finne sønnen min!

[Gjest Mor50]

Har en sønn på 25 år som jeg ikke har sett på 2 år. Vet ikke helt om innlegget passer helt her. Men men. For 2 år siden røk samboerforholdet hans, de solgte leiligheten å satt igjen med en god del penger hver. Sønnen min var helt knust. Og han sa bare at nå reise han og solgte bilen og alt han hadde i tillegg. Har fått ett par kort siden det, hvor det står at han har det bra bare. Sist kort kom fra Bali hvor det stod han jobba på en bar men snart skulle dra videre. Det er snart 6 mnd siden, men har hørt fra en kompis av ham at han har det greit sier han. Han og x samboeren har en datter på 5 år, det er derfor jeg vil ha ham hjem. Hun trenger jo pappaen sin. Men får ikke tak i ham, og aner ikke hvor han er nå. Ikke lett å spore opp en som ikke vil bli funnet. Kameraten som han en sjelden gang ringer sa at han trodde han var i Thailand en plass nå, han hadde ihvertfall snakket om at han kunne få en jobb der til ham på et hotell som var eid av noen andre skandinavere. Er det noen her som har noen råd for hvordan jeg kan få spore ham opp og snakke med ham. Jeg må få kontakt med ham snart,. Har prøvd politiet, men de sier at de ikke kan gjøre noe. Så lenge han ikke er ettersøkt eller grunn til å mistenke at han kan være død har ikke de noe med det sa de.

Vet noen om måter en kan spore opp folk i utlandet. Det går en liten jente her hjemme som spør hvor pappa er.

[Gjest gjesta]

Frelsesarméen jobber med å spore opp savnede personer!

http://www.frelsesarmeen.no/pages/side.aspx?nr=2227

[Gjest Gjest]

Prøv forumet på lonely planet - der er det mange som leser.

[Gjest *kosejoker*]

Huff, jeg har egentlig ingen anelse om hvordan du kan finne han, men jeg synes så fryktelig synd på deg - som er så hjelpesløs, og den lille jenta som lurer på pappa. Håper det ordner seg.

[tuji]

Huff, dette var trist.

[Gjest Gjest]

Håper for din skyld og barnets skyld at han tar til fornuft og kommer hjem!

[Gjest LilSweetie]

Uff, så trist!

Kanskje du kan prøve å ta kontakt med ambassaden i Thailand? Evt Indonesia eller andre land han kan være i. De kan kanskje være behjelpelig med å spore ham opp, og vil vel ha opplysninger om ham hvis han har vært i kontakt med ambassaden angående pass osv.

Håper det ordner seg for dere!

*tenker på deg*

[Gjest Gjest]

TRÅDSTARTER

har prøvd ambassadene. Han hadde vært der i thailand å fått ordnet noe med ett pass elle hva det var, de virket ikke særlig behjelpelige. Snakket med kameraten hans igjen i dag, å han sa at han trodde at han skulle til australia nå til høsten. Han surfer en del, det har han gjort siden han var 10-12 år og det er vel derfor han skulle til Australi, det skulle visst være noen konkurranser der som han skulle være med i.

Det jeg og lurer på, hvor lenge er det mulig å bare jobbe litt der og der rundt omkring i verden. Kan en virkelig overleve på det i årevis og klare å flytte rundt etterhvert.

Jeg vil ha ham hjem igjen, datteren hans kommer til å begynne å lure ennå mer med årene om hvor pappa er..

Off, jeg blir helt vrak av dette.

[Gjest Elfrida]

Man kan leve lenge på å jobbe litt her og der og reise rundt, i hvert fall i den alderen. Hvis han er i en periode der han ikke vil ha kontakt er det ikke sikkert det hjelper så mye å finne ut hvor han er.

Edit: rettet skriveleif

Endret 7. juli 2006 av Elfrida

[Sarah Salamander :-)]

TRÅDSTARTER

har prøvd ambassadene. Han hadde vært der i thailand å fått ordnet noe med ett pass elle hva det var, de virket ikke særlig behjelpelige. Snakket med kameraten hans igjen i dag, å han sa at han trodde at han skulle til australia nå til høsten. Han surfer en del, det har han gjort siden han var 10-12 år og det er vel derfor han skulle til Australi, det skulle visst være noen konkurranser der som han skulle være med i.

Det jeg og lurer på, hvor lenge er det mulig å bare jobbe litt der og der rundt omkring i verden. Kan en virkelig overleve på det i årevis og klare å flytte rundt etterhvert.

Jeg vil ha ham hjem igjen, datteren hans kommer til å begynne å lure ennå mer med årene om hvor pappa er..

Off, jeg blir helt vrak av dette.

←

Du nevner flere ganger at du snakker med kameraten hans.... Har du ingen mulighet for å komme i kontakt med han via kameraten? om ikke annet, kan du fiske ut av kompisen hans om han tenker på datteren og ønsker kontakt? - få kameraten til å fortelle han at datteren ønsker kontakt med han?

Ellers skriver jeg under på frelsesarmeen. De har hjulpet vår familie. Vet ikke hvordan det er med en person som er på farten hele tiden da... kanskje ikke så lett å spore opp...

Uansett: lykke til

[Gjest Gjest]

Ja, det er fullt mulig å leve sånn i årevis, forutsatt god helse.

Jeg aner ikke hvorfor han ikke tar kontakt med deg, men ser det finnes en link via hans kamerat. Snakk med denne kameraten og legg frem dine bekymringer. Spør om det er mulig å få en forklaring på hvorfor han ikke tar kontakt med deg eller datter. Får dere forklaring, så blir det lettere å se hvordan dere skal håndtere dette videre.

