det egentlige problemet.....(?)

Dessverre viser tråden at de er flere enn i hvertfall jeg trodde. Og jeg trodde i utgangspunktet det var for mange til å late som det ikke skjedde. Ekkelt er det.

Gjest "gjest"
Skrevet
Hehe, Tvert imot. Her legges faktisk alt ansvar og all skyld på mannen. Og det er aldeles lukket for å legge like mye ansvar på begge to. Og endatil så er det kvinnen som også har de usynlige p pillene - og enda en måte å utøve kontroll på. En kontroll som jeg mer og mer føler at kvinner ikke er i stand til å utøve på en god måte.

Det er veldig enkelt for en fyr å si at han har blitt lurt også.

Skrevet
Det er veldig enkelt for en fyr å si at han har blitt lurt også.

Ikke så rart. Slik verden er blitt kan en mann nok oppleve å bli temmelig paranoid. Glad jeg ikke er mann jeg i hvert fall. Hadde ikke stolt på noen om jeg hadde den informasjonen jeg har. Og menn i dag kan lese for eksempel på steder som dette, og det oppfordrer ikke akkurat til å tro de trenger tro de kan stole på jenter, for å si det sånn.

Gjest "gjest"
Skrevet
Ikke så rart. Slik verden er blitt kan en mann nok oppleve å bli temmelig paranoid.  Glad jeg ikke er mann jeg i hvert fall. Hadde ikke stolt på noen om jeg hadde den informasjonen jeg har.  Og menn i dag kan lese for eksempel på steder som dette, og det oppfordrer ikke akkurat til å tro de trenger tro de kan stole på jenter, for å si det sånn.

Man kan visst ikke stole på mennesker i det hele tatt; man må bare regne med å bli voldtatt på nachspiel også.

Skrevet (endret)
Man kan visst ikke stole på mennesker i det hele tatt; man må bare regne med å bli voldtatt på nachspiel også.

I din definisjon av "jeg husker ikke hva som skjedde, drakk mye, var naken, men ble voldtatt, husker bare ikke at det skjedde" så må man nesten det ja. Husker man ikke hva som har skjedd, husker man heller ikke å ha blitt voldtatt.

Forøvrig lurer jeg på hvorfor i allverden du trekker den diskusjonen inn i denne tråden. Den har faktisk en egen tråd.

Endret av Atmi
Skrevet
Forøvrig lurer jeg på hvorfor i allverden du trekker den diskusjonen inn i denne tråden. Den har faktisk en egen tråd.

Men du viser jo selv til en annen tråd lenger oppe. Hvorfor er det da galt om andre gjør det samme?

Skrevet

Skremmende lesing. Og jeg forstår at menn som ender i en slik situasjon føler seg lurt og at de har lite å si. Kvinner som mener dette er ok, er jo de som skaper diskusjoner som denne tråden også - tror ikke de som blir ufrivillig gravide kommer like ofte i en situasjon der man er uenig med barnefar - da er det jo en reell samtale der man må bli enig...

Huff - jeg blir så trist av mine medsøstre av og til. Maken til mangel på respekt for partneren sin og manglende evne til å diskutere seg frem til løsninger. Dette er jo selvtekt det.

Gjest "gjest"
Skrevet (endret)
I din definisjon av "jeg husker ikke hva som skjedde, drakk mye, var naken, men ble voldtatt, husker bare ikke at det skjedde" så må man nesten det ja.  Husker man ikke hva som har skjedd, husker man heller ikke å ha blitt voldtatt.

Forøvrig lurer jeg på hvorfor i allverden du trekker den diskusjonen inn i denne tråden. Den har faktisk en egen tråd.

Hva med:

"Jeg husker ikke helt hva som skjedde, drakk mye, var naken og tror ikke kondom ble brukt, husker bare at det skjedde", så må man vel kanskje som mann regne med at det kan bli barn av det også. ;)

Endret av "gjest"

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...