Dumme ting kunder sier

[Gjest EryMax]

På min jobb har vi paprika i kjøledisk, stortsett alle grønnsaker som skal ha det litt kjølig har vi i kjøledisken.

[LittleJ]

Når den som sitter i skranken prater i telefonen må du gjerne drite i å gå bort å stå å "tromme" med negla på disken!!! Drittkjerring...

[Binta Ba]

Når den som sitter i skranken prater i telefonen må du gjerne drite i å gå bort å stå å "tromme" med negla på disken!!! Drittkjerring...

Om jeg er på jobb og snakker i telefonen, og det er viktig og ikke kan legges på, sier jeg gjerne til kunden som kommer "ett lite minutt, skal bare gjøre ferdig denne". For det er faen meg ufint p bare snakke videre i telefonen uten å gi noe som helst tegn til kunder som står i kassa..

[LittleJ]

Om jeg er på jobb og snakker i telefonen, og det er viktig og ikke kan legges på, sier jeg gjerne til kunden som kommer "ett lite minutt, skal bare gjøre ferdig denne". For det er faen meg ufint p bare snakke videre i telefonen uten å gi noe som helst tegn til kunder som står i kassa..

Det er ikke snakk om kassen i en butikk =P Blir litt annet når det er snakk om et sykehus hvor det faktisk er en rød strek foran skranken man egentlig skal vente bak og den bak skranken prater med pasienter...

[Lykkelitenen]

Det er også irriterende når man står i andre enden, med en viktig telefon og kunder som kommer bort og begynner å prate til deg og forventer at du bare skal slippe telefonen rett i gulvet. Når jeg nikker, smiler og mimer ett hei betyr det at jeg har sett deg, er oppmerksom på deg, men jeg må få gjøre meg ferdig med den jeg har på tråden...

Jeg hadde i dag (igjen...) en kunde som så fint gikk forbi køen av 4 personen, spurte hva en vare kostet, jeg scannet den kjapt siden hun jeg ekspederte måtte finne frem lommeboken, sa prisen og ga kunden varen tilbake. Hun responderte med å legge den på min lille og trange disk og presse seg inn ved siden av kunden som nå hadde funnet frem pengene sine og si så fint "jeg tar den jeg da...". Jeg smilte og sa at da måtte hun vente til jeg fikk ekspedert kundene som sto i kø og la varen til side mens jeg pakket ned første kundens varer. Kunden himlet med øynene, sukket høyt, så "jammen herlig het da" og gikk...

Køen er der for en grunn, folk står der ikke fordi det er spennende eller kjekt, men fordi det er en oversiktlig måte å betale i "riktig" rekkefølge. Å bare gå forbi køen og tro du har førsterett fordi ekspeditøren var snill og hjalp deg med spørsmål er ikke ok.

[Gjest Tekola]

Jeg hadde en middels stor dame innom jobben i dag som ville bytte en personvekt "fordi den viste for mye"

[orgus]

I gamle dager når jeg var ung kjørte jeg lastebil for Linjegods, eller Schenker som det heter nå.

Altså noe ala dette;

Ofte hadde jeg levering hos privatkunder, og man stiller jo standardspørsmål som om folk er hjemme - og ikke minst om det er plass for lastebil og komme frem.

"Å ja" sier kunden. "Vi har storbil selv vi".

Etter å ha nesten revet med meg en hekk og ei bjørk kommer jeg frem til kunden, og følgende "storbil" står foran garasjen:

Vet ikke hva resten av verden tenker når de sier "storbil", men jeg anser ikke noe som er under ti tonn for storbil i hvert fall..

[humalla]

Jobbet på en kiosk med solarium. Stadig blondiner som kom innom med kontanter for å veksle.

"Kan du veksle denne 50 lappen?" idet jeg tar imot lappen sier mange av de "Alt i mynter, da". Eh, ja, hva ellers skal jeg veksle den inn i?

Eller "Kan du veksle denne 200 lappen?" spør ei vandrende barbiedukke.. "ja, i hva da?" spør jeg.. "en hundre lapp og... ja, hvertfall 70 kr i mynt?".. "eh hehe, ja da må det bli hundre i mynt da". Så ser hu fortvilet ut "Men jeg trenger jo bare 70. Jeg skal ta sol"

[Umulius84]

Jobbet på en kiosk med solarium. Stadig blondiner som kom innom med kontanter for å veksle.

"Kan du veksle denne 50 lappen?" idet jeg tar imot lappen sier mange av de "Alt i mynter, da". Eh, ja, hva ellers skal jeg veksle den inn i?

Eller "Kan du veksle denne 200 lappen?" spør ei vandrende barbiedukke.. "ja, i hva da?" spør jeg.. "en hundre lapp og... ja, hvertfall 70 kr i mynt?".. "eh hehe, ja da må det bli hundre i mynt da". Så ser hu fortvilet ut "Men jeg trenger jo bare 70. Jeg skal ta sol"

Hahahaha!!!

