Provosert

[Gjest Stormtora]

Nå er jeg så forbannet lei av alle artikler og innlegg som går på at pappa må ta kontroll, og at alle mødre har uærlige hensikter mht samvær. Enslige mødre blir fremstilt som pengegriske, sjalu monster, som gjør hva de kan for å stikke kjepper i hjulene for far og hans nye samboer.

Jada, jeg vet at mange tror at det er best for barnet at foreldrene kan samarbeide osv. Mange mødre er blitt trampet på av barnefar, kanskje gjennom årelange samliv, og trampingen fortsetter, i all evighet, fordi maktsyke fedre, gjør hva de kan for å unngå å måtte betale bidrag. Og, til dere naive "stemødre" som skriver på forumet: Vent til hverdagen innhenter dere også! Hold dere for gode til å sverte barnemoren.

Er så lei av å høre på hvor harmoniske barna er når de er på besøk hos pappa, og om manglende grenser og omsorg hos mor. Har så altfor mange eksempler på fedre som ikke tok ansvar i samlivet med barnemoren, men som etter brudd, plutselig skal overbevise hele verden om hvor dyktige de er som foreldre. Annenhver helg, og en dag i uka...

Fedre som lot mor sitte med størstedelen av jobben, skal plutselig ha delt samvær, til tross for at de nå får enda mindre tid til seg selv? Har det noe med bidrag å gjøre? Bare spør....?

Skal ikke gre alle under en kam, det er mange ansvarsfulle fedre der ute, med mødre som oppfører seg som idioter, men vær så snill jenter; Tenk dere om! Din nye samboer har en fortid, som du etterhvert vil få erfare....

[Gjest Gjest]

Nå er jeg så forbannet lei av alle artikler og innlegg som går på at pappa må ta kontroll, og at alle mødre har uærlige hensikter mht samvær. Enslige mødre blir fremstilt som pengegriske, sjalu monster, som gjør hva de kan for å stikke kjepper i hjulene for far og hans nye samboer. Annenhver helg, og en dag i uka...

←

Jotakk, jeg skjønner din frustrasjon. Har selv vært alenemor og vet at det ikke er lett og at en sak alltid har to sider.

Men quote over her er faktisk hverdagen til meg og min mann. Vi har ikke engang minimussamvær og har et levende helvete når det gjelder eksen til min mann. ja, vi kunne ha gått til retten, noe som hadde ført til at ungene hadde fått lide. For eksen hans vil for all del unngå at vi har barna og det koster henne ingenting å snakke nedsettende om vår familie til barna.

I fem år har vi prøvd å få henne til å forstå at de har søsken som savner de og en far og stemor som vil inkludere de i sin familie. Forige gang vi skulle ha samvær så møtte hun ikke opp med ungene som avtalt. Nei, hun skulle "vise oss" og vi måtte bare ikke tro at hun bryr seg om vår familie. Å skrike om manglende farsfølelse kan hun, men å gi ungene samvær med sin far er visst ikke så viktig.

Jo, vår historie er subjektiv. Men det er skremmende å høre hvor mange som sliter med det samme. Så de artiklene du brskriver er faktisk ofte meget reelle.

[Gjest Stormtora]

Å joda. Som jeg skriver, er det nok av mødre også, som oppfører seg som idioter. Bare så synd at det alltid er de "slemme" mødrene, som blir fokusert på i medier og forum. De "slemme" fedrene er "fredet". Er det fordi vi "voksne" kvinner, alltid skal være så storsinnet, at vi finner oss i å bli tråkket på? Måtte bare får det ut!!!!!

[Far til 2]

Nå er jeg så forbannet lei av alle artikler og innlegg som går på at pappa må ta kontroll, og at alle mødre har uærlige hensikter mht samvær. Enslige mødre blir fremstilt som pengegriske, sjalu monster, som gjør hva de kan for å stikke kjepper i hjulene for far og hans nye samboer.

Jada, jeg vet at mange tror at det er best for barnet at foreldrene kan samarbeide osv. Mange mødre er blitt trampet på av barnefar, kanskje gjennom årelange samliv, og trampingen fortsetter, i all evighet, fordi maktsyke fedre, gjør hva de kan for å unngå å måtte betale bidrag. Og, til dere naive "stemødre" som skriver på forumet: Vent til hverdagen innhenter dere også! Hold dere for gode til å sverte barnemoren.

←

For det første:

1.

