Dumme ting kunder sier

[sol87]

Hadde et "artig" par innom butikken i dag..."Grilldress-paret" (eldre ektepar i matchende joggedress)

I det de kommer inn i butikken utbryter kona "Her så det dyrt ut Gunnar, vi går."

"Gunnar" er ikke like skeptisk og kommer bort til meg ved disken. Jeg hilser og spør om det er noe jeg kan hjelpe med. Samtalen gikk omtrent som følger:

"Har dere noen B-varer stående?"

Ettersom vi selger både kjøkken og hvitevarer antar jeg at det er hvitevarer han mener, vi får dette spørsmålet relativt ofte.

"Hvis det er hvitevarer du er ute etter har jeg noen utstillingmodeller fra Miele til salgs."

"Nei, jeg trenger noen overskap til hytta. Bare noe billig og jeg må ha dem nå." Gunnar sukker oppgitt.

"Dessverre, jeg har nok ikke noe stående. Jeg kan gjerne bestille til deg, men det er noen ukers leveringstid."

"Du må da ha noe stående? Hva gjør dere med kjøkken dere river ut for kundene?"

Jo, vi har selvsagt leid et lager der vi oppbevarer kjøkken vi har revet ut for kundene, sånn i tilfelle noen trenger et billig skap eller tre til hytta. "Om vi tar oss av det blir det stort sett kastet, om ikke kunden ønsker noe annet."

"Så du har ikke noen brukte kjøkken på lager?"

"Dessverre ikke." Har på følelsen av at dette kommer til å bli en tålmodighetsprøve

"Har du noe på lager i det hele tatt?" Jauda...Gunnar er ikke av typen som gir seg så lett.

"Nei, dessverre." Prøver så godt jeg kan å være blid og hyggelig.

"Hva koster to overskap av billigste type her da?"

"Et lite øyeblikk, så skal jeg sjekke."

"Vet du ikke hva varene du selger koster? Er du sommerhjelp kanskje? Er det noen andre jeg kan snakke med? Kanskje et mannfolk?"

Jeg teller til ti og svarer så høflig jeg klarer. Kjenner at tålmodigheten er i ferd med å ta slutt.

"Vi selger tre forskjellge kjøkkenmerker, som alle har flere forskjellige modeller og hundre forskjellige moduler, så jeg må nok slå opp."

"Da vil jeg snakke med noen som vet hva de snakker om."

"Det er bare meg her denne uken, jeg jobber fast her og vet godt hva jeg snakker om." Inni hodet mitt sier jeg; Kjære Gunnar du er en dust - kan du vennligst ta med deg kona di og pelle deg ut av butikken.

"Vi går til et sted der vi kan få skikkelig service," sier Gunnar oppgitt og tauer med seg kona ut av butikken. Ååååå, så lei meg jeg ble...

Ja, service skal de ha, men de skal ikke betale for det...

[Antique]

Kunde; "Jeg skal snakke med ****"

Meg; "Denne personen har dessverre ferie, hva gjelder det?"

Kunde; "Jaha? Jeg MÅ snakke med denne personen. Når er h*n tilbake?"

Meg; "H*n er tilbake i august, men det er ikke noe vi andre kan hjelpe med kanskje?"

Kunde; "Nei..hva gjør jeg da? Jeg skal snakke med denne personen"

Meg; "H*n har ferie nå, men hvis du sier hva det gjelder finner vi noen andre som kan hjelpe deg :)"

Kunde; "Jeg vil bare snakke med h*n..Du har ikke nummeret?"

Meg; "Det kan jeg ikke gi ut."

Kunde; "Neivel? Må jeg bare vente jeg da?"

Hvis du ikke sier hva det gjelder så må du nok det ja

Åh, sånn står vi å diskuterer frem og tilbake, men personen sier aldri hva det gjelder. Og tro meg, jeg jobber på et sånn slikt sted at vi helt sikkert hadde funnet noen andre istedet som kunne hjulpet han med det han lurte på

Endret 12. juli 2013 av Antique

[Christiane_W]

Kunde; "Jeg skal snakke med ****"

Meg; "Denne personen har dessverre ferie, hva gjelder det?"

