Silfen Skrevet 2. januar 2003 #21 Skrevet 2. januar 2003 Ønsker deg all mulig lykke til videre! Håper ting går seg til for deg. Du takler det kjempebra.
Gjest velger å være anonym Skrevet 2. januar 2003 #22 Skrevet 2. januar 2003 hei anonym akurat nå... Jeg har vært der du er nå,bort sett fra at jeg er ikke er lespisk. Var 19 år ble gravid med en idiot,var jo ikke som om jeg hadde planlagt livet mitt med han. var ikke så mye jeg var ute etter i et forhold så var sexèn bra var jeg fornøyd. Så ble jeg gravid. Bodde hjemme hos mamma,fire voksne i en leilighet.... Jobbet i en bar og var egentlig ikke klar for noe barn,eller for å være noe annet en en ungdom..... Fant ut at jeg måtte så for hva jeg hadde gjort og ta konsikvensene.... Faren til barnet var ikke moden for ansvaret,ikke familien hans heller..... jeg ble moden for ansvaret og jeg takler det bra så langt.....Barnet mitt er no 3 år og jeg holder på å fulføre utdannelsen min. Ser fremtiden som posetiv og mindre og mindre komplisert.....er mye ansvar på en person om du ikke har et strekt og støttende nettverk rundt deg. Er ensomt og ikke ha noen å dele sorger og gleder sammen med og mange ganger er jeg så sliten at jeg griner meg selv i søvn. Har dårlig samvitighet for dette barnet uten en far som bryr seg og for at jeg er så sliten at jeg ikke har overskudd til mer en det mest nøvendige.... Er ikke lett å være alene med et barn,og hva om barnet blir sykt ,hvem handler for deg ? Hva om du blir syk hvem passer barnet? Du er fast låst til leiligheten din etter barnet har lagt seg om kvelden og der sitter du alene . Det blir somregel slik,masse besøk i begynnelsen så dabber det av,er ikke nytt lenegr og du blir kjedelig som sitter hjemme og ikke kan gå noen steder..... Nei det er ikke enkelt å være alene med et barn og det er ikke enkelt å væe to med et barn heller. Mye ansvar og mange mange tøffe og for å ikke snakke om de fine stundene. Tenk godt før du handler!!!
Silfen Skrevet 2. januar 2003 #23 Skrevet 2. januar 2003 Har to barn jeg er alene med, vært det hele veien. Det siste gjest skriver er nok noe sannhet i, men for meg, så er gledene langt langt langt større enn å innimellom ha problemer med å få handlet fordi barna eller meg selv er syke. Men man har da venner, hvertfall en eller to, som ikke stikker fordi du ikke kan være med på alt. Eller gode naboer, de er uvurderlige Er man dessuten så heldig å ha familie som stiller opp, da er det langt på vei gjort! Som alenemor til to, dog litt eldre enn dere to anonyme; jeg syns det er herlig!
pondusa Skrevet 2. januar 2003 #24 Skrevet 2. januar 2003 Hei. Du virker som om du har tenkt gjennom dette litt og du høres veldig fornuftig ut. Jeg er i en litt annen situasjon enn deg, men vi ble gravide litt tidligere enn planlagt. Egentlig var jeg ikke klar for det, men det endret seg raskt ettersom månedene gikk. Nå har jeg 37 dager til termin og er kjempeklar!! Tenkt deg godt om, jeg har heller ikke hørt om noen som angret på at de ikke tok abort.
