Dumme ting kunder sier

[Vox_populi]

5 timer siden, dillyduzit skrev:

jeg er "faen" meg pålagt å spørre om du vil ha hjelp. 

Det burde dere vurdere å slutte med. Jeg også misliker å bli praiet av personalet når jeg ser meg rundt. Trenger jeg hjelp, er jeg fint i stand til å spørre.

[Gjest C'est la vie:)]

53 minutter siden, Dark Angelina skrev:

Skal på jobb klokken 15 og være til 23.15, kanskje jeg får oppleve noe jeg må dele med dere? 
Jobber i daglivare butikk med post, tipping og rikstoto så er mange sjanser for at noen sier noe morsomt. 

Ha en fin dag på jobb! *Venter i spenning på oppdatering* 

[Kamikatze]

Den 1.3.2016 at 0.58, C'est la vie:) skrev:

Hun kunne hente en tilfeldig vare, komme til disken og spørre hva dette var for noe. Jeg forklarte alltid pent hva det var og hva varen ble brukt til, hvorpå hun spurte hva den kostet. Etter å fortelle om pris kom det plutselig et rop: "HÆH!  Så høy pris for noe slikt tull?? Nei, den skal jeg IKKE ha!". Så slang hun den på disken og kjørte videre i butikken for å finne noe annet. Kaste henne ut på grunnlag av det? I WISH! Men hun hadde alltid varer hun skulle ha også, så en betalende kunde måtte vi ansatte bare overleve, hilsen sjefen. 

[...]

Jeg stod ganske lenge for å forklare at hun ikke kunne ta ut én og betale for den. Hun endte opp med å gå ut av butikken uten varen, etter å ha kastet den på meg... Men dagen etter, gjett hvem som stod med en annen ansatt og samme diskusjon! At ikke folk har annet å gjøre i livet!!

Når en kunde presterer å kaste ting på ansatte, eller utagere på andre fysiske måter mot personalet, bør hun faktisk kunne erklæres persona non grata. Ser ikke sjefene det, bør fagforeningen komme på banen. - Skjønt, er Handel og kontor like tannløs nå som i min tid, er det ikke rart folk oppfatter det som greit å bruke handels- og serviceansatte til mental søppelbøtte...

Endret 3. mars 2016 av Kamikatze

[Gjest C'est la vie:)]

3 minutter siden, Kamikatze skrev:

Når en kunde presterer å kaste ting på ansatte, eller utagere på andre fysiske måter mot personalet, bør hun faktisk kunne erklæres persona non grata. Ser ikke sjefene det, bør fagforeningen komme på banen. - Skjønt, er Handel og kontor like tannløs nå som i min tid, er det ikke rart folk oppfatter det som greit å bruke handels- og serviceansatte til mental søppelbøtte...

Sjefen visste jo om det, men det var jo en betalende kunde, så han sa vi fikk overleve med det... Alle ansatte gjemte seg bak på lageret når hun kom inn i butikken. 

Synes det er horribelt at noen i det hele tatt velger å kaste noe på en ansatt. Det har skjedd flere ganger, kun gjennomført av damer over 40. Særlig når jeg satt i kassen opplevde jeg at kunder kastet pengene på meg fordi de mente varen var for dyr, når deres iherdige forsøk på å prute ikke fungerte (greit nok jeg kan telle det på 2 hender i løpet av 4 år, men at det har skjedd én gang er for meg én gang for mye!). 

Jeg skulle virkelig ønske at kunder sluttet å bruke ansatte som søppelbøtter. Og ansatte burde få lov til å smelle tilbake på kunder som ikke kan oppføre seg!!! 

[Gjest Dwight]

40 minutter siden, Vox_populi skrev:

Det burde dere vurdere å slutte med. Jeg også misliker å bli praiet av personalet når jeg ser meg rundt. Trenger jeg hjelp, er jeg fint i stand til å spørre.

Åh nei du. Folk blir sure når vi spør og sure når vi ikke spør. Butikkansatte kan aldri vinne.

[Gjest Haaploes]

Jeg var et godt stykke inne i butikken, plutselig hørte jeg noen stå og gape;
"HALLO! ER DET NOEN HER?!"
Med et smil går jeg mot kunden som står og tripper på dørmatten.
"Hei, hei, her er jeg. Hva kan jeg hjelpe deg med?"
"Har du bukser?"
"Ja, hva slags bukser er du på jakt etter?"
"Bukser i størrelse 42"
"Bare kom inn du, så tar vi en titt!"
"Nei, jeg har på meg broddene. Har du bukser i størrelse 42?"
"Vi har veldig mange forskjellige bukser, jeg er sikker på at vi har noe i 42. Hva er det du er ute etter?"
"Det er ikke så farlig, bare de er i størrelse 42"

Her burde jeg luktet lunta, men etter mye om og men tar hun av seg broddene og kommer inn i butikken.