Du mener tydligvis at det ikke er til barnets beste at foreldrene samarbeider (ref. "Jada, jeg vet at mange tror at det er best for barnet at foreldrene kan samarbeide osv."). Du kan naturligvis være så uenig som du bare vil i dette, men fakta er at de aller fleste undersøkelser tilsier at foreldrene får det bedre om de klarer å samarbeide på tross av samlivsbrudd.

2.

Du føler deg tydligvis trampet på av barnefaren. Men synes du det er riktig at barnet skal få lide for dette, f.eks. med begrenset samvær ?

Det er du som bruker ordene om at alenemødre er "- pengegriske, sjalu monster, som gjør hva de kan for å stikke kjepper i hjulene for far og hans nye samboer."

Jeg vet dette ikke stemmer med virkligheten til enhver tid, men hva er årsaken til at en del mødre blir fremstilt på den måten du påstår ?

Er så lei av å høre på hvor harmoniske barna er når de er på besøk hos pappa, og om manglende grenser og omsorg hos mor. Har så altfor mange eksempler på fedre som ikke tok ansvar i samlivet med barnemoren, men som etter brudd, plutselig skal overbevise hele verden om hvor dyktige de er som foreldre. Annenhver helg, og en dag i uka...

←

Og hva så ... ? Om far (iflg mor) var fraværende i samlivet med barnemoren, så betyr ikke det at barna skal fratas enda mer samvær/omsorg etter bruddet. Ingenting er vel bedre for et barn at far nå tar ansvar og stiller opp slik barnet ønsker. Annehver helg + en dag i uka er ikke mye samvær for et barn som er glad i faren sin, - uavhengig av foreldrenes konflikter.

Fedre som lot mor sitte med størstedelen av jobben, skal plutselig ha delt samvær, til tross for at de nå får enda mindre tid til seg selv? Har det noe med bidrag å gjøre? Bare spør....?

←

Hvis du blander inn bidraget kan en snu det hele på hodet og spørre hvorfor mor vil begrense barnets samvær med far som endelig stiller opp. Har det noe med bidrag å gjøre ? Hvorfor ikke la far ta en større del av jobben og la barna få det samværet de ønsker. Det gir ikke større ulemper enn at bidraget blir mindre. Samtidig gir det mor mer fritid til seg selv og evt mulighet til å tjene penger. Det gir større overskudd til mor, tid til egenpleie, tid til utdannelse/karriere, - og det gir barna tid med en forelder de er glad i. Hva er ulempen ???

Skal ikke gre alle under en kam, det er mange ansvarsfulle fedre der ute, med mødre som oppfører seg som idioter, men vær så snill jenter; Tenk dere om! Din nye samboer har en fortid, som du etterhvert vil få erfare....

←

Kan dette være en medvirkende årsak til så mye konflikter etter et samlivsbrudd. Du signaliserer en situasjon hvor du er sterkt uenig i hva din tidligere partner ønsker av løsning. Det er altså i en slik konfliktsituasjon samvær/omsorg idag bestemmes og mye tyder på at foreldrene ikke klarer å være 100% objektive når konfliktene rundt samlivsbruddet raser. Kansje bør omsorgsløsningen ikke bestemmes før 1 år etter bruddet, og at foreldrene bør ha felles omsorg som utgangspunkt dette året. Da får ihvertfall partene mulighet til å roe seg ned og velge en løsning barna er fornøyd med

[Gjest regine]

Jeg er faktisk veldig enig i mye av det trådstarter sier......

Det er noe med at man fortsatt blir "uglesett" når man er alenemor. Og du far til 2 er en av de som i uttallige innlegg nettopp kommer med den type ytringer og meninger. Godt pakket inn i surrespråket ditt, men dog.

Og i en del situasjoner er det ikke snakk om at barnet "fratas" samvær med faren, det er derimot snakk om at far ødelegger barnet, for å hevne seg på mor. (men det skal vi vel helst ikke snakke høyt om, det kunne jo ødelegge myten om den forferdelige mora og den uegenyttige, stakkars faren).

Jeg har også vært i den situasjonen at "stemor" har blitt mer katolsk enn paven, hvor det overhode ikke har vært mulig å se at kanskje det far sier er NOE overdrevet. Og hvor "stemor" faktisk i ettertid har innrømmet at det nok ikke var helt som faren hevdet ......