Kunde; "Jaha? Jeg MÅ snakke med denne personen. Når er h*n tilbake?"

Meg; "H*n er tilbake i august, men det er ikke noe vi andre kan hjelpe med kanskje?"

Kunde; "Nei..hva gjør jeg da? Jeg skal snakke med denne personen"

Meg; "H*n har ferie nå, men hvis du sier hva det gjelder finner vi noen andre som kan hjelpe deg :)"

Kunde; "Jeg vil bare snakke med h*n..Du har ikke nummeret?"

Meg; "Det kan jeg ikke gi ut."

Kunde; "Neivel? Må jeg bare vente jeg da?"

Hvis du ikke sier hva det gjelder så må du nok det ja

Åh, sånn står vi å diskuterer frem og tilbake, men personen sier aldri hva det gjelder. Og tro meg, jeg jobber på et sånn slikt sted at vi helt sikkert hadde funnet noen andre istedet som kunne hjulpet han med det han lurte på

Veldig kjent problemstilling det der... Jeg synes rett og slett at det er frekt når kunder vil ha privatnummeret til ansatte som er på ferie. Enten får de la oss som er på jobb hjelpe dem, eller så får de vente til "rette vedkommende" er tilbake på jobb.

[Marsipan]

Jeg: Kan jeg hjelpe deg med noe?

Gretten dame: Jeg skal ha noe jeg liker, og jeg vet bedre enn deg hva jeg liker,

så dermed er det vel ikke stort du kan bidra med!

Jeg:

[The Kitten]

Jeg: Kan jeg hjelpe deg med noe?

Gretten dame: Jeg skal ha noe jeg liker, og jeg vet bedre enn deg hva jeg liker,

så dermed er det vel ikke stort du kan bidra med!

Jeg:

Hun var jammen hyggelig må jeg si.

[orgus]

Jeg bøyer meg i støvet for folk i serviceyrker!

[Sitronmelis]

I morgen er det back to work og jeg har verdens lengste vakt. 11-19, den vakta går så saktee
Gleder meg til å få hundre spørsmål om det ikke finnes en minibank i nærheten eller hvor det nærmeste toalettet er. Det står bare et stort skilt på veggen like ved butikken med "minibank" på, og litt bortenfor der igjen så ligger sparebank 1, så det er jo ikke så vanskelig å kanskje tenke seg det ligger en minibank der?

Nærmeste toalett finner man på bakrommet på kiwi, men det er bare til bruk for ansatte. Kunder må gå til Statoil hvis de skal på toalettet, ikke så vanskelig å tenke seg at det finnes en do der? Ligger bare rett over veien for kiwi Ellers ligger det en kafe rett ved siden av kiwi, og der finner man jo toalett.. Men kunder har vanskelig for å forstå det Skal ikke være lett altså

Så har vi den hersens panteautomaten da... Den piper jo en god del på lørdager midt i rushet. Men vi som sitter i kassa hører ikke den piper når den er full eller hva det nå måtte være. Så mottar ofte sure kunder i kassen som forteller meg at panteautomaten ikke er i orden.. Jaha? Hører dere det piper fra her eller?? Neeii Så kom ikke å vær sinna på meg

Haha uff

[Daisylove]

Akk, er så lei av Herr Krakilsk som vi har innom jobb innimellom. Han roper, hyler, bæljer og bærer seg for ALT. Og han kan ikke snakke med normal stemme, han roper bestandig. Også lar han deg aldri snakke ferdig, så spør han et spørsmål så avbryter han og spør et annet et, og når du da forsøker å svare igjen avbryter han på nytt og spør om igjen det første-_- Frustrasjooooon....

Jeg jobber i en varmmat disk, og sist han var innom var det dessverre bare jeg der, så jeg måtte ekspedere ham. Min kollega er et SÅ mye bedre og mer tålmodig menneske enn jeg

Møtet med Herr Krakilsk gikk for seg noe a la dette;

Jeg så han kom til disken og stålsatte meg mens jeg gjorde ferdig kunden før ham. Sender kunden av gårde og går bort til disken der Herr Krakilsk står og sier vær så god.

Herr Krakilsk: "HERREGUD! KAN JEG IKKE FÅ SE EN GANG FØR DU KOMMER STORMENDE!? "

Jeg: "Joda, bare se du."

