Dumme ting kunder sier

[Kassiopeia]

Dette kan du trolig takke butikk-kjedene for siden de lærer sine ansatte til å presse frem kunstig "hei" hver gang (går de smilekurs på kjedekontoret eller kjører de briefingen på bakrommet?).

Når du som kunde står i kassa og hører "hei" minst 3-4-5 ganger hver gang du handler så blir man naturligvis lei. Selv unngår jeg faktisk stort sett øynekontakt med bippeoperatøren, for da er den en sjanse for at "hei" kan unngås.

Det er ikke det spor naturlig at når forrige mann har betalt og bippeoperatørens hode svinger mot køen igjen, så skal det presses fram et nytt hei (til meg som har stått på samme flekk i to minutter).

Stakkars deg, for en dårlig oppdragelse moren din har gitt deg.

[Stormborn]

Like ille er det med polakker. Skjønner ikke hvorfor de drar på tur til land hvor de ikke kan kommunisere med folk. Bare jabber i vei på språket sitt, og bare forventer at andre skal forstå!

Da bare trekker jeg på skuldrene og tar neste kunde. Sånn gidder jeg ikke holde på.

Men værre er det med de som ikke sier noenting før langt inn i samtalen hvor de endelig sier de ikke forstår norsk! Hva med å gi oss et lite hint om at du vil føre samtalen på engelsk med en gang du kommer til kassa!

Arg!

Jeg har egentlig masse som irriterer meg på jobb, men det er mer hva kundene gjør enn hva de sier.

De er det mange av!!! Men de aller fleste polakker har lært seg ordet pose da, gud forby at de måtte betale 1 kr. for pose :-P

[awesome.]

Kunder som roper ut hva de skal ha i det øyeblikket de ankommer butikken. "Jeg skal bare ha...!!" For det første hei til deg også, og for det andre jeg holder på en annen kunde. Skal du bare ha noe kan du stille deg i kø som alle andre og ikke rope med en gang du kommer inn.

En jente kommer inn og skal ha pølse. Etter at hun hadde betalt og fått pølsa si sier hun: "Ikke for å være frekk, men der jeg jobber har vi akkurat samme pølse fra samme leverandør til KUN 32 kr. Vi har bedre pølsebrød også" Javel, hvorfor handler du her da?

En kunde hadde tatt fram en is, men fant ut at han heller ville ha en sjokolade. Hva gjør han? Legger fra seg isen i sjokoladehylla. Er det virkelig så vanskelig å legge den tilbake der du fant den?!

[Amananas]

De er det mange av!!! Men de aller fleste polakker har lært seg ordet pose da, gud forby at de måtte betale 1 kr. for pose :-P

Hadde ei sånn dame inne i dag som drev og prata helt seriøst til meg på et språk jeg ikke forstod! (Jeg vet ikke hvilket egentlig... ligna på polsk). Da jeg stod der som et spørsmålstegn pekte hun på foten sin, og jeg skjønte at hun var ute etter et skohorn. "Ja!" sa jeg og viste henne hvor vi har skohorn.

"Price" sier hun.

"40" sier jeg.

Da begynte hun å bable i vei på det språket sitt igjen, hørtes ut som hun kjefta på meg for hun så ikke fornøyd ut. Til slutt prøver hun seg på engelsk/ et eller annet språk: "You. Boutique. Price. Lite."

Etter å ha gjentatt den setningen flere ganger skjønte jeg (tror jeg) at hun mente at vi skulle være en billigbutikk, og at skohornet var for dyrt.

"Ja, billig." sa jeg.

Hun: "No!" *peker på skohornet og gjør en armbevegelse for å vise at jeg burde selge hornet billigere til henne*

"Nei, beklager" sier jeg, og prøver å forklare henne at skohornet ikke er laga av plastikk, men stål - så derfor har det litt bedre kvalitet. Regner med hun ikke forstod meg, da..

Så rista hun på hodet og fortsatte å snakke på sitt eget språk, mens jeg gikk for å ta kassen.

