Dumme ting kunder sier

[Gjest SmallTalk]

Jeg jobber senvakt i kveld og storkoser meg med denne tråden!

Jeg kom akkurat på en historie fra min første jobb. Jeg var 18 år og gikk i 2. klasse på vgs. og jobbet kvelder og helger på en bensinstasjon. En dag kom en fyr inn på ca 40-50 år tenker jeg. Han skrente rett bort til hylla der pornobladene sto og begynte å ta ned ett av hvert blad i tur og orden. Til slutt kom han bort i kassa med sikkert 20 blader han skulle betale for.

Inni hodet mitt lurte jeg fryktelig på hva slags gærning dette var, som kjøpte så mange pornoblader, men jeg hadde jo hørt at man ikke skulle dømme folk og sånn, så jeg prøvde så godt jeg kunne å holde maska og ikke skule på fyren. Men han skjønte nok at jeg tenkte mitt, så i det han langer over pengene sier han: "ja, jeg bruker dem i jobbsammenheng, skjønner du!"

Lurer på hva slags jobb han hadde jeg...

Haha! Genialt! Glad det ikke var meg som sto i kassa der, for jeg hadde ikke klart å holde meg...

[Gjest hehe]

Haha! Genialt! Glad det ikke var meg som sto i kassa der, for jeg hadde ikke klart å holde meg...

Jeg hadde bare sagt; "Kos Deg!" når han gikk ut døra

[Gjest Sentralborddamen]

Jeg jobber på sentralbord og resepsjon i et stort norsk firma med kontorer og kunder i hele verden. Og da mener jeg hele verden. Det finnes ikke en verdensdel vi minst har 20 kontorer i. Så naturlig nok kommer det telefoner fra hele verden og de som ringer har meget varierende engelskkunnskaper, og i tillegg skal de jo ofte spørre etter norske navn som forståeligvis er håpløst vanskelig å uttale på kinesisk-engelsk, nigeria-engelsk, italia-engelsk, spansk-engelsk eller for den saks skyld skikkelig engelsk. DET har jeg full forståelse for. Så jeg har jo lært meg de fleste navnene i bedriften og hvordan de høres ut på diverse rare forsøk på fonetiske uttallelser. Jeg har lagt meg opp en enorm mengde med tolmodighet for rare stavingsmetoder også, men det er altså de som ikke sier noe som helst, eller de som bare mumler som virkelig får meg til å tenne...

Standardsamtalen går noe sånt som dette

Rrrriiing! Rrrinng!!

Jeg: "Firmanavn" God dag!

Kunde: *mumle, mumle, mumle* Jens Pettersen!

Jeg: (stille, tenker) Ja, ville du snakke med Jens Pettersen?

Kunde: (sint, frustrert) Hva behager? JEG er jo Jens Pettersen! Jeg skal snakke med *mumle, mumle, mumle* om *mumle, mumle, mumle, mumler* (holder gjerne på i det lange og det breie om ett eller annet jeg ikke hører overhodet fordi han holder fingeren foran mikrofonen på mobilen eller ett eller annet i den stilen.

Jeg: Kan du forklare hva det dreier seg om en gang til, vær så snill? Linjen er visst ganske dårlig (sier jeg, for ikke å åpenlyst skylde på kunden som holder votten foran mikrofonen selv)

Kunden: Jaaa, *mumle, mumle...*

Dere skjønner tegningen...?

Eller så har vi den mer stillfarne typen da:

Rrrring, riiinggg!

*jeg svarer* "Firmanavn, God dag, Navn Navnesen svarte ikke på telefonen da han er i møte fram til 14.30"

(her pleier folk å si "ok, takk", eller "kan jeg legge igjen en beskjed?" eller noe sånn i den duren. De gir i hvert fall tilkjenne at de hørt hørt hva jeg sa)

Kunden: *helt stille*

Jeg: *venter på at han skal si ett eller annet"*

Jeg: (lei av og vente på en reaksjon) Ønsker du å legge igjen en beskjed, eller ringer du tilbake?

Kunden: *mer stillhet*

Jeg: Hallo? Er det noen der?

Kunden: *stille* Øhh.. Ja, da. Jeg ringer tilbake! *klikk*

[Gjest AnneShirley]

Lurer på hva slags jobb han hadde jeg...