Ambassaden kan ikke gjøre noe særlig for deg i en sånn situasjon - det er fullt lovlig å "forsvinne" på den måten. Det du kan gjøre, er å skrive brev/mail til ambassadene der hvor du tror han kommer til å oppholde seg - og be dem om å videreformidle det. Du kan også ta kontakt med Sjømannskirker rundt omkring.

Men som jeg skrev - forsøk forumet på lonely planet. Der er det drøssevis med folk som reiser rundt i verden - noen av dem treffer sikkert din sønn underveis.

[Gjest Gjest]

Du sier DU vil ha han hjem. Hvis ikke han vil hjem så kommer han ikke. Så kanskje du skal endre innfallsvinkel og tenke på hva han vil? Snakk med kameraten og eventuelt ta en tur på besøk til sønnen din , hvis du har råd. Og slutt å fokuser på hva DU vil, men prøv å få han til å ville hjem til dattera si

[Ciara]

Dette var en trist historie Håper du får ham hjem igjen etterhvert.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at for mange vil det være lettere å ha kontakt i en slik situasjon via mail enn via telefon, så jeg kom til å tenke på noe her:

Du har kontakt med kameraten. Opprett deg en e-postadresse, og gi den til kameraten hans? Legg det ut på lonlyplanet, i det store og hele, ikke ta kontakt med han direkte, men gi ham muligheten til å kontakte deg på en mindre direkte måte en telefon.

Men vær litt obs på at du ikke får kameraten til å presse han så mye at han bryter kontakten med han, eller går helt under jorden, da har du virkelig et problem.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk plutselig en ide her.

Hva med å opprette en hjemmeside han kan besøke? "Pappas og datters hjemmeside". Legg inn bilder av datter og forklar om utviklingen hennes - kanskje han ombestemmer seg.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk plutselig en ide her.

Hva med å opprette en hjemmeside han kan besøke?  "Pappas og datters hjemmeside".  Legg inn bilder av datter og forklar om utviklingen hennes - kanskje han ombestemmer seg.

←

Gjesteedit: Gi webadressen til kameraten, så kan han gi den videre.

[Gjest Gjest_mina_*]

Gjesteedit:  Gi webadressen til kameraten, så kan han gi den videre.

←

Først av alt: håper virkeig dette løser seg!!

Ideen med å opprette en hjemmeside er jeg imidlertid veldig skeptisk til. Jeg skjønner at "gjest kl 15:00" virkelig mener dette godt, men det er IKKE en god ting å bilder, navn, beskrivelse av familierelasjoner mv på nettet. det finnes mange grelle eksempler på voksne som legger ut "alt for mye info" om seg selv. Det er enda verre - ja, etter mitt syn helt uakseptabelt å gjøre dette med mindreårige!!! Målet helliger ikke dette middelet!

Jeg har mere tro på at du må bruke kontakten via kompisen hans. kanskej han kan formidle bilder?

Til sist; hva er den bakenforliggende grunnen til at han ikke har kontakt med deg/ datteren sin? Misforstå meg rett, men er det f eks i orden med barnebidrag (er det egentige problemet at han har en stor - og stadig voksende gjeld - som han flykter fra ved å leve fra hånd til munn "down under"...?

Har du evt en mulighet til å hjelpe, forkare via kompisen at det er løsninger på dette ( det ordner seg ved hardt arbeid:-).

Lykke, lykke til

[Gjest Blondie65]

Selv om jeg forstår at du som mor og bestemor bare vil det beste for sønnen din tror jeg du skal la han være i fred litt. Han VET hvor han finner deg, at du forsøker å oppspore han medfører bare at han rømmer enda lenger vekk. Gi han tid til å savne deg og barnet så skal du se at han kommer av seg selv. En e.post adresse overgitt til kameraten med beskjed om at han ikke vil høre mer hjemmefra før han evt. kontakter deg og deretter la gutten være i fred.

Han har stukket fordi han trengte å rase fra seg. Om det er modent, fornuftig etc, er en helt annen diskusjon. Men å prøve å tvinge han til å ta til fornuft og se sitt ansvar som far tror jeg er fåfengt. La han få være i fred en stund heller.

[Gjest Gjest]

Ex samboeren kommer ikke til å kreve ham for bidrag for de årene han har vært borte, det har hun sagt 100 ganger. Og ikke vil hun ha penger av ham i det hele tatt. Det eneste hun også vil er å få ham hjem slik at han kan se barnet sitt vokse opp. Og jeg vet i grunnen ikke hvorfor han ikke kontakter meg mer enn bare ett postkort 2 ganger i året. Han har ikke mer kontakt med faren sin heller, vi er skilt for mange år siden. Men jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre lenger, jeg er helt ødelagt, klart jeg savner ham fordi han har blitt voksen. Og kanskje jeg er litt egoistisk og vil ha ham hjem for min egen del og. Men jeg tror ikke løsningen er å legge ut bilder på nettet. Kameraten hans har prøvd å nevne at det er en liten jente her som savner ham, men da blir han helt stille og vil ikke snakke mer om det sier han kompisen. Han har visst hintet frampå om at han sier at han tror at han aldri vil komme hjem igjen, han får ikke ro i sinnet av å være hjemme har han sagt. Det fortalte han meg også før han reiste, at han ikke kunne leve ett A4 liv her i norge og at han måtte dra. Men jeg hadde regnet med at han ville være hjemme innen ett halvår. Ikke at han ville være borte nærmere 2 år med bare ett tegn av å til om at han lever.

Off...

Hilsen trådstarter som sover dårlig...

[liv]

Hva med å få kompisen til å sende han din mailadresse? Kanskje et er lettere for din sønn å ta kontakt med deg da?

Endret 8. juli 2006 av liv