Burpens nedtelling mot mars

[Felicity]

God søndag

[Cr@sh]

:kys_2:

[smile]

Nå er det snart 100-sidersfest her også! Vi tar med "sendemat"

[Shabana]

Takk for hilsen i dagbok

Håper helgen har vært flott og at dere har storkost dere!

Gleder meg veldig til å vite akkurat hva du snakker om

[Burpen]

Felicity x 2, Petra Prøvedokke, Cr@sh x 2, Skrållan x 2, Holly og smile x 2 : Diiiiiiiiiiiiiiger til dere for at dere holder liv i boka mi!! Tusen takk!

Dagene flyr, selvom vi ikke gjør stort (bortsett fra å kose oss da, selvfølgelig! ) Idag har mamsen finni ut at det er under én måned til den første eksamnen, så jeg begynner å få litt panikk... Er ikke annet gjøre enn å ta øynene vekk fra Burpelita, og sette igang med lesinga...

Bare innom en snarvisitt før det står middagslaging på planen... Tenkte å vise fram noen bilder av herlige Gullskatt!

Kveldskos på fanget til papsen

Morgenstund har gull i munn...

...og der hadde Shabana vært innom også! til deg!

*poff*

Endret 18. mars 2007 av Burpen

[Shabana]

Herlige lille burpelita! Skjønner godt at mor og far er stolte

[Arwen]

nydelig! Gleder meg til det er min tur.

[Gjest Cerise]

Utrolig nydelig burpelita!! Blir litt verpesyk her nå.. Lykke til med lesingen, du er utrolig flink hvis du klarer å fokusere på det nå!

[Skrållan]

Utrolig herlige bilder! Hun er så skjønn!

Synes du er tøff som begynner å lese igjen nå!

[Gjest ¤Ronja¤]

Så herleg ho er!!!!

[Holly Hobbie]

Utrolig skjoenn liten jente!!

Lykke til med lesingen fremover, synes du er toeff som skal ha eksamen midt oppi ammetaaka - men det gaar sikkert kjempefint!

[smile]

Så utrolig pen!!!! Og det siste bildet var veldig pent! (jeg har forresten en lik body som ligger og venter på vår skatt!!! )

Kan skjønne det er vanskelig å konsentrere seg om lesing nå....

[Burpen]

Shabana, Arwen, Cerise, Skrållan, ¤Ronja¤, Holly og smile: tusen takk for Burpelitaskryt! Jeg er selvfølgelig helt enig at hun er nydelig

Idag har vi vært på helsestasjonen for første gang! Hun veier nå 3460 gram, dvs at hun mangler 30 gram på startvekta, men vi har jo fortsatt to dager på oss, så det skal gå superfint! :rosasmil: Hun har jo gått opp 210 gram på ei uke nå

Vi fikk suprt om noen småting vi lurer på, og snakka ellers bare om hva som er av kontroller videre. Hun fikk skryt for å være så våken, klar og aktiv, så det var kjekt

Vi tror hun har økedøgn/periode allerede, for i hele går, og hittil idag, har hun forlangt mat hver annen time. Litt slitsomt, men mest kjekt, for hun koser seg sånn ved matfatet. Spiser, lager koselyder og tar pause for å "snakke" med mamsen sin

Jeg har fått skrevet dagbok av fødselen (natta før vi reiste på sykehuset, og når vi var på pasienthotellet etter fødselen), men det er bare "nedkluss", og ikke noe bra skrevet, men jeg vet ikke når jeg får tid til å gjøre om på den til en fødselshistorie, så jeg slenger den ut sånn som den er...

----------------------------------------------------------------------------------------

Tirsdag 6. mars

Jeg får ikke sove. Jeg kjente første ”noe” i elleve, halv tolv-tiden. Ikke vondt, bare ubehagelig. Akkurat som mase/modningsriene jeg har hatt tidligere. Kan dette være starten på noe? Tidligere når jeg har hatt disse vondtene, har jeg framprovosert de, enten med husarbeid eller sex. Nå har de kommet helt av seg selv…. Eller, jeg var jo en tur på Kvadrat da. Kanskje det er det som har skyld?

Jeg har hvertfall sydd ferdig Mei Tai’en i dag. Jeg gleder meg sånn til hun kommer!! Dette er spennende! Vondtene kommer med ti minutters mellomrom nå, og varer i over ett minutt hver. Jeg er så spent på om dette er Det Store!!