waco Skrevet 2. januar 2003 #25 Skrevet 2. januar 2003 Litt skremmende at dere er så lite opptatt av hva barnefaren måtte mene. Men det er vel kanskje sånn damer er? Det er ikke rart jeg fortsetter å være på kvinneguiden, så mye jeg lærer av kvinneatferd og kvinneforståelse når jeg leser innleggene deres. Litt synd å si det, men av og til føles det ut som det er en håpløs kamp vi menn har overfor rettigheter angående det ufødte barn. Hvis dere ikke skjerper dere snart er det på tide med en del lovendringer... W
Gjest Anonymous Skrevet 2. januar 2003 #26 Skrevet 2. januar 2003 Joda, kjenner 2 som angrer på at de ikke tok abort. Det er veldig sjeldendt man hører det ja, for hvem vil vel innrømme noe slikt? Barna er høyt elsket ja, men skulle de valgt på nytt i dag hadde de tatt abort. De er kjempe flinke mødre, men har store problemer med hjelp. Fedrene stiller absolutt ikke opp, så man kan vel mer eller mindre si at de er alenemødre. Og det er ikke enkelt! Men som jeg også skriver, barna er høyt elsket! Og man klarer seg alltids. Jeg har selv tatt abort, og angrer ikke det grann på det. Men det er jo meg. Nå er jeg gravid på ny, og i en helt annen livssituasjon. Gleder meg vanvittig til fødsel denne gang. Jeg må vel si at jeg er heldig - som fikk sjansen til "å legge opp" livet slik jeg har gjort. Levd livet og er ferdig med det. Føler meg 100% klar for mammarollen. Uansett valg - lykke til! Det er ditt valg som er det rette, uansett hva andre måtte mene.
Gjest Brunhilde Skrevet 2. januar 2003 #27 Skrevet 2. januar 2003 Litt skremmende at dere er så lite opptatt av hva barnefaren måtte mene. Men det er vel kanskje sånn damer er? Det er ikke rart jeg fortsetter å være på kvinneguiden, så mye jeg lærer av kvinneatferd og kvinneforståelse når jeg leser innleggene deres. Litt synd å si det, men av og til føles det ut som det er en håpløs kamp vi menn har overfor rettigheter angående det ufødte barn. Hvis dere ikke skjerper dere snart er det på tide med en del lovendringer... W Himmel og hav, Waco, så dum har ikke en gang en MANN lov å være. Selvfølgelig skal vi kvinner selv bestemme om vi ønsker å bære frem et barn eller ikke. Det er vi som skal gå gravide, det er vi som skal føde og det er vi som skal amme! Og hva slags lovendring er det du ønsker? Mannens rett til å bli gravid og ta et valg?!?!? Til deg, "anonym akkurat nå", vil jeg si: Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon! Du sier ikke noe om hvordan nettverket rundt deg er, men med et godt nettverk er det ikke umulig å være aleneforsørger. Jeg tror også det er lettere å VÆRE alene med et barn fra starten av, enn å bli det etter noen år. Jeg tror det, for jeg har prøvd! Jeg håper du tar den avgjørelsen som er rett for deg - og syns absolutt du skal be om en samtale hos AAN før du bestemmer deg. For din skyld. Når det gjelder barnets far, må følgende sies: Hvis du opgir ham som barnefar (noe du må gjøre for at han skal betale bidrag), skal du også være klar over at barnet har krav på samvær med begge foreldrene. Det er ikke barnefaren som har krav på samvær med barnet, men barnet som har krav på samvær med far! Det skal være veldig spesielt hvis denne retten blir fratatt barnet! Og slik bør det være. På den annen side kan du jo ikke tvinge en far som ikke vil følge opp samværet til å gjøre det... Derimot kan en mor som nekter barnet samvær med faren idømmes dagsbøter. Dessuten er det viktig for barnet å kjenne opphavet sitt - å begge sider... Når det gjelder økonomi, så har du faktisk en del muligheter. Du bør ta kontakt med trygdeetaten - så får du vite alt om dette. Tenker på overgangsstønad, eventuell utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn. Lykke til - håper du forteller oss hva du bestemmer deg for til slutt!
Jinx Skrevet 2. januar 2003 #28 Skrevet 2. januar 2003 Hm… Syns det er litt merkelig at du refererer til barnefaren som “uspiselig” når du har hatt sex med han hele tre ganger bare den siste måneden... Men men.. Tror ikke du skal ta sorgene på forskudd.. Du får heller glede deg over svangerskapet, og se positivt på fremtiden ..
