Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Skal ikke føye meg inn i diskusjonen her, men tenkte jeg skulle skyte inn at servicebransjen har noe å utforske på kundebehandling-fronten. Telefonselgere og IT-supportere lærer ofte at de skal speile kunden. Er kunden sint, skal man være like sint, men ikke mer eller mindre sint en kunden. Er kunden glad, skal du være like glad, osv.

Visstnok skal det være mye mer effektivt enn å være dørmatte. Tror også(forutsatt at dette fungerer da), det ville laget et mye bedre psykisk miljø for service medarbeidere i stedet for at de må leke dørmatte hver dag.

Bare en tanke:P

Nei, nei, nei, det der er helt feil.

Å speile kunden betyr å være mild og koseprate med typer som er milde og vil koseprate, og være barsk og effektiv mot kunder som er barske og effektive.

Sinte kunder derimot, skal få lov til å prate ut og fortelle hvorfor de er sinte og frustrerte. Her er det mest viktig og lytte og forstå først. Deretter må man prøve å løse problemet deres, gi erstatning, sette over til en sjef, eller hva som er nødvendig i den situasjonen. Hvis de er sinte over noe som er selvforskyldt, kan man rettlede dem uten å være sint tilbake, det viktigste er at kunden selv skjønner at de har gjort en feil.

  • Liker 7
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei, nei, nei, det der er helt feil.

Å speile kunden betyr å være mild og koseprate med typer som er milde og vil koseprate, og være barsk og effektiv mot kunder som er barske og effektive.

Sinte kunder derimot, skal få lov til å prate ut og fortelle hvorfor de er sinte og frustrerte. Her er det mest viktig og lytte og forstå først. Deretter må man prøve å løse problemet deres, gi erstatning, sette over til en sjef, eller hva som er nødvendig i den situasjonen. Hvis de er sinte over noe som er selvforskyldt, kan man rettlede dem uten å være sint tilbake, det viktigste er at kunden selv skjønner at de har gjort en feil.

Kom bare til å tenke på det så måtte bare lufte det:P Synes det er rart man lærer så ulike ting egentlig i tilsynelatende like yrker. Men liker virkelig ikke denne dørmatte tendensen, om noen alltid legger seg flate selv om det ikke er deres feil og kunden får bli så sint som han/hun vil, så tenker jeg bare at respekten forsvinner ganske fort. Og ingen hører på noen man ikke har respekt for. Men sier ikke hverken det ene eller det andre her, jeg bare lufter tanker:P

Dog tror jeg enkelte kunder aldri skjønner at de selv har gjort en feil :fnise:

  • Liker 4
Skrevet

Kom bare til å tenke på det så måtte bare lufte det:P Synes det er rart man lærer så ulike ting egentlig i tilsynelatende like yrker. Men liker virkelig ikke denne dørmatte tendensen, om noen alltid legger seg flate selv om det ikke er deres feil og kunden får bli så sint som han/hun vil, så tenker jeg bare at respekten forsvinner ganske fort. Og ingen hører på noen man ikke har respekt for. Men sier ikke hverken det ene eller det andre her, jeg bare lufter tanker:P

Dog tror jeg enkelte kunder aldri skjønner at de selv har gjort en feil :fnise:

Det finnes en mellomting fra å være dørmatte til å bli ufin mot en kunde :) Jeg lot aldri en kunde overkjøre meg når jeg visste at de hadde feil og var i kranglehumør. Jeg synes helt ærlig at man er verre en kunden selv, hvis man har så lite beherskelse at man synker ned til deres nivå.

Uansett, hvis jeg hadde kunder som ble riktig så frekk i kjeften mot meg så nølte jeg aldri med å tilkalle sjefen, da han ikke tolererte at sine ansatte ble trakassert.

  • Liker 2
Skrevet

Kom bare til å tenke på det så måtte bare lufte det:P Synes det er rart man lærer så ulike ting egentlig i tilsynelatende like yrker. Men liker virkelig ikke denne dørmatte tendensen, om noen alltid legger seg flate selv om det ikke er deres feil og kunden får bli så sint som han/hun vil, så tenker jeg bare at respekten forsvinner ganske fort. Og ingen hører på noen man ikke har respekt for. Men sier ikke hverken det ene eller det andre her, jeg bare lufter tanker:P

Dog tror jeg enkelte kunder aldri skjønner at de selv har gjort en feil :fnise:

Ja, enkelte kunder er ekstra vanskelige å ha med å gjøre :)

Ellers tror jeg det er tilfeldig at du ikke lærte å speile kunden i butikk, for det er en ganske vanlig salgsteknikk. Jeg tror de fleste av oss gjør det uansett og ubevisst. Jeg strammer meg ubevisst opp og senker toneleiet når jeg snakker med en bestemt mann.