Jeg har blitt skuffa et par ganger før, når de har vært jevne og regelmessige i flere timer, for så å gå over. Jeg vekker ikke sambo, han kan få sove. Jeg klarer meg fint alene sånn som det er nå. Uansett om han skal på jobb eller være med på fødestua i morgen, så trenger han søvn.

Vi skal på sykehuset i morgen uansett, for vi har time til vekstestimering klokka 10.10. SF-målet mitt er stooooort, og jeg er redd for at Burpelita ikke har det bra der inne. Det gnager på meg… Jeg hopper i dusjen for å se om det hjelper på. Jordmor har sagt at mase/modningsrier stopper opp hvis jeg dusjer. De går vanligvis over når man går rundt også, men det gjør ikke disse.

Nei, det hjalp ikke å dusje. Om jeg merker noen forskjell, så er de faktisk verre. Jeg tror jeg kanskje tør å kalle de for rier nå… Tenk om vi endelig skal få treffe Burpelita! Jeg er så spent! Jeg gleder meg kjempemasse… Faktisk så ser jeg fram til fødselen! Jeg tror det blir en fantastisk opplevelse. Jeg gleder meg til å dele den opplevelsen med min kjære, og gleder meg til å gi liv til hans barn! Jeg lurer sånn på hvem hun ligner på… Jeg håper hun ligner på sambo! Det er nok det beste… Hehe…

Nå har klokka forresten bikka midnatt…

Onsdag 7. mars

Riene er ganske harde, men ikke uoverkommelig! Jeg skal klare dette! Selvfølgelig skal jeg klare dette… Hadde vært deilig med en ryggmassasje, men jeg lar sambo sove. Jeg er sikker på at det er i gang nå, og han trenger å vær uthvilt! Både for hans og min del. Jeg trenger han når det blir vondt på ordentlig! Jeg er spent på hvordan han takler fødselen. Jeg må prøve å være sterk for hans del. Jeg tror (og håper, hehe) ikke han vil like at jeg har det vondt. Han vil ikke klippe navlestrengen, det har han sagt… Men jeg håper han vil gjøre det når vi står oppi det. Det er han som gav liv til hun som har vokst inni magen, og nå som hun ikke skal være der lenger, hadde det vært kjekt om han ville ”bryte” den forbindelsen.

Jeg hopper i dusjen igjen. Det er godt med litt varme. Håper jeg ikke vekker sambo! Etter det tror jeg at jeg skal gå og legge meg! Klokka er tre.

Her kommer det jeg skrev i KG-dagboka mi klokka 05.19, den 7. mars :

"Jeg drister meg tilbake, for å fortelle at det jeg ikke turte å si noe om, i frykt for at det skulle gå over, ikke har gått over! Jeg er faktisk så sikker på at det er noe på gang, at jeg kan begynne og snakke i klartekst

Har hatt en merkelig følelse nederst i magen som har kommi og gått hele dagen. Ikke vondt eller ubehagelig, bare merkelig... Første ordentlige vondt kjent jeg når vi la oss, rundt halv tolv. Hadde jeg ikke hatt de nettene jeg har hatt med maserier, så hadde jeg ikke visst hva det var, for det var ikke så vondt, men samme type vondt, på en måte...

Og joda, etter nøyaktig ti minutter kom vondten tilbake. Igjen og igjen...

Jeg var egentlig ganske forbanna da, for jeg hadde gleda meg til å sove, og var ikke så innmari gira på en "mase-rie-natt".

Jeg sto opp, tusla litt rundt, tok en lang, god og varm dusj, tusla litt mer rundt, og ingenting hjalp på vondtene. Skrev en stund opp klokkeslett for hver vondt:

01.18

01.24

01.28

01.34

01.40

01.47

01.53

02.01

02.11

02.19

02.29

02.31

02.34

02.40

02.47

Etter dette, hoppa jeg i dusen enda en gang, og gikk og la meg. Duppa av mellom vondtene fra rundt tre til rundt fire... Er stuuuuptrøtt :gjespe: Runt fire våkna sambo, og jeg fortalte han hva jeg trodde var på gang, men beordra han tilbake til drømmeland Det holder at en av oss er våken akkurat nå

Etter det siste dobesøket mitt, fikk jeg litt blodblanda slim, og etterhvert lyserosa utflod på papiret.