Etter å ha prøvd FEMTEN forskjellige modeller, i alle mulige farger og fasonger, viser det seg at det var visst ikke "ikke så farlig" likevel!
"Ærlig talt, du burde jo vært ærlig om at dere ikke hadde noen fine bukser. Nå tok jeg av meg broddene for ingenting!"

Gjett hvem som måtte hjelpe henne på med broddene igjen? Det var meg, det!

[dillyduzit]

2 timer siden, Vox_populi skrev:

Det burde dere vurdere å slutte med. Jeg også misliker å bli praiet av personalet når jeg ser meg rundt. Trenger jeg hjelp, er jeg fint i stand til å spørre.

Greit nok det, men gjør jeg ikke jobben min, som er 40% av å spørre kunder om de vil ha hjelp, kan jeg faktisk miste jobben. Så nei, det er ikke noe vi kan slutte med. Dere kan svare hyggelig, så behøver ikke vi å si et eneste pip til deg eller dere andre som misliker det. 

[Snorkfrøken_]

1 time siden, Haaploes skrev:

Jeg var et godt stykke inne i butikken, plutselig hørte jeg noen stå og gape;
"HALLO! ER DET NOEN HER?!"
Med et smil går jeg mot kunden som står og tripper på dørmatten.
"Hei, hei, her er jeg. Hva kan jeg hjelpe deg med?"
"Har du bukser?"
"Ja, hva slags bukser er du på jakt etter?"
"Bukser i størrelse 42"
"Bare kom inn du, så tar vi en titt!"
"Nei, jeg har på meg broddene. Har du bukser i størrelse 42?"
"Vi har veldig mange forskjellige bukser, jeg er sikker på at vi har noe i 42. Hva er det du er ute etter?"
"Det er ikke så farlig, bare de er i størrelse 42"

Her burde jeg luktet lunta, men etter mye om og men tar hun av seg broddene og kommer inn i butikken.

Etter å ha prøvd FEMTEN forskjellige modeller, i alle mulige farger og fasonger, viser det seg at det var visst ikke "ikke så farlig" likevel!
"Ærlig talt, du burde jo vært ærlig om at dere ikke hadde noen fine bukser. Nå tok jeg av meg broddene for ingenting!"

Gjett hvem som måtte hjelpe henne på med broddene igjen? Det var meg, det!

Jeg hadde klikka Fy**** for ei kjærring! 

[Dark Angelina]

3 timer siden, C'est la vie:) skrev:

Ha en fin dag på jobb! *Venter i spenning på oppdatering* 

Takk for det! 

So far, so good. Eneste var en dame som ville ta ut penger, og jeg sa at det kunne hun ikke dessverre fordi jeg var akkurat tatt inn min kasse og hadde ingenting til overs utenom vekslepengene. Da kom det noen armbevegelser i hytt og pine og et "DERE HAR JO ALDRI PENGER!" før hun betalte og tok med seg varene og gikk. 30 minutter senere kommer hun inn igjen og spør forsiktig "har du penger nå?" 

[Vox_populi]

57 minutter siden, dillyduzit skrev:

Greit nok det, men gjør jeg ikke jobben min, som er 40% av å spørre kunder om de vil ha hjelp, kan jeg faktisk miste jobben. Så nei, det er ikke noe vi kan slutte med.

Jo, dere kan slutte med det. Men den beskjeden må selvfølgelig komme fra høyeste hold, ikke noe du kan begynne med på privat basis.
Men som en annen innsender skrev, det blir vel galt det også - håpløs butikk, får ikke hjelp!

[AnonymBruker]

Den 26.1.2016 at 17.27, AnonymBruker skrev:

Hadde to kunder (damer i slutten av 30-årene) som var prakteksempler på kravstore, mindre hyggelige kunder. Vi var bare to på jobb en ettermiddag og det var lang kø i begge kassene. 

