Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2006 #1 Skrevet 28. juli 2006 Barnet mitt stammer. Var hos logoped via pp-tjenesten i vår, men hun ville vente og se og følge opp før jul en gang. Det har ikke blitt bedre i løpet av sommeren, snarere tvert i mot. Er ganske fortvilet og har prøvd å lete litt på nettet for alternativer til denne logopeden. Har noen andre her erfaring med barn som stammer? Kan dere fortelle litt om hva dere har gjort, osv? På forhånd tusen takk!
Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2006 #2 Skrevet 28. juli 2006 Min mann stammer. Han ble dratt med rundt til logopeder da han var liten, og det ble satt mye fokus på stamminga, og han stammet bare mer og mer. Han var i midten av 20-årene da jeg traff ham , og han stammet ganske mye da også. Vi snakket litt om det, og hva han kunne gjøre for å minske stamminga. Vi fant ut at han kunne forsøke å bruke erstatningsord for de ordene han garantert stammet på, og han kunne forsøke å konsentrere seg for å ikke stamme. Begge disse tingene fungerte, men ble jo litt slitsomt i lengden. Etter hvert gikk stamminga rett og slett over av seg selv. Dvs. han kan stamme av og til ennå, men det er i settinger hvor han føler seg litt utrygg. Sammen med foreldrene sine stammer han fremdeles. Hjemme stammer han ikke. Har du lagt merke til om det er spesielle situasjoner hvor stamminga er større enn ellers? Stammer hun mer sammen med en viss type mennesker?
Murmelmy Skrevet 28. juli 2006 #4 Skrevet 28. juli 2006 Broren min stammet og stammer periodevis ennå, men kun etter at han har vært hos faren sin. Han er tolv år i august. Mamma og tante stammer også (de er tvillinger). Vet ikke hvorfor tante startet, men mamma ble en stammer etter at hun skulle erte og etterlikne min tante. Tror mamma passer på å be bror ta sin tid når han starter. Ikke legge ordene i munnen hans (som er veldig lett og vanlig for de som ikke stammer) og er tålmodig når han har sine perioder. Han har blitt MYE bedre de siste årene LYkke til!
Gjest gjest1 Skrevet 29. juli 2006 #5 Skrevet 29. juli 2006 Jeg så noe på tv engang om et slags høreapparat som man kunne putte i øret og som laget ekko. På den måten ville man ikke stamme fordi man hørte ordene før de liksom kom ut av munnen. (Vet ikke helt hvordan det fungerte.) Det kan jo være en løsning. Men det beste er vel å øve, øve, øve vil jeg tro. Hadde en i klassen som stammet mye, men ettehvert som han ble tryggere på seg selv og andre gikk det litt over. Kun når han skulle fremføre noe, eller snakke med folk han ikke kjente at han stammet litt. Men jeg kan ikke nok om dette dessverre.
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 29. juli 2006 #7 Skrevet 29. juli 2006 Tusen takk alle som har svart, og tusen takk for link Hope. Skal se nærmere på den. Datteren min er 7 år. Jeg merker at hun stammer mer når hun er trøtt og sliten eller oppspilt og stresset. Etter å ha lest på nettet har jeg begynt å senke mitt eget snakke tempo. Jeg har snakket litt med henne om stammingen og har da fortalt henne at det kan hjelpe å puste dypt og forsøke å senke tempoet. Til vanlig prøver vi å ikke fokusere på stammingen. Vi avbryter ikke og faller ikke for fristelsen til å fullføre setningene hennes. Forsøker også å ikke bli utålmodig og irritert. Vil veldig gjerne høre mer om erfaringer med stamming, det hjelper litt å lese om andres opplevelser rundt dette og det gir håp om at hun kan få et godt liv uansett. Vi er veldig redd for at hun skal bli ertet og at det skal gjøre at hun stammer mer eller at hun slutter å snakke blant andre. Hitil har det gått bra selv om jeg vet at hun har fått kommentarer.
Gjest Gjest Skrevet 29. juli 2006 #8 Skrevet 29. juli 2006 Vi er veldig redd for at hun skal bli ertet og at det skal gjøre at hun stammer mer eller at hun slutter å snakke blant andre. Hitil har det gått bra selv om jeg vet at hun har fått kommentarer. ← Lær henne denne setningen først som sist som svar hvis hun blir mobbet: "Neida, jeg stammer ikke - jeg bare repeterer så jeg er sikker på at du får med deg det jeg sier".
Gjest gjest1 Skrevet 30. juli 2006 #9 Skrevet 30. juli 2006 Mange "vokser det jo av seg". Sønnen til mammas bestevenninne stammet masse, særlig hvis han var ivrig/stresset. Møtte en voksen stammer for noen år siden. Jeg spurte han åssen det var; om det var slik at alle stammere foretrekker å fullføre setninger selv. Han var ikke av den typen, han ville gjerne at jeg "hjalp til" dersom det gikk helt i ball; "ellers blir jeg jo aldri ferdig" som han uttrykte det
Gjest Blondie65 Skrevet 30. juli 2006 #10 Skrevet 30. juli 2006 Tror du skal være litt mer tålmodig med den logopeden - h*n vet nok hva h*n snakker om. Jeg kjenner en familie der den ene forelderen og alle barna stammet. De gikk til logoped alle sammen og lærte seg noen triks. Foreldren var den som stammet verst og en av de tingene de lærte var å kremte når det stokket seg. Det hjalp betraktelig, og nå stammer de kun når de blir veldig ivrige. Stamming er en setting greie - man stammer mer i situasjoner man ikke behersker. Ved å være tålmodig med datteren din skaper du en setting der hun ser at det er ikke så farlig om det stokker seg av og til og dermed vil det gå litt over av seg selv tror jeg.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå