angelous dagbok

[angelou]

Ikke bare jeg som er listoman altså Godt å høre, her er det nemlig lister over det meste. Var og kikka på noen gamle babyklær etter sambo i helga også - det meste var ganske falmet og utvaska, men tok med ei gul strikka slengbukse og ei skikkelig kul retro t-skjorte hjem. Skikkelig 70`s show Moro uansett da, og det var en del fine ting også, til større barn - bunader og sånn, både til jente og til gutt

Hodepinen igår ga seg ikke, ble verre og verre utover dagen, så reiste hjem fra jobb litt tidligere, tok en paracet og sov i to timer - det hjalp meg iallefall over kneika. Så i natt har jeg i grunnen ikke sovet så mye, i og med jeg sov så mye på dagen igår, men har ikke vondt i hodet idag

Jeg kjenner også sparkene ganske så lavt i livmoren, mellom symfysen og navlen - hadde medarbeidersamtale idag og tar meg selv i å glise hver gang jeg kjenner det - GØY!

Fikk prata litt om arbeidssituasjonen min fremover, og at jeg ønsker å jobbe helt til permisjonen, og derfor håper de kan skjerme meg litt mer enn vanlig til høsten, det pleier vanligvis å være mye stress, kav og fryktelig mye overtid her hos oss på høsten.

Og igår bestilte jeg flybilletter til ferien Ååååååå - gleder meg, siste ferien med bare oss to på ei stund :rødme:

[Litjmor]

Håper de kan være greie sånn at du unngår de værste stresset på jobben. Tiden er inne for å ta vare på seg selv og den lille.

Kos med ferie, vi skal bare på hytta men som du sier så er det siste ferien sammen som 2. Neste ferie blir det vel sikkert mer fart

[smile]

Ja det er bare å nyte siste ferien som 2. Jeg er litt spent på hvordan det skal gå i år. En ting er iallefall sikkert; det blir MYE mer utstyr å drasse på! Men det blir nok veldig kjekt.

Så bra du sa fra nå om det er lurt at de tenker på tilrettelegging så slippere dere å gjøre det etter at plagene har kommet.

[angelou]

Er ikke sikkert jeg får så mye plager, er vel mer redd for stresset og hva det kan gjøre med nurket De er ganske vant til at jeg er arbeidsnarkoman og kan jobbe MYE, men jeg merker allerede at jeg ikke har samme arbeidskapasitet - og det blir vel bare tyngre etterhvert vil jeg tro. Har jo kontorjobb, så fysisk skal jeg nok greie å holde ut en stund - må iallefall innstille seg på det

[Eeyore]

En ting er hva man tror og håper at man klarer, en annen ting er hva som kan skje. Er nok uansett veldig greit å ha en åpen dialog med arbeidsgiver om det

Og du er ikke alene om lister nei Jeg er skikkelig kontrollfreak og vennene mine mener jeg ligner på Monica i Friends...

Ha en fin dag!

[Gjest Madden]

Helt klart mye man kan klare om man bare får tilrettelagt! Jeg jobber jo som sykepleier ( i tungt stell), full stilling! Det gjelder bare å unngå stresset har jeg også funnet ut..Jeg får plager med en gang presset blir for stort! (Kynnere etc...)

Vær i forkant sånn at du kan få jobbe så lenge som mulig!

[Pasha]

jeg har funnet ut at jeg bare gir litt f i ting på jobb som skal gjøres jeg. tunge ting gidder jeg ikke å ta og bry meg med lenger.. det for heller andre gjøre.. og det er såpass mange late folk på jobb at de egentlig ikke ser at jeg ikke tar tunge ting lenger og dersom de sier noe så har jeg jo en god unnskyldning til å la være å løfte og ordne med tunge ting...

men alt det andre vanlige på jobben gjør jeg jo enda da. og dersom ryggen/bekkenet begynner å krangle etterhvert så får jeg heller are be om tilrettelegging.. og dersom de ikke gjør det så får jeg heller true meg sykemelding... trur ikke det er noe problem akkuratt da... sjefen min er ikke særlig glad i pairareid og sier sikkert ikke nei takk til at jeg overtar noe av det etterhvert

[Impala]

Bra at du har sagt fra om hvordan du ønsker det på jobben. Arbeidsgiver har jo plikt til å tilrettelegge arbeidet for deg også, så det skal ikke være noe problem

Det viktigste er å lytte til kroppen, og ta det med ro når det trengs

Gled dere, og nyt, den siste ferien bare dere to

[angelou]

Har heldigvis en jobb der det er relativt "enkelt" å tilrettelegge for gravide - ikke mye tunge løft etc - det er bare mengden av arbeidsoppgaver som av og til kan være litt uoverkommelig. Nå er jeg heldigvis av typen som ikke stresser seg opp unødig, så så lenge jeg lytter til kroppens signaler så går det nok bra - jeg har trua