[sofie777]

Hvis jeg/noen andre har anbefalt denne siden (og dens søstersider) før, så beklager jeg, men akkurat i dag var det et par ting som hadde med at kunden alltid har rett. Eller forresten jeg beklager ikke, for det er en forferdelig morsom side å følge med på. (Linken fører til en spesialside, men dere klarer nok å komme dere til hovedsiden... )

[annelise345]

I butikken jeg jobbet før var det en eldre dame som var fast kunde.
Hun handlet alltid omtrent full handlevogn, og da jeg hadde slått inn alle varene spurte jeg om hun skulle ha pose. Hver eneste gang klikket damen vinkel, for pose skulle hun ikke ha, hun hadde nemlig med seg ti-femten poser hver gang hun handlet, og dette var for å spare miljøet, dette var det dummeste spørsmålet hun fikk sa hun, for vi som ansatte burde se på henne at hun var miljøvennlig (hun så ut som en helt vanlig dame?!).
Det var den samme leksjonen uke etter uke, og jeg ble i like dårlig humør hver gang hun var der.

Tror dere ikke at den uken jeg droppet å spørre om pose, ja da hadde hun glemt de hjemme?
"Som ansatt i en butikk skal du alltid spørre om pose, tror du jeg har plass i lommene til alle varene kanskje? Ser jeg så tjukk og stor ut at jeg klarer å spise alle varene før jeg går ut av butikken? Få noen poser, og de vil jeg ikke betale for, siden du er så frekk og ikke spør meg. Kunder har rett på gratis pose om kassefolka glemmer å spørre!!"

Holdt seriøst på å hoppe over kassen og ta kvelertak på damen!!

Endret 23. juli 2013 av svømmern

[The Kitten]

I butikken jeg jobbet før var det en eldre dame som var fast kunde.

Hun handlet alltid omtrent full handlevogn, og da jeg hadde slått inn alle varene spurte jeg om hun skulle ha pose. Hver eneste gang klikket damen vinkel, for pose skulle hun ikke ha, hun hadde nemlig med seg ti-femten poser hver gang hun handlet, og dette var for å spare miljøet, dette var det dummeste spørsmålet hun fikk sa hun, for vi som ansatte burde se på henne at hun var miljøvennlig (hun så ut som en helt vanlig dame?!).

Det var den samme leksjonen uke etter uke, og jeg ble i like dårlig humør hver gang hun var der.

Tror dere ikke at den uken jeg droppet å spørre om pose, ja da hadde hun glemt de hjemme?

"Som ansatt i en butikk skal du alltid spørre om pose, tror du jeg har plass i lommene til alle varene kanskje? Ser jeg så tjukk og stor ut at jeg klarer å spise alle varene før jeg går ut av butikken? Få noen poser, og de vil jeg ikke betale for, siden du er så frekk og ikke spør meg. Kunder har rett på gratis pose om kassefolka glemmer å spørre!!"

Holdt seriøst på å hoppe over kassen og ta kvelertak på damen!!

[Gjest Gaea]

Høflighet er tydeligvis en mangelvare!

Jævlig vanskelig å hilse tilbake når jeg sier hei til deg i kassa, kjære kunde?!

Og når jeg sier "takk skal du ha" når du har betalt, så kan du i det minste SE på meg, smile, eller si takk sjøl! Ikke bare nappe kortet og gå.

Jeg er så veloppdratt at jeg sier både hei og takk uansett hvilken side av kassen jeg er på (opplever ofte som kunde at jeg er den eneste som sier noe også...).. ARHGGGH, FOLK!!!!

Vel... Jeg er en sånn person som av en eller annen grunn blir litt stresset/bortevekk i kjøpe-situasjoner. Vanskelig å forklare hvorfor, men det er vel en blanding av at jeg vil være rask om det er kø, må huske hvor i all verden jeg har lagt kortet, ikke vite om personen bak kassa forventer at jeg snakker og er glad eller bare synes slike folk er irriterende (er jo en del av dem også). Ikke minst er jeg bare litt rar og blir stressa av småting som å betale, svare på spørsmål og ringe/ta telefonen.