Gjest Anonym akkurat nå Skrevet 2. januar 2003 #29 Skrevet 2. januar 2003 Å ha bra sex når du har behov for det er èn ting, å skulle dele liv og barn med samme mann kan fort være noe helt annet. Sånn ellers: Det kan da for søtten ikke være normalt at puppene gjør vondt allerede??? :evil: Vet at de hjemme vil støtte meg. Vet at besta og besten etterhvert vil glede seg til å bli oldeforeldre. Har et solid nettverk av nære tanter og onkler, og ikke minst venner. Venner som er gull verdt, jeg vet de ikke vil svikte. Men jeg vet også at det vil bli tøft! Hvem vil ha meg etter dette? Jeg vil så gjerne bli elsket...som om det ikke er vanskelig nok å akkurat ha innrømmet for seg selv at man er lesbisk (og bittelitt bi). Vil ikke ha ansvar nå. Jeg har det aldeles utmerket slik jeg har det! Vil fortsette å drikke vin til tidlig morgen i selskap av gode venner og TP. Vil fortsette å gå ut på byen, bli god og full og glemme hvem jeg er. Vil fortsette å trene håndball. Vil fortsette å sove hele søndager. Vil utdanne meg -bli noe stort. Studere språk og litteratur, oppfylle mine drømmer. Har tenkt mye i dag. Altfor mye kanskje, er sliten i hodet. Kommer liksom ikke frem til noe som helst. Prøver å tenke fremover, se for meg fremtiden. Vurderer å gå til mor, bryte helt sammen og være lite barn i mors fang. Men jeg er stor jente nå, må være sterk.
Amica Skrevet 3. januar 2003 #30 Skrevet 3. januar 2003 Hvem vil ha meg etter dette? Jeg vil så gjerne bli elsket...som om det ikke er vanskelig nok å akkurat ha innrømmet for seg selv at man er lesbisk (og bittelitt bi). Hadde jeg vært lesbisk og uten barn, tror jeg at jeg ville sett på det som et stort pluss hvis hun jeg ble forelsket i hadde en flott unge... :D
Ann Forup Skrevet 3. januar 2003 #31 Skrevet 3. januar 2003 her må jeg faktisk give waco ret, jeg bliver også skremt af alle de kvinder som synes at barnefaren ikke har noget at skulle ha sagt, jeg ved godt nok at det er min krop der må ruge babyen i 9 måneder men synes helt klart at barene faren har krav på at vide at han skal være far og så siden selv bedømme om han vil deltage eller ej, jeg ville føle mig snydt hvis dette var omvendt, tænk hvis vi havede sex med en mand og han blev gravid ikke viste vi at vi skulle blive mor til et barn og mange år senere fandt ud af det hvordan ville vi havede det så ??? tror at alt for mange kvinder/mænd glemmer at prøvet at sætte sig i den modsattes sko men tænker kun på sig selv... kan godt se at man vil beholde barnet og måske ikke fjerne det man faren har ret til at vide det, og vil han ikke være med synes jeg bestemt også det er hans fulde ret at slippe at betale til barnet husk på en ting der er to om det og begge ved hvad beskyttelse er så ikke kom og sig at det kun er mandens skyld.... i fleste tilfelde er det kvinden som snyder manden desværre... ved godt at mange af dem her inde overhovede ikke er enig og har aldrig hørt på mage, men tænk ikke alle mennesker er hæderlige og ærlige og hellige men helt almindelige mennesker med fejl som alle ander...