Sitter og tar tiden på vondtene nå, og de kommer med 6-7 minutters mellomrom, og varer i over ett minutt. Sånn ca midt mellom "hoved-vondtene" har jeg småvondter,- omtrent like sterke i styrke, men de varer ikke lenger enn rundt halvminuttet.

Jeg tror ting er igang her, men tør ikke å kalle vondtene for rier (selvom det faktisk må være det det er... ), for jeg har blitt lurt så mange ganger!

...men dette her er vondere enn maseriene jeg har hatt, altså!!

Dersomhvisomatte dette faktisk er ekte rier, så er det på langt nær så ille som jeg hadde forestilt meg! Vondt ja, men absolutt overkommelig...

Jeg er superspent på om vi snart skal få treffe Burpelita

Uansett så blir det en sykehustur idag, men det spørs om det spøker for vekstestimering klokka ti

Hvis jeg "overlever" fram til da, skal jeg hvertfall stikke innom føden for å få sjekka ståa før vi evt reiser hjem

Bag'en er pakka, og telefonnummeret til føden ligger klart!

*Burpelita, kom uuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuut!!!* "

Etter dagbokinnelgget på KG, hoppa jeg i dusjen enda en gang. Stod der leeeeenge. Hjalp ikke på riene. De kom tettere, og varte lenger. Jeg gadd ikke skrive tiden på dem, for jeg visste det var i gang, så jeg trengte ingen oversikt, men de varte i halvannet til to minutter, og kom minst hvert fjerde minutt.

Rundt klokka seks ringte jeg til føden. Fortalte om lengden på riene, og hvor ofte de kom, men sa at jeg ikke syntes det gjorde noe særlig vondt, så jeg lurte på om det var noen vits at vi kom inn ennå. Det var det ikke. Hun spurte om jeg hadde hatt noen tegningsblødning, og det hadde jeg hatt, men bare bittelitt. Fikk beskjed om å komme inn hvis vannet gikk.

Jeg tusla litt mer rundt, lå litt på sofaen, rydda litt, og ordna om hverandre. Klokka var litt over sju da jeg fant ut at jeg skulle gå inn i senga. Putta hvetevarmeren i microen, og gikk og la meg. Hadde vel to rier mens jeg lå der og venta på at hvetevarmeren skulle bli ferdig i microen. Det var deilig å få den på ryggen!! Sambo og jeg lå og småprata litt. Jeg spurte han om han hadde noe viktig på jobb den dagen, for jeg tenkt at han kunne dra hvis han hadde det. Det hadde jo uansett ikke blitt så lenge, for hvis ingenting skjedde før, så skulle vi jo dratt på vekstestimering klokka 1010.

Det var vondt å ligge, men trygt og deilig å snakke med sambo, så jeg ble liggende. Plutselig hørte og kjente jeg et ”knepp” inni meg, og ca ti sekunder senere, sa det ”ploff”, og det ble vått. Jeg kjente etter, og det var både slimete og flytende vått. Klokka var vel rundt ti på halv åtte. ”Jeg tror vannet gikk”, sa jeg, og vi for opp! Sambo hoppa i dusjen, og jeg fløy fram og tilbake, og gjorde ingenting, tror jeg… Jeg gikk etter hvert ut i bilen, og sambo kom etter. Endelig var vi på vei til sykehuset!! Riene var mye hardere nå etter at vannet gikk, og det var ganske så vondt å sitte stille. Varmen i ryggen og rompa i setet kjente jeg ikke noe til (den som hadde vært min trofaste venn tidligere…), men hvetevarmeren jeg hadde på magen var god å ha!

Aldri har veien il sykehuset vært så lang…!! Det gjorde vondt i svinger og humper, og jeg syntes sambo kjørte saaaaaaakte!!

Vel framme, slapp han av meg ved hovedinngangen, og jeg gikk i forveien inn. Klokka var rundt kvart over åtte. Følte meg litt beglodd der jeg gikk, men ofra det ikke en tanke… Nå ville jeg bare få sjekke ståa, jeg!

