Gå til innhold

angelous dagbok


angelou

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

En graviditet er jo også en tid da man kan, som du, legge til seg gode vaner. Jo mer man "øver på det", jo lettere blir det nok i etterkant og, når man skal lære bort gode matvaner til barna sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Graviditet er også en tid hvor man unner seg mange "belønninger" (alt fra "nå har jeg spist sunt nesten hele dagen så nå fortjener jeg en sjokolade" til "20 minutter for å få på sokkene, det må jo ha brent av minst én marssjokolade") og den vanen er det vanskelig å kvitte seg med senere... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:Gjesp: Idag er jeg så trøtt, tror jeg slumra 5 ganger i morges før jeg kom meg opp av senga. Enda har jeg jo sovet godt i natt også, det er ikke det, men, men - det går vel over. Blir godt med helg nå iallefall, endelig ei helg vi ikke skal noe, tror det er første helga siden i juni eller noe, det kjennes iallefall slik ut. Skal bare tasse rundt i pysjen lenge, gjøre litt hjemme, gå på kafè og late meg skikkelig. Aaaaah - gleder meg :)

Igår var jeg skikkelig merkelig humør, skulle legge meg igår så bare begynte jeg og grine :gråte: - da var liksom alt galt da - syntes skikkelig synd på meg selv :fnise: Sambo stakkar skjønte sikkert ingenting, så når han spurte meg hva jeg gråt for hadde jeg egentlig ikke noe godt svar - "eh - alt?". Bestemora mi er død, jeg er feit og usexy, jeg er sliten og trøtt, livet mitt forandrer seg totalt, jeg er redd for hva det kommer til å gjøre med oss og forholdet vårt, kommer ting noen gang til å bli det samme igjen, blir JEG noengang kjæresten igjen, og ikke bare en rugemaskin? Så jeg svarte bare "ingenting" jeg - redd for at hvis jeg først hadde åpna kjeften hadde jeg ikke greid å stoppe før det var tomt. Han hadde vel ikke skjønt hva som hadde truffet ham før det var over tenker jeg :sjenert:

Men, idag er alt så meget bedre - selv om jeg tenker mange av disse tankene så greier jeg å være rasjonell og si til meg selv at "det ordner seg!".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:kose:

Skjønner godt at det ble litt mye for deg. Blir sånn noen ganger... Selv om det er aldri så ønsket så er det litt skummelt å skulle få barn, men jeg tror det heller gjør forholdet sterkere (i hvert fall så lenge det er bra i utgangspunktet). Med Bestemoren din i tillegg er det ikke rart du gråt.

Godt det er bedre i dag.

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare gi deg en god :klem: jeg. Ikke rart at man får slike tanker innimellom. Det er ikke små omveltninger man må gjennom som gravid, og når du har mista bestemora di på toppen av det hele, så skjønner jeg godt at tårene sitter løst. Godt at du er litt mer positiv i dag! :kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele blir vel litt overveldende en gang iblant tror jeg :sjenert: For jeg og sambo har det bedre enn vi noengang har hatt det egentlig, og vi har kommet nærme hverandre på en helt annen måte gjennom prosessen med prøving, feiling, prøving og graviditet.

Så det har egentlig ikke noe med oss å gjøre, mer med det at hele livet mitt kommer til å forandre seg nå, og selv om det absolutt er ønsket og etterlengtet, så er det fryktelig skummelt også. Og jeg liker å ha full kontroll over hva som skjer, og det har jeg ikke nå, og det freaker meg ut innimellom.

Det jeg egentlig trenger, tror jeg, er å gå på byen og drikke meg drita og komme hjem og kaste meg over sambo for litt hemningsløs "you know what" :fnise: Men, det blir vel sofaen og tv-titting, en nattasuss og litt kos med magen før vi sovner - den store lidenskapen dukker vel opp igjen når det ikke er "opptatt" inni meg lenger...håper jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg egentlig trenger, tror jeg, er å gå på byen og drikke meg drita og komme hjem og kaste meg over sambo for litt hemningsløs "you know what" :fnise:

:ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår var jeg skikkelig merkelig humør, skulle legge meg igår så bare begynte jeg og grine :gråte: - da var liksom alt galt da - syntes skikkelig synd på meg selv :fnise: Sambo stakkar skjønte sikkert ingenting, så når han spurte meg hva jeg gråt for hadde jeg egentlig ikke noe godt svar - "eh - alt?". Bestemora mi er død, jeg er feit og usexy, jeg er sliten og trøtt, livet mitt forandrer seg totalt, jeg er redd for hva det kommer til å gjøre med oss og forholdet vårt, kommer ting noen gang til å bli det samme igjen, blir JEG noengang kjæresten igjen, og ikke bare en rugemaskin? Så jeg svarte bare "ingenting" jeg - redd for at hvis jeg først hadde åpna kjeften hadde jeg ikke greid å stoppe før det var tomt. Han hadde vel ikke skjønt hva som hadde truffet ham før det var over tenker jeg :sjenert:

Men, idag er alt så meget bedre - selv om jeg tenker mange av disse tankene så greier jeg å være rasjonell og si til meg selv at "det ordner seg!".

Huff, sånne kvelder har jeg også av og til. Det er veldig mye som skjer i livet nå, særlig for deg som nylig har mistet bestemoren din. Men må innrømme at det er godt å se at også andre har det slik, for jeg har vært litt redd for at jeg er litt vel sippete innimellom :)

God helg til deg, i alle fall :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei!

Kjenner til de følelsene ja.. Har du sett filmen "knocked up"?

Sex scenen der er hysterisk! Magen kommer litt i veien kan du si.. :fnise:

Anbefaler den filmen altså.. hehe..

Lidenskapen dukker nok opp igjen skal du se, å være gravid er en

opplevelse som snur totalt opp ned på tilværelsen å forholdet. Men så lenge en kan være åpne med hverandre å snakke sammen, så finner en alltid gode løsninger... å det gjør godt å prate om skumle følelser eller tanker om hvordan vi vil klare å være gode foreldre..

Her babler jeg i vei ser du :fnise: , men jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror de aller fleste av oss (iallefall som har vært eller er gravide) kan skjønne fullt ut hva akkurat den gråteepisoden handlet om...Og med alt det de siste ukene har bydd på av ekstra påkjenninger for deg så er det iallefall forståelig! :klemmer:

Det er da ikke negativt på noen måte å ha sånne stunder, det gjør godt å få gråte litt...iallefall synes jeg det! Og så kan man heller snakke litt om det man føler på når det kjennes rett! Det er en utrolig stor omveltning som er på gang, og du er den eneste som VIRKELIG får kjenne på kroppen alt sammen..Livene våre er iferd med å bli snudd helt opp-ned, og uansett hva som skjer vil de aldri bli som før! Det er kjempeskummelt...og utrolig spennende, og jeg er sikker på at når vi har fått ruget ferdig, så er vi litt mere klare for å takle det som skal komme! Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å være totalt forberedt på det jeg har foran meg, men jeg tenker som så at man vokser med oppgaven, og lærer etterhvert! Noe kommer sikkert av seg selv, mens andre ting kan man be om hjelp til å forstå/lære!

Håper at du får en fin helg vennen!! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man merker at følelsene er mye sterkere når man er gravid ja... Sambo og kranglet i morges, og jeg reagerte mye mer enn jeg pleier. Samtidig blir man jo mye lettere rørt også da :)

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker at jeg også reagerer mer kraftigere enn jeg vanligvis pleier. Oppfører meg som et barn av og til, selv om jeg vet at det ikke hjelper på noe som helst. :sur:

Her om dagen var jeg så sur at samboeren lar klærna hans slenge rundt i stua at jeg plukket alle klærna hans og kastet dem ut på balkongen. Og i tillegg satte alt den søppla som han ikke har kastet ennå, men bare lar slenge rundt i leiligheten i senga hans, så han fikk seg en overraskelse når han skulle legge seg. :fnise:

Heldigvis så skjønner han det er hormoner og tar det ikke så alvorlig. Men jeg var så utrolig sint på ham den dagen, og allerede på kvelden var han tilgitt. :hjerter_rundt:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her om dagen var jeg så sur at samboeren lar klærna hans slenge rundt i stua at jeg plukket alle klærna hans og kastet dem ut på balkongen. Og i tillegg satte alt den søppla som han ikke har kastet ennå, men bare lar slenge rundt i leiligheten i senga hans, så han fikk seg en overraskelse når han skulle legge seg. :fnise:

Heldigvis så skjønner han det er hormoner og tar det ikke så alvorlig. Men jeg var så utrolig sint på ham den dagen, og allerede på kvelden var han tilgitt. :hjerter_rundt:

:fnise:

*kjenne seg igjen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...