I kundelojalitetsteorien kaller man det servicehelt, ikke dørmatte. Hvis du er supermisfornøyd og har kjøpt et produkt med en feil, og går til butikken og klager, og de velger å f.eks gi deg en helt ny og kanskje noe ekstra for å glatte over, da vil du vel gå fra å være sint til å bli kjempelykkelig og kanskje anbefale butikken til dine venner? Pluss at du gjerne går til den butikken neste gang?

Beklager at jeg er så off topic her.. Skal gi meg nå :)

Gjest Cevita
Skrevet

Lag en egentlig kundebehandlingstråd! Jeg vil høre flere historier :popcorn:

  • Liker 13
Skrevet

Jeg har merket meg at det er utrolig hvor stor forskjell det er å jobbe i diverse butikker.

Jeg har jobbet nå 3 år i dagligvare, i tillegg til at jeg nå har begynt i en annen type butikk. Og herreminhatt, så mye mer respekt jeg får i denne andre butikken! En "hehehe, sorry, er under opplæring. Men jeg skal ta og høre med sjefen" gir deg et "åå neimen ingen problemer" :D mens i dagligvare blir du bare kjeftet på fra dag 1. Utrolig merkelig.

  • Liker 2
Skrevet

Hvis det er én ting jeg er lei av er det kunder som er ute av stand til å innrømme at de har tatt feil.

Kunde 1 handler en del varer. Jeg spør om han trenger et par poser.

Kunde 1: "ET PAR?!?! Jeg trenger da bare én! Slutt å prakk på folk ekstra poser! Makan til grådighet."

Jeg: "Ok, da blir det en pose."

Kunde 1 pakker varene sine og oppdager selvfølgelig at det ikke holdt med en pose.

Kunde 1: "Men så ikke bare sitt der da!!! Du ser jo at jeg trenger en pose til! Gi meg en til da!"

Kunde 2 kjøper tre stk. karbonadedeig. Hun ser på kvitteringen og skriker ut at jeg har slått inn feil pris.

Kunde 2: "Det stod at den kostet 24,90!!! Du har slått den inn til 49,90, gi meg pengene tilbake! Nå er jeg så grådig lei å betale for mye, jævla drittbutikk!"

Jeg: "Oj, beklager. To sekunder, så skal jeg ringe og høre om prisen er feil".

Kunde 2: "HVA?! Kunden har alltid rett! Gi meg pengene mine"

Jeg: "Du har nok sett feil på hylla dessverre. Det er kjøttdeigen som koster 24,90, du har tatt karbonadedeig."

Kunde 2: "Sitter du der og lyver meg opp i trynet? Jeg tok kjøttdeigen!"

Jeg: "Se på kjøttdeigen og se hva det står på pakken."

Kunde 2 ser at det står karbonadedeig og stormer ut og skriker at hun aldri skal handle i denne møkkabutikken igjen.

Og slik går nu dagan. Greit at det er flaut å ta feil etter å ha blitt sint, men det får da være måte på.

  • Liker 20
Gjest BabyBlue
Skrevet

Og slik går nu dagan. Greit at det er flaut å ta feil etter å ha blitt sint, men det får da være måte på.

Urk, har hatt noen av de også. Hvorfor kan de ikke bare legge seg flate og innrømme at de har tatt feil i et øyeblikk, forstår de ikke hvor utrivelig det er å bli skjelt ut på daglig basis?

Skrevet (endret)

I dag kom det en eldre mann og datteren (?) hans innom bensinstasjonen hvor jeg jobber.

Mannen: Heihei! Er de grillpølsene gode og varme eller?

Jeg: Nei, de er ikke varme nok ennå, men jeg kan sette dem i ovnen litt sånn at de blir det.

Mannen: Hva med wienerpølse da?

Jeg: Den må jeg nok også varme, men det tar ikke lang tid.

Mannen sier til datteren: DE HAR JO INGENTING JO!

Mannen til meg: Ja men hvorfor står du her da??

Jeg blir så irritert når kunder skal surmule over at de må vente littegrann på maten sin. Vi ble til slutt enige om at jeg skulle varme grillpølsene, og det tok nøyaktig et halvt minutt. Han hadde ikke rukket å betale engang før pølsene var klare.

