Tror jeg har ADHD

[Gjest Gjest_Uni_*]

Jeg har hatt en gryende mistanke om at jeg kan ha ADHD, og etter å ha lest en liste over symptomer føler jeg meg ganske sikker på det også.

Jeg føler meg ikke noe plaget over symptomene mine, men jeg vil gjerne ha diagnosen i tilfelle det skulle komme til nytte for noe.

Men hvordan får jeg diagnosen? Hvem skal jeg ta kontakt med? Hvordan blir jeg testet?

[Litt Lost]

Du kan jo starte med å snakke med din fastlege om dine tanker rundt dette. Han/hun kan vise deg veien videre, evt henvise deg om det er nødvendig.

[Gjest Gjest]

Husk og at en diagnose kan være et PROBLEM i enkelte situasjoner, og ikke bare til hjelp. Tenker spesielt på adopsjon, forsikringer, enkelte yrker, og i verste fall om du får en barnevernssak el på deg. (Jeg snakker her generelt, og kjenner ikke til om ADHD er en spesielt belastende merkelapp i forhold til andre fysiske og psykiske plager)

Så lenge du fungerer fint i hverdagen, og bare vil ha en diagnose “sånn for ordens skyld”, så vil jeg anbefale deg å undersøke både fordelene og ulempene som kan oppstå pga dette.

Den du kontakter i første omgang er fastlegen, privat psykolog kan og være aktuelt om du ikke føler deg bekvem med fastlegen i slike sammenhenger.

[Gjest Miloine]

Du må få rådgivende informasjon og viderehenvisning fra eks. din fastlege!

Hvor gammel er du?

Endret 6. juli 2006 av Miloine

[Gjest Gjest_Uni_*]

Husk og at en diagnose kan være et PROBLEM i enkelte situasjoner, og ikke bare til hjelp. Tenker spesielt på adopsjon, forsikringer, enkelte yrker, og i verste fall om du får en barnevernssak el på deg. (Jeg snakker her generelt, og kjenner ikke til om ADHD er en spesielt belastende merkelapp i forhold til andre fysiske og psykiske plager)

Så lenge du fungerer fint i hverdagen, og bare vil ha en diagnose “sånn for ordens skyld”, så vil jeg anbefale deg å undersøke både fordelene og ulempene som kan oppstå pga dette.

Den du kontakter i første omgang er fastlegen, privat psykolog kan og være aktuelt om du ikke føler deg bekvem med fastlegen i slike sammenhenger.

←

Hm takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette, det tenkte jeg ikke på.

Er veldig fort gjort for noen i feks forsikringsselskap å bare "jasså, du har ADHD, du er med andre ord spesielt utsatt for uhell og slikt pga rastløshet og impulsivitet. Neitakk deg vil vi ikke ha som kunde, hadet"

Går jo ikke akkurat uten videre å bevise hvilken form for ADHD man har heller...

[Gjest Gjest]

Du må få rådgivende informasjon og viderehenvisning fra eks. din fastlege!

Hvor gammel er du?

←

Jeg er 20 år nå, men jeg har egentlig hatt symptomene hele livet, bare at de er mest på innsiden.

Jeg tror jeg skal tenke litt over situasjonen, og så prate litt med fastlegen hva hun tenker om saken.

[animelona]

Jeg er 20 år nå, men jeg har egentlig hatt symptomene hele livet, bare at de er mest på innsiden.

Jeg tror jeg skal tenke litt over situasjonen, og så prate litt med fastlegen hva hun tenker om saken.

←

Har også lurt på om jeg har adhd fordi jeg er fryktelig rastløs og alltid urolig, klønete, impulsiv og har dårlig konsentrasjon... men det jeg føler hjelper er å spise sunt (prøver å unngå sukker for det blir jeg veldig utrolig av), trener en del, prøver å strukturere livet mest mulig (ha faste rutiner) og tar fiskeolje (som visstnok skal være bra mot adhd).

Vet ikke om livet hadde blitt så mye annerledes med en diagnose. Kunne jo unnskyldt meg med at jeg har adhd hver gang ting bare går i surr, men tror det lett kunne blitt en sovepute. Prøver heller å fokusere på alt det som faktisk er BRA med meg, istedet for å gruble for mye over det negative...