Et sted de tar sædprøver, kanskje? Man vet jo aldri

[Gjest Gjest]

Jeg jobber senvakt i kveld og storkoser meg med denne tråden!

Jeg kom akkurat på en historie fra min første jobb. Jeg var 18 år og gikk i 2. klasse på vgs. og jobbet kvelder og helger på en bensinstasjon. En dag kom en fyr inn på ca 40-50 år tenker jeg. Han skrente rett bort til hylla der pornobladene sto og begynte å ta ned ett av hvert blad i tur og orden. Til slutt kom han bort i kassa med sikkert 20 blader han skulle betale for.

Inni hodet mitt lurte jeg fryktelig på hva slags gærning dette var, som kjøpte så mange pornoblader, men jeg hadde jo hørt at man ikke skulle dømme folk og sånn, så jeg prøvde så godt jeg kunne å holde maska og ikke skule på fyren. Men han skjønte nok at jeg tenkte mitt, så i det han langer over pengene sier han: "ja, jeg bruker dem i jobbsammenheng, skjønner du!"

Lurer på hva slags jobb han hadde jeg...

Du skal aldri si aldri. Jeg fikk mange merkelige blikk da jeg kjøpte tre bæreposer stappfulle av kun bananer og kondomer på Kiwi jeg også, men jo, jeg skulle faktisk bruke det i jobbsammenheng.

[Phaedra]

Du skal aldri si aldri. Jeg fikk mange merkelige blikk da jeg kjøpte tre bæreposer stappfulle av kun bananer og kondomer på Kiwi jeg også, men jo, jeg skulle faktisk bruke det i jobbsammenheng.

Hahaha!

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg jobber både på kafé og i matbutikk, så jeg kjenner meg veldig godt igjen i mange av historiene her. Dagelig er det mange raringer innom F. eks. på kaféen reserverer vi det bordet som er nærmest kassa når ansatte skal ha spisepause. En dag kom det to eldre damer innom. Det var flere ledige bord, men de setter seg net ved reservert bordet og sier til meg: " så fint at dere har holdt av bordet til oss. Vi er jo stamkunder så det skulle bare mangle". Ble helt paff jeg. Akkurat som om jeg var tankeleser og visste at de skulle komme da og derfor hadde holdt av bord. Kollegaen min skulle ha pause da, men turte ikke si noe til damene.

I matbutikken: mann i møkkete klær og fett hår kommer inn og slenger en pose foran meg på kassa. "Hva skal jeg med den?" spør jeg. Han sier ingenting men drar en kurv hvor det er to råtne nektariner igjen opp av posen som han igjen slenger ned foran meg. Råtten fruktsaft spruter på meg og på kassa. "Ja jeg skal ha igjen penga selvfølgelig. Tror du jeg kan spise de der?" Sier han sinna. Kvitteringen ligger i kurven under den råtne frukta og jeg må fiske den opp. Den er helt våt og det går ikke an å lese den. Jeg spør butikksjefen som går forbi, og mannen får igjen pengene. Men han hadde jo spist mange av nektarinene i kurven og det kunne jo ha vært lenge siden han kjøpte de. Frukt holder jo ikke evig.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde gleden av å oppleve følgende mens jeg sto i køen på kiwi midt i lørdagsrushet på handlesenteret.

Mannen hadde kjøpt pærer. Han betalte for varene, og forsvant ut av butikken. Så tre sekunder senere kommer han illsint fykende inn igjen med kvitteringen i neven. Han var blitt snytt! Han skulle nemlig slippe å betale moms på hvert eneste eple, han, ikke bare på summen av eplene... 14% av summen av eplene er nemlig myyyyye mindre enn 14% regnet på hvert eneste eple, tenk. Til slutt ga gutten i kassen bare opp å forklare den voksne mannen grunnleggende prosentregning. Han ga mannen pengene igjen. Deretter scannet han ett og ett eple, og simsalabim, det utrolige skjedde: Summen viste seg å være nøyaktig det samme som mannen betalte for eplene i utangspunktet. Tenk det, Hedda! Hvem kunne ant?

[Gjest Gjest]

En misfornøyd busspassasjer påsto at bussen alltid var 5 minutter for sent fordi bussjåførene på endestoppet hadde pauserom med kjøleskap og kaffetrakter. Og derfor burde de fjerne pauserommet.