Endret av totes_mc
  • Liker 3
Skrevet

Jeg jobber på et sykehus... En turist kom innom nå og spurte om det var et hotell :fnise:

  • Liker 13
Skrevet

Det finnes en mellomting fra å være dørmatte til å bli ufin mot en kunde :) Jeg lot aldri en kunde overkjøre meg når jeg visste at de hadde feil og var i kranglehumør. Jeg synes helt ærlig at man er verre en kunden selv, hvis man har så lite beherskelse at man synker ned til deres nivå.

Uansett, hvis jeg hadde kunder som ble riktig så frekk i kjeften mot meg så nølte jeg aldri med å tilkalle sjefen, da han ikke tolererte at sine ansatte ble trakassert.

Huff, høres ut som du hadde en mye bedre sjef enn meg. Hos oss skulle vi puse-kose kunden uansett og legge oss flate. Selv ikke personangrep var noe vi skulle si i fra om til kundne, selv ikke om vi bad pent-_- (dog det hadde gjort meg fint lite å anmelde kundene egentlig :fnise: )

Ok, men siden jeg egentlig skapte denne avsporingen så må jeg vel bidra med noe! :)

Dette blir jo gammelt da, siden jeg har slutta ( :hoppendeglad: )

Dette var i tenåringsdagene, og det var min første rene butikk jobb i dageligvaren. En gammel dame kommer og legger opp varene, og har veldig tydelig katt:P Hun har sikkert 35+ kattemat-bokser fra firs price:P

Jeg talte boksene og ganget jo antallet med prisen på en så jeg slapp å skanne alle individuelt. Og dama utbryter jo i ramaskrik når hun ser prisen på det lille displayet.

"Hva! Nei, det der er jo feil! De var xx for stykket!"

"Ja, det er helt riktig det." sier jeg, var jo prisen som kom opp i kassa.

"Jammen her står det xx! Prøver du å rane meg?!"

Damen ser jo selvsagt på summen det ble for ALLE boksene til sammen, ikke en enkelt boks.

"Ååå," sier jeg, "det er prisen for alle sammenlagt. Prisen for en er xx."

"NEI DET STÅR HER XX!!"

Prøver å forklare igjen at jeg bare har ganget dem opp og at prisen på displayet er for alle sammen(Det står jo "antall X pris på kattematboks" samt summen for alle, men hun hyler og kaller meg en tyv, og skulle hente sjefen og gudveit. (Og han var en sånn sjef som gav deg advarsel fordi du måtte hente ham ut i butikken over noe)

Hele greia endte med at jeg måtte slå ut kattematen og slå inn en og en boks... Ble en lang kvitttering det gitt:P

Samme jobben noen uker senere;

Mann kommer å kjøper en pakke petterøes nummer 3 og forsvinner. Går 2 minutter så kommer han tilbake og er fra seg av raseri for at den er tørr. Butikken var liten og fikk ikke rundgang i varene alltid, så det kunne jo hende. Jeg beklaget og gav ham en ny samtidig som jeg sjekka datoen på de som var igjen, og får vite at disse ble stablet i skapet tidligere i morres av en kollega, og dette var et parti som nettopp hadde kommet og skulle ikke være tørr:P

Men 2 nye minutter går og mannen kommer igjen tilbake og har en litt sånn kul fiolett-farge i det rasende ansiktet. Røyken var tørr, og vi var en drittbutikk, han hiver røkpakken på meg og kundene som stod i kø løper tilbake bak reolene for å gjemme seg. Alt skjedde så fort jeg ikke fikk sagt noe. Så truer han med å drepe og voldta meg mens han prøver å rive løs bankterminalen. Og så kom politiet rundt hjørnet :fnise:

Lurer litt på hva som går gjennom hodet på slike folk, en ting er når de behandler voksne butikkansatte som søppel, men barn og ungdom? Jeg var 15 år:P Ser denne mannen innimellom når jeg er på besøk i hjembyen min. Har så lyst å skrike til ham at røyken min er tørr og at jeg skal voldta og drepe ham, utelukkende for å se fjeset hans :fnise:

  • Liker 14
Skrevet

Ikke jeg som fikk denne telefonen, men en kollega. En mann hadde et ubesvart anrop fra et 22-nummer, og finner det lurt å ringe banken (04800) for å spørre hva det var for noe. Kollegaen mine leter den interne loggen opp og ned, og kan jo ikke finne at noen har prøvd å ringe kunden. Det er først da han forteller hvilket nummer som ringte han. Kollegaen min sier at han må prøve ringe opp igjen det nummeret som faktisk ringte han, og så legger de på. Ei stund etterpå ringer fader meg samme fyr opp igjen, og lurte på det samme! Han hadde fortsatt ikke prøvd nummeret bak det tapte anropet. ER DET MULIG? :bond::P

