Barn og hund

[Linsi]

Jeg har ingen barnevennlig hund!

Egentlig er jeg ganske flink til å løse hundeproblemer, men nå vet jeg ikke helt.

Hun er ikke sint, men livredd barn. Dette er selvfølgelig fordi hun ikke er vant til barn, og jeg har ikke spesielt stor "tilgang" til barn, å trene henne på. Vel, julaften var hun ihvertfall sammen med barn da. Hun var hele tiden tydelig redd, og holdt seg unna de. Når de løp forbi henne, løp hun etter og bjeffet. En gang gikk hun minste livredd og stiv av skrekk forbi og da glefset henne faktisk etter henne. Tror hun fikk nappet litt i kjolen hennes. Dette er ikke akkurat det beste en hundeeier kan oppleve.

Vi snakket litt om det, og alle var vel enige om at hun var redd, og ville vel advare, men likevel skal det jo ikke skje. Hun satt i bånd resten av tiden. Jeg fikk barna til å gi henne litt kjeks og det gikk bra. Barna virket ikke så redde, og hunden min tok i mot (under tvil).

Jeg vil veldig gjerne løse dette problemet, da det ikke er spesielt ønskelig med en hund som er livredd barn. Med tanke på at vi ønsker oss barn selv en gang også, og da er det viktig at de går overens.

Fram til da, går det selvfølgelig ann å unngå at hun hilser på barn, men dette er jo heller ikke målet.

Har dere noen råd til meg?

[Gjest Donna]

Hvor gammel er hunden og hvilken rase er den?

Har den noen gang blitt skremt av barn?

har den fått kjeft når den har reagert med redsel/forsvar sammen med barn?

hvordan løser dere ellers problemer?

Noe som er viktig å huske på et at barn ofte oppfører seg truende ovenfor hunden uten at de vet det - det er ikke sikkert vi vet det en gang om vi ikke greier å les den eller vet hvilke siganeler som betyr hva.

Hunder tolker barns stabbende skritt som truende . De liker heller ikke stirrende blikk - ofte i øyehøyde siden barn er lave. Eller at de kommer rett imot med armene frem for å kose.

Det er flere måter den kan vise dette på. dette kalles dempende signaler og brukes av hunder for å ungå konflikter og roe ned situasjoner. (Turid Rugaas er en veldig flink hundetrener som kan mye om dette. ) på www.canis.no er det også mye å lære og hjelp å få.

observer hunden din når hun er redd. hva gjør hun: gjesper? snur hodet til siden, ser bort, slikker seg på nesen, rundt munnen? blunker med øynene, ser ned, snuser i bakken?snur seg med ryggen demonstrativt til, løfter ene labben opp? dette er ofte brukte signaler. Og da bør man svare på disse ved at man slutter å "provosere". man skal ikke stirre på den, eller fortsette rett imot, klapper man så får man holde opp, eller snu seg litt bort. Se om det hjelper. Men det er ikke lett når det gjelder barn, og hunden er veldig redd. man bør ikke sette den i situasjoner der den ikke kommer unna. Er den red bør man heller lukke den inne på et rom, enn å binde den så ungene kan gå frem og tilbake forran den. en redd hund som ikke kan komme unna - kan bite - det er siste utvei for den.

Opplegget vil bli å gradvis venne hunden til at barn er positivt. det er forskjellige måter å gjøre dette på. Jeg mener jeg at man bør oppsøke profesjonelle og få hjelp i denne situasjonen. ! For barn kommer hunden til å måtte forholde seg til - og det er ikke bra for oss å ikke kunne føle oss trygge på den - eller for den som er redd hver gang den ser barn.

lille meg 2

[Gjest Lea]

Tror nok at det ble for mye bråk og kaos for hunden din jeg.

Hvis hunden ikke er vant med at barn (eller voksne) løper rundt vil den bli redd.

Vi har ikke barn selv, men ønsker selvfølgelig at hunden vår skal oppføre seg når det er barn til stede. Vi har derfor invitert en venninne av meg på besøk noen ganger, sammen med sønnen på 3 år. Han fikk instrukser og ble utstyrt med godbiter. Så fikk de to lov til å "leke" litt under oppsyn.