Det fortsetter med at han syter og bærer seg over at alle er så påtrengende, og masete, og at vi var inkompetende idioter både her og på *****(samme butikk kjede, annet sted), mens jeg smårydder embalasjen som står stablet ved siden av, mao. jeg står fremdeles ved disken.

Herr Krakilsk: JA SKAL DU IKKE EKSPEDERE MEG?! TROR DU JEG HAR HELE DAGEN MED Å STÅ HER Å VENTE PÅ DEG?!

(Tja, har ikke jobb så det går jeg ut i fra du har, hadde jeg lyst å si:P)

Jeg: Hva kan jeg hjelpe deg med?

Herr Krakilsk: HVA KOSTER DET FOR DEN!?

Jeg: Den er-

Herr Krakilsk: HVORFOR HAR DERE IKKE LASAGNE?!

Jeg: Jeg er dessverre uts-

Herr Krakilsk: HVA KOSTER DET FOR DEN SPURTE JEG!

Jeg: Den er 99 for kil-.

Herr Krakilsk: DEN ER HVA?!

Jeg: 99 for kiloet. Ca. 10 kroner per hekt-.

(Og omtrent her går han helt av limpinnen og får oppmerksomheten til hele butikken)

Herr Krakilsk: 99 HVA!?!

(Her går det jo opp for meg hva han ville frem til, men før jeg får svara så fortsetter han.)

Herr Krakilsk: 99 ELEFANTER?! KAMELER?!

Jeg: Kroner. -_-

Herr Krakilsk: JAMMEN SÅ SI DET DA! TROR DU JEG SYNSK?!

Nei, tror bare du er en idiot, for her handler vi med elefanter og kameler ditt forbanna rasshøl! Dra deg vekk og kryp ned i kloakken før jeg stapper hue og rævva di oppi frityren!

...

Trenger en smily som river seg i håret:P

Hehe..skikkelig frustrerende det er..

Men du.. vet du navnet på denne kunden? det begynner ikke tilfeldigvis på K ?

[Gjest extra]

Jeg hadde engang en kunde (en eldre mann) som lurte på hvor jeg kom fra og jeg sier det (er fra et annet nordisk land) og han sier , "åh.. sier du det? Det var da hyggelig, det er altfor få av dere her.." og jeg ble kjempe fornøyd og skulle til å si at det var hyggelig sagt, når han føyer til "i forhold til de andre folkeslagene"..

Han brukte i det minste ordet "folkeslag" og ikke raser da :D

[Lykkelitenen]

I går kom det en fyr rett før stenging og ville ha hjelp, jeg hjalp han og informerte om at jeg nå stengte. Han ville gjerne se litt til, så jeg sa at det gikk greit og begynte å rydde. 17 minutter tok det han å bli ferdig, da hadde jeg lukket dørene, prøvd å avvise andre kunder på en hyggelig måte siden jeg egentlig var stengt, begynt å telle gjennom kassen og fylt ut alt av papirer. Hva gjør kunden..? Han kommer bort til disken, setter de to varene sine fra seg og sier han ikke har kontanter, så han må i banken. Kunne jeg kanskje vente til han var ferdig før jeg stengte?

NEI!

[Kjempeliten]

Hun var funksjonshemmet da, sånn i hodet. Jeg skjønte det da hun kanskje 10 minutter tidligere var innom med ei jeg forsto var ledsageren hennes. Så jeg gjør ikke narr av henne, men det var litt morsomt likevel.

Kundedoen var opptatt, og da selvfølgelig låst. Vi låser ALDRI doen vi som jobber der.

Hun damen kom til meg og sa at dodøra var låst.. "nei da er den nok bare opptatt, så bare vent litt du." sier jeg.

"Nei men jeg sjekket på døra. Det er ingen der. Den er låst. "

"Den er nok bare opptatt, det er noen der inne, bare vent." sier jeg igjen.

"Men jeg sjekka, den er låst. Det er ingen der!"

(Det er sånn dør uten noe nøkkelhull eller noe, så du kan ikke se inn på rommet eller noe sånt i det hele tatt)

Jeg aaante ikke hva jeg skulle si, hva skal man si til en som tydelig ikke forstår hvorfor døra er låst Så jeg bare sa "åja.." og lata som at jeg måtte gjøre noe. Så gikk hun...