Jeg pleier å si hei, men det kan være så lavt at man ikke får det med seg i blant. Jeg kan glemme å se på noen, glemme å smile, ikke få med meg at noen spør om jeg vil ha pose eller kvittering. Jeg kan registrere at personen i kassa sier ha det bra, men ikke huske på å si det før jeg er nesten ute av døra.

Jada, jeg vet at jeg er rar. Men jeg kjenner faktisk flere som meg, som gjerne ber meg om å betale for dem i kassa fordi de hater det selv. Spesielt vanlig er det nok ikke, men poenget er... Det er ikke alltid nødvendig å bli sur på grunn av slike småting, mange er litt distré, eller er stressa av forskjellige årsaker Ikke nødvendigvis frekke.

[Gjest Vampen]

Siden vi allerede har vært inne på temaet sengetøy, så fascinerte det meg alltid veldig at man hadde så store vansker med å skjønne/akseptere at vi ikke kunne ta dyner og puter i retur. Dyner og puter går under samme hygieneregler som undertøy, og det er jo egentlig en ganske logisk. Vil noen EGENTLIG ha dyner og puter som noen kanskje har brukt, svettet, prompet og hatt seg i?

Uansett, dette var oppgitt på plakater og skilt flere steder i butikken, i tillegg til at det stod på kvitteringen. Hjalp det? Ikke egentlig. Det var en jevn strøm av folk som ville returnere dyner eller puter, og som ikke akkurat tok det med et smil når vi sa nei. Min favoritt er en fyr som kjøpte sånn cirka den billigste dunputa som var å oppdrive. Den kostet godt under 100 kr, og kvaliteten var deretter. Men, det var den han ville ha. Greit nok. Et par dager senere kom han like fullt tilbake og ville bytte den. Han hadde brukt den et par netter, og funnet ut at han ikke likte lukta. Vel, dunputer lukter gjerne.. dun? På toppen av det hele, på vei til butikken hadde han mistet den i en søledam, så den var både gjennomvåt og møkkete. Allikevel kunne han ikke fatte og begripe at han ikke kunne bytte den. At han hadde mistet puten i en søledam var virkelig ikke hans skyld, nei.

Ellers, jeg hadde også et par uker i helvete. Vi fikk fordelt forskjellige varegrupper som var vårt primærområde. Fint og flott. Helt til sjefen fikk den glupe ideen at han skulle få laget buttons som opplyste om hvilket område vi hadde. Enkelt for kundene å vite hvem man skulle henvende seg til og sånn. Supert, i teorien. Og alle andre enn meg. Mitt område var nemlig madrasser, så jeg måtte traske rundt med en button hvor det med digre bokstaver stod "Madrassekspert"! Gjett hvem som ble favoritten til alle mannlige kunder i alderen kjønnsmoden, og gjenstand for hver eneste skitne spøk og antydning som var mulig å komme på? Fyttirakkern altså! Tilfeldig fra sjefens side? Neppe. Etter cirka 3 uker, og gammel gubbe nummer 1003 som insisterte på at "madrasseksperten" måtte prøveligge madrasser med ham, så han kunne få en "realistisk opplevelse" var det nok.

[Gjest Novacane]

Dette opplevde ikke jeg, men en kollega av meg. En dame hadde kommet og kjøpt to klokker, hun fikk spørsmål om klokkene skulle tilpasses men takket nei til dette. Greit nok. Dagen etter kommer hun tilbake, rasende, fordi hun måtte tilpasse klokkene. Jaha? Hvorfor takket du ikke ja til det da du ble spurt om det i utgangspunktet? Deretter krevde hun å få kompensasjon for bilturen, altså hun ville at vi skulle betale bensinpenger for hennes tur til senteret? Reallly?

[Meaty]

Vi har to kasser der jeg jobber. I går hadde vi store problemer med den ene, den stoppet fullstendig opp og det eneste vi kaan gjøre da er å ringe support og få dem til å restarte. Jeg sto i den kassa som virket, og kollegaen min sto ved den andre og hadde support på tlf. Vi hører noe som smeller i gulvet, og ser da en meget sur, gammel dame som resolutt marsjerer ut. Jepp, hun hadde slengt varen i gulvet, tydelig illsint over at hun måtte vente litt. Heldigvis var det ikke en knuselig vare, men sånn oppførsel da, gitt!