  • Liker 6
Skrevet

For en stund siden kom en lokal alkoholiker inn og spurte om vi hadde ukebladet Hjemmet. Jeg viste henne bladhyllen og sa at vi har ett igjen. Da ble hun helt rabiat og styrtet ut mens hun hylte "det er faen meg ikke godt nok!!!!". Jeg sto bare igjen som et stort spørsmålstegn :P

  • Liker 12
Skrevet

Hvis besøkende i biblioteker også kan kalles kunder, så har jeg også en historie. Jeg jobbet nemlig i universitetsbiblioteket da jeg studerte, og observerte følgende situasjon:

En mann kom inn, nettopp ferdig med sin siste eksamen, og ville donere pensumbøkene sine til biblioteket. (Man kan donere bøker, også er det opp til biblioteket om det er bøker de ønsker å ta i mot). Damen som satt i skranken takket og tok i mot. Bøkene ble registrert inn og satt ut i hyllene.

Men en uke eller to senere kom mannen travende inn igjen. Han hadde ikke bestått eksamen og måtte ta den på ny, så han forlangte å få bøkene tilbake. Damen i skranken forklarte at det var dessverre ikke mulig siden bøkene nå var bibliotekets eiendom, men han kunne selvsagt få låne dem. Det aksepterte ikke mannen og laget en stor scene foran skranken. Bibliotekaren måtte til slutt si til ham at dette var ikke en avgjørelse hun kunne ta der og da, men at han gjerne kunne sende en klage til biblioteksdirektøren hvis han ønsket. Og om han nå vennligst kunne flytte seg siden han laget kø?

Mannen hev seg på dette med klage, ba om å få penn og papir, gikk bort til nærmeste bor og skriblet ned klagen sin, og leverte den til skranken der og da.

Jeg vet ikke hvordan saken endte, men regner ikke med han fikk bøkene tilbake.

  • Liker 5
Skrevet (endret)

Jobber i en butikk som bl.a. har en avdeling med leker. Her selger vi forskjellige samlekort/dyr som Moshimonsters, Pokemon, Skylanders etc.. Siden dette er ting som er inne året rundt vet jeg alle de forskjellige typene vi har. Hadde en kunde inne i dag som omtrent er normen for kunder som skal spøre om det samme.

Kunde: " Har dere Monsuno?" (eller noe slikt)
Jeg: "Nei, det har vi dessverre ikke."
Kunde *ser mistenksomt på meg*: "Vet du hva det er da?"
Jeg: "Nei, det gjør jeg ikke."
Kunde *litt sur*: "Så du vet IKKE om dere har det!"
Jeg: "Jo, jeg vet at vi ikke har det."
Kunde: "Hvordan kan du vite det når du ikke vet hva det er en gang?"
FORDI HVIS VI HADDE DET SÅ HADDE JEG VISST HVA DET VAR! GAAAH! JEG VISSTE HELLER IKKE HVA SKYLANDERS OG MOSHIMONSTERS VAR FØR JEG BEGYNTE Å JOBBE HER.
Ærlig talt altså! :P
Slik er det omtrent hveeer gang noen kommer å spør meg om noen samleleker vi ikke har! :dry:

Endret av Amananas
  • Liker 5
Skrevet

Huff, høres ut som du hadde en mye bedre sjef enn meg. Hos oss skulle vi puse-kose kunden uansett og legge oss flate. Selv ikke personangrep var noe vi skulle si i fra om til kundne, selv ikke om vi bad pent-_- (dog det hadde gjort meg fint lite å anmelde kundene egentlig :fnise: )

Ok, men siden jeg egentlig skapte denne avsporingen så må jeg vel bidra med noe! :)

Dette blir jo gammelt da, siden jeg har slutta ( :hoppendeglad: )

Dette var i tenåringsdagene, og det var min første rene butikk jobb i dageligvaren. En gammel dame kommer og legger opp varene, og har veldig tydelig katt:P Hun har sikkert 35+ kattemat-bokser fra firs price:P

Jeg talte boksene og ganget jo antallet med prisen på en så jeg slapp å skanne alle individuelt. Og dama utbryter jo i ramaskrik når hun ser prisen på det lille displayet.