[Singha]

Jobbet på en kiosk med solarium. Stadig blondiner som kom innom med kontanter for å veksle.

"Kan du veksle denne 50 lappen?" idet jeg tar imot lappen sier mange av de "Alt i mynter, da". Eh, ja, hva ellers skal jeg veksle den inn i?

Eller "Kan du veksle denne 200 lappen?" spør ei vandrende barbiedukke.. "ja, i hva da?" spør jeg.. "en hundre lapp og... ja, hvertfall 70 kr i mynt?".. "eh hehe, ja da må det bli hundre i mynt da". Så ser hu fortvilet ut "Men jeg trenger jo bare 70. Jeg skal ta sol"

Du får se på resten som tips da. Sikkert pappa som betaler uansett.

[Singha]

*poff*

Etter å ha sett veldig mange ganger hvor stor folk som kjører slike biler tror de er, når de skal passere min storbil når den står parkert for lasting i trange Bergens-gater, så lurer jeg ikke egentlig så mye på dette...

[TheHairyToothfairy]

"jeg kjenner sjefen din, jeg skal sørge for at du får sparken!"

da er det bra når det faktisk er sjefen jeg står sammen med på jobb, og han svarer kaldt og rolig at han aldri har sett gjesten før.

[Maestro]

Meg; Skal du sitte her eller ta det med?

Kunde; Ja.

Arg, en kunde som sier det er ok, men ikke når annen hver gjør det.

Samme med de, som ikke følger med når jeg spør de om noe.

[Fanteria]

I gamle dager når jeg var ung kjørte jeg lastebil for Linjegods, eller Schenker som det heter nå.

Altså noe ala dette;

Ofte hadde jeg levering hos privatkunder, og man stiller jo standardspørsmål som om folk er hjemme - og ikke minst om det er plass for lastebil og komme frem.

"Å ja" sier kunden. "Vi har storbil selv vi".

Etter å ha nesten revet med meg en hekk og ei bjørk kommer jeg frem til kunden, og følgende "storbil" står foran garasjen:

Vet ikke hva resten av verden tenker når de sier "storbil", men jeg anser ikke noe som er under ti tonn for storbil i hvert fall..

Åh! Dette kjenner jeg meg godt igjen i etter å ha jobbet på transporten noen år.

Når jeg spør om det er kjørbar vei for lastebil betyr dette faktisk lastebil. Jeg kan gi deg målene på hvor stor lastebil som kan komme til deg. Er du usikker, så si ifra. Google maps har vært veldig fint noen ganger når sjåføren ringer frustrert inn når kunden insisterer på å få varene levert helt frem og det faktisk ikke er fysisk mulig.

[Gjest loren]

"Jeg snakket med en på support og ble brutt, kan du finne igjen han til meg?"

"Husker du navnet på den du snakket med?"

"Nei, men det var om noe teknisk, også var det en mann, jeg husker ikke hva han sa han het jeg"

Ahh, da var det vel bare en av de 35 mannfolka som sitter på teknisk support da...

[oreokake]

Jeg må få med en søt en her, selvom det er OT... Julaften for 1 år siden så kom en mann og sønnen hans på ca 6 år inn i posten for å hente en pakke. Og når jeg tar imot hentelappen ser jeg at sønnen stirrer stort.. Da jeg skal hente pakken hører jeg sønnen utbryter "pappa.. hun GLITRER!!!" Dette fordi jeg hadde glitterneglelakk på. Hihi, han var skikkelig søt.

[The Kitten]

I går hadde jeg en kunde som ville at jeg skulle selge henne utstillingsmodellen på en gardin, slik at hun fikk rabatt. Jeg forklarte at det ikke lot seg gjøre ettersom vi hadde dem i pakker. Da ble kunden sinna og gikk sin vei.

Hadde vi ikke hatt flere igjen, da skulle hun selvfølgelig få kjøpt den.

[Zakuro]

Huff, må fortelle om en kunde kollegaen min hadde i kassen her om dagen. Satt med ryggen til henne og hørte på ramaskriket. Vi har en sånn touchscreen der man får ut en lapp med strekkode som registreres i kassen og så skanner man lappen i en automat så kommer røyken deres ramlende ut.

Men så var det ei dame da som ikke fikk igjen lappen etter den var registret i kassen.

Kollegaen min ser over kvitteringen og ser at den ikke er registrert i det hele tatt.

"Har ikke slått inn noen røyk her... Kanskje den har blåst på gulvet." sier kollegaen min.

"ANKLAGER DU MEG FOR Å VÆRE EN TYV ELLER!?" Brøler damen så jeg skvetter i stolen.

Kollegaen min ser litt over gulvet for å se om den har havnet der.

"Selvfølgelig ikke! Sikker på du ikke har den i lommen da?"

Damen sprenger en pakning og brøler høyere enn noensinne.

"TROR DU JEG ER EN LITEN DRITT ELLER!? TROR DU IKKE JEG HAR SETT I LOMMEN?!"