Meg: Det blir trehundeogtjueto kroner.
Kunde: Ok, men bestill en taxi til oss også. 
Meg: ........ *ALDRI opplevd at noen har spurt om det, så ble litt satt ut*
Kunde: Ja, sett i gang, ring taxien da. 
Meg: Jeg skulle gjort det, men vi er bare to på jobb, begge står i kassen, det er masse kø og jeg har ikke en telefon på meg. 
Kunde: Ehhhm hallo. Er du seriøs nå? Ring taxien. 
Meg: Jeg skulle gjerne gjort det om det var tid og jeg hadde en telefon, men det har jeg ikke. 
Kunde: Jeg har jobbet i butikk før, og da ringte vi alltid etter taxi. Sykt dårlig kundeservice. 
Meg: Hadde jeg hatt en telefon....... 
Kunde: JA du gidder sikkert bare ikke fordi vi ikke er her så ofte. SÅ dårlig kundeservice, er bare å ringe en taxi.
Meg: Jeg kan ikke ringe uten en telefon dessverre, og det er ingen andre jeg kan få til å ringe heller. 
Kunde: Vi ringte alltid etter taxi der jeg jobbet. Det skjedde hele tiden. 
Meg..........


Jeg har aldri opplevd at noen har spurt meg i kassen om jeg kan ringe etter en taxi, så altfor vanlig kan det ikke være. Og dette var to relativt unge damer som absolutt burde klare å ringe en taxi selv, jeg forsto det ikke helt, den ene sto med telefon og alt  Hadde vært en annen sak om det var en eldre person. Og jeg skulle for all del gjort det om jeg hadde tid, eller fått en kollega til å gjøre det om vi var flere på jobb. Men hvordan mener de at jeg skal ringe når jeg ikke hadde en telefon å ringe med der? Og det ikke var flere på jobb? Skulle jeg gått fra kassen (og køen) for å finne en telefon fordi de ikke orket selv? 

Anonymkode: 08c4e...3ca

Urk! Voksne folk som ikke klarer å ringe taxi selv... Hvor krevende er det egentlig? Du ringer nummeret, venter til noen svarer, oppgir adresse, og legger på. Hvor åndsvak er man om man ikke klarer dette og forventer at andre skal gjøre det for deg? Joda, ringer gjerne etter bil for eldre mennesker, og muligens til kunder som er litt for fulle. Jobber i bar. Men ærlig talt! Her ligger også taxisentralen hundre meter nedi gata...

Hadde en absurd opplevelse med en raring som stikker innom en gang i blant. Han drikker noen øl og blir litt full, spør så om jeg kan ringe etter taxi til han, sier da nei og forteller det som det er: Taxiene står rett ned i gata, det er forbeholdt eldre mennesker og de som har problemer med å gå.
PLUTSELIG får han et illebefinnende, står helt stiv og begynner å legge seg på gulvet foran baren mens han offer seg over ryggen sin... Og akkurat i det dette skjer så kommer det noen velkledde folk inn som forsøker å hjelpe han opp mens jeg står med facepalm på den andre siden av baren og forteller dem om å ikke oppmuntre han. Så der ligger han da, selv om jeg forsøkte å ignorere ropet om oppmerksomheten først før jeg sier:
"Hei! Du kan ikke ligge her, det tar seg ikke bra ut vet du!"
Forsøker å skremme han litt med å si at jeg vil ringe ambulanse. Og ja, det måtte jeg gjøre! For dette var ikke bra og greier.
Går inn på bakrommet, later som jeg ringer for å få han opp, men han ligger der fortsatt. Så jeg går ut, og sier at de ikke vil sende ambulanse. Da ligger han og stirrer på meg med store øyne et øyeblikk før han kveiler seg opp, tar opp mobilen, ringer taxi selv og GÅR ned trappa, ut og venter på taxien som han helt fint klarte å komme seg inn i.

Etter det har jeg nektet han etter 2 halvlitere...

Anonymkode: 19d66...89a

[Kamikatze]

7 timer siden, Haaploes skrev:

[...]Gjett hvem som måtte hjelpe henne på med broddene igjen? Det var meg, det!

Håper du satte dem på med piggene inn.

[LeilaS]

8 timer siden, C'est la vie:) skrev:

Sjefen visste jo om det, men det var jo en betalende kunde, så han sa vi fikk overleve med det... Alle ansatte gjemte seg bak på lageret når hun kom inn i butikken. 

Synes det er horribelt at noen i det hele tatt velger å kaste noe på en ansatt. Det har skjedd flere ganger, kun gjennomført av damer over 40. Særlig når jeg satt i kassen opplevde jeg at kunder kastet pengene på meg fordi de mente varen var for dyr, når deres iherdige forsøk på å prute ikke fungerte (greit nok jeg kan telle det på 2 hender i løpet av 4 år, men at det har skjedd én gang er for meg én gang for mye!). 