Heldigvis klarer de fleste seg etter brudd, det blir ikke "krig" i årevis. Dessverre er det imidlertid fortsatt slik at når mor tar seg av barna sine, så er det en selvfølge, mens når far gjør det fortjener han nærmest "helgenstatus". Det er en vesentlig forskjellig holdning i hele samfunnet til mødre og fedre, jeg har enda ikke hørt en alenefar hetses som et griskt monster.... Hvis motiver blir uglesett om han sier at mor ikke er bra for barna. Da er han omsorgsfull. Hvis mor sier det samme er hun vrang og vanskelig.

[Gjest Stormtora]

Enn om faren forsømmer barna de dagene han skal ha samvær? Sover til langt på dag, mens barna ser Tv alene, sitter foran PCn og chatter, mens barna leker ute alene.... Han betaler ikke bidrag, og jeg krever heller ikke, nettopp på grunn av å ikke bli beskyldt for at det er pengene som er årsaken til at jeg ikke går med på 50/50. Skjønner? Når man i en alder av 40 år, ikke greide å prioritere barn og familie, ser det vel kanskje stygt ut for fremtiden...... eller?

[Gjest Stormtora]

Jeg er faktisk veldig enig i mye av det trådstarter sier......

Heldigvis klarer de fleste seg etter brudd, det blir ikke "krig" i årevis. Dessverre er det imidlertid fortsatt slik at når mor tar seg av barna sine, så er det en selvfølge, mens når far gjør det fortjener han nærmest "helgenstatus". Det er en vesentlig forskjellig holdning i hele samfunnet til mødre og fedre, jeg har enda ikke hørt en alenefar hetses som et griskt monster.... Hvis motiver blir uglesett om han sier at mor ikke er bra for barna. Da er han omsorgsfull. Hvis mor sier det samme er hun vrang og vanskelig.

←

Litt vanskelig å uttrykke seg klart og tydelig når man er frustrert, men regine sa det...

[Far til 2]

Jeg er faktisk veldig enig i mye av det trådstarter sier......

Det er noe med at man fortsatt blir "uglesett" når man er alenemor. Og du far til 2 er en av de som i uttallige innlegg nettopp kommer med den type ytringer og meninger. Godt pakket inn i surrespråket ditt, men dog.

←

Den siste setningen synes jeg faktisk var litt morsom (selv om jeg ikke forstod hva du mente med den beskrivelsen)

Og i en del situasjoner er det ikke snakk om at barnet "fratas" samvær med faren, det er derimot snakk om at far ødelegger barnet, for å hevne seg på mor. (men det skal vi vel helst ikke snakke høyt om, det kunne jo ødelegge myten om den forferdelige mora og den uegenyttige, stakkars faren).

←

Jeg forstår at du mener far ødelegger barnet "i en del situasjoner". Men er det egentlig opp til mor å bestemme dette ? Og når konflikten mellom foreldrene er stor er det ikke uventet at en beskriver sin tidligere kjæreste med veldig negative ord. Ikke fordi vedkommende er en så dårlig far, men fordi han er tidligere kjæreste med mor.

TS indikerer at barnet ikke bør ha samvær annehver helg og en dag i uka fordi han ikke tidligere har stilt opp (på hennes premisser). Da mener jeg det er snakk om å frata barnet samvær og er helt uenig i din beskrivelse at det ikke er å frata barnet samvær.

Som oftest er det ingen som spør barnet om hva det synes. For det skal mamma og pappa mene noe om alene. I slike tilfeller blir ikke samværet på barnets premisser.

Jeg har også vært i den situasjonen at "stemor" har blitt mer katolsk enn paven, hvor det overhode ikke har vært mulig å se at kanskje det far sier er NOE overdrevet. Og hvor "stemor" faktisk i ettertid har innrømmet at det nok ikke var helt som faren hevdet ......

←

Jeg har vært i en situasjon hvor "stefar" ikke kunne oppføre seg ordentlig. Barnas mor nektet desverre å innse dette inntil det ble slutt med han. MEN DET ER DA IKKE BARNETS FAR/MOR SIN SKYLD AT NY SAMBOER IKKE HÅNDTERER DETTE SLIK VI FORELDRE VIL. Derimot er det vi som er foreldre som er ansvarlig for at barnet blir prioritert over nye kjærester. Når myndighetene velger å høre kun en av partene der det er konflikt etter et brudd mener jeg de har valgt side av helt andre årsaker enn objektivitet.