Kleopatra Skrevet 3. januar 2003 #32 Skrevet 3. januar 2003 Ann Forup sa: synes helt klart at barene faren har krav på at vide at han skal være far og så siden selv bedømme om han vil deltage eller ej, bare så synd for oss at hvis vi er imot abort så har vi ikke noe valg om vi vil delta. Syns menn har det altfor lett, de kan bare stikke hvis de er for feige eller ikke vil ta ansvar. Så kan de drite i å møte ungen så lenge de betaler for seg. Jævla svin som er sånn. Men, heldigvis er ikke alle sånn. Jeg er heldig som har verdens beste mann som stiller opp for meg 100%. Til "Anonym akkurat nå": dette kan ikke være noe lett valg for deg, men jeg er sikker på at du vil gjøre det som er riktig for deg. Jeg kjenner ei lesbisk dame selv som ble gravid med en mann (hadde ikke innsett at det var det hun var). Hun giftet seg med denne mannen, men skilte seg etter et par år da hun fant ut at livet deres var basert på en løgn. Siden hun følte seg for ung til å ta ansvaret for datteren har faren tatt ansvaret. Idag har hun inngått partnerskap med ei annen flott dame og har hele tiden hatt et godt forhold til sin datter. Det jeg mener med denne historien er; det kan se håpløst ut for deg nå, men jeg tror ingen barn vil være hinder for å finne ekte kjærlighet. Det kan være brutalt å si det, men de som synes et barn er problem i et forhold er virkelig ikke den rette for deg. Ønsker deg iallefall lykke til. Hold oss oppdatert. Klem, Kleopatra 13+5
Elefantina Skrevet 3. januar 2003 #33 Skrevet 3. januar 2003 Hei! Jeg har desverre ingen gode råd å gi i denne situasjonen, men jeg ønsker deg lykke til!
fruenge Skrevet 3. januar 2003 #34 Skrevet 3. januar 2003 jeg tok selv abort når jeg var 19 år, og er ikke stolt av det. Det var for meg den rikige løsningen da, men jag kan jo ikke si annet enn at jeg til tider har tenkt på hvis om dersim og videre. Og jeg lot aldri sexparneren få vite noe, jævelig gjort ja det ser jeg nå. Jeg kom gråtende til mor, og hun støttet meg i mitt valg. Kan ikke gi deg noe råd, men føler veldig fortvilelsen din og ser deg klart og tydelig. Du må selv bestemme, men jeg ser ikke noe galt i at du får støtte av mor, og kommer krypende. Det er bare du som vet om hun klarer å gi deg slik støtte. Lykke til.
Gjest Haugtussa Skrevet 3. januar 2003 #35 Skrevet 3. januar 2003 faren har ret til at vide det, og vil han ikke være med synes jeg bestemt også det er hans fulde ret at slippe at betale til barnet Hvordan kan du si noe sånt? Som du selv sier er man jo to om det, og da synes jeg at selv om pappa'n kan nekte å kjenne sitt barn, kan han jammen være med å hjelpe moren med det økonomiske!! Er det ikke vanskelig nok å være alenemor fra før? Er det bare kvinnene som skal være tvunget til å ta konsekvenser? Nei, fysj. Når det gjelder "Anonym akkurat nå", har jeg fått inntrykk av at hun vil fortelle barnefaren om graviditeten, men på forhånd vet hvordan det vil gå. Da er det ikke så mye hun kan gjøre fra eller til, er det? Ønsker deg alt godt, du som har det vanskelig. Sikker på at det ordner seg for deg, du virker som ei smart, moden og ressurssterk jente. *Stooor klem til deg*
Gjest Anonymous Skrevet 3. januar 2003 #36 Skrevet 3. januar 2003 Dette var ikke noen grei situasjon nei. Jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe med men ta en titt på denne siden, og du kan kanskje finne hjelp: http://www.aan.no/graviditet_abort.htm Rådgiverne i AAN hjelper deg med å sortere tanker og følelser, og kan hjelpe deg med praktisk informasjon. Vi gir ikke råd om hva du bør velge, men ønsker å gi deg et bredest mulig grunnlag for det valget du ska ta. Lykke til!!