Jeg skulle virkelig ønske at kunder sluttet å bruke ansatte som søppelbøtter. Og ansatte burde få lov til å smelle tilbake på kunder som ikke kan oppføre seg!!! 

Wow! Dette var faktisk både trist og provoserende å lese. Jeg mener,  hvem i huleste tror det er ok å kaste ting på ansette i butikk? Herrefred! 

[Dark Angelina]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde en absurd opplevelse med en raring som stikker innom en gang i blant. Han drikker noen øl og blir litt full, spør så om jeg kan ringe etter taxi til han, sier da nei og forteller det som det er: Taxiene står rett ned i gata, det er forbeholdt eldre mennesker og de som har problemer med å gå.
PLUTSELIG får han et illebefinnende, står helt stiv og begynner å legge seg på gulvet foran baren mens han offer seg over ryggen sin... Og akkurat i det dette skjer så kommer det noen velkledde folk inn som forsøker å hjelpe han opp mens jeg står med facepalm på den andre siden av baren og forteller dem om å ikke oppmuntre han. Så der ligger han da, selv om jeg forsøkte å ignorere ropet om oppmerksomheten først før jeg sier:
"Hei! Du kan ikke ligge her, det tar seg ikke bra ut vet du!"
Forsøker å skremme han litt med å si at jeg vil ringe ambulanse. Og ja, det måtte jeg gjøre! For dette var ikke bra og greier.
Går inn på bakrommet, later som jeg ringer for å få han opp, men han ligger der fortsatt. Så jeg går ut, og sier at de ikke vil sende ambulanse. Da ligger han og stirrer på meg med store øyne et øyeblikk før han kveiler seg opp, tar opp mobilen, ringer taxi selv og GÅR ned trappa, ut og venter på taxien som han helt fint klarte å komme seg inn i.

Etter det har jeg nektet han etter 2 halvlitere...

Anonymkode: 19d66...89a

 hva i all verden?!

[Gjest godt]

9 timer siden, Vox_populi skrev:

Det burde dere vurdere å slutte med. Jeg også misliker å bli praiet av personalet når jeg ser meg rundt. Trenger jeg hjelp, er jeg fint i stand til å spørre.

Jeg har levd i 22 år og har gått i mange butikker men jeg har absolutt aldri opplevd å bli "praiet" av personalet i butikker i Norge. Samtalen går sånn her:

"heihei!"
"hei!"
"trenger du hjelp/er det noe du ser etter/titter du bare eller?"
"jeg bare titter :)"
"okei, si ifra hvis jeg kan hjelpe deg med noe senere"

Tada.

Brente ikke en kalori på å svare normalt og høflig på de to tingene den ansatte sa til meg. Man må nesten gå inn for å la seg irritere for å bli det av noe så enkelt og vanlig som at noen so jobber i en butikk spør om de kan hjelpe deg med noe i butikken.

[The Kitten]

Kunde: Er det goretex i disse skoene? 

Meg: Nei, ikke i de der. 

Kunde: Nei, det ser jeg. Hvorfor forteller du meg ting jeg kan finne ut av selv? 

DU SPURTE FOR SVARTE SVINGENDE! 

[AnonymBruker]

1 time siden, Dark Angelina skrev:

 hva i all verden?!

Veldig spesielt! Han har (påstår at han har) parkinsons, men virkelig beleilig at han skulle få et akutt anfall akkurat da han fikk nei til svar. Laget vel en scene for å håpe på at ambulansen kunne kjøre han hjem i stedet, da hadde han sikkert sluppet å gå ned trappa selv for egen maskin også om han var riktig så heldig

Er en brun pub jeg jobber på, og det kommer noen skikkelig raringer innemellom. Sist var det en schizofren fyr som hadde vært på shopping som var innom. En stille og reservert fyr til vanlig. Begynte å snakke med seg selv (greit nok, tomt lokale) helt til det kom en stamgjest. Jeg og stamgjesten snakket løst og fast om torvet i byen som er oppvarmet, da brøt fyren inn og begynte å snakke om at det var oppvarmet trapp utenfor hjemme hos han også (Puh, norgenlunde normal samtale tenkte jeg) den gikk helt til pcen hans, og musematta også, *atter en facepalm* Forsøkte å bytte samtaleemne, men fyren ville snakke om satelitter med stamgjesten. Men stamgjesten ville ikke snakke om satelitter. Da brøt sinnet ut, og jeg ber han om å gå. Det nektet han. Så jeg ringte til sjefen min som har kontor like i nærheten for hele situasjonen ble veldig ubehagelig og jeg visste ikke hvordan det ville utarte seg for denne fyren var hissig, så da kom spørsmålet fra han om jeg ringte de høyere makter, var like før jeg tilbudte han en aluminiumshatt.
Så ja, det blir hvertfall ikke kjedelig...