Det gikk helt fint.

Har en rolig og kjempelykkelig hund selv, så vi har nok ikke det samme problemet, men prøv med ETT barn. Fortell barnet at hunden blir redd og la barnet få gi hunden noen godbiter eller matskålen. Begynn veldig forsiktig og la barnet få klappe og kose med hunden når den er trygg. Det er viktig at barnet sitter ganske stille og ikke gjør brå bevegelser. Det gjelder også de voksne.

Når dere har prøvd dette noen ganger og hunden har blitt kjent med barnet kan de kanskje leke litt rolig og øke tempoet gradvis. De voksne bestemmer. Viktig å forklare barnet hva , hvordan og hvorfor.

Hvis dette ikke virker ville jeg tatt kontakt med en instruktør eller meldt meg på et kurs. Det finnes faktisk hunde-psykologer som løser slike problemer.

Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men hvis du bor i nærheten av Oslo er Geir Marring (Oslo Hundeskole) et godt alternativ. Han er utrolig flink med slike saker og er en drøm å samarbeide med. Jeg tror at han tar private oppdrag også.

[Linsi]

Tusen takk for fyldig svar!

Hun er en to år gammel engelsk springer spaniel.

Hun har ihvertfall aldri hatt noen positive erfaringer med barn... Vi har hatt barn på besøk noen ganger, og da har hun holdt seg for seg selv. Unngått barna, så godt hun kan.

Jeg tror at hun kanskje kan ha blitt litt skremt av barn på stranda. Barn som har løpt raskt forbi, kastet ball, i vannet osv.

Og mulig kanskje barn som ville leke med henne, men selvfølgelig ville ikke henne det.

Men hun har aldri hatt noen veldig skremmende opplevelser.

Det er kanskje mangelen på de gode, som har gjort at hun ikke helt har skjønt dette med barn.

Jeg har aldri kjeftet på henne i sånne situasjoner. Jeg forsøker så godt jeg kan å trene med positive metoder, og har gjort dette siden hun var valp. Hun er en veldig harmonisk hund egentlig, unntatt i for eksempel situasjoner med barn som gjør henne uttrygg.

Nakkeristing og andre straffemetoder er nok ikke godtatt her i huset nei!

Jeg kan høre med Turid Rugaas om hun har noen gode treningsopplegg for meg.

Den største utfordringen ligger kanskje i å finne barn, som er trygge på dyr, som jeg tar sjansen å trene på...?

[Gjest Lea]

I denne settingen er nakkeristing helt uaktuelt likevel. Du vil jo ikke gi hunden noen negative opplevelser når det er barn til stede.

Du burde kanskje prøve med et barn som er litt eldre først og som kanskje har kjennskap til dyr/hunder. Ikke stress hunden for mye med dette, men prøv deg frem gradvis.

Hvordan er forresten hunden hvis du/dere herjer litt med den? Blir den sint da også? Det kan være god trening for hunden om dere prøver å leke litt voldsomt med den også.

Det virker som du har en "myk" hund som lett blir redd (jeg kan jo ta feil nå da). Dette er faktisk de "farligste" hundene. Det er mulig å gjøre noe med selvtilliten til hunden også. En hund kan ikke snakke og vil derfor gjøre det eneste den kan for å vise hva den føler.

Er ingen fan av Rugaas selv, men hun har sikkert noen gode råd. (Anbefaler forsatt Marring da )

[Linsi]

Når jeg herjer med henne, hopper hun opp og prøver å bite i beina. Vil ikke kalle henne sint nei, men litt ekstra ivrig

Men hun er veldig trygg på oss. Finnes ikke redd i det hele tatt, uansett. Så jeg tror ikke enda mer herjing vil hjelpe egentlig....

Jo, jeg har nok en myk hund på en måte. Hvis vi krangler litt, blir hun redd med en gang, og går på et annet rom, eller om jeg snakker til henne med litt strengere stemme enn vanlig.

Likevel, har hun selvtillitt til tusen. Kommer litt ann på settingen liksom!