Kom inn, og ble lagt til registrering. Ikke godt å ligge… Sambo kom etter hvert, og det var godt å se han igjen. Fin hjertelyd på Burpelita, men litt ujevn rieaktivitet. Eller, de var ganske jevne i hyppighet, men alle var ikke like ”gode” i styrke. Den halvtimen eller noe jeg lå på benken der, føltes som en evighet… Jeg sa at jeg håpa hun ikke sendte oss hjem igjen, og da bare lo hun og sa at ”nei, det har jeg bestemt for lenge siden at dere ikke skal!” Gud, så letta jeg ble. Når jeg ikke ble sendt hjem nå, kunne det jo ikke bli såååå mye verre, kunne det vel!? Etter ctg’en var det tid for sjekk. Hadde blødd en del i bindet jeg hadde tatt på meg, og JM sa at det var bra! Jeg hadde 6 cm åpning, og fikk ros for jobben jeg hadde gjort iløpet av natta! Var skikkelig motavasjon… JM fant fødestue til oss, mens vi venta på undersøkelsesrommet. Vi fikk den siste stua med badekar, og hun hadde begynt å tappe i vann! Skulle bli deilig med litt varme igjen. Jeg hang over skuldrene til sambo under riene, trampa og rugga, og han masserte ryggen min. Utrolig deilig!!

Vi kom inn på fødestua, og sambo fulgte meg på do. Jeg ville ikke gå alene, for jeg hadde jo litt vondt! Etter at vi kom tilbake på fødestua, sendte jeg han i bilen for å hente sakene, som vi ikke hadde tatt med inn, i frykt for å bli sendt hjem igjen. Mens han var borte, ordna JM til med lystgass. Jeg følte jeg var ute på en skikkelig snurr… Lenge siden jeg hadde hatt den følelsen! Hun gikk, og jeg var alene med lystgassen min. Turte ikke å bruke den, for jeg var redd for å dette mens jeg var alene. Hang over senga, og tusla litt rundt om hverandre. Endelig kom sambo tilbake, og jeg fikk hjelp oppi badekaret! Deilig. Hang over kanten på karet, med vannflaske i den ene hånda, og lystgass i den andre. Sambo masserte ryggen min!

Plutselig, etter max 10 minutter i badekaret, ble riene annerledes, og jeg fikk skikkelig behov for å trykke. Vi ringte etter JM, som kom og sjekka ståa. ”Du må opp, for du skal fø”, sa hun, og begynte å gjøre klar senga. Husker jeg tenkte at jeg ikke var klar for dette her riktig ennå, men jeg hadde vel ikke noe valg… I rus fra lystgassen spurte jeg om åssen i alle dager jeg skulle få henne ut, og JM bare lo av meg, og svarte noe sånn som at jeg bare måtte presse på, så kom hun av seg selv… ”Jaja”, tenkte jeg…

Jeg hadde mest lyst til å henge over sengeryggen, men det fikk jeg ikke lov til. JM ville ha kontroll på meg, og jeg måtte ligge på ryggen. Klokka var 0935 når jeg endelig lå på plass i senga. Jeg fikk beskjed om å vente litt med å trykke, så jeg bare lå der, og visste ikke hva jeg skulle ta meg til med.... JM satte opp sånne bein-dingser nederst i senga, som jeg kunne sparke fra i, så jeg sparka og ”trampa” om hverandre. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten de, og hånda til sambo! JM sa at jeg kunne begynne og presse forsiktig, men jeg nølte, for jeg ville ikke risikere å revne. Jeg følte heller ikke noen enorm trykketrang. Etter en stund spurte jeg igjen om jeg kunne presse. ”Det har du kunnet i en halvtime nå”, sa JM. Er det mulig…? Jaja. Da var det alle kluter til, og jeg pressa det jeg var god for. Tiden er litt diffus nå, men klokka var rundt 10.05 når jeg begynte å presse på ordentlig. Hun kom nærmere og nærmere åpningen, men sklei tilbake i hver pause, men ikke mer enn at det var to skritt fram, og ett tilbake. Midt i et press, fikk jeg beskjed om å stoppe og presse, noe som var lettere sagt enn gjort…

Hodet var helt i åpningen, og det var for å minske revning jeg måtte stoppe pressinga. Jeg fikk klarsignal igjen, og hodet kom ut. For en herlig følelse! Sprenginga gav seg, og det var en deilig motivasjon å se litt av henne. På neste rie, så gled hun lett ut… Herregud for en deilig følelse!! Hun skrek med en gang, og kava med både armer og bein. Hun var bittelitt blå i ansiktet, siden hodet og kroppen kom på forskjellige rier, men det gikk fort over!

Hun fikk 9 og 10 på apgar score, med en gang, og etter 5 minutter! Frisk og fin!

