angelous dagbok

[Neytiri]

[jente 79]

[angelou]

Min tur AAAAU! :gjeiper:

[Eeyore]

Kjempespennende! Jeg venter ivrig på sms

Lykke til vennen

Endret 2. september 2010 av Eeyore

[Småkjekset]

Gleder meg til oppdateringer

[Eeyore]

Lille M kom til verden kl 11:59 idag

51 cm og 3800g. Fødselen gikk raskt og fint og hun kom på sykehuset med 6 cm åpning kl 10. Mor og far er overlykkelige

Gratulerer så mye med prinsessa Angelou!!!

[Pupsilure]

Gratulerer så mye!! :blåse:

[siebaeo]

Gratulerer med raskt og fin fødsel og liten PRINSESSE!! :strix:

[Havfrua]

Gratulerer så mye med prinsessa Angelou og velkommen til verden lille M.

Endret 2. september 2010 av Havfrua

[Kykkelikokos]

Gratulerer så mye med den lille prinsessen!

[Neytiri]

Gratulerer så mye!!!!! Gleder meg å høre hvordan alt gikk!!!

[Spatula]

Gratulerer

:strix:

[Småkjekset]

Gratulerer så mye

Håper alt står bra til med mor, far og barn

[dreia]

Gratulerer med tulla!

Og så herlig med ein fin fødselsopplevelse.

[Eeyore]

Veldig søt er hun :rødme: Og K er stolt storebror som bare vil kose

Endret 2. september 2010 av Eeyore

[Lucky?]

Gratulerer så mye Endelig er lille prinsessen her

Nyt dagene sammen

[Neytiri]

Har liksom på følelsen at du kommer til å føde akkurat på termin jeg

og tenk jeg hadde helt rett for meg!!!! Skjer nesten aldri

[Umuriel]

Åååååh! Gratulerer så mye med lille M! Kos dere kjempemasse!

[jente 79]

Så gøy!!!!!!!!!!

Gratulerer så mye!!!

[angelou]

Er så utrolig glad for denne opplevelsen at jeg blir rørt når jeg tenker på det, endelig skjønner jeg dem som sier at å føde er fantastisk

Jeg våknet klokka 03.00 på natta den 02.september av at jeg hadde litt vondt i ryggen. Tenkte ikke noe over det, gikk på do, men registrerte at takene kom med jevne mellomrom. Lå og slumra litt og fant ut at det var et kvarter i mellom, og tenkte at dette kanskje kunne være starten på noe. Var ikke noe særlig vondt, men kjente det såpass at jeg våkna litt hver gang. Når klokka var 07.00 så begynte jeg å kjenne det såpass at jeg måtte puste litt tungt, og fant liksom ikke noen god stilling å ligge. Så når klokka var 07.30 gikk jeg inn til sambo og sa at i dag blir det fødsel, men det er ikke noe å stresse med, vi har god tid. Riene kom da med ti minutters mellomrom ca og var ikke veldig vonde.

Men det var akkurat som om å reise seg opp var som å trykke på en knapp - og plutselig hagla det på med rier med fire/fem-fem minutters mellomrom, og de begynte å kjennes, og varte halvannet minutt. Men optimist som jeg er så trodde jeg fremdeles ikke at dette var noe å snakke om. Jeg pakka sekken til K, lagde kakao (han skulle på fjelltur med barnehagen) og pusta og pesa innimellom. Sambo stressa med K i barnehagen, og ned til besteforeldrene sine med bilstol og skift, (han greide til og med å kaste regntøyet til K i søpla, så tror han stressa litt ).

Han var vel hjemme igjen klokka 09.00 og da syntes han jeg skulle ringe føden. Men jeg tok meg en dusj først, for tenkte det kunne hjelpe litt mot smertene, men det gjorde det ikke, og det ble bare vondere og vondere, så da ringte vi føden. Og svaret vi fikk var :" når andregangsfødende må legge fra seg telefonen under riene for at det er vondt, da er det på tide å komme". Så da reiste vi.

Kom på sykehuset klokka 09.45 og ble sendt rett inn på fødestua og sjekket klokka 10.00. Ja, her var det 6 cm åpning sa jordmora og jeg ble dritglad - var det mulig? Sist hadde jeg jo ula i smerter i timesvis før det ble tre cm. Riene tok seg kraftig opp og ble vondere og vondere, og jeg kjente et SYKT nedpress, så når klokka var 11.15 spurte jeg pent om å få lystgass, og det fikk jeg, og den virket kjempeeffektivt.

Så spurte jordmora meg om hun kunne få prøve akupunktur på meg, og det sa jeg ja til. Hun hadde satt tre nåler før hun sa til sambo at "bare vent, om ti minutter vil hun presse" og hun hadde rett, det gikk 8 minutter! Freaky

Husker jeg tenkte at NÅ er det like vondt som det var når de tok vannet sist og ikke før hadde jeg tenkt det så kjente jeg at jeg måtte presse. Uvant følelse, for med epidural kjente jeg jo ikke det. "Jeg må presse sa jeg" - og da sjekket de meg og jeg fikk beskjed om at her var det bare å presse det jeg maktet. Så det gjorde jeg i 7 minutter, og så kom hodet, og på neste ri var hun ute - klokka 11.59. Jeg kunne bare IKKE fatte hvor fort det hadde gått, og det gjorde ikke sambo heller. Vi bare så på hverandre, og "hæ - er det over allerede?" Det første M gjorde var å bæsje over hele meg

Så det gikk vel omtrent 4,5 time fra det jeg vil kalle som første vonde rie til hun var ute, og ikke en eneste gang tenkte jeg at det var uoverkommelig, følte jeg hadde kontroll hele veien, og lystgassen den siste halvtimen før pressriene virket så effektivt at jeg ikke en gang følte jeg var på samme smertenivå som sist, og da fikk jeg epidural på 4 cm åpning. Det var en helt fantastisk følelse å føde uten epidrual, og virkelig få kjenne på kroppen hvordan det føles med pressrier, og ikke minst følelsen av når hun kom ut. Jeg sydde tre små sting innvendig som jeg ikke har kjent noe til enda iallefall.

Føler meg som verdens heldigste superwoman