God idé, damen. Bussjåførene er roboter. De trenger ikke pause i løpet av en lang arbeidsdag. De trenger ikke spise, drikke eller gå på do. Det er ikke som om de blir trøtte eller uopplagte av å ikke få pauser. Det kommer ikke til å gå ut over trafikksikkerheten i det hele tatt om sjåførene kjører i ett strekk hele dagen lang.

Og det er selvsagt fordi sjåførene er late at bussen er forsinket. Det har ikke noe som helst med at sjåførene blir forsinket fordi det er enorme køer i rushtiden, i kombinasjon med at busselskapet mener bussene skal klare å kjøre rutene sine på samme tiden i rushet som på kveldsid, når det ikke er køer og bare en fjerdedel så mange passasjerer. Det er bare rett og rimelig at sjåførene skal bli fratatt pausen sin om de blir stående i kø og ikke kommer fram til endestoppet i tide til pausen.

[flickan]

Jeg hadde gleden av å oppleve følgende mens jeg sto i køen på kiwi midt i lørdagsrushet på handlesenteret.

Mannen hadde kjøpt pærer. Han betalte for varene, og forsvant ut av butikken. Så tre sekunder senere kommer han illsint fykende inn igjen med kvitteringen i neven. Han var blitt snytt! Han skulle nemlig slippe å betale moms på hvert eneste eple, han, ikke bare på summen av eplene... 14% av summen av eplene er nemlig myyyyye mindre enn 14% regnet på hvert eneste eple, tenk. Til slutt ga gutten i kassen bare opp å forklare den voksne mannen grunnleggende prosentregning. Han ga mannen pengene igjen. Deretter scannet han ett og ett eple, og simsalabim, det utrolige skjedde: Summen viste seg å være nøyaktig det samme som mannen betalte for eplene i utangspunktet. Tenk det, Hedda! Hvem kunne ant?

[Gjest Gjest]

Jobber på bensinstasjon som har døgnåpent. I helgene når folk drikker seg dritings kommer de inn på stasjonen for å kjøpe seg burger... Tidigste kommentaren eg har fått var når to "helt normale menn" snakket med gammel norsk dialekt (på kødd) og ville at jeg skulle "overføre" bacon fra baconpølse til hamburgerene deres xD

[Gjest Kirsebaer]

Mye morsom lesning her!

[Gjest Cupcakes]

jeg jobber også i butikk! deilig med en sånn tråd så vet man at man ikke er alene om slike ting..

vi skulle stenge, og jeg gikk edrfor runden og informerte kundene om at hvis de skulle handle noe kunne de gå til kassen nå for vi stengte. de fleste gikk enten ut ellerstilte seg i kassen for å betale. men så var det en dame da som

lissom ikke gjorde noen av delene, snakket med henne og spurte henne om det var noe spesielt hun skulle ha så kunne jeg finne det til henne for som sagt stenkte vi. da svarte hun: nei det går bra, skal ikke ha noe jeg bare kikker litt jeg! da var det gått et kvarter alt etter stengetid...

[Bella1]

*mine innlegg*

[Gjest dioxide]

Jobber på bensinstasjon og der er det virkelig ikke mangel på gullkorn.

Det morsomste jeg har vært ute for var da to stamkunder sto og drakk kaffe og preiket tull, for så at han ene plutselig utbryter "Er det en tilfeldighet at kondomene henger ved siden av superlimet eller har du noen skumle baktanker, lille frøken?!". Eneste jeg klarer å svare er "man må jo ha litt action i hverdagen, vet du".

De mest illsinte kundene:

Det var midt i rushtiden og jeg sto og lagde noen hamburgere idet en dame roper ut bak meg "HAR DERE MATFLØTE?". Jeg snur meg, smiler, peker og sier at det står rett nede ved brusen. Jeg fullfører burgerne, tar meg av køen som har samlet seg opp ved kassen, for så å møte det sureste trynet på lenge. Denne kvinnen presterer å si at dette var forferdelig service siden jeg ikke hadde gått og funnet matfløten til henne, sa hun aldri skulle handle hos oss igjen og attpåtil klagde høyt over prisen.