Edit: Hahaha en annen idag.. den var litt rar.

Vi har to pizzabiter til 44 kr.

Kom en mann sammen med kona si. "har dere sånne små pizzabiter her?" "ja det har vi sier jeg." Han hadde før det kikket litt på hva vi hadde på menyen, sikkert lurt litt på om han skulle ha burger eller noe. Diskuterer litt med kona hva hun skal ha og sånn.. "nei, det får holde med en liten pizzabit" sier han. Jeg gidder ikke fortelle han om tilbudet siden det virka som om at han bare ville ha litt mat.

Så får han pizzabiten etterhvert når den er varm.

"Hvor mye kosta den pizzabiten?" spør han. Jeg huska ikke helt, så jeg sa jeg kunne sjekke på kassen. Mens jeg var på vei mot kassen sier han "ja for jeg ser det står to pizzabiter for 44 kr her."

"Ja.... du kan sikkert få det hvis du vil.." sier jeg. Tenker at jeg kan gi han rabatten likevel siden jeg ikke sa ifra om det.

"For jeg betalte ikke 44 kr?" sier han.

"Nei.." sier jeg. Har kommet til kassa og funnet prisen. "du betalte bare 29 kr. Men du kan få en bit til for rabattpris altså, men da må du bare betale litt til til meg.."

"Nei, det går bra. Jeg skal bare ha en bit."

"Ja, det var jo det du sa.." sier jeg.

"Nei men jeg skal ikke ha noe mer altså! Hadeeet!"

Haha wat

Endret 14. juli 2013 av Kjempeliten

[Rægs]

Kunde: Hvor høyt er 156 cm?

En ikke-betalende kunde: Kan du gi meg en god begrunnelse hvorfor dere selger kun dyre barneklær? Dette er jo altfor dyrt, skulle ikke forundre meg hvis butikken gikk dårlig! (Hvem i huleste kan si noe sånt! Makan til frekkhet)

Kunde: Ungen til en annen kunde spydde på varene dere har stående utenfor butikken, og stakk av! (dette var tilfeldigvis klær hun snakket om...klær som vi ikke kunne selge lengre..........)

Og så var det kunden som prøvde å lure meg da...

Hun skulle bytte noen knotter (til kommode/skap) som hun sa at hun hadde kjøpt en uke tidligere. Dessverre for henne, jobbet jeg hele den uken og kan ikke huske at hun var innom. Hun skulle bytte ti knotter, men jeg oppdaget med en gang at knottene hun kom med, har vi aldri solgt før.

Jeg: Beklager, men du kan ikke få byttet dette. Kan hende du har kjøpt det i nabobutikken, fordi disse knottene har vi aldri solgt.

Kunde: Unnskyld meg her, men jeg vet nok mye bedre enn deg at det var her jeg kjøpte knottene! Det var i forrige uke, og det var en voksen dame som hjalp meg. Ikke en ung en som deg...

Jeg: Vel, hun er på ferie og jeg jobbet her alene hele den uken. (dere skulle sett blikket til kunden! PRICELESS!). Du kan selvfølgelig få lov til å kjøpe nye knotter, men jeg kan ikke bytte de her. Vi har alltid kun solgt knotter som er i massiv metall, dine er i plastikk.

Etter mye frem og tilbake, måtte jeg til slutt ringe sjefen fordi hun forlangte det. Jeg var på vei til å forklare situasjonen for sjefen, da kunden plutselig tok telefonen ut av hendene mine og nesten skrek om at det var sinnsykt dårlig service her, med ansatte som har ekstremt dårlig hukommelse. Hun kunne ikke fatte hvordan sjefen min kunne ansette unge jenter som meg, som ikke duger til noenting.

Til slutt så sa jeg "Du kommer ikke til å kjøpe noe i dag uansett, så du kan egentlig bare gå slik at jeg får gjort arbeidsoppgavene mine. God sommer a! "

Endret 14. juli 2013 av Rægs

[stripen]

Jeg hadde en kunde som var skikkelig oppgitt og bitchy i tonen fra hun tråkket inn i butikken.