Heldigvis klarer de fleste seg etter brudd, det blir ikke "krig" i årevis. Dessverre er det imidlertid fortsatt slik at når mor tar seg av barna sine, så er det en selvfølge, mens når far gjør det fortjener han nærmest "helgenstatus". Det er en vesentlig forskjellig holdning i hele samfunnet til mødre og fedre, jeg har enda ikke hørt en alenefar hetses som et griskt monster.... Hvis motiver blir uglesett om han sier at mor ikke er bra for barna. Da er han omsorgsfull. Hvis mor sier det samme er hun vrang og vanskelig.

←

Det finnes utvilsomt mange uegnede aleneforeldre. Jeg antar at antall uegnede aleneforeldre er det samme (i %) som det uegnede alenemødre.

Men i tilfellet som trådstarter har er hun skeptisk til at barnet plutselig skal få annenhver helg og en dag pr uke sammen med far. Fordi han i hennes øyene er uegnet som far fordi "han trampet på mor". Men jeg kan ikke se at fars dårlige forhold til mor før samlivsbruddet skal være avgjørende for hans evner som omsorgsperson for barnet. Enda mindre at mor alene skal kunne definere fars omsorgsevne. Det er nok av de som mener far aldri klarer å måle seg med mor.

[Gjest Gjest]

En utblåsning hjelper ofte når man er frustrert som du er nå.

Håper bare at du føler deg bedre nå som du har fått tømt deg

[Far til 2]

Enn om faren forsømmer barna de dagene han skal ha samvær? Sover til langt på dag, mens barna ser Tv alene, sitter foran PCn og chatter, mens barna leker ute alene.... Han betaler ikke bidrag, og jeg krever heller ikke, nettopp på grunn av å ikke bli beskyldt for at det er pengene som er årsaken til at jeg ikke går med på 50/50. Skjønner? Når man i en alder av 40 år, ikke greide å prioritere barn og familie, ser det vel kanskje stygt ut for fremtiden...... eller?

←

Hvem sier at far forsømmer barna ? Er det barna eller deg ?

Og hva mener du er å forsømme barna ? Er det å sove noen timer ekstra om morgenen i helgene om barna aksepterer å se litt på TV ? I såfall er det mange uegnede mødre der ute også.

Og hvis far ikke betaler bidrag, og du ikke krever noe bidrag, er det vel neppe noe å spare for faren om han har barna mer. Det økonomiske aspektet som du beskylder barnas far for er med andre ord ikke tilstede.

Jeg er redd du må komme med en ny begrunnelse for å frata barna samvær.

[Gjest Stormtora]

Er jeg den eneste i verden, som synes farens dårlige forhold til mor, både før og etter samlivsbruddet, er vesentlig for grunnlaget for et godt samarbeid.

Delt samvær, fungerer best under visse forutsetninger. Nevner gjensidig respekt, etc. Folkeskikk.....? Hva med psykopatiske trekk...? Det bare fortsetter i all evighet!!!!

Før eller senere må man beskytte seg selv, og barna. Hva gjør man da? Går med på 50/50, eller prøver så godt man kan, å begrense samværet med en umoden far, og "glemmer" alle former for bidrag. Lar han vinne, rett og slett...!

[Gjest Gjest]

Er jeg den eneste i verden, som synes farens dårlige forhold til mor, både før og etter samlivsbruddet, er vesentlig for grunnlaget for et godt samarbeid.

Delt samvær, fungerer best under visse forutsetninger. Nevner gjensidig respekt, etc. Folkeskikk.....? Hva med psykopatiske trekk...? Det bare fortsetter i all evighet!!!!

Før eller senere må man beskytte seg selv, og barna. Hva gjør man da? Går med på 50/50, eller prøver så godt man kan, å begrense samværet med en umoden far, og "glemmer" alle former for bidrag. Lar han vinne, rett og slett...!

←

Det er vel ikke bare far som er ansvarlig for et dårlig samarbeid?

Å dårlig samarbeid skal da ikke avgjøre om far er egnet som omsorgperson for barna etter samlivsbrudd.

[Gjest Stormtora]

Det er vel ikke bare far som er ansvarlig for et dårlig samarbeid?

Å dårlig samarbeid skal da ikke avgjøre om far er egnet som omsorgperson for barna etter samlivsbrudd.

←

Neida. Samvær og samarbeid fungerer helt greit. Henter og bringer, veksler noen få ord. Ellers ingen kontakt. Det må vel være et greit samarbeid?