Igår sparka nurket så hardt at sambo kjente det :rødme: Og det var så stas Det var skikkelig turbodagen i magen igår, med skikkelig harde spark innimellom. Så når vi skulle legge oss lå han med hånden nederst på magen min, og jammen hilste ikke nurket på faren sin To ganger først, og så sa jeg så kjekt "kom igjen . spark faren din skikkelig en gang til før han sovner nå"................... og jammen hørte h*n på meg, for da kom det enda et Sambo syntes det var kjempestas, og trodde det ikke helt han heller, for han hadde jo lest i boka si at man ikke skulle kjenne det før i uke 22-23.

Vært hos kiropraktoren igjen idag, korsryggen og bekkenet er ganske i orden nå, har ikke hatt noe vondt siden sist jeg var der, og det er bra - men fortsatt krangler det en del lenger opp i ryggen, men hun hadde trua på at det begynte å løse seg opp nå.

[Impala]

Så koselig at sambo også har kjent spark :rødme:

Det blir mer virkelig for dem da

Hos oss sitter vi bare og ser på at magen som beveger seg. Tregner ikke kjenne for å fine ut om det er liv der nei. Det ser faktisk skikkelig komisk ut

[angelou]

Hihi - ja, du ser det ikke utenpå enda hos oss da, men det er jo skikkelig vittig når man kan sitte å se magen hoppe fram og tilbake Husker ei venninne av meg gikk høygravid ifjor sommer, og vi var totalt fascinert av magen hennes

Tror sambo syntes det var skikkelig stas ja, endelig fikk han kjenne noe også

[Mrs N]

Koselig med spark da! Jeg kjente de ganske tidlig jeg og

Jeg husker Tiny hadde en uvane med å alltid sparke som en galning når jeg prøvde å sette yoghurtbegeret på magen. Vet ikke hvor mange ganger jeg sølte yoghurt i senga/sofaen på grunn av det

[Gjest Madden]

Så artig at h*n allerede hører på sin mor da!!

Her blir det fryktelig stille som regel, når pappa'n kommer med hendene sine! Da var det plutselig ikke så gøy å sparke lenger! Han har fått kjent noen ganger, men er som regel for seint ute til de skikkelig kraftige sparkene!

Lurer på hvordan det vil føles når hele magen flytter på seg jeg...jeg synes nemlig det er litt ekkelt enda med sånne "store" bevegelser... Vil vel tidsnok finne ut hvordan det funker!

Har dere bestemt dere for feriemål eller?

[Pi@]

Så moro at mannen din fikk kjenne spark :juhu:. I starten var Trollet mitt litt sjenert ovenfor pappaen sin, men ikke nå lengre. Lurer på om h*n merker at det er ei kjent hånd. Jeg merker faktisk forskjell på aktiviteten fra når jeg og sambo kjenner på magen og når feks svigermor eller svigerinna mi tar på den.

Jeg får forresten sånne kjempebuler utenpå magen nå når Trollet rører på seg. Nesten lettere å se bevegelser (eller kjenne med hånda) enn å kjenne de fra innsida. Husker ikke helt når jeg begynte å se det..

[angelou]

Det er vel en stund til det begynner å bule hos oss enda, nurket er jo ikke så stor enda, men det blir vel. H*n er også litt sjenert, hver gang jeg eller sambo holder hånda på magen blir det stille - så da var det ekstra gøy når han kjente det også.

Og idag er jeg 20 uker og halvveis :dåne:

Feriemål er bestemt, flybilletter er kjøpt, og nå er det ferieplanlegging på høyt nivå i angelou-heimen

[Pi@]

Hvis jeg ikke er aldeles på jordet så så jeg små dunk på utsiden av magen like etter at vi kjente spark med hånda, men det var omtrent usynlig. Når det begynte å bli tydelig har gått i glemmeboka. Nå er det egentlig litt for tydelig . Litt sånn creepy å ha en avlangt ting som stikker 5 cm ut og farer over magen

[angelou]

Tror sambo kommer til å få spader når det skjer, han synes det er litt alien, eller ikke bare litt, men veldig

[Pi@]

Tror sambo kommer til å få spader når det skjer, han synes det er litt alien, eller ikke bare litt, men veldig

Jeg får spader av det, så det skjønner jeg godt

[angelou]

Han syntes det var veldig koselig å kjenne spark, men litt ekkelt også

[Gjest KATTAstrofe]

Min har også kjent spark, og for to dager siden fikk den vordende onkel også kjenne, og han ble såååå stolt, for nå skulle han kjøpe fotballdrakt til knerten