Jeg: He.. (blir avbrutt)
Hun: Har dere Jamie Oliver?
Jeg: Nei, dessverre
Hun: Det står jo i reklameavisen deres!..
Jeg: (Tenker at hun sier feil navn, så jeg finner frem avisen) Du mener James Martin?
Hun: Ja..?
Jeg: Vi har noen få deler igjen. Jeg skal gå og finne dem til deg (prøver å være blid).
Hun: *Sukk*. Har dere ikke mer inne enn det?

Jeg: Denne serien utgår fra fra kjeden, så vi selger den ut. Det står i avisen at det er sluttsalg.
Hun: De jeg snakket med en annen gang sa at den ikke skulle gå ut.. Det er ganske dårlig å si det, og så går den ut likevel.

Jeg, med lite tålmodighet: Vi i kassen vet like mye som dere om når en serie utgår. Det er enten hovedkontoret eller produsenten som bestemmer om vi skal slutte av med en serie. Den ene dagen vet vi ikke annet enn at serien fortsatt skal være i butikken, og neste dag kan vi få beskjed om at den utgår.

Hun: .............. Jaja, jeg skal ha den ene skåla da..

Hun hadde kjøpt deler i denne serien for 2-3 måneder siden, da hadde vi ikke hørt noe om at den skulle utgå.

[Gjest Allergikeren]

Kunde: Hvor høyt er 156 cm?

Da svarer du "Det er opp til hit på meg, ca ", og holder hånden opp til gitt punkt på deg selv. Spørsmålet høres utrolig dumt ut, men jeg er blant dem som er elendige på øyemål, og er hjelpeløs uten meterstokk/målebånd. 1 meter er ca to steg(for meg, jeg tar litt kortere steg enn jeg burde), 180 cm er nesten et hode høyere enn meg, 120 cm er ca nåværende høyde til ei jeg er tante til ...

[Rægs]

Da svarer du "Det er opp til hit på meg, ca ", og holder hånden opp til gitt punkt på deg selv. Spørsmålet høres utrolig dumt ut, men jeg er blant dem som er elendige på øyemål, og er hjelpeløs uten meterstokk/målebånd. 1 meter er ca to steg(for meg, jeg tar litt kortere steg enn jeg burde), 180 cm er nesten et hode høyere enn meg, 120 cm er ca nåværende høyde til ei jeg er tante til ...

Jeg svarte henne at det tilsvarer ca en normalbygd 12-åring (om jeg husker riktig....). Men hun hadde ikke helt sjans til å skjønne det. Prøvde til og med å vise henne på målestokken. Men neida.... Prøvde å hjelpe ihvertfall da

[Gjest Allergikeren]

Jeg svarte henne at det tilsvarer ca en normalbygd 12-åring (om jeg husker riktig....). Men hun hadde ikke helt sjans til å skjønne det. Prøvde til og med å vise henne på målestokken. Men neida.... Prøvde å hjelpe ihvertfall da

Nei, da var det ikke mye man kan gjøre

[Singha]

Var en tur innom min nærbutikk i dag. Butikken har tidligere blitt omtalt i denne og/eller den andre butikktråden på forumet.

Jeg stakk innom for å handle litt etter jobb, og havnet bak en gammel mann i joggedress. Han fant plutselig ut at han hadde glemt vaskepulver og måtte gå å hente det. Greit nok, det er ca 5 meter å gå fra kassa dit vaskepulveret står, men det viser seg at fyren knapt kan gå. Han prøver allikevel å løpe bort til hylla med komisk effekt. Det viser seg at han ikke vet hva slags vaskepulver han skal ha, så han bruker et par minutter på å finne det. Mens han leter har fyren som var før han i kassa, en skrøpelig redusert fyr med gåstol, begynt å pakke ned varene til den første gamlingen i sin pose. Kassadama sier fra og han blir å legge det tilbake. Han var såpass redusert at jeg lar tvilen komme han til gode i forhold til om han var klar over at varene ikke var hans eller ikke.