En annen flott historie; En mann i 50årene kom innom og handlet noen få ting. Han skulle betale med en 500 lapp. Vi var tom for sedler, så jeg beklaget meg og sa at han nok måtte få igjen i mynter. Dette nektet han. Jeg måtte så slå varene i retur, og han fikk tilbake 500lappen sin. Så spør han, og jeg kødder ikke, "kan jeg ta ut 500 kroner?".

"Ja", sier jeg, "men da blir det også i mynter".

"Jeg så jo nettopp at du hadde en 500-lapp!" skriker han.

"det var nok den lappen du ville betale med og så fikk tilbake" sier jeg.

"HVA KOSTER 20 PRINCE?"

jeg går og henter, sjekker prisen, og midt mens jeg prøver å si hva det koster stormer han ut av døren.

De andre kundene som sto i butikken og ventet på service var helt sjokkert over denne mannen.

Senest på lørdag var det en kvinne som ville vaske bilen sin i selvvasken, men klaget på at det ikke var lys der. Jeg blir med ut og sjekker; sant nok, det var ikke lys. Jeg gjør slik at lyset kommer på igjen og tror jeg har gjort mitt. Da brøler hun ut at det ikke er NOK lys. Jeg beklager og sier at dette er det eneste lyset vi har. Da ble jeg spurt om hvordan jeg kunne forvente at hun skulle kunne vaske i dette lyset osv. Tilslutt krevde hun rabatt fordi det ikke var nok lys. Jeg prøver høflig å si at dette er lyset vi har hele tiden og at alle kunder vasker til dette lyset. Da ble hun enda sintere og krevde at jeg skulle ringe sjefen. Jeg gjorde så, og vi ble enige om å gi henne 30 kr rabatt for å få henne til å slutte å klage. Hørte ikke et pip etter det. Tenk å lage så mye bråk for 30 kr?

En søt historie derimot: Jeg jobbet som renholdsassistent på et av de store kjøpesentrene her i byen for noen år siden og jeg holdt på å vaske det offentlige herretoalettet. Jeg hadde ofte holdt døren oppe for en eldre mann med handlevogn, men denne dagen legger han en 20-kroning i hånden min og sier "takk for at du er så hjelpsom og søt". Da ble plutselig dagen min mye bedre og det faktum at jeg vasket toalettet mens folk brukte urinalene var litt mer overkommelig.

[Mir]

Da jeg jobbet på sentralbord i et relativt lite firma kom det noen bemerkninger som jeg følte kom til feil plass. Det var ikke alle kollegaene mine som var like flinke til å ringe opp folk med en gang, og det er jo rimelig at folk blir irriterte etter en stund. Noen tok det helt greit og kanskje litt humoristisk, og f.eks. foreslo at jeg klistret en lapp i panna på vedkommende så han skulle huske og ringe... Andre var allerede irriterte da de ringte, og ble dobbelt så irriterte da jeg ikke kunne sette dem over, og istedet spurte om jeg kunne ta imot en beskjed. Enkelte benyttet da sjansen til å kjefte og smelle over at de hadde prøvd å få fatt i vedkommende både via mail, telefon og SMS i flere dager, men de hadde faen meg ikke ringt tilbake! (Jeg tenkte: Ja, de ringer sikkert jævlig mye fortere av at du maser sånn...) De fleste gangene beklaget jeg så mye i et veldig beklagende toneleie, sa at jeg visste at vedkommende hadde vært veldig opptatt de siste par dagene og at jeg kunne ta imot beskjed og så roet de seg ned. En gang var det en som ikke ville at jeg skulle ta imot beskjed, for det hjalp tydeligvis ikke! Jeg ble lei av å sitte og høre på kjeft, og jeg var jo også lei av at folk ringte flere ganger om dagen for å spørre etter den samme personen, og jeg måtte avvise dem hver gang fordi vedkommende var opptatt. Så jeg svarte litt skarpt: "Det er virkelig ikke min skyld at han ikke har ringt deg tilbake, og det er faktisk ingenting jeg kan gjøre med det, annet enn å _igjen_ gi ham en beskjed fra deg og be ham om å ringe deg opp!" Da ble han i den andre enden litt spak, og sa at nei, det var jo ikke det... Da fikk jeg heller bare gi ham en beskjed til, da.