[Gjest Summers]

Kunde kom bort til meg, spurte om å låne en saks og begynte å klippe tåneglene.

[Sugerøret]

Kunde kom bort til meg, spurte om å låne en saks og begynte å klippe tåneglene.

Æsj ! Hva fanken feiler det folk?!?!

[Amananas]

For noen dager siden fant jeg en kunde sittende blant utstillingsmøblene våre på en stol ved et bord. Der satt hun og spiste McDonalds takeawayen sin gitt! Altså, hva faen?..
"Du kan ikke sitte her og spise maten din", sa jeg.
"Ånei," og så gikk hun...
Hun hadde med andre ord kjøpt seg fastfood, så gått ned en etasje og inn på vår butikk (som ikke selger noe som helst mat, bare så det er sagt!), satt seg på utstllingsmøblene våre og begynt å spise.. Makan til frekkhet!
Altså.. hva?
Må si jeg var ganske oppgitt da jeg for første gang i den jobben jeg har nå måtte gå og tørke matsmuler fra et bord..

[Singha]

For noen dager siden fant jeg en kunde sittende blant utstillingsmøblene våre på en stol ved et bord. Der satt hun og spiste McDonalds takeawayen sin gitt! Altså, hva faen?..

"Du kan ikke sitte her og spise maten din", sa jeg.

"Ånei," og så gikk hun...

Hun hadde med andre ord kjøpt seg fastfood, så gått ned en etasje og inn på vår butikk (som ikke selger noe som helst mat, bare så det er sagt!), satt seg på utstllingsmøblene våre og begynt å spise.. Makan til frekkhet!

Altså.. hva?

Må si jeg var ganske oppgitt da jeg for første gang i den jobben jeg har nå måtte gå og tørke matsmuler fra et bord..

Maten koster noen kroner mindre om man tar den med seg, vet du!

[Severus]

Jeg synes heller det ikke er moro å bli spurt om jeg jobber der. Bruker å si nei av og til, folk blir helt rare. Vi som jobber her, vi jobber egentlig ikke her vi synes bare det er så morsomt å gå i ICA skjorte og holde på med varer og sitte i kassa. Egentlig jobber vi på Rema 1000, men ikke si det til noen. Det har jeg lyst til å si

Endret 24. juli 2013 av Vex

[Antique]

Noe av det værste jeg hører er kunder som kommer sure; "Ja, jeg snakker med DERE her om dagen, og DERE sa det.."

Selv om jeg er den første personen du ser, behøver ikke det å bety at det er MEG du har snakket med!

[Miah]

Gutt på ca. 17 kommer inn, har kun med seg en eneste "ting" i kassen - en pantelapp på fem kroner. Jeg slår den inn, sier "vær så god!". Gutten ser på meg og sier "og så må jeg ha en pose". "Greit" sier jeg, "Men de koster en krone". Tror dere ikke han STREKKER seg OVER og UNDER kassen og TAR en pose, før han rolig spankulerer ut av butikken?!

Jadda, er "bare" en krone, men herrejesus så irriterende. Hadde du kjøpt noe skulle du gledelig ha fått en pose, men ikke når du kun kommer med en pantelapp på fem usle kroner.

[Gjest Vampen]

Denne tråden bringer virkelig tilbake minner, så jeg har litt mer på lager.