Den første gamlingen kommer etter hvert tilbake med vaskepulveret, kassadama drar det igjennom og det er klart til å betale. Gamlingen bestemmes seg allikevel for å sette sin egen og en annens handlevogn på plass før han betaler. Han kommer tilbake og, hold dere fast, drar klassikeren "ja vi får se om jeg vinner i dag!" når han skal betale med kort. Han gjentar den fordi kassadama, forståelig nok, ikke virker å egentlig høre etter på hva han sier og spør han hva han sa. På dette tidspunktet har jeg egentlig resignert og regner med å bli i butikken ut dagen. Han klarer selvsagt ikke å sette kortet ned i automaten, og må ha hjelp til dette og. Etterpå følger kommentarer om at han "vant i dag og!" og han kommenterer teksten som kommer etter han har betalt på automaten. I stedet for å flytte seg ned til sine varer og sleppe til meg, mine varer er selvsagt allerede scannet på dette tidspunktet og jeg venter på å betale, så står han og sperrer for kortautomaten mens han roter rundt i lommeboka si. Selvsagt glemmer han å ta ut kortet, noe han ikke legger merke til at kassadama to ganger påpeker. Jeg har for lengst innsett at denne fyren overhodet ikke har noe kontakt med den virkelige verden, køkultur eller kanskje i det hele tatt har hørsel igjen så jeg bare tar ut kortet hans og gir det til ham mens jeg slår inn koden min.

Kassadama foretrakk forøvrig ikke en mine under hele seansen. Jeg er usikker på om det av trening, fordi hun ikke bryr seg eller fordi hun bare har resignert.

[Antique]

Jeg hater når jeg har kunder som jeg nærmeste må dra ordene ut av, og som tror at jeg skjønner hva h*n mener uten at de trenger å si det

Dette er en hendelse på den andre jobben min, hvor jeg jobber på et sentralbord for sykehuset. Kaller han som ringer for "gunnar";

Gunnar: Hallo?

Meg: Ja, du har kommet på sentralbordet, hva vil du ha?

Gunnar: Avdelinga

Meg: Hvilken avdeling?

Gunnar: Den avdelinga

Meg: Det her er et felles sentralbord, er det en spesiell person du skal ha tak i? Eller hva slags type avdeling skal du ha?

Gunnar: Send meg bare opp i 4.etasje

Meg: Som sagt er det her et felles sentralbord, så jeg må vite hvor du vil først

Gunnar: 4 ETASJE SA JEG! DU JOBBER VEL DER DU?

Meg: Jeg sitter på sentralbordet, så jeg vet ikke hvilken etasje eller avdeling du mener på hvilket sykehus

Gunnar: ...

Meg: Er det en pasient du vil ha?

Gunnar: ja?

Meg: Hva er navnet på pasienten?

Gunnar: "Berit"

Meg: Hva mer enn "berit"?

Gunnar: "Berit Blabla"

Meg: Okei, men da setter jeg over på avdelinga hun ligger på

Det høres kanskje ikke såå ille ut, men er ganske irriterendes forde

[Bollocks]

Jeg vet ikke om dette egentlig er så relevant, men jeg har noen historier fra servicenæringen. Jeg jobber som servitrise/resepsjonist på en camping. Det kommer mennesker av alle slag her, og noen er mer spesielle enn andre. Advarsel: Dette blir laaaangt (jeg kjeder meg).

Eksempel nummer 1) Vi hadde en gjest som hadde bodd hos oss tidligere. Han hadde fått en religiøs åpenbaring i Nepal, og i forkant av hans kommende opphold (det er omtrent 2 år siden) hadde han sendt oss en rekke postkort hvor han ønsket en donasjon på 20 kroner. Drømmen var nemlig å opprette en type new age-menighet i utlandet og et tempel. Han ville bo i telt, i pakt med naturen, og det så vi ingen problemer med. Han ville betale når han dro, men problemet var det at han aldri dro. Han var der kjempelenge. Plutselig fikk vi en bekymret telefon fra søsteren hans i Danmark som hadde etterlyst han. Tydeligvis hadde åpenbaringen hans ført til at han hadde lagt ut leiligheten sin for salg, dumpet hunden sin hos foreldrene og stukket av uten å fortelle noen hvor han var. En dag forsvant teltet hans, og det viste seg at han ble innlagt på psykiatrisk.