Det var også en selger/svindler e.l. som ringte flere ganger fra ukjent nummer og snakket engelsk og ikke presenterte seg, og hver gang skulle han snakke med administrerende direktør. Direktøren var sjeldent på kontoret, noe jeg høflig forklarte ham. Han maste om et tidspunkt han kunne ringe tilbake, så jeg sa: "Jeg vet ikke nøyaktig, men jeg tror at han skal være her på tirsdag." Da han ringte på tirsdag, var direktøren ikke til stede likevel (jeg hadde ikke tilgang til hans kalender og visste ikke når han var til stede og ikke). Da bare smalt han på røret. En dag eller to senere ringte han igjen, men direktøren var ikke til stede da heller. Fyren eksploderte: "Du sa at han skulle være der på tirsdag, men så ringte jeg på tirsdag, og da var han ikke der! Nå har jeg ringt flere ganger, og du vil ikke la meg snakke med ham, sett meg over til en mannlig (!) leder som kan svare meg på når direktøren er ledig!" Jeg forklarte da at jeg ikke hadde løyet, og at direktøren ofte var opptatt (det er vel logisk når man er adm.dir.?!). Jeg sa også at jeg ikke visste når han var på kontoret og ikke, men at jeg hadde gitt ham et tips om å ringe på tirsdag fordi jeg trodde at det var mest sannsynlig at han da var til stede. Han slang igjen på røret. Neste gang han ringte fikk jeg ut av ham navn på ham selv og firmaet, googlet opp firmaet og sendte mail og forklarte saken... Jeg fikk til svar at de ikke kjente til det, men at de skulle sjekke rutinene i firmaet for sikkerhet skyld. Og neste gang han ringte etter det satte jeg ham over til sjefen min, som jeg visste var hyperstressa, fordi jeg skjønte at han bare ville skjønne utskjelling fra en mann... Til slutt slutta han å ringe.

FS?

[FlyBabe]

folk er dumme.. og mangler folkeskikk!

Skal komme med flere eksempler en annen dag..

[FlyBabe]

Jeg jobba en stund på et konditori som tok imot bestillinger på kaker, som ble levert til bakeriet et stykke ifra oss..

En dag var det en kunde innom som skulle bestille en kake med rosa marsipan.. Han hadde spist kakestykke på konditoriet vårt før, sa han, og det hadde rosa marsipan og det ville han ha på sin kake også..

Jeg skrev fint og tydelig på bestillingen at kaka skulle ha rosa marsipan.

Noen dager senere, da mannen skulle hente kaka, spurte jeg han om han ville se den. (Vi viste de alltid kaka før de betalte, sånn at de kunne se at den er fin osv..)

Mannen ble da kjempesint fordi den hadde rosa SPRAY og ikke rosa marsipan (altså, den hvite marsipanen var spraya rosa, noe som egentlig ikke har så veldig mye å si), og forlangte å få den gratis.. Kaka kosta egentlig ca 400 kr, og det var ikke aktuellt å bestille ny (tar for lang tid, siden kunden skulle ha den samme dag)..

Sjefen var ikke inne denne dagen, så jeg beklaga til kunden og sa at jeg tydelig hadde skrevet rosa marsipan på bestillingen hans, og at jeg dessverre ikke kunne gi han kaka gratis, men at han skulle få litt avslag på den.. (Da hadde han stått og kjefta en stund, uten at jeg fikk slippe til å si noe). Da roa han seg til slutt ned, betalte og gikk..

Når sjefen min kommer tilbake, sier hun at bakeriet har gått bort fra å bruke rosa marsipan fordi den renner (smelter) raskere enn vanlig (ifølge bakeriet altså, jeg er ikke konditor og påstår ingenting), og vi ikke hadde hatt kakestykker med rosa marsipan i konditoriet på over et halvt år..

Jeg kan forstå at kunden var misfornøyd at han ikke fikk det helt som han ville, men jeg skjønner ikke at en så liten bagatell skal ha så mye å si, spesiellt siden kaken smakte AKKURAT like godt med eller uten rosa marsipan og den SÅ fin ut også.. Dessuten var det jo ikke min feil engang, det var jo bakeriet sin feil..