Anonymkode: 19d66...89a

[AnonymBruker]

1 time siden, godt skrev:

Jeg har levd i 22 år og har gått i mange butikker men jeg har absolutt aldri opplevd å bli "praiet" av personalet i butikker i Norge.
...
Man må nesten gå inn for å la seg irritere for å bli det av noe så enkelt og vanlig som at noen so jobber i en butikk spør om de kan hjelpe deg med noe i butikken.

Jeg har levd i 70 år og har også gått i noen butikker. Første gang jeg var i en rørleggerforretning ville jeg orientere meg om hvilke varer en slik butikk fører, og sa "Vil bare se". Likevel fulgte kjerringa etter meg på to meters avstand rundt om i hele den store butikken. Det syntes jeg var ubehagelig, like ille som at ukjente snakker til meg på bare ½ meters avstand.

Ja, det er ikke uvanlig at butikkpersonell i noen bransjer ubedt henvender seg til kunder. Men hvorfor? Kan ikke jeg få spørre om jeg trenger hjelp? Derfor handler jeg mest mulig på steder som dagligvareforretninger, supermarkeder, Biltema, Jula og Elkjøp, der det er mulig å få gå i fred.

Anonymkode: 2cc52...131

[Gjest bruker83924]

19 timer siden, Vox_populi skrev:

Det burde dere vurdere å slutte med. Jeg også misliker å bli praiet av personalet når jeg ser meg rundt. Trenger jeg hjelp, er jeg fint i stand til å spørre.

Er enig i dette. Husker selv når jeg jobbet i butikk. Vi hadde 5 sekunders-regel, der vi måtte si hei innen 5 sek. For så spørre om de trengte hjelp. Følte det ble så utrolig påtatt og masete. Hadde jeg vært kunde der, hadde jeg snudd i døren.

Er alltid hyggelig mot ansatte, og sier alltid hei når de sier hei, og svarer alltid "jeg bare ser" når de spør om jeg trenger hjelp. Men skjer titt og ofte at etter jeg har svart det, så begynner den ansatte å skal kommentere alt jeg ser på: "Å, den er kjempefin", "Den fikk vi inn i går", "Den har en så utrolig nydelig farge". Da vil jeg faktisk bare gå ut av butikken, og det blir ikke noe mer salg på personen. Når skal butikkeiere forstå at vi ikke er USA - vi liker ikke pågående og overivrige selgere. 

Endret 4. mars 2016 av ElizabethTaylor

[Hattifnatten]

9 timer siden, ElizabethTaylor skrev:

Er enig i dette. Husker selv når jeg jobbet i butikk. Vi hadde 5 sekunders-regel, der vi måtte si hei innen 5 sek. For så spørre om de trengte hjelp. Følte det ble så utrolig påtatt og masete. Hadde jeg vært kunde der, hadde jeg snudd i døren.

Er alltid hyggelig mot ansatte, og sier alltid hei når de sier hei, og svarer alltid "jeg bare ser" når de spør om jeg trenger hjelp. Men skjer titt og ofte at etter jeg har svart det, så begynner den ansatte å skal kommentere alt jeg ser på: "Å, den er kjempefin", "Den fikk vi inn i går", "Den har en så utrolig nydelig farge". Da vil jeg faktisk bare gå ut av butikken, og det blir ikke noe mer salg på personen. Når skal butikkeiere forstå at vi ikke er USA - vi liker ikke pågående og overivrige selgere.

Enig med deg. Det kan fort bli veldig påtatt og pågående. I en butikk jeg var i hilste den ansatte, og spurte om jeg trengte noe hjelp. Jeg hilste tilbake og svarte at jeg bare kikket. Et halvt minutt senere kom hun bort igjen og sa "er du heeeelt sikker på at du ikke vil ha noe hjelp?" med et påklistra smil, som om jeg var fire år. Da hadde jeg lyst til å gå ut igjen. Hadde jeg trengt hjelp hadde jeg takket ja da hun spurte, og om jeg hadde ombestemt meg, så hadde jeg greid å ta kontakt selv. Det holder liksom å spørre én gang! Men dette hører vel mer hjemme under "dumme ting butikkansatte sier og gjør" ...

Endret 4. mars 2016 av Hattifnatten