Eksempel nummer 2) Her har vi enda en raring. Han hadde vært her i noen dager, og hadde tydeligvis gjort litt research om meg på facebook og spurt folk i lokalmiljøet. Plutselig kom han til meg og sa "Jeg vet alt om deg. Jeg vet alt om din familie," før han plutselig stakk. Han kom tilbake til kaféen og begynte å plage de ansatte. Han ville prate med alle hele tiden, selv om vi var opptatte med å ekspedere andre kunder. Han begynte å skryte om den ene hytta vår, for der var det nemlig nok plass for ham til å slå opp teltet sitt. Jeg gjentar, inni hytta. Det verste var det at det egentlig ikke er en hytte, men en badstu, men han insisterte på å bo der, uten madrass, faktisk.

Eksempel nummer 3) I puben er det en bjelke ved taket, som går mot en gørrstygg utstoppet gaupe. En mann hadde begynt å bli så full at vi nektet ham servering, men han hadde tydeligvis fått litt innabords utenfra, for plutselig var han i gang med å klatre på bjelken for å "kose med pusen", noe som endte i et kraftig fall og knekt arm.

Eksempel nummer 4) Det var en kjendis her. En musiker. Ingen hadde hørt om ham, men han delte ut CD'er og spurte om vi ville spille en av dem på stereoanlegget. Musikken var typiske, jævlige, grusomme visesanger. Men det var greit... helt til han forlangte gratis alkohol siden han var "kjendis".

Eksempel nummer 5) I bygda mi er det ingen utesteder for ungdommer og mindreårige. De spurte oss om vi var villige til å ha en ungdomskveld i kaféen for de som gikk på videregående en gang annenhver uke. På grunn av en streng skjenkebevilgning var vi litt skeptiske, men siden de spurte så fint sa vi ja, så lenge de holdt seg edru. De over 18 kunne kjøpe seg en øl, men de mindreårige måtte holde seg unna alkohol, og medbrakt alkohol var et stort fy-fy! De aksepterte reglene våre, og med ett var den første ungdomskvelden i gang.

Inn i kaféen kom et drøss med ekstremt fulle ungdommer, som tydeligvis hadde hørt at de fikk lov til å ha med drikke inn. Mange måtte utvises og alkohol måtte konfiskeres, men siden vi er lavt bemannet er det vanskelig å sørge for at de som har blitt utvist ikke kommer inn igjen. Mange hadde sneket flasker med seg inn eller drakk på trappa utenfor, noe som er strengt forbudt. Vi truet med å stenge kaféen og puben om de ikke oppførte seg, og da skjerpet mange seg. Da jeg ekspederte den ene kassen, oppdaget jeg at flere drev og stjal flasker fra baren. Da var det nok, og vi stengte kaféen. En overberuset ungdom vi hadde kastet ut, hadde klart å snike seg inn og spy på gulvet.

Etter det ble det ingen utekvelder igjen på ungdommene, men de gikk i etterkant til lokalavisen og klaget på at ingen ville ha et utested for ungdommene. Og er det så rart, etter deres oppførsel å bedømme? De mente at de hadde blitt misforstått, og at de ikke ville at folk skulle tro at den eneste grunnen til at de ville ha en ungdomskveld var fordi de ville bli fulle - men ironisk nok var et av kravene deres at det skulle være mulighet for å få servert alkohol der.

[Bollocks]

Jo, jeg kom på en til! Det var noen svensker som hadde leid båt av oss. Vi inspiserer båtene etter hver utleie for å sjekke at alt er ok. Midt på natten fikk vi en telefon om at båten var i ferd med å synke og at den tok inn vann. Vi kjørte ut på havet for å plukke dem opp, og oppdaget at de hadde kjørt inn i et skjær eller en stein eller et eller annet. De påstod bastant at hullet i båten hadde vært der hele tiden, og at de ikke hadde kjørt inn i noe som helst. Tydeligvis må de ha gjort noe, for hullet var definitivt ikke der da båten ble leid ut, og det var heller ikke noe hull under inspeksjonen. Og hvem ville uansett ha leid en båt som er klar til å synke? De ville nok unngå å betale erstatning/reparasjon av båten, men de innrømte til slutt at det "kan ha hendt at de muligens var litt uheldige da de lånte den"...