Har hørt at mange med såkalte "jente-adhd" har kunstneriske talenter. Vet ikke om det stemmer eller om det bare er tull, men selv så er jeg veldig glad i å lage musikk og design. Det er en av de få tingene som jeg faktisk klarer å konsentrere meg om og det hjelper jo på selvtilliten...

Så hvis du ikke er veldig plaget av symptomene så er det ikke sikkert at livet ville bli så veldig annerledes med diagnosen. Det er jo mye du kan gjøre selv nå også. Mange med adhd tåler ikke sukker eller melk feks, men du kan jo prøve deg frem å se hva som hjelper.. Lykke til uansett!

[kallirhoe]

Hvor skal man begynne,? Vel, jeg har ADHD, er 23 år og fikk diagnose da jeg var 18 og begynte med medisiner da jeg var 19. Har hatt symptomer og til tider vært veldig hyperaktiv gjennom barndommen. For meg har mye blitt bedre og lettere etter jeg fikk diagnose, dessuten var det mye som falt på plass for meg og jeg føler at jeg har lettere for å akseptere meg selv som jeg er og heller være gla for å være litt annerledes.

Tror ikke det finnes noen spesielle fysiske tester, men man kan dra til fastlegen og bli henvist til en psykiater som vurderer tilstanden din ved å snakke med deg og å gi deg skjemaer til å fylle ut og til slutt evt. stiller en diagnose.

Lykke til med utredningen din

[kallirhoe]

Tror forresten ikke at diagnosen er til så mye praktisk nytte, snarere omvendt som allerede er nevnt. Mener også at det er vanskelig å bli tatt inn i militæret om man har adhd. På universitetet kan man få alternative eksamensformer, lengre tid på eksamen eller evt. ha eksamen i et rom alene for å ikke bli forstyrret av de andre om man har adhd.

Det er også mye styr med medisinene mot adhd, med tilatelser osv

[Gjest Gjest_Uni_*]

Da er det 4 måneder siden jeg startet denne tråden. Har tenkt litt på det i mellomtia, og jeg føler fortsatt at jeg ønsker å finne ut av det.

Jeg forventer ikke, og ønsker ikke, at det skal forandre hverdagen min på noen måte, føler absolutt ikke noe behov for medisin, jeg vil bare ha svar på mistankene mine om årsaken til bestemte personlighetstrekk jeg har.

Alle symptomene mine er på innsiden i en form for psykisk rastløshet, jeg har alltid flere baller i luften samtidig, har en tendens til å holde på med minst 3 forskjellige fritidsprosjekter samtidig, føler at jeg skal fly på veggen om jeg ikke har noe å konsentrere meg om, og hvis jeg prøver å skrive, snakke eller gå rolig så føles det som jeg får en energiopphopning i huet som jeg er nødt til å slippe ut.

Har alltid vært så guttejente at jeg føler meg som en missing link mellom jenter og gutter, har alltid hatt en slags dragning til naturlig aggressive dyr, jeg blir lett unødvendig kjapp og "aggressiv" i visse sporter, har drømt en stund om å lære meg en form for kampsport(har ikke kommet igang ennå av praktiske grunner og at jeg ikke finner en kampsport jeg føler meg hjemme i), men jeg er likevel veldig rolig av meg fysisk og ingen ville tenke på meg som det minste hyperaktiv.

Fattern bare lo av meg og gjorde narr da jeg snakket om mistanken min, fordi utenpå oppfatter alle meg som helt rolig, kontrollert og avslappet... Inni meg føler jeg meg stikk motsatt.

Men nå vurderer jeg å ringe fastlegen kanskje imorgen eller overimorgen for å finne ut av dette. Så har jeg lest litt om at det er en tidkrevende prosess, at man kanskje må snakke må psykolog og så blir man sendt videre til et nevorologisk senter.

Har noen her noen anelse hva dette vil koste, sånn veldig grovt regnet? Er det sannsynlig at det vil koste over 1000kr feks?