Nyttet ikke hva kollegaen min sa, eller tilbydde seg å gjøre for å fikse "problemet" (kjære vene, da skriver vi vel bare ut en ny lapp!), damen gikk, trampende derifra.

Men gjett hva hun fant i lommen på tur ut:P

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg hadde en middels stor dame innom jobben i dag som ville bytte en personvekt "fordi den viste for mye"

Det har jeg også gjort, men fikk en kommentar tilbake om at jeg nok veier det som står uten at de sjekket noe. Gikk to ganger opp på den ene vekta. Forskjellen var -10 kg den andre gangen jeg gikk på. Nå sier jeg alltid at vekta sier "ERROR" Da får jeg hjelp og en latter

[Thorn]

Noen av disse har jeg muligens fortalt tidligere i tråden, men jeg gidder ikke bla gjennom de hundre sidene for å sjekke. De tåler sikkert eventuelt reprise!

En dag jeg satt i kassen kom det inn ei hissig gammel dame, ignorerte hele køen og begynte å kjefte på meg. Hun hadde nemlig alldeles ikke kjøpt tomater! Jeg husket dama, men kunne ikke si helt hundre prosent at hun faktisk hadde kjøpt tomater eller om jeg hadde brukt feil plu-kode, hadde nettopp skiftet butikk og kjede og hadde både nye og gamle koder i hodet. Så jeg beklagde, og spurte hva hun hadde kjøpt, så jeg kunne rette opp i prisen. Nei, hun hadde ikke kjøpt noen vektvarer som helst! Jeg prøvde å forklare at jeg ikke hadde slått inn en vektvare dersom hun ikke hadde noen typer vektvarer, men hun nektet plent og lagde en ganske stor scene. For å bli kvitt henne gav jeg henne pengene tilbake. Etterpå sjekket sjefen kameraene, og jaggu meg hadde hun ikke kjøpt tomater...

Det kommer en kunde bort til meg, han hadde handlet noe fisk og mente han hadde betalt for mye. "Å, jeg beklager! Det ordner vi selvfølgelig med en gang!" sier jeg. Han hadde kvittering, så vi sjekket prislappen i butikken, og det viste seg at det var en tilbudsplakat som ikke var blitt fjernet. Han klagde mye over denne prislappen som var feil, og jeg la meg flat og bekreftet at det ikke skal skje, unnskyldte og sa at han som sagt selvfølgelig skulle få fisken til tilbudsprisen. Jeg tok han med meg til kassen, tok han med meg foran i en kø for at han skulle slippe å vente, og gir han pengene tilbake. Etterpå blir han bare stående og se dumt på meg og kassereren. "Var det noe mer vi kan hjelpe deg med?" spør jeg. "Ja, nå bare venter jeg på en beklagelse!" Da ble jeg så provosert, jeg som hadde bukket og skrapt og beklagd flere ganger, at jeg bare så dumt tilbake og svarte "javel?" med ikke veldig blid stemme. Det får da være måte på hvor mange beklagelser jeg skal måtte komme med for en tier!

Før cashguard-tiden begynte vi med 3000 i veksel i kassen ved starten av arbeidsdagen. En tidlig morgen, rett etter åpningstid, hadde jeg en kunde som handlet noen få varer, og ba om å få ut tusen kroner utenom. Jeg beklagde og at forklarte at det var for tidlig på dagen og at jeg ikke hadde nok veksel til å gi ut så mye. Hun kunne få et par hundre, men ikke mer. Hun så skikkelig skeptisk ut, spurte om jeg var helt sikker på det, men gav seg når jeg enda en gang sa nei. Hun gikk for å pakke varene sine, og jeg begynte på neste kunde. Etter en liten stund kom hun opp igjen og stilte seg rett foran meg. "Hva om jeg hadde betalt med en tusenlapp, da?" spør hun med et skikkelig "lurt" smil. "Det blir noe annet", sier jeg, "for da har jo jeg fått INN penger, og ikke gitt UT penger." "Mmmmhm", kommer hun med, med et skikkelig triumferende smil. Der viste hun den dumme kassadama, gitt!

Ellers hadde jeg en gang noen kunder jeg så inderlig skulle ønske hadde møtt hverandre! Tidlig på dag, nesten folketom butikk. Først til kassen er to eldre damer. De var hyggelige og greie de, helt til jeg var frekk nok til å spørre om de ville ha kvittering. Selvfølgelig skulle de ha kvittering, vi måtte slutte med dette tullet! De var SÅ lei av å få det spørsmålet, de måtte få den automatisk, for alle vil jo ha kvittering! Jeg ble litt småfrustrert, men gav de kvitteringen uten å si noe mer om det. Neste kunde kom i det de to damene gikk ut av butikken. Dette var en mann i 30-årene. Som jeg jo skal, spør jeg han om han vil ha kvittering. Selvfølgelig skulle han IKKE ha kvittering, hva skulle han vel med den? "Er det noen i hele tatt som faktisk vil ha kvitteringen?" spør han så fint. Er det rart at det er vanskelig å gjøre alle til lags som butikkansatt?