[Gjest Gjest]

Hei TS

Det ville kanskje vært enklere for oss andre å forstå sammenhengen, å hva du er ute etter hvis du hadde fått med detaljer som psykotiske trekk, å at sånn og sånn har jeg det i forhold til X istedenfor å skjære alle over en kam i åpningsinnlegget ditt.

Da er det enklere for andre å skjønne at du er frustrert over hvordan det forholder seg netopp i ditt forhold til X.

Som noen har poengtert tidligere så er vi alle ulike, både når det gjelder mødre, fedre, steforeldre og barn/ stebarn.

[Far til 2]

Er jeg den eneste i verden, som synes farens dårlige forhold til mor, både før og etter samlivsbruddet, er vesentlig for grunnlaget for et godt samarbeid.

←

Du er garantert ikke den eneste som mener dette. Men det betyr ikke at du har rett i din beskrivelse av problemstillingen.

Delt samvær, fungerer best under visse forutsetninger. Nevner gjensidig respekt, etc. Folkeskikk.....? Hva med psykopatiske trekk...? Det bare fortsetter i all evighet!!!!

←

Nå synes jeg det begynner å komme det jeg vil beskrive som en del "vikarierende argumenter". Om du ikke får gjennomslag hos alle med det ene argumentet, hoster du opp et nytt som skal gi deg støtte. Dette mener jeg er symptomatisk for en del foreldre i brudd fasen. En kaster seg over ex'en med sitt kraftigste skytts, SELV OM ARGUMENTASJONN IKKE HAR NOEN INNVIRKNING PÅ DEN ANDRE FORELDERENS EGENSKAPER SOM OMSORGSPERSON OVENFOR BARNET.

Jeg overtok omsorgen fordi en 3.dje part tok iniativet til det. Men jeg kan ikke frata barna en selvfølgelig rett til samvær med den andre forelderen. Det bør jeg rett og slett ikke ha lov til. Barnas rett til samvær overstyrer alt annet såfremt forelderen ikke er til skade for barna. Og dette gjelder selv om jeg som bostedsforelder er uenig med samværsforelder i en del disposisjoner.

Før eller senere må man beskytte seg selv, og barna. Hva gjør man da? Går med på 50/50, eller prøver så godt man kan, å begrense samværet med en umoden far, og "glemmer" alle former for bidrag. Lar han vinne, rett og slett...!

←

Hvem tror DU er vinneren om barna får oppleve felles omsorg ???

a) Er det far som får mulighet til mer tid sammen med barnet ?

b) Er det far som slipper bidrag (som du likevel ikke krever) ?

c) Er det barna som for oppleve begge foreldrene sine til tross for at foreldrene "langt ifra" er kjærester mer ?

d) Er det mor som kan skape seg sitt eget liv/fritid og få mer overskudd til barna ?

e) Eller er det mor som får tid til utdannelsen/karriere og dermed større inntekstpotensiale ?

Og hvorfor tror du far "vinner" om barna får mer samvær med han ? Er det noe du ønsker å oppnå som du ikke forteller ?

[Gjest Stormtora]

Å? Er det det det handler om? Inntektspotensial, sitt eget liv, selvrealisering, barn som gjerne vil flytte hit og dit? Har barna valgt det selv? Nå er dessverre jeg av den oppfatning at har man satt barn til verden, må man ivareta barnas beste, så langt det lar seg gjøre. Uansett om barnefaren mener noe annet. Selvgodhet har vi nok av i samfunnet. Beklager. Barnefedre som i utg pkt prioriterer vekk barna, og kommer på banen den dagen han skjønner at de kanskje må betale bidrag, er fedre på helt feil grunnlag...

[Far til 2]

Å? Er det det det handler om? Inntektspotensial, sitt eget liv, selvrealisering, barn som gjerne vil flytte hit og dit? Har barna valgt det selv? Nå er dessverre jeg av den oppfatning at har man satt barn til verden, må man ivareta barnas beste, så langt det lar seg gjøre. Uansett om barnefaren mener noe annet. Selvgodhet har vi nok av i samfunnet. Beklager. Barnefedre som i utg pkt prioriterer vekk barna, og kommer på banen den dagen han skjønner at de kanskje må betale bidrag, er fedre på helt feil grunnlag...

←

Jeg forstår ikke argumentasjonen din.

- I det ene øyeblikket skyter du på "stemødre" fordi du mener noen av dem sverter moren.

- I neste øyeblikk mener du far er uegnet til samvær fordi han ikke stilte opp slik du forventet under samlivet.