Jeg hadde IKKE klaga i det hele tatt om det var jeg som var kunden.. Men jeg klarte iallefall å være hyggelig og serviceinnstilt.. =)

Dette bakeriet/konditoret hadde som motto "alltid ferske varer". Allikevel kom det ofte inn folk og spurte om brødene var ferske osv.. Hva trodde de egentlig, at vi lot brødene ligge ute i butikken i flere dager..?

Det var ofte folk som sto uttafor vinduet mitt etter at jeg hadde stengt og prøvde å få meg til å opne igjen.. Selv om de kunne se de tomme hyllene og at jeg sto å kasta varer, klarte de ikke å forstå at jeg allerede hadde kasta varene, og at det ikke var noe igjen å kjøpe

Det er også irriterende med folk som kommer fem minutter før stengetid, kjøper seg kaffe og rundstykker og setter seg ned, leser avisa og tar seg gooood tid.. Var mange som ikke tok hintet når jeg begynte å rydde på plass ting og vaske heller..

[Alvira]

For en dag!

Det kom inn en kunde i dag som manglet noen deler, og han trengte de igår helst.

Disse delene finnes kun på hovedlager i en annen by, og vi får ikke flere leveringer nå før påske. Vi kan tidligst skaffe delene til rett over påske, forklarte jeg kunden.

Men kunden hadde noen gode ideer: Kunne ikke en på hovedlageret kanskje kjøre til nermeste flyplass, finne noen som skal med fly til vår by og sende delene (8-10kg) med de, så kunne han hente de på flyplassen her?

Eh....fint forslag du, men vet ikke om det er gjennomførbart. Jeg kan ikke love slikt på vegne av de på hovedlageret. Forresten har de gått for dagen så jeg får ikke kontakt med de nå.

Da lurte han på om jeg hadde et privat mobilnummer til noen på lageret, noe jeg ikke har. Jeg sa jeg kunne sende en mail lageret som de kunne lese i morgen tidlig når de kommer på jobb, så kunne i se hva de kunne få til.

Men kunne jeg garantere at de faktisk leser mailen sin med en gang de kommer på jobb? Jeg svarte at jeg regnet med at det var vanlig for de fleste å sjekke mail når de kommer på jobb, men at jeg selvfølgelig ikke kunne garantere det.

Da ville de ha telefonnummeret til hovedlageret, slik at de kunne ringe dit selv klokken syv i morgen, (selv begynner jeg på jobb klokken 10.)

De tenkte at de da kunne få noen der til å kjøre delene til flyplassen til et tidlig fly og spore opp en frivillig sjel som er villig til å drasse med seg deler på 8-10kg(!) på flyet... Øhm...(nå begynner jeg å bli nokså oppgitt)

De som jobber på lageret har antagelig ganske mye å gjøre siste dagen før påskeferien og har ikke tid til bruke en time eller to på å kjøre til og fra flyplassen med deler og finne noen som er villige til å ta det med på flyet.

Jeg ringte selvfølgelig også to andre avdelinger for å sjekke om de hadde delene inne, de hadde ikke.

Kan nevne at delene ikke er nødvendige for å kunne ta i bruk "det som delene skulle være til", så total krise er det nok ikke heller... Men kunden skal ha for å være kreativ og optimistsk med tanke på hva som faktisk er mulig å få til. Hyggelig var han også heldigvis. Vi får nå se hvordan det blir i morgen når jeg antagelig må fortelle at vi ikke klarer å skaffe delene før påske...

Og mens jeg drev og skulle sjekke lager her og der og finne ditt og datt og skrive ordre så låste dataen seg mange ganger slik at jeg måtte restarte og begynne på nytt. Tolmodighetsprøve!!!

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg var passasjer på buss for en tid tilbake. (håper busshistorier og fungerer her inne, det er jo tross alt et serviceyrke det og).

Hvertfall.. Jeg sitter ganske langt frem, og bussen stopper opp og inn kommer en "kul kis". Han står lenge å slafser på en tyggis før han spør: Såe... Hva koster det å ta denne DRITTBUSSEN da??

Sjåføren snudde seg å så på denne ungen mannen som var så kul, sant o.O.. og svarer: 21 kr pr DRITTSEKK.

Jeg holdt på å dø på meg der jeg satt. Det var så spontant og godt sagt! Ære være vittet til den sjåføren. Han var jo en hyggelig kar da.