selvbilde fra helvete

[miow]

nei dette var triste greier, slettet!

Endret 3. oktober 2006 av miow

[Gjest gjest1]

Det er veldig lett å tenke sånn, tilogmed for meg som er HELE to år eldre enn deg

Du har vel fått komplimenter oppigjennom? Når jeg føler meg sånn tenker jeg bare på ting folk har sagt til meg, og føler meg mye bedre straks. Og prøver å overbevise meg selv over at det jeg tenker bare er piss.

Jeg hadde spiseforstyrrelse da jeg var 18, og pratet med helsesøstra om det. Hun var veldig lite behjelpelig, men jeg kom meg ut av det på egen hånd, ved bare å "ta meg sammen" og tenke kun positivt,

Det er vanskelig når en føler seg helt nede, men en må bare prøve

[miow]

borte..

Endret 3. oktober 2006 av miow

[Gjest Gjest]

jeg er 29 og egentlig en gla' jente (hvorfor er ikke det noe kompliment?) men jeg tenker også sånn som du gjør.. at alle andre har noen de foretrekker fremfor meg, at jeg egentlig ikke passer inn og sånt.. har også de samme tankene rundt kropp og mat og har hatt det "hele livet". Har merket at i de periodene det skjer mye rundt meg så er disse negative tankene helt fraværende mens i perioder der jeg er tiltaksløs og mye alene så blir jeg veldig fokusert på dette.. veldig selvsentert egentlig.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er ganske vanlig at man har dårlig selvbilde i den alderen du er i, uten at jeg sier det bare har med alderen å gjøre og at du bare "må vente og se". Men kanskje selvbildet ditt er litt mye preget av at du sammenlikner deg mye med andre - og de ser du tross alt bare utenfra. For DEM ser kanskje DU vellykka og lykkelig ut? Prøv å ikke tenk så mye på at andre gjør ting bedre, fortere, morsommere enn deg (det er ALLTID noen som er bedre enn deg, men mange som ikke er det også, og bare DU gjør DINE ting). Noen er alltid penere og yngre/eldre også. Det får du ikke gjort så mye med...

Som en trøst kan jeg si at jeg følte meg på samme måte da jeg var på din alder, og nå mer enn ti år seinere vet jeg at NOE av det er igjen og dukker opp innimellom. Men nå vet jeg at det står og faller på meg selv og hvordan jeg tar ting, og hvordan jeg tenker. Selvtilliten min og identiteten min har vel også fått tid til å utvikle seg og basere seg på helt andre ting enn det som var viktig da jeg var tenåring; da var det "bare" hvor teit jeg måtte være i forhold til "alle andre" som betydde noe for meg. Og det betyr jo egentlig ingenting, dessuten tror jeg faktisk ikke de andre syntes jeg var spesielt teit...

Tenk over ting du er god til, ting som er fint ved deg, og fokuser på disse, ikke på små "uperfektheter"- ingen er perfekte. Gjør ting du liker; gå en tur i skogen eller spis is eller en god salat på en kafè, unn deg noe fint. Ikke straff deg selv for ting du ikke kan oppnå.

[Gjest Tweek]

Det er veldig lett å tenke sånn, tilogmed for meg som er HELE to år eldre enn deg

Du har vel fått komplimenter oppigjennom? Når jeg føler meg sånn tenker jeg bare på ting folk har sagt til meg, og føler meg mye bedre straks. Og prøver å overbevise meg selv over at det jeg tenker bare er piss.

Jeg hadde spiseforstyrrelse da jeg var 18, og pratet med helsesøstra om det. Hun var veldig lite behjelpelig, men jeg kom meg ut av det på egen hånd, ved bare å "ta meg sammen" og tenke kun positivt,

Det er vanskelig når en føler seg helt nede, men en må bare prøve

←

Jeg hadde å spiseforstyrrelse, men klarte på en måte å komme ut av det selv etter en god tid..

jeg ville ikke at noen skulle vite noe, derfor var jeg mange plasser og var ikke lenge på plassene, da kunne jeg si, jeg spiste ... (der jeg var) og ingen mistenkte noe og at jeg holdt meg litt for meg selv, var også veldig sjenert, så jeg var ikke noe midtpunkt..

men hvis jeg er lei meg, hører jeg på musikk.

det blir man glad av, og når man er glad tenker man positivt

det er vanskelig å komme med eksakt råd, men du burde snakke med noen.

om det er psykolog av et slag, eller en venninne/familiemedlemm du stoler på..

ellers må man bare prøve og ikke sammenligne seg selv med alle hele tiden..

dette er kanskje litt teit, men du kan prøve og se noe stygt på andre, og vil du føle deg bedre selv, men når man er fornøyd med seg selv er det også lett å se fine ting med andre, uten at du sammenligner deg:)

[Gjest gjest1]

Jau vi kvinnfolk er altfor flinke til å sammenligne! Jeg sammenligner leggene mine med andres hele tidne, og for hver sunn legg jeg ser, blir mine mer som fyrstiker. Pføy!

Men det ligger noe i det å høre på musikk. Det er det beste du kan bruke for å påvirke humøret. Så lenge ikke det er fjollepop som ikke eier dybde