Jeg tipper de fleste som jobber i butikk har møtt kundegruppen jeg liker å kalle "skal bare". "Skal bare"- kunden skal gjerne bare ha en, bitteliten ting, 5 minutter etter at man har stengt. Eller begynne storhandelen 2 minutter før stengetid. Jeg jobbet på et senter, så vi senket gitteret når vi stengte. Og selvfølgelig var det rett ved siden av kassen. Når vi tok oppgjøret stod vi altså perfekt til for å få både kjeft, argumenter og bønner fra skal bare-kundene, som synes vi kunne åpne opp for dem, slik at de kunne løpe inn og kjøpe den livsviktige gardinen som ikke kan vente til dagen etter. At man hadde begynt på oppgjøret, og dermed ikke hadde kasser, ble stort sett møtt med et blankt blikk og et "jammen.. Det går fort altså!". At vi kunne få bot fra senteret for å være åpne etter stengetid ga et tilsvarende blankt blikk og et "det går veldig, veldig fort altså!". Og et myndig "Nei, jeg kan virkelig ikke åpne igjen, du må nok komme tilbake i morgen!" utløste stort sett bestandig en eller annen tirade om dårlig kundeservice. Skal bare-kunden er også artig når man er i gang med å få de siste kundene ut, 5 min etter stenging, og de prøver sitt ytterste for å snike seg inn under et halvlukket gitter. Vi hadde strømbrudd på senteret en gang, og dermed ingen kasser, sannere eller annet. Dessverre gikk også gitteret på strøm, så vi fikk ikke senket det. Til tross for at vi barrikaderte inngangen så godt vi kunne, og satte opp store skilt med "midlertidig stengt pga strømbrudd", så var det fortsatt en haug med folk som forsøkte å klatre over eller rundt barikadene, for de skulle jo bare.. Det hjelper ikke, vi har ikke kasser! Vi måtte fysisk ha noen som stod i døra for å stoppe dem.

Sinnakunden er også fin, den som klikker i vinkel for null og niks, og forsøker å hudflette deg for null og niks. Jeg hadde en gang en kunde som skulle ha en vare vi ikke hadde på lager. Jeg tilbød meg derfor å ringe til en annen butikk i området, for å høre om de hadde den. Kunden var fornøyd med det, og stod litt til siden for å vente på svar. Sjefen der trodde de hadde varen, men ville gå på lageret for å dobbelsjekke, så kunden slapp bomtur pga feil i lagerbeholdningen på pcen. Lageret var et stykke unna kontoret hans, og det var ikke alltid like lett å komme igjennom på tlf hos oss. Siden jeg hadde kunden stående og vente på svar, så holdt vi derfor linja mens han sjekket. Vi hadde lang kø, så jeg løste det så godt jeg kunne med å ha tlf på skulderen, mens jeg ekspederte kassa. Sjefen i den andre butikken var en tidligere kollega av meg, så vi småpratet litt mens han var på vei til lageret. Ikke noe privat, men mer av typen

- Mye å gjøre hos dere i dag da?

- Ja, det er en del folk

- Hvilken størrelse var det kunden din skulle ha igjen, var det sånn?

- ja, det stemmer.

- jeg tror ganske sikkert vi har den.

- det hadde vært flott!

Samtalen var ikke dypere eller mer intens enn at jeg samtidig klarte å slå på kassa, pakke varer, hilse på nye kunder og svare på spørsmål de hadde. Allikevel, langt baki køen et sted, var det en sinnakunde som plutselig imploderte i en strøm av skjellsord. Jævla kjerring, som hadde private samtaler i arbeidstiden. Venninnepraten fikk faen meg vente, for han hadde ikke hele dagen. Og det til tross for at alle kassene var åpne, og jeg multitasket til den store gullmedaljen. Han lagde så mye bråk at sjefen dukket opp og lurte på hva som skjedde. Sinnakunden svarte med en lang klagesang om hvor ubrukelig jeg var, og hvor elendig kundeservice det var å ta vennineprat i arbeidstiden. Tilfredsstillelsen ved å kunne avbryte klagesangen med å legge på, snu meg smilende mot den kunden jeg sjekket for og blidt fortelle at "de hadde den på lager, jeg holdt den av til deg og du kan bare dra å hente den!" og få en stor takk og godord tilbake? Priceless! Sinnakunden på sin side ble en vakker nyanse av rød og helt stum, mens fnisingen spredde seg i resten av køen.

Og min lærdom er at jeg er alltid ute i såpass god tid at jeg er ute av butikken FØR de stenger, og har fortsatt ikke skjelt ut en eneste butikkansatt.

[Flynn]

^ Utrolig hvor vanskelig det skal være å lese et skilt ved inngangen! Er det verste jeg vet når kundene presser seg inn under stengte gittere, hva skjedde med vanlig folkeskikk?!