- Deretter kritiserer du farens "psykopatiske trekk"

- Og avslutter med å bidragssaken.

Du kommer med en ensidig nedrakking av faren og stemoren. Samtidig unngår du enhver "avsporing" som relaterer seg til barna og deres ønsker/behov.

Kan du ikke heller si rett ut hva du ønsker og hvorfor du ønsker det ?

Da kan vi lettere si om vi er enig eller uenig.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke argumentasjonen din.

- I det ene øyeblikket skyter du på "stemødre" fordi du mener noen av dem sverter moren.

- I neste øyeblikk mener du far er uegnet til samvær fordi han ikke stilte opp slik du forventet under samlivet.

- Deretter kritiserer du farens "psykopatiske trekk"

- Og avslutter med å bidragssaken.

Du kommer med en ensidig nedrakking av faren og stemoren. Samtidig unngår du enhver "avsporing" som relaterer seg til barna og deres ønsker/behov.

Kan du ikke heller si rett ut hva du ønsker og hvorfor du ønsker det ?

Da kan vi lettere si om vi er enig eller uenig.

←

Må si meg enig her.

Det er ikke enkelt utifra TS innlegg å skjønne hvor h*n vil.

Skjønner at det er mye frustrasjon her, men da må TS vite hva h*n er frustrert for.

[Gjest regine]

Å? Er det det det handler om? Inntektspotensial, sitt eget liv, selvrealisering, barn som gjerne vil flytte hit og dit? Har barna valgt det selv? Nå er dessverre jeg av den oppfatning at har man satt barn til verden, må man ivareta barnas beste, så langt det lar seg gjøre. Uansett om barnefaren mener noe annet. Selvgodhet har vi nok av i samfunnet. Beklager. Barnefedre som i utg pkt prioriterer vekk barna, og kommer på banen den dagen han skjønner at de kanskje må betale bidrag, er fedre på helt feil grunnlag...

←

fra en del her inne kan man absolutt lure, ja, på om det er det ovennevnte som er poenget........ Dvs. for noen er det åpenbart at det er det, det er dem selv og ikke barna det handler om...

Det HAR mye å si hvordan far har vært før bruddet, både mot barn og mor for hvordan samarbeidet blir. Jeg har til dags dato ikke sett en far, som IKKE stilte opp før bruddet, gjøre det etter på heller. Det som skjer er enten at farmor tar over mye av det praktiske med samværet, eller at far får seg ny dame som tar/får ansvaret (og gjerne overtar fars hat mot mor....), eller at mor fortsatt tilrettelegger slik at barna skal ha det bra når de er hos far.

I alle andre sammenhenger i livet har dine handlinger konsekvens. Bortsett fra for fedre som ikke gidder..... Da heter det seg de må få en sjanse, mor skal ikke bestemme hvordan samværet skal være bla bla bla. Dersom en del arbeidstagere haddde oppført seg på samme vis i forhold til jobben sin, da hadde de neppe hatt den jobben lenge. Barn derimot, skal, i verste fall, påtvinges et samvær for enhver pris, med idiot-begrunnelser som at "han banket riktignok mor, men han er jo en god far" (og den har jeg hørt brukt).

I motsetning til en del andre skjønner jeg faktisk argumentasjonen til trådstarter også, og at man kan bli både opprørt og lei seg.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Det er noen poeng her jeg tror kan være gjeldende for flere. Min mann var ikke spesielt tilstede i sine barns liv mens han var gift med barnas mor. Dette hadde flere årsaker, blant annet hadde de en veldig tradisjonell arbeidsdeling, og når forholdet begynte å skrante de siste fem årene ble dette arenaer for maktkamp. Altså han hadde sitt territorium utenfor hjemmet (arbeidsliv med mye reising) og hun som hjemmeværende hadde makten der.

I dag er han gift meg meg, og har vel aldri hatt så mye samvær med barna sine. Jeg tror det skyldes flere ting, blant annet 1) de er ikke i huset der han bor når han står opp, kommer hjem fra reise osv - han savner dem og 2) samværet er frivillig, ikke fordi han og mor er inne i denne maktkampen.

Jeg tror ikke noen av de vil kalle det en maktkamp, det er nok mine ord.

Og jeg? vel, jeg er ikke den onde stemoren, men heller ikke et supermenneske. Jeg synes det til tider er tøft å være stemor, men som alle andre som har nære relasjoner til barn gjør jeg så godt jeg kan