Jeg fikk henne opp til meg med en gang! Å, så deilig!! Sambo klipte navlestrengen. Tror han var litt stolt! Av begge jentene sine…

Morkaka kom av seg selv på ett trykk. Jeg ble sydd fire småsting. Jeg har ikke kjent noenting til det etterpå, heldigvis, verken ved dusjing, tissing eller tørking…

Etter en stund alene, bare oss tre, var det tid for en dusj. Ikke noe problem å gå eller stå, det værste var å komme seg utav senga, men med litt hjelp fra sambo så gikk det greit. Var utrolig deilig med en dusj… Jeg stod og så for meg lille Burpelita, og drømte meg helt bort!

Etter dusjen, ble vi fulgt bort til pasienthotellet. Her har vi fått den beste starten vi kunne fått, og vi koser oss kjempemasse med den lille gullskatten vår!

3490 gram, 49 cm lang, og akkurat perfekt!

---------------------------------------------------------------------------------------

Håper jeg har klart å få med med meg, og bytte ut alle navn her, hvis ikke, gi meg et lit hint! Nå skal Burpelita ha mat, så jeg rekker ikke lese gjennom...

på kinnet til alle som er innom!

[smile]

Så herlig å lese og tusen takk for at du ville dele historien med oss!!!!

Jeg kjenner jeg gleder meg bare mer og mer!!!!

Det virker jo som om du har hatt en flott fødselsopplevelse!!!!

[Skrållan]

Har kontaktsøkende Ida i fanget her, så jeg skal prøve å skrive med en hand! Så nydelig en historie! Hørtes ut som en grei fødsel det der! ...og alle navnene var borte, så vidt jeg fikk med meg!

...må komme tilbake senere i dag jeg, Ida vil bare hylgrine

[Gjest ¤Ronja¤]

Åh, så deilig å lese fødsels-historien din!! Håpar eg får ein fin fødsel i morgon eg også. Er frykteleg spent!!

[Kipa]

Endelig har jeg fått oppdatert meg litt i hvertfall...Høres ut som om du storkoser deg hjemme om dagen. Det er bra

Deilig at amming fungerer og at vekta øker på lille venn, ikke noe er bedre enn det for en nybakt mamma!

Må si du hadde litt av en drømmefødsel til å være førstegangs..men så hadde du jo masse plager først, det minte mye om min første egentlig, bortsett fra at din var mye raskere Wow, hva gjør du neste gang...

Jeg har vært for treg til å få sett noen bilder, men jeg er sikker på at hun er helt nydelig! Får nok være litt mer aktiv om jeg skal få med meg bilde neste gang..

Kos deg videre, og nyt det herlige nye livet ditt!

[Shabana]

Sitter med litt tårer i øynene jeg...

Virkelig flott å kunne få lese en historie som ikke er som tatt ut av en grøsser-bok.

Gleder meg så veldig til å kunne fortelle om dette selv!

Fortsett med kosen!

[Felicity]

Åååå, føler det er så lenge siden jenta mi kom.... Hehe. Så koselig å høre din historie. Så flink du har vært

klem

[Burpen]

smile Jeg hadde en VELDIG flott fødselsopplevelse Det gikk så rolig for seg, og jeg følte meg kjempetrygg hele tiden. Må si jeg hadde ei herlig jordmor! :rosasmil: Jeg tenker allerede framover, og gleder meg veldig til Burpelita skal få en lillebror eller lillesøster, og håper den fødselen blir like fantastisk som den jeg hadde!

Skrållan Utrolig grei fødsel, ja Jeg tenkte på deg like etter at Burpelita var kommet ut, og priste meg lykkelig for at jeg slapp din fødsel! Du må ha vært steintøff

¤Ronja¤ Tenk, nå er lille ville her!! Håper du hadde en like flott fødselsopplevelse som meg!

Kipa Vi koser oss kjempemasse :rosasmil: Dagene flyr altfor fort... Jeg lurer også på hvordan neste fødsel blir, siden denne gikk så kjapt og greit! Jeg får gjøre som mamma gjorde med lillesøster og meg, nemlig å flytte inn på sykehuset med en gang hun ble gravid (eller,- reiste hvertfall til sykehuset med en gang hun kjente noe), etter at storesøster kom på en time Tror kjappe og lette fødsler ligger i familien

Shabana Nå kan det ikke være lenge til det er din tur... Gleder meg til å høre din historie!

Felicity Skjønner godt du føler det er lenge siden jenta di kom, for jeg føler allerede Burpelita har vært her i en evighet...