"Hva! Nei, det der er jo feil! De var xx for stykket!"

"Ja, det er helt riktig det." sier jeg, var jo prisen som kom opp i kassa.

"Jammen her står det xx! Prøver du å rane meg?!"

Damen ser jo selvsagt på summen det ble for ALLE boksene til sammen, ikke en enkelt boks.

"Ååå," sier jeg, "det er prisen for alle sammenlagt. Prisen for en er xx."

"NEI DET STÅR HER XX!!"

Prøver å forklare igjen at jeg bare har ganget dem opp og at prisen på displayet er for alle sammen(Det står jo "antall X pris på kattematboks" samt summen for alle, men hun hyler og kaller meg en tyv, og skulle hente sjefen og gudveit. (Og han var en sånn sjef som gav deg advarsel fordi du måtte hente ham ut i butikken over noe)

Hele greia endte med at jeg måtte slå ut kattematen og slå inn en og en boks... Ble en lang kvitttering det gitt:P

Samme jobben noen uker senere;

Mann kommer å kjøper en pakke petterøes nummer 3 og forsvinner. Går 2 minutter så kommer han tilbake og er fra seg av raseri for at den er tørr. Butikken var liten og fikk ikke rundgang i varene alltid, så det kunne jo hende. Jeg beklaget og gav ham en ny samtidig som jeg sjekka datoen på de som var igjen, og får vite at disse ble stablet i skapet tidligere i morres av en kollega, og dette var et parti som nettopp hadde kommet og skulle ikke være tørr:P

Men 2 nye minutter går og mannen kommer igjen tilbake og har en litt sånn kul fiolett-farge i det rasende ansiktet. Røyken var tørr, og vi var en drittbutikk, han hiver røkpakken på meg og kundene som stod i kø løper tilbake bak reolene for å gjemme seg. Alt skjedde så fort jeg ikke fikk sagt noe. Så truer han med å drepe og voldta meg mens han prøver å rive løs bankterminalen. Og så kom politiet rundt hjørnet :fnise:

Lurer litt på hva som går gjennom hodet på slike folk, en ting er når de behandler voksne butikkansatte som søppel, men barn og ungdom? Jeg var 15 år:P Ser denne mannen innimellom når jeg er på besøk i hjembyen min. Har så lyst å skrike til ham at røyken min er tørr og at jeg skal voldta og drepe ham, utelukkende for å se fjeset hans :fnise:

Herregud hørtes ut som en slem sjef du hadde :P Få en advarsel for å hente han når du trengte hjelp?! :sjokkert: For en oppførsel.. Og så utrolig teit at du måtte slå ut varene for å så slå de inn på nytt EN og EN.. Makan til mennesker det finnes der ute :hakeslepp:

Men, hadde du lov å sitte i kassa og selge røyk når du var 15 år gammel? Man må vel være 18 år for å selge røyk og alkohol? :klo:

  • Liker 3
Skrevet

Herregud hørtes ut som en slem sjef du hadde :P Få en advarsel for å hente han når du trengte hjelp?! :sjokkert: For en oppførsel.. Og så utrolig teit at du måtte slå ut varene for å så slå de inn på nytt EN og EN.. Makan til mennesker det finnes der ute :hakeslepp:

Men, hadde du lov å sitte i kassa og selge røyk når du var 15 år gammel? Man må vel være 18 år for å selge røyk og alkohol? :klo:

Velkommen til bygda! :fnise: Her bryr ingen seg :laugh:

Men er det ikke 15 eller 16 man må være for å selge, men 18 for å kjøpe?(bare jeg ikke starter en ny avsporing nå :fnise: )

Skrevet (endret)

Lurer litt på hva som går gjennom hodet på slike folk, en ting er når de behandler voksne butikkansatte som søppel, men barn og ungdom? Jeg var 15 år:P Ser denne mannen innimellom når jeg er på besøk i hjembyen min. Har så lyst å skrike til ham at røyken min er tørr og at jeg skal voldta og drepe ham, utelukkende for å se fjeset hans :fnise:

Rop at røyken din ikke var tørr :fnise:

Endret av Evilposelos
Skrevet

Velkommen til bygda! :fnise: Her bryr ingen seg :laugh:

Men er det ikke 15 eller 16 man må være for å selge, men 18 for å kjøpe?(bare jeg ikke starter en ny avsporing nå :fnise: )

Stusset også litt på det. Man må være 18 for å selge.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg fikk ikke sitte i kassa når jeg var under 18

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...