Ann Forup Skrevet 3. januar 2003 #37 Skrevet 3. januar 2003 har ingen problemer med at skrive som jeg gør nej kan se i ikke fatter et suk.. prøv at vend det hele om og se det fra en anden vinkel farens... jeg kan ikke se at det er retfærdigt hvis man har haft sex bliver gravid ergo vi er to om det, jeg finder så ud af at jeg er gravid så har jeg jo nogle valg jeg skal ta 1 jeg kan lade vær med at sige hvem fare er ( kan jo være jeg ikke ved det) men lad os sige jeg gør så slipper han at betale til barent det gør alle vi ander i samfundet 2 jeg kan fortælle faren at han skal være far og bestemme at få barent faren må så betale i 18 år til noget han måske ikke har lyst til overhovede tænk hvis det var jer som skulle betale, der synes jeg det er ret og rimeligt at faren også har noget at sige selvom det er vores krop der skal bære barnet så ville vi aldrig ha blevet gravide hvis ikke hans sæd havede kommet ind i vores æg da må han da også være med til at bestemme det er ret og rimeligt 3 jeg kan vælge at få abort uden at sige noget det er jo heller ikke fair hvad hvis det nu var manden som ville ha barnet og ikke kvinden ? manden kan ikke forlange at kvinden skal gennemføre graviditen og så overrække ham barnet og så betale ham børnebidrag men det kan vi kvinder så tænke jer godt om og vær glad for hvor priviligeret i er når det gælder graviditet og ret og lad vær at piv over at mænd er så slemme det er faktiks os kvinder som oftes er røvhuller når det gælder mænd er ikke svin fordi de ikke vil være med på at være far selvom de har været med på at gøre en kvinde gravid lige så lidt som nogle kvinder ikke ønsker at gennemføre graviditeten selvom måske manden godt kunne tænke sig at være far... de får bare ikke andledning til deltage hvis ikke vi vil ha det... og det med at enlige mødre har det svært nok min gud det skulle i ha tænk på før, de enligemødre jeg kender er ikke på sultegrænsen men det er tilgengeld dem som er helt enslige uden børn der er der nemlig ingen hjælp at hente fra staten..... men det er jo en helt anden historie....
waco Skrevet 3. januar 2003 #38 Skrevet 3. januar 2003 Og vi må ikke glemme at mange av disse "alenemødre" har sine kjærester.... elskere og guttevenner mens de får stønader fra stat og bidrag fra x`mann. Mange av disse mennene sliter økonomisk. Kanskje det heller skulle vært krav om gjensidig forpliktelse av parforholdet i 18 år dersom man velger å føde barn? - At mannen skal ha rett til å fraskrive seg farsansvaret er et like godt argument som at kvinnen skal ha rett til å abortere. Waco
Gjest irritert Skrevet 3. januar 2003 #39 Skrevet 3. januar 2003 Ærlig talt! Jeg tror denne tråden er bare oppspinn!! Ingen som oppdager at man er lesbisk sånn PLUTSELIG når man er nitten år!! Å hadde du vært lesbisk hadde du da vel ikke hatt lyst på mannfolk tre ganger i uka!?? Dessuten så bekymrer du deg over at du ikke kan drikke deg full, og sove lenge på søndagene?? Det må bare være å provosere? Ingen i sin rette forstand skriver noe slikt!!! Tror det bare er Haugtussa som kjeder seg her jeg!
gla Skrevet 3. januar 2003 #40 Skrevet 3. januar 2003 Å hadde du vært lesbisk hadde du da vel ikke hatt lyst på mannfolk tre ganger i uka!?? Mange hetero menn elsker analsex. Det har seg visst slik at menn faktisk ikke får bedre orgasmer på annen måte... Hvorfor skal da ikke en kvinne som bare forelsker seg i kvinner kunne nyte sex med menn???? Kan hende det er beste sexen DE får...
Fremhevede innlegg