pappa er ALTFOR snill og ettergivende

[Gjest Gjest_monica_*]

har blitt ilag med en helt fantastisk mann for en stund tilbake . vi har begge barn fra tidligere forhold noe som kan være både fint å irriterede til tider.

det er ikke ungene som er problemet men han klarer ikke overhodet å si nei til sin yngste datter noe som virkelig går meg på nervene av og til. nå skal vi flytte sammen og våre to små jenter er tett i alder. å jeg er veldig konsekvent med min datter når det gjelder sengetid spesielt. hun har sin seng hvor hun skal sove ikke noe tv titting å småspising etter at tenner er pusset å slett ikke jus saft brus å lignende på flaske i senga noe jeg synes er sunn fornuft, mens han kan servere sin datter mat i senga (hun er fire år) langt på natt jus på flaske etter tannpuss å tv titting er et must. hun får også bestemme selv hvor hun skal sove så han har i to netter nå sovet i en stol i stua fordi hun skal få viljen sin. er ikke dette galskap så vet ikke jeg. har prøvd å prate me han flere ganger å sagt at når vi enda flytter i lag så må det være ett sett regler å de må gjelde for begge jentene. kan ikke begynne med spesialbehandling. men det ender opp me at jeg bare føler meg som en bitch. jeg vet sjøl hvor sårbar men er overfor kritikk med sine egne barn. jeg blir så frustrert at det finnes ikke ord som er dekkende. de fleste kvinner vet at vi er mere manipulerende å utspekulert enn det mannfolk er å sånn er det helt fra de små søte jente babyene kommer til verden hehe men man må bare vite hvordan man skal takle dem. kjæresten min har også en gutt fra før å han er en helt fantastisk nydelig gutt på 11 og han er slett ikke noe problem på noen måter. å kjæresten min har faktisk innrømmet at han har problemer med å si nei fordi jenta hans er bare fire år å minste barnet å ikke overaskende fordi hun er jente

hva skal jeg gjøre?

monica

[liv]

Dere må i allefall bli enige om felles regler for deres to om dere skal bo sammen. For ellers vil det bare føre til sjalusi mellom jentene.

[HMSP]

Jeg tror det kanskje hadde vært lurt å sette seg ned og diskutere. Både hva dere gjør nå og hvordan dere ønsker at det skal være.

Det kan jo virke som om han ikke egentlig ønsker å være så ettergivende overfor minstemann. Bare at han trenger litt hjelp og en fast hånd.

Sett regler og oppmuntre hverandre til å holde dem. Gi gjerne belønning - både til far og barn.

Lykke til.

[Dina]

Skal man bo sammen, og har barn i samme alder, må selvfølgelig de samme reglene gjelde for begge ungene. Hvis ikke, tror jeg fort det kan bli trøbbel!!

Ta en ordentlig prat med faren, og sett opp felles regler, som skal gjelde for begge barna. Mulig dere må kompromisse litt begge to, men sånn er det, man må gi og ta!

Lykke til!

[Gjest Gjest_monica_*]

joda har prøvd å prate med han flere ganger men er litt redd for at han skal ta det ille opp å oppfatte det som sur og tverr kritikk, for det er ikke det d handler om i det hele tatt. han har begynnt å ta seg litt sammen nå, noe som har resutert i at lille pia hans er sur å tverr ofte i løpet av en dag, men dette ser jeg faktisk på som positivt fordi hun er begynnt å skjønne at hun ikke kan få alt som hun vil ha det hele tida.

i går til lunsj f eks. jeg sa til ungene at de kunne ta seg en yoghurt å detr var tre barn å tre stk yoghurter. å pia hadde fortet seg å spist sin for så å skulle forsyne seg med storebroren sin, men da han tok den før hun fikk summet seg ble hun lynings tverr å sur. dere kan jo sikkert bare forestiller dere hvordan en trassig fireåring er. satte meg ned å forklarte henne at det ikke nytter å skrike seg til å få viljen sin. å at det ville blitt veldig urettferdig for broren hvis hun skulle fått to å han ingen.

det gikk seg nå til etter hvert, men det er jo bare hverdagen i et nøtteskall

[Bronce]

Hupps, her må din kjære virkelig ta seg i sammen ja, hvis ikke blir datteren umulig å være sammen med både for familien og siden venner, han gjør henne en bjørnetjeneste slik det er nå.

Jeg råder deg til ikke å flytte sammen med han før dere er enige om husregler og forventninger, og måter å følge dette opp på, dessuten må linjene være klare på hvor mye dere har "lov" til å oppdra hverandres barn.

Jeg synes ikke du skal være redd for å virke sur og tverr, si det som det er på en pen måte nå, istede for å virkelig BLI sur og tverr etter at dere er flyttet sammen og så kanskje måtte rive opp barna på nytt igjen..

Lykke til

[Gjest Gjest_monica_*]

merker stadig bedring fra dag til dag. jenta hans merker at det er mye mere motstand i pappa å at det ikke nytter likegodt å skrike seg til viljen sin hele tida. så det går stadig fremover selv om hun fortsatt prøver seg

[Pilar]

Helt naturlig at hun prøver seg en god stund - hun er jo vant til å få viljen sin.